I'm back!

Det er rart med det, jeg var veldig flink på bloggen, en liten stund..... Så sklir det ut og det går eeevigheter til neste innlegg kommer... Ja, sånn er det på høsten! Jeg har vært positivt innstilt til denne grimme årstiden, men jeg klarer ikke lure meg selv. Når temperaturen faller og været blir våtere, så henger jeg litt for mye igjen i sommeren og hva skjer da? Joda, forkjølelsen kommer på besøk.... Ugh! Noen (de fleste, egentlig) blir forkjølet i ca to dager. To dager med ubehag og så er det over. Likevel prøver de å fortelle meg at "Jeg var så elendig, du vil ikke tro det!" eller "Det er lenge siden jeg var så syk!" Javel? Skal jeg lissom finne noe medfølelse??? Nei du! Prøv en av mine forkjølelser, så kan vi prate etterpå. Jeg har også et par dager med ubehag, men det er bare peanuts i forhold til hva som er i vente! Jeg kan sammenlignes med en tyggis: Først er jeg noenlunde i form og ganske fresh. Så puttes jeg i munnen og tygges grundig... Etter overraskende kort tid har jeg mistet både fasong og freshness'en og spyttes ut. Jeg blir ikke skånsomt pakket inn i en serviett, nei, jeg blir spyttet brutalt ut i gata! Og så kommer veivalsen.............. Den skyggen av en engang fresh tyggis som ligger igjen i gata, det er meg når forkjølelsen herjer! Så ikke kom her og forvent medfølelse etter usle to-tre dager med ubehag.
I en slik tilstand kan man si jeg eksisterer, men lever ikke. Derfor går det en stund før jeg får noe å blogge om. Hvor gøy er det å høre om min innhalering av nesespray, utvalget av pytons vonde sugetabletter, eller blaffet av glede jeg følte da jeg fant nesepapir med balsam på?
Jarle tok seg godt av både meg og Bissene, så jeg har intet å klage på i så måte! Alt jeg klarte, var en liten luftetur rundt bingen og det er ikke nok for en vilter Bisseflokk. De var likevel veldig forståelsesfulle så lenge forkjølelsen herjet, selv om de lurte på om de noengang kunne få ligge i fanget igjen!

Men alt ondt har en ende, så også høstens første forkjølelse! Jeg kommer til å gå i fella igjen, bare vent. Jeg lærer aldri....
Vi har vært en tur i bingen:

 "YES!!!!! Vi skal i bingen!!!"

 

 Lexie mister aldri fokus, i motsetning til Svima:

 

"WOW!!!! Ballen!!"

 

Bissene elsker turene til bingen! De er elleville fra vi går hjemmefra og gleder seg enormt. Vi kunne sikkert gått dit hver dag, flere ganger, men det gjør vi altså ikke! Vi er, tro det eller ei, veldig oppmerksomme på stresset som følger med denne leken, så bingen besøkes bare med lange mellomrom. Bildene ble ikke så veldig bra denne gangen, takket være årstiden.... Lyset blir dårligere og dårligere, så heretter blir det lykt og ikke kamera når vi skal ut. Sukk.....

 

I går var det fint vær helt til vi skulle på tur.... Jeg kledde meg uten å se ut, men overraskelsen var jo ikke så veldig stor da jeg oppdaget at det regnet..... Jeg hadde selvfølgelig ikke regntøy på, det skulle jo ikke bli mye regn, eller? Vi gikk avsted med lykta i lomma. Det regnte mer og mer....... Jeg ble veldig bevisst at jeg ikke hadde regntøy på... Ugh.... Til slutt gikk jeg der i mørket og var søkk blaut til skinnet! Hodet forsvant mer og mer ned mellom skuldrene og jeg hverken hørte eller så noe særlig inne i hetta. Blikket var festet til det lille feltet med lys rett foran meg. PLUTSELIG EN HAUG MED BRÅK!!!!!!!!! WHAT????? Midt inne i skauen, i et forferdelig vær og i mørket, traff vi folk!! Er det mulig??!! Jeg hørte, over brølingen til Bissene, en damestemme og prøvde, med sammenbitte tenner, å rope inn Bissene..... Dama hørtes imidlertid veldig munter ut, så jeg skjønte ikke mye. Jeg kom frem til henne og i tankeløshet rettet jeg lykta rett på henne.... Det var jo snilt gjort av meg... Uff. Hun hadde med en Riesenschnauzer. Derfor var Bissene helt gale. Tenk, en stor sort hund!!!! Kjempestor!! Bissene var mildt sagt overveldet og alt ansvaret falt på Jonas, han måtte jo redde damene sine!! Da de omsider falt til ro og jeg kom på at jeg måtte rette lykta mot bakken, kunne jeg begynne min godt innøvde unnskyldning over ikke å ha hundene under kontroll... Det behøvde jeg ikke! Hun avfeide det galant og virket istedet glad for å treffe oss! (Himmalaya!! For ei tøff dame!!)

Det viste seg at mørket hadde falt litt for fort og hun hadde nå problemer med å finne raskeste vei hjem! Fy søren, for en ubehagelig situasjon!! Vi endte med å ta følge til Bråvann og det var skikkelig koselig! Bissene klarte ikke venne seg til denne enormt store sorte hunden, så Jonas måtte få beskjed om å gå bak. Han var jo så snill, denne store kjempen, men bare han så mye som så på jentene, gikk de helt i fistel! Pingler! Jonas var veldig bekymret!!

 

Til slutt noen bilder fra helgens tyggekos:

 

Rasmus har fått ny seng:



Han hater den..... Den er jo ikke ferdig oppvarmet, engang!!! At man kan være så hensynsløs! Vi burde tydeligvis vite bedre.... :-D

En høst full av sommerslige ting.....

I det siste har vi gjort ting vi absolutt ikke pleier å gjøre på høsten! Vanligvis depper jeg litt på denne tiden fordi jeg ikke liker regn og mørke, men i år syns jeg ikke det er så ille. Foreløpig...
Forrige helg var vi på Dal lørdag og søndag. Lørdagen plantet jeg 70 løk i hagen! Tulipaner og Påskeliljer. Håper på mange fine blomster til våren! Alle løkene ble plantet i kanten av hagen, ikke i et blomsterbed. Det har vært noen selvsådde der hvert år og så kom jeg på tanken om at det i grunnen var veldig greit! Før gresset begynner å gro ordentlig, står de søte påskeliljene og nikker med hodene sine. Og når gresset skal klippes, så er de avblomstret. Neste vår får de forhåpentligvis 70 nye venner å nikke til og så vil de bli flere for hvert år som går!
Dette var det første sommerslige jeg gjorde på høsten! Jeg pleier jo ellers ikke å plante noe på denne årstiden.
Etter å ha gravd ned disse 70 løkene, var jeg helt gåen i rygg og armer, så vi gikk avsted for å grille pølser. Godt med en pause også! Bålet brant lystig og pølsene smakte fortreffelig!!
Så gikk vi på stranda og prøvde fiskelykken! Jeg fikk to småtorsk som ble sluppet ut igjen. Vil heller bli kjent med dem når de har vokst litt mer! Tror ikke jeg har fisket fra brygga i oktober før.

På søndag kjørte vi igjen til Dal igjen og gjorde noe jeg i allefall ALDRI har gjort i oktober: Vi kjørte ut i båten!!! Været var helt kjempefint:

Det var sol og nesten vindstille!
Med oss hadde vi rigla og jeg hadde ambisjoner om å få en hel haug med makrell!! Fikk jeg det?

Nei..... jeg gjorde ikke det..... Vi sirklet rundt utenfor Tånesholmen, men her var ikke mye fisk, gitt... Bissene var veldig flinke, men Ayla mente til slutt at det var på tide å gjøre noe gøy! Vi kjørte innover igjen og DA FIKK JEG EN FISK!!!!! En makrell til og med!! O LYKKE!! Da var jo den fisketuren vellykka!
Vi stoppet på Svineholmen og Bissene gikk i gang med å scanne for mink:

 Full fart!

 

 Jenny er konsentrert

 

 "Finner hun noe???"

 

 Jonas smiler i sola

 

 "Er det en mink som flyr der borte??"

 

Lexie ser det hele an og engasjerer seg først hvis de finner noe.

 

Noen bjørnebær strever med å bli modne...

 

Til slutt blåste det opp såpass mye at vinden gikk gjennom marg og bein, så vi kjørte hjem igjen.

Men å være på båttur er i allefall ikke noe jeg gjør i oktober!! Nok en sommerslig ting!

Vi tok av motoren og parkerte den i låven foreløpig. Den skal på service i vinter og det tenker jeg den gleder seg til!

Etter det skulle båten på land. "Vil du kjøre eller styre?" spurte Jarle. Vi har nemlig en finfin måte å få båten opp på! Vi binder et tau i båten, fører det rundt et tre og så binder vi det i bilen. En liten kjøretur og VIPS så er båten på land! Genialt enkelt, ganske enkelt genialt! :-) Derfor spurte altså Jarle om dette. Jeg ville heller kjøre! Den båten er så tung, så jeg så ikke for meg at jeg hadde fått til å styre den noe særlig likevel... Jeg satte meg i bilen og kjørte forsiktig fremover til Jarle sa "Stopp". Gikk så greit atte!! Bortsett fra at jeg aldeles ikke hadde kjørt forsiktig... Og det hadde vært helt umulig å prøve å styre båten i den farta!.... Og så hadde jeg ikke stoppet før på tredje "STOPP"et og det var like før båten hadde vrengt seg rundt treet!!! Herremiti...... Åsså jeg som trodde jeg hadde stålkontroll..... Men båten lå akkurat der den skulle, så jeg slapp fra det uten uhell av noe slag! Jarle har nå enda mindre tro på meg som sjåfør, men det får så være..... ;-)

Nå kan det storme så mye det vil, båten ligger trygt!

 

I dag gjorde jeg enda et par ting jeg aldri har gjort i oktober!

 

Jeg har klippa gresset!!!!! Hva er vel bedre enn lukten av nyslått gress i oktober!!! Det var blitt så langt at det vaiet i vinden, men nå har det fått en finfin vinterfrisyre! Jeg tror Garden Fox'en blir parkert for i år nå. Det kan vel ikke fortsette å gro enda???

Men å være årsvill er det flere som er! Hvem hadde trodd at jeg kunne ta bilde av blomsterprakten i dag? Ikke jeg i allefall!!!! men her er noen av hagens hardhauser:

 

 Rosa Kattost

 

 Hvit Kattost

 

 En selvsådd Stemorsblomst

 

 og en til

 

 En av puteblomstene jeg ikke husker navnet på... Har blomstret i hele sommer!!

 

Til slutt en Rhododendron som har tatt helt feil av årstiden!!

 

Jeg nyter disse sommerslige innslagene så godt jeg kan, jeg vet jo at de ikke vil vare.... Høsten kommer, med regn og vind, men etter den er det jo jul og det er noe å glede seg til, det!!!

 

Forrige onsdag spiste vi middag hos Thomas og Sara.

 

 Farmors kjøttkaker var æsj visstnok, men hva med grønnsakene?

 

 De falt i smak!!

 

Fineste jenta, det!

 

Ha ei fin helg!





Ikke noe for de pysne......

Ville bare fortelle et par ting, sånn i farta.... Ikke et superlangt innlegg, med andre ord, bare litt skryt og litt gugge. ;-)

I går var vi hos dyrlegen for den årlige vaksinen av Jenny, Jonas og Lexie. Da vi kom, sto Sigurd på farten, men den nye dyrlegen, Tone, kunne hjelpe oss. Jeg har vært hos Tone før og Jarle har hatt henne som elev på skolen, så vi hadde ingenting imot at hun skulle vaksinere Bissene. Dessuten er det jo dessverre slik at de, spesielt Lexie, ikke liker Sigurd... Han har aldri gjort noe galt, annet enn å ønske å bli kjent med dem, men det vil de absolutt ikke ha noe av!
Sist jeg var hos Tone, skulle Ayla vaksineres og hun var inne i sin mest "alle folk må holde avstand"-periode.. Tone fikk derfor beskjed om å gjøre det hun måtte, fort og uten dikkedarer. Det gjorde hun og Ayla var ganske flink. Denne gangen gikk praten flittig mellom henne og Jarle (gamle kjente, felles kjente osv.. Jarle er flink til det.) og Bissene var helt rolige. Lexie var førstemann på bordet og hun har aldri vært så avslappet!! Jonas var nestemann og det gikk like fint! Jenny var, som vanlig, bare søt og også helt rolig. Alle Bissene fikk en grundig gjennomgang og MASSE skryt!!! Både for verdigheten de viste og for en utrolig pelskvalitet!! Vi vokste voldsomt og stoltheten banket i brystet!!! :-) :-) Etterpå hadde vi masse tid til å prate på venterommet og nå hentet vi også inn Ayla. Hun var ikke fullt så rolig som de andre, men hun hadde veldig godt av å bare være der uten at noe skulle gjøres! Lexie var faktisk så rolig at det var like før hun blottet magen til Anders!!! (Sigurd hadde grått, hadde han sett det!!)
Men, den besteste overraskelsen fikk vi da vi kom!! Alle Bissene må opp på vekten og gjett hva!!!! For første gang på 4,5 år veier Lexie UNDER 20 kg!!!!! Hun er dermed IKKE på diett lengre!!!! Vekten hennes viste 19,7 kg!!! Jenny har også tatt av seg og veier nå 16,9!!! Heller ikke hun er på diett lengre!!! Jonas ligger stabilt på 22,5 kg og Ayla vingler litt mellom 17 og 18. Ayla kan nok godt ligge på 18 kg, men det går seg nok til. Sigurd ble halt bort til vekta for å se med egne øyne hvor flinke vi har vært. Han var måtelig imponert.... Han har jo lenge gått og gnålt om at Jenny og Lexie er "litt gode i holda"....... Og etter at de ble sterilisert, var han enda mer bekymret... Stor var derfor overraskelsen da jeg kunne fortelle at de faktisk har tatt av seg etter operasjonen! Det er jo slett ikke vanlig og han hadde litt problemer med å tro på oss, men dengang ei!!! Vi har klart det umulige!! Glis-glis!!
Hva har vi gjort da? Som kan klare det umulige og sånn... Ikke annet enn å bytte fôr. Først kuttet vi ut fôr basert på korn. Hunder kan ikke nyttiggjøre seg kornprodukter med mindre de er gjort noe med. Altså, de kan fordøye brød, mens hvetekorn går rett gjennom. Kunne hunder velge selv, ville de spist kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker. Hvorfor skal vi da fôre med dyre merker som er fulle av kornprodukter? Dette byttet fungerte bra og hundene likte det nye fôret veldig godt. Leie begynte så smått å gå ned i vekt og jeg syns Jenny ble mer strammet opp. (Lettere å se på henne siden hun er korthåret) Omtrent på samme tid begynte jeg å tenke for alvor på råfôring. Var dette mulig å få til? Med god hjelp av råfôringsgruppa på Facebook, begynte vi å tråle butikkene etter billig kjøtt og erstattet tørrfôr med rått innimellom. Nå spiser de rått mer enn tørt og det er dette som har gjort susen med hundenes vekt! Ayla er mer eller mindre oppe i den vekten hun skal ligge på, Jonas er kraftig uten å være blubben, Jenny og Lexie har endelig nådd sine mål!! Og Lexie har ikke haltet på den tid jeg kan huske!!!
Jakten på kjøtt har vært interessant også. Ser ikke ut til at man har hemninger i det hele tatt, så lenge det er noe Bissene kan like.... Svin i alle varianter, storfe, fårikålkjøtt og høns/kylling er fast takst. I det siste har jeg tatt helt av... Nå har vi, for første gang ever, hvalkjøtt, hest og kanin i frysen!! Og så kom Jarle hjem med dette:

To fårehoder!!! Men vi har jo fire Bisser, så da måtte mammasin låne sagen! Det gikk kjempegreit, så nå tenker jeg Bissene skal få noe å bryne seg på!! ;-)
Det eneste jeg har latt være å ta med fra frysedisken i butikken, er halal-kjøtt... Ett sted går grensen...

I dag har vi vært på besøk hos Thomas og Sara. (Heidi var på kurs...) Vi hadde med middag og det var så koselig!!! Sara ville ikke ha farmors kjøttkaker... Nei, det var absolutt ikke tid for å sitte pent og spise opp maten sin! Vi andre spiste og spiste, så det var visst ikke noe galt med smaken på maten. :-) Til slutt endte Sara opp på fanget til Thomas og grønnsakene slo an!!

 "Hmm.. Hva er dette?"

 

 "Det var godt!!"

 

Mett og fornøyd liten gullunge!!! :-)

Ha en fin uke!!

Nå skal her ikke brekkes noe! Tror jeg...

I dag har jeg sikret trappa ned til grusbanen!!! Det har vært under planlegging i mange år og nå skjedde det endelig!!! (Det er viktig å tenke på ting lenge så man ikke forhaster seg!)
Da trappa var ny ble den oljet med terassebeis og ble så fin! Da høsten kom, med regn og atter regn, ble den veldig glatt.................. Jeg hadde mang en sleng på vei ned og kjente nervene ble ganske så tynnslitte... Ei gang datt jeg med skikkelig knall og fall og trodde minst jeg brakk lårhalsen!! Men nei, lårhalsen klarte seg på grunn av all polstringen. Jeg fikk ikke blåmerke engang, enda så vondt det var... Jeg begynte så å ha et godt tak i rekkverket når jeg gikk ned. Her skulle ikke falles, nei! Og det gikk bra, lenge, helt til en dag.. Jeg var kommet ned i bunnen av trappa. Der mangler enda et lass med pukk (Jarle tenker på den delen), så fra siste trinnet måtte jeg balansere på en to/fire. (Tykk planke) Her er det ingen rekkverk.... KABANG!!!!! Hofta ble nesten knust mot planken (men klarte seg på grunn av polstringa, verre med planken. Den knakk...) og så tok jeg meg for med hendene. >knekk< sa det i håndleddet og dermed var armen brukket! Fire uker med gips fulgte. (Fine fire uker egentlig, for armen var ikke vond og jeg hadde liksom nesten litt ferie.)
Etter den nesten fatale ulykken kom våren og sommeren og jeg har bare tenkt litt på trappa... Nå er det definitivt ikke sommer lengre og det regner og regner.... Trappa skulle vært oljet igjen i vår, jeg tenkte på det, men det ble altså ikke gjort.... Trappa er nå litt naturell, litt olja og litt grønn..... Hver gang jeg skal ned, tenker jeg på knall og fall og knekk og jeg vet ikke hva! Jeg tør ikke gå normalt, men henger rundt rekkverket som en olding og går ned baklengs...... Noe måtte gjøres og i dag ble det gjort!!
En liten rull med netting gjorde susen! Etter å ha planlagt i hodet og sett for meg allverdens forferdelige ulykker med Bissebein og klør viklet inn i netting, med påfølgende blodige scenario'er og skyhøye dyrlegeregninger, bestemte jeg meg for å legge ei smal stripe inne ved rekkverket. Dette ble så spikret grundig fast med ca en million små stifter. Jeg holdt på i det uendelige, syns jeg, for det er mange trappetrinn, må du tro! Endelig ble jeg ferdig og skulle teste! Stripa med netting er ikke bred, for å si det slik.... Bissene har absolutt muligheten til å unngå den hvis de vil... Jeg måtte nesten sikte litt for å treffe nettingen.... Og så i grunnen litt tissetrengt ut på vei ned...... Hmmm.... Men det kjentes i allefall ikke glatt ut!! JUHUUU!!! Gikk opp og ned noen ganger, bare for å feire. :-) Og jeg gikk riktig vei!!

På toppen av trappa lå Bissene og så på meg... De lurte nok fært på hva jeg holdt på med og det var ikke så lite kjedelig. Plutselig spøy Ayla! Opp kom et bamsebein! Jippi!!! Hun svelgte det i går, etter at Lexie hadde tygd det av bamsekroppen. Det er så lenge siden Ayla sist spiste slikt, at jeg helt hadde glemt at vi må gjemme slike små lodne ting øyeblikkelig!
Jeg var glad for å se at det kom opp igjen i ett stykke. Ikke noen propp mellom magen og tarmen denne gangen heller! PUH!
Så spøy hun enda en gang og denne gang kom det opp noe mye større!! VÅTTA!!! (Det er ei lita tøyrotte vi kjøpte på IKEA for lenge siden...) Tenk at hun hadde spist Våtta!! Jeg bekymret meg litt for bamsebeinet, men tenk hvor bekymret jeg hadde vært hadde jeg visst at Våtta lå der også!! Flinke Bissen det, som spøy den opp igjen!
Nå må nok Våtta gjemmes/kastes/erstattes dessverre..... (Jonas er så glad i den..) Kan ikke ta sjansen på at den blir spist igjen.

Nå har kvelden senket seg og Jarle er vel hjemme med masse spennende kjøtt til Bissene! Denne gangen kom han hjem med hvalkjøtt (!!!) fra nordover en plass og kyllinger og fårehoder (!!!!!!) fra Sverige!! Gjett om det skal bli spennende å teste på Bissene!