tirsdag 22. juni 2010

Beviset!

Her er beviset jeg ikke fikk skaffet til veie i går! Jenny kan svømme og hun gjør det frivillig!!!!

Skal vi se... En-to....

IIIIIIII- jeg svømmer!!!

Ok, har den nå! Må snu...

Jepp, dette går så det suser!!

Oj! Må ikke miste den!!

I DID IT!!!
Det skal nevnes at Jenny foreløpig bare bader i barnepytten, hvor det er både langgrunt og gjørmete, men hun bader og det er det viktigste!! Jonas og Lexie bader "på dypet" og med en litt annen intensitet.. Ayla forteller dem høylytt hvor gale de er!!

Jonas hopper...

og forsvinner nesten...

men pinnen finner han!

Det gjør Lexie også!
Etterpå raste de av seg litt futt (og vann) på myra.

Jenny ble helt galen...

Sjekk den fine pinnen!!!

Sukk! Jeg er så flink, altså...

Lexie fant ikke en pinne, men et lite tre.......

Hun fikk det nesten ikke med seg, og det skulle liksom jeg kaste..... ??

Jonas fant en i "min" størrelse. :-)

Ayla forteller hvordan det skal gjøres...

Lexie fikk endelig opp farten!
Så litt stemningsbilder fra en tidlig morgen... Hvilken morgen det er, betyr ikke noe, de er alle like!...

Nå skal jeg tygge på deg, Lexie!

AAAAAARRRWWWW!!! (Bjørnelyder...)

Det skal vi bli to om, Ayla!

Yeeh! Flere å tygge på!!!!
Dette foregår ikke på en stille måte, må dere tro, så det er på dette tidspunkt vi må finne vår indre ro og nyte morrakaffien, no matter what....
Jeg har forresten fått nytt kamera!!!!!! Alle bildene i dette innlegget er tatt med min nye skatt: Canon EOS 50D!! Et vanvittig fint kamera med uante muligheter!! Men, kameraet, eller bildene, er jo ikke bedre enn fotografen, så jeg må nok lære litt mer før de virkelige knallbildene kommer. Men jeg gørrkoser meg mens jeg tester og prøver etter beste evne!! TUSEN TUSEN TAKK JARLEMANNEN MIN!!!!
Disse bildene tok jeg i går, på Strømme:

Tite Senta!

Se så lange bein jeg har fått!!!!

Kan løpe kjempefort nå, jeg!

Men ikke så fort som meg! Hehe!

Nå er det ikke lenge til vi reiser til Danmark, på årets største event! I allefall for hundene! Vi skal delta på World Dog Show og gleder oss stort! Ha det fint og nyt det fine været de melder!!!

mandag 21. juni 2010

ENDELIG!!!!!!

Nå tipper jeg du er nysgjerrig på hva som endelig har skjedd!! Har Ayla sovet en hel natt??? Nei.... Har vi begynt ferie??? Nei.... Ble Janka Norsk Champion i går??? Nei.... HVA I HIMMELENS NAVN HAR SKJEDD????? Jo:

JENNY HAR TATT SINE FØRSTE FRIVILLIGE SVØMMETAK!!!!!!!!!!!!!

"Big deal..." tenker du kanskje, men det er det!!!! Jenny har vært den "tørreste" hunden EVER og har heller ønsket å dø alene i skogen, enn å skulle følge oss ut i det våte element. Vi prøvde 1000 triks i hele fjor sommer for å få henne ut i vannet, men nei... Hun var urokkelig! I år har vi tatt det mer med ro. Om Jenny ville avstå fra vannets gleder, var helt opp til henne selv. Ikke har badetemperaturen vært tilnærmelsesvis min toleransegrense heller... (Nå har vi jo i tillegg Ayla som ser ut til å gå Jenny en høy gang når det gjelder å unngå å bli våt...) Men, på turen her for noen dager siden var Jenny nærmere sine første svømmetak enn hun noengang har vært! Var det virkelig håp likevel?? Og i dag skjedde det!!!! Dette er med andre ord en milepæl for både oss og Jenny! Men hadde jeg kameraet med?? NEI!!! At det går an å være så sløv!! Neste gang, DA er det med!!!

Som nevnt tidligere så var ikke Jarle med da vi var i Drammen på utstilling. Han var hjemme med Lollongen, Lexie og Jenny, så det ble lite med bilder av den turen... Nå viste det seg at Anita tok noen! Litt Drammens-stemninger følger:

Anita tar selvportrett mens vi venter på vår tur i ringen....

Janka er så lei av å vente!

"Nå kan vi gjøre oss klare!!"

Litt stripping måtte til... (Jonas ser ikke så veldig imponert ut...)

Men se så fornøyd han er nå!!

Samme var det jo da vi reiste til Sandefjord i går: Jarle måtte bli hjemme med jentene.. Anita tok noen bilder da også, heldigvis!

Duttebassen rett før vi skal inn i ringen.

og Janka rett før.
Opplevelsen i Sandefjord var omtrent motsatt av den i Drammen... Skulle ikke tro det var de samme hundene vi hadde med! Vi vet aldri hvordan dommeren er, siden vi ikke har hatt samme dommer to ganger. Denne gang hadde vi store forhåpninger siden dommeren var dansk. Det kunne vi bare latt være med! For det første hadde han mørke briller på, for det andre var han veldig pågående! Jonas reagerte, men han sto i ro, heldigvis. Janka er hakket mer sjenert og hadde en litt kraftigere reaksjon. Hun var på ingen måte aggressiv, men hun ville ikke at han skulle ta på henne sånn uten videre. Han var litt tålmodig og ba Anita ta en runde med Janka. Da de kom tilbake, tok han resolutt tak i Jankas bakdel og holdt henne fast mens han kjente på henne! Janka fant seg i det, men om det var en positiv opplevelse kan jeg aldri tenke meg! Lexie hadde ALDRI funnet seg i det, så all ære til Janka!!!
Dommeren ga Jonas en slett rød med beskjed om at han hadde for lang kropp og derfor var løs i fronten. Kunne ikke nytte å gjøre noe med, dessverre, sa han.... Men, les kritikken på hjemmesiden! Den er utelukkende positiv!!! Hvordan han kan skamskryte en hund så til de grader i kritikken og så si at han er helt feil i bygningen, kommer jeg aldri til å forstå! Jankas kritikk står heller ikke i forhold til den blå sløyfen hun fikk! Merkelig dommer, altså! Hmm! Men, dette er vel noe av sjarmen på utstilling, så vi lar oss ikke skremme. :-)

Noen stemningsbilder til slutt:

Linddalstjønn i kveldssol

Vannlilje i salamander-pytten min!

torsdag 17. juni 2010

På tide med et livstegn....

Jeg har aldri sett på maken hvor vanskelig det er å skrive ned noen ord her i bloggen! Huff og atter HUFF!!
Vi har det greit!! Bare så det er sagt! Ayla vokser og trives og er fremdeles senteret i vårt univers. Fra vi våkner, midt på natta, og til vi legger oss, altfor seint, så er hun i tankene våre og sjarmerer oss til å gjøre akkurat som hun vil... I siste innlegg nevnte jeg at Ayla var litt tufs. Vi trodde det var noe forbigående, men da kvelden kom fikk hun rett og slett et anfall! Jarle var hjemme alene mens jeg var på Lund, men jeg kom rett hjem da han ringte! Ayla var fremdeles litt slapp da jeg kom hjem, men hva det enn var hun hadde hatt, så var det over nå. Jeg ringte Sørlandets Dyreklinikk dagen etter og fikk en time på mandag. Ayla var litt kvikkere på torsdag og nærmest normal på fredag. Vi tilbragte helgen på Dal og nå var i allefall alt i orden med Turboproppen igjen!
På mandag troppet vi opp hos dyrlegen, jeg nervøs og Ayla nysgjerrig. Hun var med meg på jobb før denne timen og fikk oppleve arbeidsfolk med hjelm (GRRRR!!! Skremme-skremme-skremme!!), store ganger med ekko (VOFF! Yeah! Gøy!!) og de jeg jobber sammen med (Hva er dette for folk?? Merkelige!). Hun fikk gulrot og knekkebrød og elsket dem alle sammen! Men tilbake til dyrlegen!
Når man opplever et anfall som det Ayla fikk, tenker man øyeblikkelig på epilepsi.. Selvfølgelig gjorde vi også det, men dyrlegen kunne berolige meg! Ayla er altfor ung til å ha utviklet epilepsi, så dette anfallet skyldtes mest sannsynlig en forgiftning av ett eller annet slag. Takk og lov!!! Men forgiftning av hva??? Ayla spiser ikke noe særlig på rare ting når vi er ute og inne i leiligheten er alt farlig sikret for små valper. Ingen av de tingene jeg kunne nevne, (grønnsåpevann, død mus og slikt) ga slike symptomer, så anfallet er fremdeles et mysterium... Da de skulle ta en blodprøve, viste Ayla hvorfor hun kalles Turboproppen! Ikke skulle vel hun bli stukket i!!!!! Resultatet ble litt bedøvelse i låret og to minutter senere ble blodprøven tatt av en sovende, liten engel! :-) Mens hun lå der og sov, benyttet jeg sjansen til å fjerne flått og klippe negler! (Noe som i våken tilstand er som å prøve og holde en ål....) Hun ble riktig så fin!
Blodprøven viste at alle indre organer fungerer normalt, men antallet hvite blodlegemer kunne tilsi en infeksjon. Det eneste jeg kunne tenke på i så måte, var urinveisinfeksjon, så Jarle leverte en urinprøve dagen etter. Den viste at her var noe på gang, ja! Ayla får nå en kur mot dette og er så frisk som en fisk!!

Jeg er jo ikke syk!
Joda, frisk og normalt gal.... Ayla har, helt siden vi fikk henne hjem, vært utrolig morgenfrisk! Og da mener jeg SINNSYKT morgenfrisk! Jeg begriper ikke hvordan hun kan være det, når resten av familien er på amøbe-stadiet på den tiden av døgnet.... Hun våkner med sola og kan ikke skjønne hvorfor vi ikke vil opp og ut! En av oss (vi prøver å ta annenhver natt..) kreker seg ut av sengen og vakler mot hagedøra. Ayla hopper og spretter og syns livet er herlig!!! Ut og tisse (hun er så godt som renslig nå!) og inn igjen, med en iver som er misunnelsesverdig... Om det bare ikke var for det faktum at klokka bare er såvidt passert 03:00... På natta!! Inn i sengen igjen og prøve å få Turboproppen til å forstå at hun MÅ sove litt til. Til slutt, når Jarle og jeg er passe våkne og litt irriterte, resignerer hun og sover en time.... Klokka er da litt før 05:00 og nå er det ingen bønn: Det er morra nå!!! Javel, da, opp og ut igjen.. Så herjer hun rundt som en virvelvind og får både Jenny og Lexie med på galskapen. Vi prøver å finne en indre ro og nyte dagens første kopp kaffi, mens området rundt oss har slående likheter med et krigsherjet Afghanistan....... Rett før vi skal på jobb, roer hun seg og vi vet at innen vi har satt oss i bilen, så sover hun som en stein! Må jo samle krefter til familien samles etter jobb!! JUHUU!
Etter jobb er det rett ut i skogen en liten tur. Prøvde å ta noen actionbilder, men kameraet var ikke helt på min side denne gang...

Lexie starter jakten på Jonas...

Resten av jentene hiver seg med..

Oj-oj! Her har de ham nesten!

ØY! De er litt dumme med meg, altså!

Ayla på jakt etter et nytt offer....

NÅ TAR JEG DEG, LEXIE!!!!!
Vel hjemme er det litt ro og fred før neste økt... Vi prøver å introdusere Ayla for nye ting, slik at hun skal bli en fornuftig og snill hund. Jeg må bare si at hun imponerer! Hun roer seg veldig fort og er nysgjerrig på alt rundt seg. Det beste er at om det er noe som skremmer henne først, så har hun mot nok til å gå bort og sjekke hva det er! Og hun leker overalt, når hun bare har fått litt tid til å "ta inn" de nye omgivelsene. En veldig fin egenskap!
Med all vår nattevåk de siste fem ukene, så skal jeg ærlig innrømme at den beste tiden på døgnet er på kvelden, når roen har senket seg! Da ser vi på vår sovende, lille engel og kan ikke skjønne at hun noengang kan klare å få oss irriterte... Sånn en nusselig liten dott!

Kosestund med storesøster Jenny.

onsdag 9. juni 2010

Jeg kjenner en lukt.................

Alle med hund og jobb kjenner nok til dette fenomenet: Man kommer hjem fra jobb og blir møtt av en lukt..... Enten så har hunden fått opp skapet hvor søpla står, eller den har spist noe grufullt på morraturen og senere spydd det opp eller den har fått magesjau i løpet av dagen. Joda, alle med hund opplever dette fra tid til annen, så også vi! Og med flere hunder er det ikke en sjeldenhet heller. Da jeg kom hjem i forgårs merket jeg ikke noe med en gang. Vi hilste som vanlig og gikk ned på grusbanen for å herje litt. Etter en stund var hundene fornøyde og jeg satte meg i godstolen i stua og slo på dataen. Kjente jeg en rar lukt? Hmm.. Nei, tror ikke det... Sjekket mailen og hjemmesiden.. Jo, det var en lukt her! Men hva?? Jeg snuste inn og kjente ett eller annet ekkelt.. Merkelig. Satt litt til, tok en kopp kaffi og kjente på ny den ekle eimen.. Hva i all verden var det for slags lukt?! Jeg snuste igjen og ønsket meg bedre luktesans. Å HUFF!!!! DET VAR JO LUKTEN AV LIK!!! Herremiti!!! Hvem har dødd?? Hamlet? Nei, han satt på pinnen og var høyst levende. Jeg visste jo at det ikke var hundene, vi hadde jo just vært ute og herjet. Rasmus?? Selv om han ser ut og oppfører seg som en ungkatt, så er han 15 år og det er vel litt gammelt for en katt?? Jeg ilte inn til Thomas: "Har du sett Rasmus i dag??" spurte jeg. "Ja, han fikk mat tidligere." sa Thomas. Javel, da lå det ikke en død katt under sofaen, heldigvis! Jeg kunne nå utelukke nærmeste familie! Men, noe luktet altså dødt inne i stua og jeg måtte jo finne det! Med min begredelige luktesans begynte letingen rundt i leiligheten... Ingenting i ganga, ingenting på kjøkkenet og heller ingen vond lukt i spisestua. Jeg snuste meg rundt i stua og fant liket!! Mellom hundesenga og Jarles stol lå ei død mus! Joda, tygd flat som bare en hund kan!! ÆÆÆÆSJ!!! Musa ble skyndsomt pakket i bioposer og kastet ut... Lukta fulgte ikke med og jeg måtte derfor fram med vaskebøtte og mopp! Pusset likegodt vinduene også, støvsugde og tørket støv og var rett og slett en hvit tornado!! Kan tro her ble rent!! Og liklukta har flyttet ut i den brune dunken.... Den lukter nå så ille at jeg tror vi blir saksøkt neste gang den skal tømmes.....
Ellers går livet sin vante gang. Ayla gadd ikke ha flere netter med sammenhengende søvn, så nå våkner hun i 4-tiden igjen.... Akk! Men det er håp i hengende snøre og hun blir jo eldre! (Uheldigvis ikke i samme takt som Jarle og meg.......)
I dag morges var Ayla litt tufs.... Hun våknet med sola og var som vanlig til å begynne med, men så virket det som om hun fikk vondt i magen, eller noe.. Istedet for å rase rundt som en virvelvind og drive oss og Bissene halvt fra vettet, tuslet hun rundt og var ikke helt fornøyd... Til slutt la hun seg til og sove og DA ble vi skikkelig bekymret!!! Frem med termometer øyeblikkelig!! Nei, ingen feber... Ikke var hun blek heller... Vi bestemte oss for å gå på jobb og jeg sendte ei melding til Thomas der jeg ba han sjekke henne nøye når han sto opp og melde meg med en gang!!! Timene gikk på jobb og jeg toet mine hender i bekymring... Hvor lenge hadde den ungen tenkt å sove, egentlig??!! 10:42 kom endelig meldingen: "Hun virker fin nå." Takk og lov!! Da jeg kom hjem fra jobb var hun som vanlig: Pratsom og vilter. Vi gikk en tur til vannet og nå sover hun rolig. Puh! Det er ikke så greit når disse små er ute av lage! Og det er ikke lang tid det går før man savner Turbodotten, gitt! Jeg håper hun er god igjen i hva det nå enn var og at vi igjen kan kjenne rynkene og de grå hårene sprette fram i vår prøven etter å følge hennes tempo.... :-)

Lille Snupselupsa som stolt klarte å hoppe opp på puffen i går!! Den er jo høyere enn sofaen, til og med!

søndag 6. juni 2010

We did it!!!

Har endelig fått lagt inn noen bilder, så her følger en oppdatering! (På tide!!)
Først et bilde Steinar tok da vi var på ringtrening. Vi deltok ikke denne gang fordi det var en opplevelsestur for Ayla, nemlig. Hun fikk møtt mange hunder og mennesker og hadde det herlig!

Kjempekoselig!
Da Hundeklubben startet opp med sosiale treff på søndagene, måtte vi jo dit!! Dessverre har vi bare vært der en gang, men det var veldig gøy og når vi engang er ferdige med veden, så kommer vi igjen!!! Ayla traff en Dverg Schnauzer som hun kunne leke med. Herlig med en på samme størrelse! At den andre var nesten et år eldre, gjorde ingenting og de koste seg sammen!

"Skal vi leke?"

Full fart!

Veldig gøy for dem begge, ser det ut til.
Nå i helgen var det tid for utstilling igjen. Dette var Jonas' og Jankas debut i Åpen klasse, så spenningen var der! Jimmy kom også fra Lillehammer og han er akkurat like pen fremdeles!
Siden vi var siste rase i ringen, valgte vi å kjøre frem og tilbake på dagen. Jarle måtte være hjemme fordi Ayla ikke er vaksinert enda. Vi tok ikke sjansen på å "smugle" henne inn.. Det viste seg at det hadde gått greit, men det visste vi jo ikke på forhånd.. Bilder er det derfor ikke mange av, siden fotografen var hjemme.... Han var savnet!!
Dommeren var fra Tyskland og han så veldig snill ut! Han hadde imidlertid en veldig interesse for tenner og bitt... Jonas har aldri vært så rolig før og tok dette med knusende ro! Han leet ikke en muskel under hele seansen og jeg var så stolt!! (Kan det være treningen eller hadde han fått solstikk...??) Da det var Jimmys tur gikk det ikke så greit... Han likte ikke denne klassingen og begynte å protestere. Ikke på en slem måte, han bare trakk seg unna, men dommeren fikk altså ikke sett på tennene hans.. Han prøvde flere ganger og på flere måter, men Jimmy hadde bestemt seg. Dermed ble det en 3. premiering på Jimmy denne gang, men Linda og Hilmar tok dette som en utfordring og vil trene videre! Vi heier på dere!!
Janka gjorde en kjempeprestasjon, men dommeren likte henne ikke.... Muligens så hun for spinkel ut etter de to macho guttene, jeg vet ikke.. Hun fikk en blå sløyfe av en dommer som Anita beskrev som "uinteressert".. Dermed kunne Jonas innkassere hele premierekka og jeg syns han fortjente alt sammen etter å ha vært så flink!!! Jeg var så stolt, så stolt og klarte i all viraken å klemme dommeren!!! Han så heldigvis ut til å takle det bra....
Takker dermed Steinar og Cathrine i Utstillingskomiteen for nok en gang å ha hjulpet meg til å få frem en Norsk Utstillingschampion!!

Dommer Walter Schicker og flinke-flinke Duttebassen!!! (Og meg da...)

Finnes det finere Duttebass i verden og universet??!!
Vi skulle nok blitt til BIG-ringen, men vi gadd ikke denne gang.... Nå ville vi hjem til jentene og Jarlemann, som sikkert mente han kunne trenge en pause fra Lollongen (Trollungen)... :-)
Gjensynsgleden var stor, men det virket ikke som om de syns Jonas fortjente spesialbehandling på grunn av sin nye tittel... På turen rottet de seg som vanlig sammen for å "ta" ham...

"Nå skal vi ta deg!!" Jenny er også med på det, selv om hun ser en annen vei......

Hvem trenger ikke en drink etter slikt..?!
Neste utstilling er i Sandefjord om to uker. Jankas sjans til revansje og Jonas' debut i Champion klassen!

Vi har en fuglekasse hengende i hagen. Der trodde vi en Svart hvit Fluesnapper skulle flytte inn, men noe må ha vært galt med kassa... Fuglen satt for det meste og maste i stuevinduet...

"Hallo??!! Kan jeg få litt oppmersomhet??!"

"Den kassen der ute er litt for liten, altså! Jeg planlegger mange barn!!"
Det endte med tom kasse i hagen, dessverre.... Til og med fuglene er blitt stormannsgale..... Hvor skal det ende...

Ellers har vi nå opplevd at Ayla har sovet til kl 05:00 i hele tre netter på rad!! Tenk det, flere netter uten tissetur i 3-4 tiden!! Det er nesten så vi føler oss litt opplagte!!!!! Nesten... og bare litt, altså! Hihi!