søndag 31. juli 2011

Love is in the air....

Når man har ventet lenge på noe og det endelig skjer, så har det en tendens til å sammenfalle med noe annet... Vært ute for det? Da vi fikk nyheten om Jankas løpetid og telte dagene frem til møtet med Caro, viste det seg at årets treff kom til å bli litt forkortet for vår del. Men ikke så ille! Treffet varte hele helgen og vi skulle reise til Caro på søndagen, så vi kom ikke til å gå glipp av så mye heldigvis.
Denne gangen var det ikke Jarle og meg som skulle reise!! Jarle måtte være hjemme med de andre Bissene, så dette ble en ren jentetur med Janka, Anita og meg! Så rart!!

Vi bodde på Fjand Camping i nærheten av Ulfborg. En kjempefin plass med mange turmuligheter for Janka!! Vi trodde vi skulle finne sjøen, og vi hadde et par forsøk, men vi gikk tydeligvis ikke riktig vei...
Her bodde vi:
Litt kaldt på kvelden, men HØY kosefaktor!

Deilig dag med litt sol, til og med!!!! Høyere kosefaktor!!

Og slik så vi ut da vi ikke visste vi ble tatt bilde av.........

Det var kaniner på campingen... (Heldigvis ikke løse!!) Jeg måtte hilse på dem hver dag og vi var ganske forbauset over antallet! Det var et hull i veggen ut til løpegården og de bare veltet ut!! Flere og flere og i alle størrelser, fra de som fikk plass i hånden og opp til (unnskyld ordvalget!) kokeklare... Janka syns de var veldig interessante, men hun var mye roligere enn jeg tror Bissene hadde vært. Veldig avbalansert!

Og enda var det flere inne....

Etter å ha kommet i orden på campingen, dro vi til Caro. Vi var veldig spente!! Både fordi vi lurte på om Janka ville like Caro, men også fordi vi skulle møte Caros eiere for første gang. Vi visste jo ikke hva som ventet oss, annet enn at vi "invaderte" noens hjem... 
Bedre mottagelse kunne vi IKKE ha fått!!! Torben og Bente fikk oss til å føle oss velkomne med en gang vi gikk ut av bilen!! For noen herlige mennesker!! Hva så med Caro? Han kom oss i møte og likte oss med en gang! (Janka måtte vente i bilen til vi var ferdige med hilsingen) Han logret og smilte og var bare så søt!
Janka ble tatt ut og vi gikk inn i hagen. Den var stor og innegjerdet, så her var det fritt frem for hva som enn skulle komme til å skje!
Janka spilte litt kostbar, men at hun likte Caro, var det ingen tvil om!

Caro fant ut at han måtte spille kortene riktig:
"Må jeg kanskje be om lov først??"

"Hvor er Anita?"

"Kjære Anita! Jeg må spørre deg om noe..."

"Får jeg lov??" (Ble Anita betatt, eller?!!)

"Piece of cake!"

"Janka, vet du hva??!!"

Til tross for sjarmoffensiven og det hele, tok det sin tid før de fant helt ut av det. Ikke så lett når det er første gang for dem begge! Janka ville, men så ville hun ikke likevel.. Vi håpte at de med tiden ville finne ut av det, men da vi reiste tilbake til campingen på mandag kveld, fremdeles uten det helt store resultatet, så jeg litt svart på det og begynte på en Plan B. Den gikk ut på å endre avreise fra tirsdag til onsdag. Kanskje en dag ekstra ville gjøre susen... Anita hadde derimot klokketro på sin Janka! Hun prøvde å berolige meg med allverdens rim og regler: Alle gode ting er tre, På det tredje gjelder det..osv, men jeg var ikke like sikker... Plan B ble iverksatt ved at Jarle satt parat til å utsette hjemreisen vår med Color Line, hvis jeg ringte ham med dårlig nytt tirsdag ettermiddag.
Vi kom til Caro tidlig på ettermiddagen og benket oss i hagen med kaffi og kake. Jeg hadde ikke begynt å tygge på første kakebit før det var action på gang!!!! Herrejemini så fort og greit dette gikk da!!! Janka var fremdeles litt i tvil, men nå var det for sent og Anita ilte til for å berolige henne. Torben ilte like raskt til Caro, for dette måtte da være noe av det verste Caro hadde vært med på i hele sitt liv!!!
Anita var ikke fullt så bekymret for Janka...

Gleden sto jo helt i taket!

Janka fikk MASSE skryt etterpå!

"Så du far? Piece of cake!!"

Våre kjempekoselige verter: Bente og Torben!

Fikk jeg høre noe om min negative sinnstemning før dette vellykkede møtet?? JADA!!! ALLE rim og regler kom omatt og omattat..... Den hvite fjæren vi fant på gårdsplassen på mandagen ble også nevnt: "Til og med ENGLENE var med oss!!!" (Finner du en hvit fjær når du er ute og går, er det skytsengelen din som forteller at du ikke er alene.) Jeg tok dette med knusende ro! Jeg elsker å ta feil når utfallet ble så fint!!
Det eneste som var trist, midt i denne gleden, var at vi nå skulle reise hjem... Bente og Torben hadde gjort disse dagen til en udelt glede for oss, men nå var tiden inne til å si farvel... Jeg håper vi sees igjen mange ganger og kommer dere til Norge noengang, vil vi gjøre vårt aller beste for at deres besøk blir like fint som vårt!

Nå begynner den laaange ventetiden..... Ni uker er fryktelig lenge!!! Men i første omgang må vi vente i ca fem uker før Janka viser synlige tegn på kjærlighetsbarn... Det er lenge nok! Når vi vet at det er småttiser på vei, kan vi begynne å handle inn til den store begivenheten!!!

IIIII-jeg gleder meg sånn!!!!




lørdag 16. juli 2011

Endelig!!!!!

For det første:
JANKA HAR FÅTT LØPETID!!!!!!!

Jippi-jippi-jippi-jippi!!!!! Planene er lagt for henne fremover og hvis alt går bra, kan vi vente valper i slutten av september!!! Følg med!

Vår tur til Kontinentet!
Vi har nå hatt årets reise med Bissene og det var en uke FULL av opplevelser! Jeg har måttet fordøye en del før jeg kunne begynne dette innlegget, derfor har det tatt noen dager før det kom "på papiret". Jeg må ta turen kronologisk, ellers blir det bare rot (for meg).
Første stopp var en liten by i Tyskland, som heter Wildeshausen. Denne er hovedstaden i Oldenburg. Det er en liten by, full av historie og utrolig fin!!! Vi bodde i utkanten, på Hotell Landhaus Thurm-Meyer:
 Hotellets innbydende inngang

Hotellets hage

Dammen med fyrtårn

En benk hvor man kan sitte og nyte livet

Hotellet besto ikke bare av en bygning, men flere hus i gata var såkalte gjestehus. Her bodde vi:

Området rundt hotellet var fullt av flotte eiendommer! Her må det bo rikfolk, altså! Hvert hus hadde sin egen park og alt var til fingerspissene velstelt! Innimellom disse eiendommene gikk det turstier, så Bissene fikk en fin tur både på kvelden og morraen etter, før vi reiste videre. Vi tok uendelig mange bilder, men jeg setter bare noen få inn her, for å prøve å dele stemningen. Resten kan sees i Picasa albumet. (Linken kommer!)
Se for et koselig inngangsparti!

Laftebygget hus

Sjekk den koselige porten!!

Det var plenty of stilfulle porter også!

Et av husene

og et enda større...
Alle eiendommene var godt innegjerdet og veldig skjermet med hekker og klatreplanter. Så godt som alle hadde et skilt med "Vokt dem for hunden" hengende ved porten. For en idyll det må være på innsiden!! Sin egen park og helt uten innsyn! Her vil jeg bo!!
Vi traff mange med hund, noen i bånd og noen løse. Alle vi traff hadde et helt avslappet forhold til våre hunder og de hilste og smilte. Jonas og Ayla hadde båndet på, mens Jenny og Lexie gikk løse. Det viste seg å være lurt! På kveldsturen ble Lexie plutselig fryktelig interessert i den ene hagen..

 "EN KANIN!!!"

"SLIPP MEG INN!!!"
Joda, vi var i villkaninenes land..... Jenny og Lexie måtte i bånd og vi så flere kaniner på vei tilbake til hotellet. Tror Bissene også vil bo her...

Så fortsatte turen gjennom Belgia:
Belgisk by i forbifarten

Godt å vite om man skulle bli bilsyk:
Bare hold det inne i 800 meter til... Hihi

Og når man kjører slik på motorveien, finner man glede i de små ting:
Nei fysj!! Det gjør du ikke det!!!

Denne traileren ba oss susse ham bak..

Ganske søt, egentlig.


Grensen til Frankrike!
Jarle hadde funnet nok et kjempekoselig hotell til oss:
Hotellet ligger i en liten by som heter Chantilly, en halvtime fra Paris.

Inngangen

Hagen, sett fra vinduet vårt

På hotellet bodde TO tosa'er og jeg fikk susset dem begge!!! (Tosa'ene altså!)

Franske Brillebiller vrimlet rundt i hagen.

Området rundt Chantilly var fullt av skoger og vi fant fine steder å lufte Bissene. Vi hadde ikke satt oss inn i reglene for hvor man har lov å gå, eller om Bissene kunne løpe løse, så vi bare lagde våre egne: Gå hvor vi vil og ha selvfølgelig hundene løse! (Ingen kom og arresterte oss.) På kveldsturen gikk vi innover en skogsvei, akkompagnert av merkelige lyder.... En slags surre/knirking... Hmm.. Det var et froskekor!!!!! Tenk så gøy!!!

Så kom dagen for utstillingen! Selveste Verdensvinner utstillingen! Jeg var mer enn spent på dette arrangementet, vi var jo på Kontinentet, må skjønne! Opplevelsen sto ikke i forhold til forventningene... Hundedritten møtte oss allerede på parkeringsplassen!! Har de ikke hørt om hundeposer i det landet?? Eller søppelbøtter??? Selv om man plukket opp etter hunden sin, så var det ikke en eneste søppelbøtte å finne!!! Og det ble verre jo nærmere hallene vi kom.... Eimen av tiss og dritt lå tung i luften...
Da vi kom inn i hallen, fikk vi neste sjokk. Vi var tidlig ute, men det hjalp ingenting, hallen var STU FULL av folk og hunder! Til slutt, etter mye leting og brøyting mellom alle menneskene, fikk vi kneget oss ned ved siden av vår ring.. En liten binge ble satt opp så ihvertfall Bissene slapp å bli trødd på. Forferdelig! I ringen vår ble det holdt Yorkie-spesial før vår bedømmelse skulle i gang. Den varte og rakk og vi ble nesten en halvtime forsinket ifølge skjema... (Og vi som kom tidlig, og alt...)
Ringene var knøttsmå og uten ringbånd. Ringsekretæren var forvirret og snakket bare fransk... Plutselig var vi visst igang og unghunden Ferdinan ble møtt av en dommer på alder med Metusalem.... Hans Müller er visst selveste Presidenten av FCI og en prominent mann, men mitt første inntrykk hellet mer mot Moses og steintavlene..... Folk flest fikk ikke med seg at vår bedømmelse hadde startet og valset frem og tilbake i ringen.. Dommeren mumlet på fransk eller tysk, ringsekretæren virret rundt som ei hodeløs høns og bedømmelsen var i det hele veldig forvirrende.... Men jeg har, i ettertid, ved hjelp av resultatene på internett, funnet ut at følgende skjedde: Ferdinan i Unghundklassen fikk Excellent og ble 4. beste hannhund. CloClo fikk ResCert i Åpen Klasse og ble 3. beste hannhund. Jonas fikk Cert og ResCacib og ble 2. beste hannhund. Bertolt fikk Cacib og ble BIR og Verdensvinner. Med jentene ble det dette: Ayla fikk Cert og Cacib og ble beste tispe og Verdensvinner, Jenny fikk ResCert og ResCacib og ble 2. beste tispe, AnnCharlotte fikk Excellent i Veteranklassen. Se filmen her.
Vi kunne altså reise hjem med en verdensvinner og hvilken overraskelse det ble!!! Ayla, vår viltre, uferdige knokkelhaug, klarte å slå Jenny!!! Vi burde vært over oss av glede, men saken var at vi ikke var helt sikre på utfallet der og da... Ikke fikk vi noen form for sløyfer, rosett eller en gratulasjon... Dommeren subbet rundt og mumlet, ringsekretæren virret og vi forlot ringen ganske så undrende... Etter en stund kom skriveren med noen papirer. Det var noen kort med de respektive Cert og Cacib på de forskjellige hundene og en invitasjon til fotografering til Ayla. Da først turde vi tro på verdensvinnertittelen. Jarle gikk for å innkassere alle premiene vi måtte ha fått. Han kom tilbake med tre medaljer..... På baksiden sto det "Cacib" og ResCacib". Det var alt... Jeg fikk tatt bildet av Ayla og det kommer visst i FCI's Book of Champions senere i år.
Vi flyttet camp'en utendørs for hundenes skyld og satt der, i en enda verre eim av etterlatenskaper, og prøvde å samle tankene... Litt fikk vi handlet og omsider reiste vi hjem til hotellet igjen.
En forferdelig opplevelse og vi kommer nok ikke tilbake til en fransk utstilling med det første!





Nå fortsatte andre del av turen vår. Frankrike inneholder for Jarle, to ting: Calvados og Normandie! Nå skulle han få oppleve noen av sine drømmer! Jeg kjenner verken Calvados eller historien rundt Normandie godt nok til å uttale meg rettferdig, så her er min versjon, slik jeg opplevde det:
Nok en gang fant vi et flott hotell i Bissevennlige omgivelser:
Hotell Eden Park lå ved en stor innsjø i byen Pont-L'Eveque

På grunn av bilveien, var området rundt innsjøen innegjerdet og her var det fritt fram for Bissene! De kunne løpe løse og her vrimlet av mus!! Heldigvis sto alle Bissene med hodet i bakken og så ikke kaninene.... Jarle så dem og vi ruslet raskt en annen vei! Kaninene holdt til et godt stykke fra hotellet, så turen ble mer enn lang nok uten at Bissene fikk ferten av dem. Et virkelig nydelig område!! Innsjøen huset mange forskjellige fugler: Ender, toppdykkere, sothøns og ei Egrett hegre!!
Bissene gjør som de pleier...

En svane

Egretthegre

Og så må vi jo ha det litt gøy...
Hva er dette som kommer over kanten??!!!

 Noen lusker på vårs!!!!!

Heldigvis var det bare Jarlemann!!

Her er noen av de historiske stedene vi besøkte:
Den amerikanske kirkegården

Kirkegården ligger ved Omaha Beach

Soldaten i kirketårnet
John Steele ble hengende i to timer før de fikk ham ned og han overlevde. Han er blitt et kjent symbol i byen Sainte-Mère-Èglise


Point le Hoc


Deilig på Utah Beach!
Ayla poengterer de høye (??) bølgene...

Best å komme seg inn!

"Jeg har IKKE tenkt å svømme, altså!"

"Hun er så pysete...."

 Et av destilleriene vi besøkte


Jeg hadde fante-camp mens Jarle var på omvisning...
Vi var innom i alt fire destillerier, tror jeg, men jeg kan ikke nok om dette til å uttale meg med respekt, så det får Jarle gjøre selv.
Jarle hadde nå, ifølge ham selv, fått oppleve det han ønsket mest her og vi vendte nesen mot Nederland. Han kunne selvfølgelig, uten problemer, hatt to uker til i Normandie og gjort mye-mye mer, men det får bli en guttetur en gang i fremtiden.

Jeg har jo mine egne, sære interesser når vi er utenlands.... Fugleliv, høyspentmaster og slikt... Jeg gidder ikke dele bildene av høyspentmastene denne gang, for vi så ingen som klarte å vippe meg av pinnen... Hvor er de virkelig store??? Det lurer jeg på... Men! En ting vippet meg av pinnen i Frankrike!! Har du noengang sett tigrede kuer?? Det har jeg:
Sjekk ryggen på denne kua!!!
Rasen heter Normande Cattle og forekommer ofte tigret. Faktisk så ofte at det er på denne rasen at studier av tigrede kuer er blitt gjort. Fargen kan forekomme hos andre raser også, men er da synlig først i 2-3 års alder. Hos Normande Cattle er til og med kalvene tigret, så man regner denne rasen som "den opprinnelige" når det gjelder den tigrede fargen. Sånn en vil jeg ha!

I Nederland så vi igjen Dutch Belted-kuene:
Kjempetøff rase, syns jeg!

Vi så også Smokefargede kuer, men dette er ikke en egen rase, bare en interessant farge.

Da vi kom til Nederland, trodde vi at vi hadde funnet et billig, greit hotell... Det var billig, men noe helt annet enn hva vi hadde forestilt oss!!
 Foajeen by day

 By night
 Baren


Utsikten oppover i etasjene...
Rommet var kjempestort, med både dusj og badekar!!! Et stort, trekantet et som jeg nesten kunne svømme i!!!
 Høy kosefaktor!


Jonas var litt betenkt over det hele....

Området rundt hotellet var fullt av turveier og jorder med hester, så vi fikk luftet hundene uten problemer. Eller, vel.... Det var ett problem.. Ved siden av veiene, gikk det kanaler på kryss og tvers. Noen store med vann i, andre mindre med gugg i... Gjett hvilken av disse Jenny og Lexie bestemte seg for å vasse i??!! Ikke den rene, i allefall!!! Jeg vet ikke hva de lignet og heller ikke hva de stinket!! Ikke kunne vi ta dem inn på det råflotte hotellet, i allefall! De måtte pent tørke i bilen mens vi andre nøt rommets fasiliteter... Etter et par timer var de såpass at de kunne komme inn i det gode selskap igjen, men de luktet ikke mye godt!

Vi hadde to avtaler i Nederland. En med Kennel Peerdespul, hvor vi skulle vise frem Jonas. Han ble godt likt og kan hende, om et år eller to, så stabber det små Jonas'er rundt i Nederland!!! Så gøy!!! På kennelen var det nå 4 uker gamle valper....................



Han her kunne jeg tatt med hjem uten betenkeligheter!! Så skjønn!!

Etter besøket på kennelen, skulle vi innom Betteke og Hans. De vurderer ØP som sin neste hund og siden vi var "i nabolaget", så stakk vi innom for å vise dem frem.


De passet en kjempeskjønn Labrador som heter Jip. Hun syns det var veldig koselig med besøk!
Vi gikk en lang, fin tur med dem og besøkte en gammel gravplass på veien:

 Bissene må jo posere!


Ayla og Jonas

Nå kjørte vi videre til Tyskland og turens siste overnatting. Vi fant et kjempefint hotell et stykke fra Flensburg:
 Hotel Christophers

Godt å få lagt seg!

God natt!

 Koselige spiseplasser ute

Så mange fine blomster!

Hagen til hotellet.

Etter litt handling på grensen, satte vi nå kursen mot Danmark og Aylas besteforeldre. Her gikk vi tur i hundeskogen sammen med Tilde, Aylas mamma, og Kim. Etterpå hadde vi kaffi og mat hos Kim. Veldig koselig og gøy å se hvor lik Ayla er sin mor! De fant virkelig tonen og lekte sammen både inne og ute.

Nå nærmet turen seg slutten og etter å ha luftet hundene godt i Hirtshals, bar det på fergen hjem.
Det har vært en super tur med mange inntrykk!! Men, det er som man sier: Borte bra, men hjemme best!
Nå venter ØP-treffet i nærmeste fremtid, noe vi gleder oss veldig til! Og så er det jentetur til Danmark for å treffe skjønne Caro!!! Yes-yes-yes!!