Dag 4

Så opplevde vi det verst tenkelige.... Et lite liv opphørte og vi kjente maktesløsheten fylle oss.. Jeg satt i stua og blogget. Redigerte bilder og kjente hjertet svulme hver gang jeg så et bilde jeg var spesielt fornøyd med. Da jeg var ferdig, gikk jeg inn på valperommet for å sjekke at alt sto bra til. Jeg tror jeg skjønte det med en gang jeg så henne... Hun lå litt for seg selv og var veldig stille... Valper på denne alderen ligger alltid og drømmer, det rykker litt i bein og magen viser tydelig pust. Jeg grep tak i Blaudis og gjorde alt jeg har lært om gjenopplivning, men til ingen nytte... Et lite lys var slukket for alltid.
Kvelden i går ble derfor forferdelig trist og opprivende. Og det verste var alle spørsmålene: Kunne jeg gjort mer? Hvorfor satt jeg i stua? Hvordan skjedde det? Kunne jeg ha forhindret det?
Spørsmålene svirrer rundt i hodet i dag også, men man må avfinne seg med at det skjedde og kan ikke gjøres om.
Harmonien jeg følte i valpesengen i går, er der i dag også. Ayla er roligere og bevilger seg noen pauser innimellom. Hun er ute flere ganger om dagen og slipper dermed å være dotrengt og kan sove rolig sammen med valpene. Alle sammen spiser godt og legger på seg.
Frodo har bare en tanke i hodet og det er mat... Han er den første valpen som rundet en halv kilo og er dermed størst. Føler han at han bare ligger der og sulter ihjel, så er han flink til å gi beskjed... Donna spiser også som en hest og har lagt på seg mest av jentene. Ellers så er alle sammen veldig jevne og flinke til å spurte til melkebaren.
Det ble noen bilder i dag også, gitt.. :-)

 Ayla koser seg i sola

 

 men det tar ikke lange tiden før hun spurter hjem igjen til valpene.

 

 Enja

 

 Cesar og Frodo

 

 Frodo viser maisen!!!

 

 Gudrun

 

 Cesar

 

 Herremiti, så skjønn han er!!!

 

 Gudrun. Litt sjenert i dag...

 

 Den mørke trio: Enja, Cesar og Arna

 

 Frodo, Donna og Gudrun øverst

 

 Frodo

 

Donna

 

I dag var jeg ute en liten tur med Bissene. Ayla ble med et stykke, men valpene fristet mer og hun løp hjem igjen.

Vi gikk tur med et formål! Sist jeg sjekket Paddebukta, var det fremdeles litt is på vannet og jeg så bare ei vikingpadde. Denne gangen var det annerledes!

 

 Paddene var der og kvekket som bare det!!!

 

 Hunnene var allerede opptatt...

 

 Men det er jo lov å håpe. Kan jo komme flere damer!

 

Neste generasjon er sikret!

 

På vei tilbake så jeg etter flere vårtegn og fant noen!! O lykke!!!

 

 Mange skjønne Hvitveiser

 

 En blåbærbusk rett ut av fjellet

 

 Et lite rognetre plassert lunt inntil en stein

 

 Bjørka har ikke museører enda, men det er ikke lenge til!

 

Liljekonvallene er på vei!

 

En deilig dag, med andre ord. I morgen venter jobb igjen..... Sukk.... Ville heller vært hjemme hos valpene, men slik er det bare... Godt det snart er ferie! ;-D