Det nærmer seg.....

Nå er det ikke mange dagene til vi reiser til Danmark og Balder! Og godt er det!!! Jeg er et nervevrak og det går ikke ett minutt uten at jeg ber om at vi må treffe rett dag!! Lexies løpetid er langt fremskreden, hun er hoven og hun begynner å flørte! Ikke med Jonas, stakkar, han må fremdeles oppleve det ene nederlaget etter det andre... (Og godt er det!!!) Han er veldig uinteressert i Lexie på grunn av det, men vi ser jo på Lexie at hun begynner å nærme seg. I dag testet vi henne med Ozzy til Lene og Heinz. Han var så søt!!!! Men, han var også veldig, veldig forsiktig, så det var ikke så rart at Lexie ville flørte med ham. Jo mer forsiktig hannhunden er, jo mer bitch blir Lexie.... Troja prøvde seg med mer inngående snusing og da så Lexie rødt igjen! Jonas vet alt om det... Derfor sier fornuften at hun ikke er helt klar enda, mens følelsene sier at vi må reise til Balder i morra!!! Aller helst i natt..... O SUKK, sier jeg bare!
Her er forresten noen bilder fra sporkurset forrige helg:

 Kos i gapahuken på Tveide

 Instruktøren Bjørg

 "Der er skogen!"........

Jenny er klar for spor!

Link til alle bildene:
http://picasaweb.google.com/mammasinpafarten/SporkursIRegiAvLillesandHundeklubb?feat=directlink

I dag var jeg med på den nye KHK-turen! Lexie kunne ikke være med på grunn av løpetiden, så Jarle gikk en annen tur med henne. De andre Bissene syns det var kjempegøy med så mange nye fjes (romper?) å hilse på og koste seg maksimalt! Jenny var litt redd for å bli spist til å begynne med, men det gikk fort over. Ayla var stum!! Det viste seg nemlig at en Whippet tok seg av all kommenteringen selv, så Ayla kom ikke til orde! O hvilken deilig opplevelse!! Hun prøvde istedet å holde følge med Zarik, en Saluki, med vekslende hell.. Tror hun fikk seg et par aha-opplevelser.. :-) Bortsett fra de søkkblaute myrene, så var det en finfin tur! Nå må vi bare få bygget noen broer og noen benker og så er vi klar for bål, pølser og kos på rasteplassen!! Gleder meg! Her er noen bilder:

 Noen besøkende fra Bråvann

 Noen av medlemmene og en utrolig sjarmerende liten Engelsk Staff!

 Lene og Heinz med Whippet'en som kunne kommentere.

 Kompis, den store, og ei Staff-jente jeg ikke husker navnet på...

 Ozzy og Zarik

 Troja den skjønne!

 Og Bissene, selvfølgelig! Men, hvor er Ayla?????

 Ups... Hun var jo bak/under Svima, jo!!

Håper på mange fine turer fremover!! Og gjerne litt tørrere...... (Oppfordring til alle sterke menn!!)

Skal - skal ikke.....

Det er en uke siden jeg med glede kunne meddele at Lexie endelig hadde fått løpetid. Eller hadde hun??? Det "gugget" jeg fant på tirsdag kunne ikke regnes med, det var ikke blod. Så fulgte noen spennende dager hvor Lexie ble kost på rygg hver dag, opptil flere ganger, men fant jeg blod?? Nnneeeiii...... I grunnen ikke. Hun var "fuktig" og det var noe, men ikke blod-blod, mer vann-blod.... Hadde hun løpetid eller ikke? Skulle vi bestille ferje eller ikke? Vi valgte å vente. Og vente. Og vente.... Herremiti! Hva er det hun har funnet på denne gang??? I går var det omsider ordentlig blod! Men, spørsmålet er jo nå om vi skal regne med denne blodfattige uka, eller om den reelle første dagen var i går... ARGH!!! Ikke lett dette her! Lexie har aldri gjort det så komplisert før.. Jonas er heller ikke til mye hjelp... Foreløpig er han den perfekte gentleman og nøyer seg med å susse henne litt i øret og se på henne med flørteblikk. Hun blir like sint hver gang, så han vet å holde seg i bakgrunnen og se an tiden. Mest sannsynlig kommer "rett tidspunkt" som julaften på kjerringa og vi ser på hverandre med panikk i blikket: "VI MÅ REISE NÅ!!!!!" Og det er sikkert den dagen de har meldt storm fra vest midt i uka..... Jeg gulper allerede...
Jeg ringte Knud idag, han som eier Balder. Han ble gledelig overrasket og noterte i kalenderen den dagen vi foreløpig planlegger å besøke dem. Han jobber litt innimellom, men skulle si at han ikke kunne jobbe den dagen. Lurer på hva han skal si??? "Kan ikke jobbe i dag. Det kommer ei tispe i løpetid fra Norge."... Jadda, det blir fint... :-D

Denne helgen har vi vært på sporkurs!! Vi har gått et kurs før, men det er fem lange år siden og vi var mildt sagt rustne i gamet... Bissene imponerte stort!! Ingen av instruktørene hadde erfaring med ØP'er fra før og de ble positivt overrasket. Det gjorde i grunnen vi også.. Jeg skulle gå med Jenny og Jarle med Jonas. Jenny er jo som kjent litt redd for at himmelen skal falle i hodet på henne, så jeg var slett ikke sikker på om hun ville traske inn i tykke skogen bare fordi jeg hadde gått der før... Men, hun ville og hun gikk kjempebra!! Hun var lett å lese og logret ivrig da hun tok sporet! Dette skal vi absolutt fortsette med! Vi var en trivelig gjeng på kurs og har allerede avtalt at vi gir hverandre beskjed om en sportur lar seg gjøre! Gleder meg allerede.
Jeg har selvfølgelig bilder fra kurset, til og med et par filmsnutter, men har ikke fått dem inn på pc'en enda.. Skal skjerpe meg!

I kveld  gikk vi mørketur i skogen. Jeg hadde med lykt, men skulle ikke bruke den. Bare i nødsfall.. Av alle ting så gikk vi utenom sti-tur.. Med mitt ugle-syn..... Jeg hadde kontroll på retningen, men det som skjer etterhvert som mørket sniker seg innpå, er at jeg mister dybdesynet... Jadda. Det gikk jo fremover, men Bissene var ikke alltid enige i veivalget... Og jeg hadde ambisjoner om å gå tørrskodd på denne turen. Det er vel dermed ikke så fryktelig overraskende at begge skoene nå er ubrukelige noen dager fremover...?! Jeg trodde det var en stein, var overbevist om det! Jeg la hele tyngden på denne snille, stødige steinen og SVUPP!! Der sto jeg, med vann nesten til kneet.... "Æ de' muuli'!!!" sa jeg i beste Anita-stil... Kave-kave for å komme seg videre og ble selvfølgelig blaut på det andre beinet også... Nei, nå var det på tide å komme seg hjem! Ned på kjent sti og hjemover bar det. Men, det gikk seint.... Veldig seint... Gikk det fremover i det hele tatt?? Det var nå så mørkt at jeg mer eller mindre gikk på samme flekken. Jeg så stien, tror jeg, masse løv, både i stien og ved siden av, og noen mørke skygger som suste hit og dit. Det var Bissene.. Var dette koselig, egentlig?? De løp og koste seg, uanfektet av mørket, mens jeg sto på stedet marsj og bare så skygger og løv! Nei! På med lykta og himmalaya, NÅ kunne jeg se, gitt!! Nå kunne jeg plutselig både se og prate og turen ble tusen ganger mer koselig! Ayla ble så lykkelig at hun hoppet opp på en stein så vi kunne susse og synge! (Jeg susset, hun sang! Vi skal ikke skremme de ville dyrene unødig...) Hvor mange ganger hadde hun hoppet opp på en susse-stein uten at jeg hadde sett det, tro? Stakkars Bissen! Vi susset og sang så lenge at de andre Bissene gikk lei og begynte å grave etter mus. Dermed ble det en liten pause og Ayla fikk spist et par mosedotter. En fin-fin tur i nydelig vær! :-)

ENDELIG!! Tror jeg......

Omsider ser det ut til at løpetiden til Lexie endelig starter!! Jeg har prøvd å virke uinteressert, men har nok ikke lykkes særlig... Lexie har luktet lunta og holdt oss på pinebenken leeenge! Jonas har vært interessert, mistet interessen og på nytt vist interesse den siste tiden. Lexie har vært kniggsur på ham og det har jo vekket min interesse.. I dag gikk Jonas ett skritt lengre! Fra å se på henne med lørteblikk og litt forsiktig snusing, ga han seg til å slikke henne i øret!!! Hadde det rablet for ham??? Han vet jo hvor sint hun blir, så hvorfor utsette seg for enda mer?? Men, Lexie nøyde seg med å knurre!! På et blunk var jeg på golvet og koste henne over på rygg!! SÅ JEG NOE?? JA; KANSKJE!!! "Jarle, papir!!" Jarle ilte avsted og jeg kunne ta papirsjekken!! Jo, her var noe!!! Foreløpig bare noe gugg, men absolutt mer enn ingenting!! Jeg er sikker på at løpetiden er nært forestående, omsider!!
I dag gikk Anita og jeg KHK-turen igjen. Den tredje versjonen denne gang. :-) Ingen skal si at ikke runden er testet og testet og testet, jaffal!! Dette var altså "den korte" versjonen og den tok ca 1og 1/2 timer å gå. Det blir vel perfekt med tanke på at vi også skal ha pause underveis med kjasing og bål og alskens! Lene vil bli bedt med i løpet av uken, som enda en testperson. :-)
Før turen hadde jeg besøk av Jorunn. Alltid like koselig og alltid for sjeldent! MÅ sees oftere!!! (Nyttårsforsett..) Vi var de reneste pulverheksene!! Jorunn hadde hekselatteren, jeg hadde vorte på nesa.... Eller, jeg hadde pulveret! En orgie i E-stoffer: Pulverkaffi, pulvermelk og suketter....... Et herremåltid.... Eller...? Neste gang må jeg by på noe bedre enn det!
Nå må jeg telle dager og uker igjen! Og bli vanvittig valpesyk!! Jippi! Ha en fin kveld!!

KHK-turen er snart i boks!

Mye arbeid er lagt i den nye hundeklubbturen, men nå ser jeg enden på det!! Tror jeg... Jeg har trodd at jeg har funnet den optimale runden tre ganger nå... Da jeg trodde at turen var i boks første gang, fikk jeg Anita og Troja med som testpersoner. Det viste seg da at runden ble for lang, så den måtte kortes ned litt. Vi endte da opp med ei runde som tok ca to timer og det er jo genialt! Turen var i boks! Neste gang Anita og jeg gikk runden, hadde vi med ryddesag og machete. Nå skulle stien ryddes!! Vi sagde og sagde.. Macheten viste seg å bare være med til pynt... Den er nok beregnet på palmeblader, ikke seige eike- og einergreiner... Eller så er det bare meg som har kraften til en fiskepudding.... Jeg fikk ikke ryddet noenting, mens Anita var rene skogsarbeideren.... Ooooo-sukk! Bissene merket mitt dalende humør og gikk bare i veien. Skal man være lei seg, så skal man være lei seg og da gjelder det å vrimle rundt beina! Heldigvis var Anita der og fikk humøret på rett vei igjen! Da vi hadde ryddet ferdig hele runden som går utenom sti, gikk vi en annen vei tilbake. Vi forserte kratt og bregnejungel og nærmet oss Linddalstjønn. I en stor kampestein-klynge ble hundene plutselig veldig ivrige. Kanskje var det en grevling under der?? I neste øyeblikk flyktet et sort dyr ut under steinene og løp mot nærmeste tre. Det lignet en sort katt, men hva gjorde den her? Midt inne i skauen?? Den føyk opp langs stammen, men måtte stoppe og se på oss. Det var en mår!!! Det har jeg aldri sett før og vi ble helt andektige!! Kjenner du noen som har sett en mår i levende live, kanskje?? Det er ikke mange forunt, skal jeg si deg! Veldig-veldig fin opplevelse! Den forsvant videre opp i treet og ute av syne for oss, men vi kommer ikke til å glemme den med det første, nei.
I dag ble Jarle med på turen. Selv om Anita og jeg har godkjent runden, så er det alltid greit med flere meninger og innspill. Både utenom-sti-partiet og pauseplassen ble godkjent og jeg tror han var litt imponert over hvor fint det var der! Da vi kom ned til Myr-hoppe-stien ble igjen lengden på runden diskutert. Anita og jeg fant ut at runden tok ca to timer, men vi hadde ikke hatt en ordentlig rast.. Var den enda i lengste laget?? Vi har gått til venstre og endt opp på Svingervann-stien for så å gå tilbake til Allys venner. Jarle foreslo å gå Myr-hoppe-stien til høyre, rett tilbake til Allys venner. Det gjorde vi og jeg tror at vi nå endelig har funnet Runden!!! Med en god og koselig rast på pauseplassen, vil runden nå ta ca to timer og det er vel helt genialt?! Jeg vil gjerne teste den igjen til tirsdag, sammen med Anita, så får vi se om vi endelig er i mål! Det bør vi være, for Lene har jo bestemt at første offisielle tur skal gå allerede til søndag!! Ugh!!! Er vi klare for det??? Joda, alt går! :-)
Her er noen bilder vi tok i dag:

Jonas smiler i finværet

Ayla i farta

  Alle Bissene i høstsola!

Livet vender tilbake!

Nå er jeg visst ute av dødens dal for denne gang!! Det tok nesten hele ferien, så mitt nyttårsforsett skal bli: Kan man jobbe i ferier, så bør man!! Iallefall jeg! (Pjuuk!)
Jarle har gjort en fantastisk jobb med hundene denne siste uka og dermed gitt meg så mye fred og ro som mulig. Tusen millioner takk, Jarle!!
Det er tydelig at Ayla savner mine nattlige vandringer mellom soverommet og stua, for nå er nettene laaange og kjedelige... Hun spiste likegodt opp nesesprayen min.. Den sto på salongbordet, ved siden av ei Vestlandslefse. Lefsa ville hun ikke ha, mens nesesprayen var redusert til en forvridd, tom plastdings i flere deler. Jenny voktet iltert over korken da jeg sto opp, det var slik jeg oppdaget rampestreken.
Vi venter fremdeles på løpetiden til Lexie. Jeg tror hun har luktet lunta og tar seg dermed god tid.. Men, noe er på gang likevel! Jonas er mer enn middels interessert i henne og hun er hissigere enn noen gang! Han får IKKE snuse på henne, men det er normalt hele tiden, men vi merker det godt om han tillater seg å se på henne!! Ikke lov!! Så hissige er uvanlig, til og med for Lexie, så jeg regner med at det er hormoner på gang! Jeg prøver å sjekke henne, litt diskret, men det er ikke lett med en langhåret hund.... Ikke noe til nå, alt er sørgelig normalt i den enden, men jeg vet jo at når det først skjer, så er det fra den ene dagen til den neste.
Vi ligger an til julevalper nå. Ikke for dere som skal kjøpe, men for oss. Tenk så koselig det hadde vært!! Beste julegaven ever!! Og jeg vil tro at dere som venter også ville satt pris på denne beskjeden midt i julefreden. :-)

Ellers planlegges det valper både på Jazza i Sverige og Janka i Arendal, så her er det bare å henge seg på! Jazza skal møte en dødsfin hannhund som heter Daffy, nå i vinter og om det går bra, så vil jeg foreslå å bruke ham på Janka også. Her er et bilde av ham:

Kraftig, deilig farge og med det mest intense blikk!!! Jeg syns han er dødsrå!! I tillegg er sjansen til stede for langhårede valper, så jeg syns ikke det kan bli bedre! :-) Jeg kommer i allefall til å følge godt med på valpene i Sverige og da blir det nok litt info både her og på hjemmesiden også.

Nå skal Jarle lempe ved og jeg skal hjelpe med la'inga... (Heter det det??) Ha en finfin lørdag!!

Går det fremover???

Tusen tusen takk for alle gode råd jeg har fått!! Grunnen til at jeg ikke har kjøpt hostesaft, er at jeg ikke tåler noen av dem, verken de på resept eller de uten... Tar jeg hostesaft blir jeg liggende med pip åpne øyne, hjerteklapp og en hjerne som jobber på høygir hele natta... Da er jo på en måte poenget borte... Og tro meg, jeg har prøvd dem alle sammen!!
Bente foreslo noen urtedrops som heter Fribol, de var effektive! Jeg sovna ganske kjapt og hadde en forferdelig drøm om jobb... Hmm... Kanskje det stoffet som finnes i alle hostesafter også finnes i Fribol'en?? Men ikke så mye, så jeg sovner men hjernen jobber på høygir?? Kan jo bli interessant til natta igjen. :-)
Jeg fikk altså mer søvn i natt enn jeg har gjort på lenge! Dermed er jeg mye mer opplagt i dag og innbiller meg at denne dritten endelig begynner å gi seg. Jippi, i så fall! Jeg har fremdeles vondt i halsen, men jeg tror ikke jeg har hostet så mye som i går.. Om noen noengang trenger et forskningsobjekt på hosting, så bare ring! Jeg må være Norges beste kandidat i så måte!
I morra håper jeg at jeg er enda litt bedre slik at jeg kanskje kan få meg en tur på butikken! Det hadde vært stas, siden jeg har ferie og alt...
Tvi-tvi til meg!

På stedet hvil...

Nå har jeg vært uggen i ei uke og forkjøla i fire dager. Det sies at en vanlig forkjølelse bruker 10 dager på å brenne seg ut. Javel.. Teller man fra første ugne dag eller fra den dagen man begynner å hoste og må bruke nesespray?? Antageligvis det siste, hvilket gir meg enda ei uke med elendighet... Suuukk!!
Igjen hadde jeg ei natt med timesskift.. Ser ikke ut til at jeg skal få sove lenger av gangen. >:-( Jeg sovner, våkner og begynner å hoste, hoster en halvtime mens jeg håper det gir seg og jeg kan få sove igjen, står så opp og vakler inn i stua, setter meg i stolen, hoster ikke i det hele tatt, sovner nesten i en brettet stilling som ikke er god for ryggen, vakler inn igjen på soverommet og nå skjer en av to ting: Enten så sovner jeg i en ny time, eller jeg begynner å hoste igjen med en gang.... Jeg skjønner meg ikke på den hostingen heller! Hadde jeg vært helt tett og kroppen måtte hoste opp gugget for i det hele tatt å få luft, ja da skulle jeg forstått det! Men jeg har ikke tette lunger og det jeg hoster på, er bare en vits og ikke i nærheten av å bli kvalt av!! Nei, det jeg har er et schizofrent flimmerhår som vil drive meg til vannvidd!! "Digge-digge-digg" sier det og kiler meg i halsen så jeg bare MÅ hoste!! Og dette flimmerhåret trenger tydeligvis ikke søvn! Jeg har et steroide-flimmerhår med duracellbatterier!!! AAAARRRGGGHH!!!! Og dykkermaske! Gjett hvem som ikke drukner når jeg drikker revegiften?! Men, det sitter vel ikke i halsen, så det trenger ikke bekymre seg for hva jeg drikker... Hmm... Nå er det nesten interessant å innhalere stavmikseren.... Hjelp!!! Jeg holder på å komme i flimmerhårets makt!!
Det er èn positiv ting med å våkne hver time, faktisk! Ikke bare er jeg forkjølet, øynene bestemte at dette var en fin tid å få betennelse på! Jeg sniffer nesespray, drikker revegift, spiser gørrsterke sukker og drypper saltvann i øynene hele dagen.... Om natta, når jeg egentlig skal sove, kan jeg ikke dryppe saltvann i øynene og de klistrer seg igjen. Når jeg så må opp, klarer jeg ikke åpne øynene av meg selv, men må rive dem opp eller famle rundt i blinde.. Selvfølgelig river jeg dem opp og da fosser det ut med tårer!! Skikkelig foss! Det får meg til å tenke på hva som hadde skjedd om jeg hadde sovet hele natta? Hadde jeg hatt øyne som en uer da?? Skikkelig bobleøyne?? Og kunne jeg fått så mye vann i øynene at de hadde sprengt seg åpne av seg selv og dermed gitt Jarle en ufortjent og ekkel dusj?? Innen øynene er gode igjen, så er det nok bare godt at jeg våkner med jevne mellomrom og kan få øst dem... Jepp, ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe...
Ayla blir like lykkelig hver gang jeg står opp og danser og vrimler i veien.. Heldigvis så skjønner hun at min hese babbel betyr noe slikt som "Gå og legg deg, det er natta" så hun gir seg etter en stund.. Og så er hun like lykkelig neste gang jeg vakler ut av soverommet....
I morra er det dag 5 av elendigheten. Halvveis altså. Da kan det hende at denne dritten begynner å trekke seg tilbake!! Batteriene til det schizofrene bole-flimmerhåret tappes og jeg kan kanskje få kreftene tilbake sånn smått om senn!! Jeg gleder meg til i morra!!
God natt. :-)

Kjerringråd og overtro.....

Denne siste uka har bare gått med til å klare seg gjennom dagene for endelig å kunne ta ferie... Jeg kjente på mandag at jeg muligens ble forkjølet og har, kanskje ved hjelp av selvsuggesjon, klart å holde den i sjakk helt til fredagen.Fra og med fredag ettermiddag, har det bare gått en vei: Nedover... Det begynte med litt hoste på jobb. Innen kvelden kom, kjentes det ut som om jeg hadde prøvd å innhalere en stavmikser mens den enda var i gang! Jeg la meg, men det nyttet ikke. Det var ikke så ille når jeg satt oppe, så mesteparten av den natta tilbragte jeg i stolen min i stua, mens jeg skjelte bort mot tv'en... Var jo så trøtt at jeg aner ikke hva jeg så på... I går satt jeg derfor som en kluss under et pledd og var bare dødvekt. Jeg gjennomlevde 10 hangover'e på en gang og syntes ganske så synd på meg selv... :-( I natt var jeg oppe ca hver time... Men, alt i alt så syns jeg denne natta var bedre enn den forrige! Ei natt varer ganske mange timer og jeg sov jo litt innimellom...
Diverse remedier er kjøpt inn, så som Fishermans Friend og Repsils, men jeg har ikke fått kjøpt Berocca!! Jeg har enda noen igjen, men de er gått ut på dato og virker nok ikke som de skal... MÅ få kjøpt nye i morra!!! De har jo virket hver gang jeg har kjent et snev tidligere, så det er helt forferdelig at jeg ikke har et lager klart hele tiden!!
I min desperasjon har jeg nå prøvd et kjerringråd! Som kjent har sitronen desinfiserende egenskaper og det skal jeg prøve å utnytte! Jeg har delt opp en sitron og kokt den i litt vann. Dette vannet skal drikkes så varmt men klarer og bugs'ene i halsen skal krepere tvert! Det smakte noe helt inni natta surt, så nå er jeg redd jeg ikke klarer å smile før til våren.... Oppi med litt sukker... Like surt... Mer sukker.... Iiiiiiiiiiiieeehh... Fremdeles like surt!! Til slutt ble det sukker med sitronvann og jeg klarte å få det ned, men har sukkeret oppveiet den helende effekten?? Håper virkelig ikke det, for det var UMULIG å drikke et helt glass av denne revegiften!!! Med sukkeret ble det som en hvilken som helst annen medisin, besk og med en litt ekkel ettersmak, men hva gjør man ikke....?! Det verste er at jeg tror det virker! Halsen føles mye bedre etter glasset med avkok og jeg får sove når jeg legger meg! Etter en time er virkningen over og jeg må opp en tur, men jeg sovna i det minste! :-D
Så til overtroen... Noen mener at man får som fortjent... Hvis det er sant, så har jeg vært et ondt-ondt menneske!!!! Men det skjønner jeg ikke!! Jeg har ikke vært verken bedre eller verre enn jeg pleier, så enten burde jeg være syk hele tiden eller ikke i det hele tatt! Frustrerende!! Det eneste jeg har gjort den siste uken, som jeg ikke har gjort før, er å glede meg til høstferien! Er det så galt da??? Men det blir lenge til neste gang jeg skal glede meg til en så ugudelig ting som ferie, det er helt sikkert!!

Ellers koser vi oss fremdeles over at vi har to KBH-vinnere i hus og jeg har fått tatt bilder:

Jonas ble BIR og KBHV-10!!

Jenny ble BIM, Dansk Champion og KBHV-10

Fine-fine Bissene våre!!! Vi reiser til Danmark igjen i november og vil da prøve oss på Dansk Vinner-tittelen. :-)

Før jeg ble helt dødvekt, hadde vi en turbotur til myra her inne i skogen. Tok noen bilder der også:

 Jenny har funnet en pinne!

 En skikkelig skatt, altså!

 Ayla kommenterer alt Jonas gjør...

 Må være der det er action!

 "Ikke begynn uten meg!!!"

 Lexie har funnet en pinne av helt rett størrelse... Kunne nesten ikke få kastet den!!

 "Jeg tror du kan kaste den!" sier Lexie med sitt søteste fjes....

 "Går jeg glipp av noe???"

 Full fart og Ayla kommenterer...

 Jonas ser på Lexies pinne......

 Skjønneste Bissen med sin egen pinne et lite øyeblikk..

 Duttebassen!

"Æææsj! Kommer Bissene hjem igjen?" Rasmus skygger banen....

Et lite livstegn fra oss. Jarle er ute med Bissene akkurat nå og jeg har drukket litt av brygget mitt. Har dyneblikk og håper på noen timer med helende søvn! Tvi-tvi!