I dag var det dags for å fjerne klumpene på Lexie. Jeg troppet opp bare litt for seint til timen vi hadde, men det gjorde ingenting. En hund med et sår som den måtte sy, lå på operasjonsbordet, så vi måtte vente uansett. Anders, dyrepleieren, sa at jeg nok likegjerne kunne levere inn Lexie og gå hjem og vente på telefon, for det kunne ta en stund med hunden med såret. LISSOM!!! Skulle jeg levere Lexie og gå fra henne??!! Nei, han fikk prompte beskjed om at her skulle ingen gå før Lexie var i drømmeland og vel så det! Klokka tikket mot 14 (Vi hadde time kl 13) og plutselig var Sigurd klar! Jeg pleier ikke å være nervøs for slike ting, men det er rart med det, når det gjelder Lexie er det spesielt... Tror ikke vi var særlig høye i hatten verken meg eller Lexie, da vi tuslet inn for å få "vaksinen".. (Ikke verd å fortelle Lexie at hun skulle få narkose..) Lexie var kjempeflink og han fikk til og med lytte på hjertet! Hadde hun kunnet, så hadde hun stoppet det, bare for at han skulle finne en annen hund å lytte på... Hun fikk masse skryt for å ha vært så flink med "vaksinen" og jeg satte meg ned for å lese avisen. Lexie satt, rank og fin, ved siden av meg og passet på Sigurd. Det tok ikke så lang tid før hun ikke satt like rank og fin... Til slutt la hun seg ned, men blikket var festet på Sigurd! Lenge.... Men så sovnet Tita.
Hun ble båret inn og preppet til operasjonen. Hele maisen (magen) er nå barbert og hun ligner en liten gissebass! (Gris...) Hadde vært fin å susse på om den ikke var full av sting...
Selve operasjonen gikk kjempefint, med meg hengende over. Anders passet på puls og at narkosen var dyp og fin. Han passet også på at tunga til Lexie ikke forsvant inn i munnen hennes. På slutten var den så tørr! Stakkars Lexie, hun kommer til å ha bomullsfølelse i munnen hele resten av dagen!
Klumpene viste seg å være mye mindre enn jeg hadde trodd. Den ene lå innekapslet i fett... (Kan virkelig ikke skjønne det!!!) Den andre lå gjemt inne i masse melkekjertler og var knøttliten.. Det var derfor vondt å få noe inntrykk av klumpene, men Sigurd er ganske sikker på at det dreier seg om en type brystkreft. Fordi vi fant dem og fjernet dem såpass tidlig, gjør at prognosene er gode! Når hun i tillegg blir sterilisert, blir prognosene enda bedre, så vi er ved godt mot!
Lexie er nå sydd med til sammen 23 sting. Jeg må leke syerske og lage til en genser hun må gå med så hun ikke biter i stingene. Foreløpig ligger hun og sover, så sykunstene mine får vente til i kveld. Hun har spist og er ikke kvalm. Det er et godt tegn og maten hjalp nok på den ulne følelsen i munnen! :-) Jarle jobber overtid og de andre Bissene har fått beskjed om å sløve big time, så Tita får sin hardt tiltrengte hvile! De får få en tur senere og hvem vet, det skulle ikke forbause meg om Lexie vil være med! Tapre jenta vår!!
mandag 31. januar 2011
lørdag 29. januar 2011
Lemster overalt....
I dag har vært en helt fantastisk fin dag!!! Faktisk har hele uken vært fin! Hele dette året har vært fint!! Jeg kan ikke huske sist vi hadde en så fin vinter her nede på det blide Sørland. Noen har sagt at på grunn av global oppvarming og slikt, så vil hver vinter heretter bli slik! "Bring it on!!" sier jeg! Vil MYE heller ha en vinter som er gørrkald og full av snø, enn den type vinter jeg er blitt så vant til her nede: Eviglang høst...
I går gikk Jarle og jeg tur på golfbanen i Randesund. Vi trengte en forandring og golfbanen lokket med sine store og åpne flater. Det var helt folketomt der og Bissene kunne løpe og kose seg. Sola hadde gått ned, så det var ikke så mye å se, gitt.... Uglesynet mitt har stagnert, så jeg må nok bare innse at i mørket har jeg ikke mye å stille opp med... Men man er da optimist!! På et flatt jorde må da til og med jeg kunne gå uten de store ulykkene! Joda, det gikk så greit atte. Fire sorte skygger fosset forbi, først den ene veien, så den andre og jeg koste meg med synet av Bissene i fri utfoldelse. DUNK! På stivt bein dunket jeg ned i et lite søkk... I mørket hadde jeg ikke sjans til å se bakkens små topper og daler, så det var ikke siste gangen jeg vaklet.. Noen steder holdt ikke skaren heller og da måtte vi fortest mulig finne stabil grunn igjen!
Stjernehimmelen var fantastisk flott i går og vi ble stående å se på den. Vi sto midt mellom Orion og Karlsvogna og Jarle kunne navnet på noen flere også. Jeg kikket opp og snurret rundt etterhvert som han pekte og forklarte... Har du prøvd det? Å se rett opp mens du snurrer rundt? Jeg tålte mange flere runder før, skal jeg si deg! Nå var det nok med en halv runde og jeg måtte henge i armen på Jarle for ikke å falle!!! Så svimmel! Ikke rart jeg blir syk bare av å SE på karuseller for tiden!! Men fine var de! Stjernene altså.
Etter en stund kom vi inn til et lite vann. Det gikk en sti langs vannet og vi valgte den. PLASK hørte vi! Lexie hadde gått gjennom isen!!! Hun og Jonas hadde løpt ut da de hørte noen ender og isen ga etter rett før de nådde et parti med åpent vann! Vi ropte på henne mens vi i tankene så oss selv ålende på magen, i mørket for å redde henne..... Hun kom seg opp uten problemer og hadde ikke tatt skade av denne skremmende opplevelsen. Da vi var vel inne på land igjen ropte endene en masse skjellsord etter oss fordi vi forstyrret nattesøvnen... De skulle bare visst hva en Bisse kunne gjort om hun ikke hadde gått gjennom isen!
Stien langs vannet var alt annet enn god å gå på...... Den vinglet seg langs kanten på en skrent og var både islagt og nifs! Heldigvis varte det ikke så lenge før vi kom inn på trygg grunn igjen.
I dag har vi kunnet nyte årets første løfte om vår!!! I hele vinter har vi matet fuglene i hagen og det takkes vi for nå! Da solen var på sitt høyeste begynte mange av fuglene å øve på repetoaret sitt! Gulspurv, bokfink, grønnfink og bjørkefink sang sine strofer i solens varme og jeg kunne kjenne våren i hjertet!! Meisene ble med og en flokk med sidensvans slo seg ned i treet utenfor. De har en kjempefin trillelyd, omtrent som tusen små bjeller og er så fine å se på! Da vi kom inn i skogen, var det igjen stille rundt oss. Her råder fremdeles vinteren og jeg takket for fuglematen i hagen. Uten den hadde ikke alle småfuglene vært der og kunnet synge i solen!
Vi gikk en runde vi ikke har gått på en stund. Målet var et utsiktspunkt bak Bråvann og det var PYTONS TUNGT å komme seg opp!!! Veien opp ligger på skyggesiden, nemlig, og der var snøen bare til bry! Skaren holdt ikke og snøen var til dels ganske dyp! Bissene elsket denne nye runden og løp rundt og snuste, men også de fikk merke den dumme snøen! Jeg så blod og skjønte at en av dem var skadet! Alle ble grundig undersøkt og det viste seg å være Jonas sitt blod. I møte med skaren hadde han revet opp den knotten på baksiden av forbeinet.. Han så ikke ut til å bry seg og det var jo ikke noe jeg kunne gjøre der og da, så han fikk løpe videre. Vi nådde toppen og nøt utsikten i ca to sekunder... Det blåste litt og det var kaldt! Solens varme er ikke helt på topp enda, så videre bar det. Vi kom over på solsiden og kunne nyte flere store flekker med bar mark. Deilig!!!
På Linddalstjønn lå isen fremdeles og Bissene langet ut. Jonas først med Lexie og Ayla bak. Jenny var opptatt med en pinne.. Jonas løp skikkelig og verken Lexie eller Ayla klarte å ta ham igjen. Det så ut som om de storkoste seg og det gjorde jeg også! Jeg prøvde å gå på stien til å begynne med, men det var alt annet enn lett.... Til slutt vågde jeg meg ut på isen.. Lette tanker og rask gange mot sikker grunn! Det gikk bra! Jeg tror faktisk det vil ta en stund før isen smelter ordentlig, så kanskje kan vi få til en båltur igjen snart?
Til tross for at jeg stortrives med tingenes tilstand, så må jeg innrømme at jeg lengter etter ordentlig fotfeste... Jeg er lemster over hele kroppen og knærne er helt miserable etter mine dunk i går... Jeg vralter rundt her og har vondt overalt..... Jarle fant broddene jeg har lett etter siden jul og i morra vil jeg prøve dem! kanskje er de svaret på mine bønner?? Det håper jeg, men er de ikke det så skal jeg klare å nyte vinteren likevel! :-)
I går gikk Jarle og jeg tur på golfbanen i Randesund. Vi trengte en forandring og golfbanen lokket med sine store og åpne flater. Det var helt folketomt der og Bissene kunne løpe og kose seg. Sola hadde gått ned, så det var ikke så mye å se, gitt.... Uglesynet mitt har stagnert, så jeg må nok bare innse at i mørket har jeg ikke mye å stille opp med... Men man er da optimist!! På et flatt jorde må da til og med jeg kunne gå uten de store ulykkene! Joda, det gikk så greit atte. Fire sorte skygger fosset forbi, først den ene veien, så den andre og jeg koste meg med synet av Bissene i fri utfoldelse. DUNK! På stivt bein dunket jeg ned i et lite søkk... I mørket hadde jeg ikke sjans til å se bakkens små topper og daler, så det var ikke siste gangen jeg vaklet.. Noen steder holdt ikke skaren heller og da måtte vi fortest mulig finne stabil grunn igjen!
Stjernehimmelen var fantastisk flott i går og vi ble stående å se på den. Vi sto midt mellom Orion og Karlsvogna og Jarle kunne navnet på noen flere også. Jeg kikket opp og snurret rundt etterhvert som han pekte og forklarte... Har du prøvd det? Å se rett opp mens du snurrer rundt? Jeg tålte mange flere runder før, skal jeg si deg! Nå var det nok med en halv runde og jeg måtte henge i armen på Jarle for ikke å falle!!! Så svimmel! Ikke rart jeg blir syk bare av å SE på karuseller for tiden!! Men fine var de! Stjernene altså.
Etter en stund kom vi inn til et lite vann. Det gikk en sti langs vannet og vi valgte den. PLASK hørte vi! Lexie hadde gått gjennom isen!!! Hun og Jonas hadde løpt ut da de hørte noen ender og isen ga etter rett før de nådde et parti med åpent vann! Vi ropte på henne mens vi i tankene så oss selv ålende på magen, i mørket for å redde henne..... Hun kom seg opp uten problemer og hadde ikke tatt skade av denne skremmende opplevelsen. Da vi var vel inne på land igjen ropte endene en masse skjellsord etter oss fordi vi forstyrret nattesøvnen... De skulle bare visst hva en Bisse kunne gjort om hun ikke hadde gått gjennom isen!
Stien langs vannet var alt annet enn god å gå på...... Den vinglet seg langs kanten på en skrent og var både islagt og nifs! Heldigvis varte det ikke så lenge før vi kom inn på trygg grunn igjen.
I dag har vi kunnet nyte årets første løfte om vår!!! I hele vinter har vi matet fuglene i hagen og det takkes vi for nå! Da solen var på sitt høyeste begynte mange av fuglene å øve på repetoaret sitt! Gulspurv, bokfink, grønnfink og bjørkefink sang sine strofer i solens varme og jeg kunne kjenne våren i hjertet!! Meisene ble med og en flokk med sidensvans slo seg ned i treet utenfor. De har en kjempefin trillelyd, omtrent som tusen små bjeller og er så fine å se på! Da vi kom inn i skogen, var det igjen stille rundt oss. Her råder fremdeles vinteren og jeg takket for fuglematen i hagen. Uten den hadde ikke alle småfuglene vært der og kunnet synge i solen!
Vi gikk en runde vi ikke har gått på en stund. Målet var et utsiktspunkt bak Bråvann og det var PYTONS TUNGT å komme seg opp!!! Veien opp ligger på skyggesiden, nemlig, og der var snøen bare til bry! Skaren holdt ikke og snøen var til dels ganske dyp! Bissene elsket denne nye runden og løp rundt og snuste, men også de fikk merke den dumme snøen! Jeg så blod og skjønte at en av dem var skadet! Alle ble grundig undersøkt og det viste seg å være Jonas sitt blod. I møte med skaren hadde han revet opp den knotten på baksiden av forbeinet.. Han så ikke ut til å bry seg og det var jo ikke noe jeg kunne gjøre der og da, så han fikk løpe videre. Vi nådde toppen og nøt utsikten i ca to sekunder... Det blåste litt og det var kaldt! Solens varme er ikke helt på topp enda, så videre bar det. Vi kom over på solsiden og kunne nyte flere store flekker med bar mark. Deilig!!!
På Linddalstjønn lå isen fremdeles og Bissene langet ut. Jonas først med Lexie og Ayla bak. Jenny var opptatt med en pinne.. Jonas løp skikkelig og verken Lexie eller Ayla klarte å ta ham igjen. Det så ut som om de storkoste seg og det gjorde jeg også! Jeg prøvde å gå på stien til å begynne med, men det var alt annet enn lett.... Til slutt vågde jeg meg ut på isen.. Lette tanker og rask gange mot sikker grunn! Det gikk bra! Jeg tror faktisk det vil ta en stund før isen smelter ordentlig, så kanskje kan vi få til en båltur igjen snart?
Til tross for at jeg stortrives med tingenes tilstand, så må jeg innrømme at jeg lengter etter ordentlig fotfeste... Jeg er lemster over hele kroppen og knærne er helt miserable etter mine dunk i går... Jeg vralter rundt her og har vondt overalt..... Jarle fant broddene jeg har lett etter siden jul og i morra vil jeg prøve dem! kanskje er de svaret på mine bønner?? Det håper jeg, men er de ikke det så skal jeg klare å nyte vinteren likevel! :-)
tirsdag 25. januar 2011
Bare en liten kommentar...
Dagen i dag har ikke vært i hundenes tegn for min del, så jeg har ikke så mye å skrive om... Etter jobb handlet jeg for mamma, som fremdeles går rundt med gipset arm. På grunn av ca 20 cm med solid is på veien utenfor huset hennes, kommer hun seg ikke ut i det hele tatt... Hun sitter inne på tredje uken nå og er, forståelig nok, rimelig lei av det. Siden hun på toppen av alt klarte å brekke høyre håndledd, må hun bruke den venstre armen til alle dagen gjøremål og det er ikke lett!! Med mindre man er venstrehendt da, men det er ikke mamma.. Nå er den venstre armen hennes helt lemster etter alt dette arbeidet den har måttet gjort de siste ukene! Stakkars!
Jeg koste meg på Lund i et par timer og mamma syns det var herlig med litt mat i hus igjen!
Grunnen til at jeg skriver i dag, er for å fortelle hvordan det gikk da vi var hos dyrlegen i går. Jeg har nemlig oppdaget noen klumper på Lexie... Eller, først var det en klump, på brystet hennes. Dyrlegen undersøkte den og vi ble enige om å se det an litt. Det kunne jo være en skade og da ville den forsvinne etterhvert. Klumpen forsvant ikke og i forrige uke fant jeg en til... Da var veien til dyrlegen kort og han kunne konstatere to svulster i brystvevet. Heldigvis er Sigurd flink til å fortelle om alle mulige diagnoser, så selv om hun har to svulster så er jeg ikke helt i kjelleren enda! Det behøver ikke være kreft og om det er kreft, så behøver det ikke være en aggressiv type. Jeg vil derfor beholde et lyst sinn og håpe det beste!
Klumpene skal fjernes til mandag og sendes til analyse. Da vil vi forhåpentligvis kunne sette et navn på tilstanden og få vite prognosen.
Lexie er mer leken og i bedre humør enn på lenge, så jeg nekter å tro at hun feiler noe alvorlig!
Men, om det er mulig, så vil hun nok i fremtiden bli enda mer bortskjemt enn hun allerede er..... Hun er jo Dronningen vår!!!! :-)
Jeg koste meg på Lund i et par timer og mamma syns det var herlig med litt mat i hus igjen!
Grunnen til at jeg skriver i dag, er for å fortelle hvordan det gikk da vi var hos dyrlegen i går. Jeg har nemlig oppdaget noen klumper på Lexie... Eller, først var det en klump, på brystet hennes. Dyrlegen undersøkte den og vi ble enige om å se det an litt. Det kunne jo være en skade og da ville den forsvinne etterhvert. Klumpen forsvant ikke og i forrige uke fant jeg en til... Da var veien til dyrlegen kort og han kunne konstatere to svulster i brystvevet. Heldigvis er Sigurd flink til å fortelle om alle mulige diagnoser, så selv om hun har to svulster så er jeg ikke helt i kjelleren enda! Det behøver ikke være kreft og om det er kreft, så behøver det ikke være en aggressiv type. Jeg vil derfor beholde et lyst sinn og håpe det beste!
Klumpene skal fjernes til mandag og sendes til analyse. Da vil vi forhåpentligvis kunne sette et navn på tilstanden og få vite prognosen.
Lexie er mer leken og i bedre humør enn på lenge, så jeg nekter å tro at hun feiler noe alvorlig!
Men, om det er mulig, så vil hun nok i fremtiden bli enda mer bortskjemt enn hun allerede er..... Hun er jo Dronningen vår!!!! :-)
søndag 23. januar 2011
Eltehelg...
Jeg har vært alene hjemme denne helgen og da er det utrolig hvor mye jeg får gjort... Puh! Blir helt sliten av slikt!
Men, jeg var på en snarvisitt hos Jorunn og det var kjempekoselig!!!! Her hos oss smelter snøen og er nå ei ubrukelig sørpe med is i stien... Hos Jorunn derimot, var det fremdeles Winterwonderland og jeg koste meg sånn!!!
Snøkrystallene var store og overstrødde trær og busker!
Venter på våren....
Fantastisk stemning på jordet!!
Jeg blir helt satt ut når det er så fint og gleder meg virkelig over vinteren!! En morgen på jobb fikk jeg fanget dette fine motivet:
Solen glitrer magisk i tretoppene
Det er så fint at man får klump i halsen!! Og skjønnheten blekner ikke når solen går ned. Jeg har hatt mange turer med lommelykt denne vinteren og stemningen er nesten enda finere! Da glimrer det i vinterens diamanter og roen i skogen om natten er som prikken over i'en. Stemningen er ikke så lett å fange på bilde, men mobilen gjorde sitt beste:
Som sagt, det kunne sikkert vært bedre, men jeg syns det sier litt likevel..
Jeg filmet Bissene da vi var hos Jorunn, men aner ikke hvordan jeg skal få filmen over på pc'en... Fant bildene, men ikke filmen... Sukk! Men de gjorde som de pleier: Gravde seg til Kina mens Ayla løp bak og fanga snøklumper....
Etter å ha gått på jordet, drukket kaffi og spist iskake, kjørte jeg til Sørlansdssenteret og brukte mange penger!! Jeg må slutte med å gå på det senteret på en lørdag! Men så er det jo så gøy også! Å bruke penger...
Etter å ha vært hos Jorunn, på senteret og på butikken skulle man tro at all tiltakslyst hadde forlatt meg og at jeg tilbragte resten av kvelden suglende i en stol foran tv'en. Neida! Ikke denne dama! Da jeg hadde spist, fant jeg ut at kanskje Thomas ville ha litt mat! Han skulle jobbe på sammfunnshuset til sene natta og det bekymrede-mor-genet slo til! Ut og kjøre etter klokka ni på kvelden..... VELDIG ulikt meg! Spesielt på denne årstiden, men med bekymre-genet kunne ikke engang Kong Vinter stoppe meg! Thomas hadde fullt opp å gjøre med å avvikle en 18 års-fest og lokalet og området utenfor krydde av halvfulle ungdommer... Jeg ble jo enda mer bekymret, de var jo så hissige!! På min lille gutt!!! Men han forsikret meg om at når han tok i bruk skulderbredden og buldrestemmen så skalv til og med de tøffeste tenåringene i buksene! Tøffe gutten min!!!!! Godt at han har arvet min stemme!!!! (Sier ingenting om skulderbredden eller høyden!!) Det viste seg at ungdommene ikke skjønte noenting og ville ikke gå, så Thomas måtte ut og ordne opp igjen.. Tid for en nervøs, middelaldrende dame (meg!) å gå hjem igjen! Jeg hadde ikke mer enn kommet hjem før han meldte og sa at de kastet flasker etter ham, men at det ikke var han som blødde, så jeg trengte ikke bekymre meg!! Herremiti!!!! Ingen dans på roser å være vaktmester!!! Etter alt dette var jeg så trøtt som en dupp og maktet ikke se King Kong engang... Like greit, jeg griner så på slutten at jeg hadde vel ikke fått lagt meg før på morrakvisten....... (Blir jo så tett i nesa når jeg griner og da får jeg ikke sove...)
I dag skinte sola fra skyfri himmel og det var jo bare deilig!!!! Helt til jeg begynte å se meg rundt............... At jeg er ei dårlig-dårlig husmor var bare altfor tydelig!!!! Himmalaya, som her så ut!!!!!! Lag-på-lag med støv og hybelkaniner i alle størrelser!! Det var så ille at til og med jeg følte for å gjøre noe! Jeg begynte med badet, ytter- og innergang. Det er alle rommene uten vindu. Måtte jo passe på å ikke miste motivasjonen.. Jeg jobbet meg videre gjennom leiligheten og passet på å få krabbet rundt i alle krokene. Dro til og med ut sofaen og igjen fikk jeg sjokk over hvor mye som egentlig får plass under der!! Bissene dytter under utrolig mye rart... Jeg fant blant annet en liten dings som en gang har vært i den plastblæra inne i et pipedyr. Lurer på om den lager lyd enda? Puuuust----FFFLIIIIIRP----- sa den og ALLE bissene kom løpende!! "NÅ SKAL VI LEKE!!!" og så var de helt gale... oppå meg.... bak sofaen... i alt støvet og rotet..... Det hele ble så vittig at jeg nesten mistet motivasjonen og glemte hvorfor jeg lå der i første omgang... Men, Den Hvite Tornado (meg!) hevet meg over dette tullet og ryddet videre! En bitte liten stund... Bissene fikk mat, jeg støvsugde bak sofaen og fikk den på plass og så gikk vi ut istedet.
Jeg skal innrømme det: Snøen, som den er nå, kan ikke brukes til noenting!!! Ikke kan man gå på skaren og ikke kan man gå på stien, den er nemlig full av is!!!! I min enfoldighet tenkte jeg at fjelltoppene sikkert var snøfrie, etter alle dagene med plussgrader, så opp dit var det smart å gå! Veien opp var ikke snøfri..... Faktisk var snøen kjempedyp!!! Jeg slet som et dyr, bare for å finne like mye snø på toppen!!! HVA MED ALLE PLUSSGRADENE DA???? Hadde de ikke gjort noenting, liksom??!! Joda, flekkevis var det bart og der skulle vi jammenmeg kose vårs når vi nå endelig var her oppe!!! Bissene gravde, Ayla fanget jordklumper og så kavde vi oss videre til neste bare flekk og gjentok det hele. En fin tur ble det jo til slutt. Jeg vinglet og kavde mens Bissene hadde det topp, bedre kan det ikke bli!
Nå er Jarle vel hjemme igjen etter intensive møter med NKK i Oslo og karslig kos på kvelden. (Sånne gyldne, dyre dråper som bare menn med hårvekst drikker..) Det forplikter å være på guttetur! ;-)
I morra er det jobb igjen og på ettermiddagen må vi en tur til dyrlegen med Lexie..... Det gleder jeg meg ikke til, men prøver å tenke positivt. Kryss fingrene for oss!!!
Men, jeg var på en snarvisitt hos Jorunn og det var kjempekoselig!!!! Her hos oss smelter snøen og er nå ei ubrukelig sørpe med is i stien... Hos Jorunn derimot, var det fremdeles Winterwonderland og jeg koste meg sånn!!!
Jeg blir helt satt ut når det er så fint og gleder meg virkelig over vinteren!! En morgen på jobb fikk jeg fanget dette fine motivet:
Det er så fint at man får klump i halsen!! Og skjønnheten blekner ikke når solen går ned. Jeg har hatt mange turer med lommelykt denne vinteren og stemningen er nesten enda finere! Da glimrer det i vinterens diamanter og roen i skogen om natten er som prikken over i'en. Stemningen er ikke så lett å fange på bilde, men mobilen gjorde sitt beste:
Jeg filmet Bissene da vi var hos Jorunn, men aner ikke hvordan jeg skal få filmen over på pc'en... Fant bildene, men ikke filmen... Sukk! Men de gjorde som de pleier: Gravde seg til Kina mens Ayla løp bak og fanga snøklumper....
Etter å ha gått på jordet, drukket kaffi og spist iskake, kjørte jeg til Sørlansdssenteret og brukte mange penger!! Jeg må slutte med å gå på det senteret på en lørdag! Men så er det jo så gøy også! Å bruke penger...
Etter å ha vært hos Jorunn, på senteret og på butikken skulle man tro at all tiltakslyst hadde forlatt meg og at jeg tilbragte resten av kvelden suglende i en stol foran tv'en. Neida! Ikke denne dama! Da jeg hadde spist, fant jeg ut at kanskje Thomas ville ha litt mat! Han skulle jobbe på sammfunnshuset til sene natta og det bekymrede-mor-genet slo til! Ut og kjøre etter klokka ni på kvelden..... VELDIG ulikt meg! Spesielt på denne årstiden, men med bekymre-genet kunne ikke engang Kong Vinter stoppe meg! Thomas hadde fullt opp å gjøre med å avvikle en 18 års-fest og lokalet og området utenfor krydde av halvfulle ungdommer... Jeg ble jo enda mer bekymret, de var jo så hissige!! På min lille gutt!!! Men han forsikret meg om at når han tok i bruk skulderbredden og buldrestemmen så skalv til og med de tøffeste tenåringene i buksene! Tøffe gutten min!!!!! Godt at han har arvet min stemme!!!! (Sier ingenting om skulderbredden eller høyden!!) Det viste seg at ungdommene ikke skjønte noenting og ville ikke gå, så Thomas måtte ut og ordne opp igjen.. Tid for en nervøs, middelaldrende dame (meg!) å gå hjem igjen! Jeg hadde ikke mer enn kommet hjem før han meldte og sa at de kastet flasker etter ham, men at det ikke var han som blødde, så jeg trengte ikke bekymre meg!! Herremiti!!!! Ingen dans på roser å være vaktmester!!! Etter alt dette var jeg så trøtt som en dupp og maktet ikke se King Kong engang... Like greit, jeg griner så på slutten at jeg hadde vel ikke fått lagt meg før på morrakvisten....... (Blir jo så tett i nesa når jeg griner og da får jeg ikke sove...)
I dag skinte sola fra skyfri himmel og det var jo bare deilig!!!! Helt til jeg begynte å se meg rundt............... At jeg er ei dårlig-dårlig husmor var bare altfor tydelig!!!! Himmalaya, som her så ut!!!!!! Lag-på-lag med støv og hybelkaniner i alle størrelser!! Det var så ille at til og med jeg følte for å gjøre noe! Jeg begynte med badet, ytter- og innergang. Det er alle rommene uten vindu. Måtte jo passe på å ikke miste motivasjonen.. Jeg jobbet meg videre gjennom leiligheten og passet på å få krabbet rundt i alle krokene. Dro til og med ut sofaen og igjen fikk jeg sjokk over hvor mye som egentlig får plass under der!! Bissene dytter under utrolig mye rart... Jeg fant blant annet en liten dings som en gang har vært i den plastblæra inne i et pipedyr. Lurer på om den lager lyd enda? Puuuust----FFFLIIIIIRP----- sa den og ALLE bissene kom løpende!! "NÅ SKAL VI LEKE!!!" og så var de helt gale... oppå meg.... bak sofaen... i alt støvet og rotet..... Det hele ble så vittig at jeg nesten mistet motivasjonen og glemte hvorfor jeg lå der i første omgang... Men, Den Hvite Tornado (meg!) hevet meg over dette tullet og ryddet videre! En bitte liten stund... Bissene fikk mat, jeg støvsugde bak sofaen og fikk den på plass og så gikk vi ut istedet.
Jeg skal innrømme det: Snøen, som den er nå, kan ikke brukes til noenting!!! Ikke kan man gå på skaren og ikke kan man gå på stien, den er nemlig full av is!!!! I min enfoldighet tenkte jeg at fjelltoppene sikkert var snøfrie, etter alle dagene med plussgrader, så opp dit var det smart å gå! Veien opp var ikke snøfri..... Faktisk var snøen kjempedyp!!! Jeg slet som et dyr, bare for å finne like mye snø på toppen!!! HVA MED ALLE PLUSSGRADENE DA???? Hadde de ikke gjort noenting, liksom??!! Joda, flekkevis var det bart og der skulle vi jammenmeg kose vårs når vi nå endelig var her oppe!!! Bissene gravde, Ayla fanget jordklumper og så kavde vi oss videre til neste bare flekk og gjentok det hele. En fin tur ble det jo til slutt. Jeg vinglet og kavde mens Bissene hadde det topp, bedre kan det ikke bli!
Nå er Jarle vel hjemme igjen etter intensive møter med NKK i Oslo og karslig kos på kvelden. (Sånne gyldne, dyre dråper som bare menn med hårvekst drikker..) Det forplikter å være på guttetur! ;-)
I morra er det jobb igjen og på ettermiddagen må vi en tur til dyrlegen med Lexie..... Det gleder jeg meg ikke til, men prøver å tenke positivt. Kryss fingrene for oss!!!
onsdag 19. januar 2011
Støfot og Blinde-Muldvarp på tur.....
Uff... Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her, gitt... Skjerpings!
I dag har det vært en fantastisk fin dag ute! Solen har vært fremme hele dagen og nå begynner det å bli litt varme i den igjen!! Til tross for denne varmen, har det holdt seg litt under null på gradestokken, så alt som tinte for noen dager siden, er nå fryst til igjen. Verden er igjen ren og gnistrende! Supert syns jeg!
I forgårs var jeg på tur med Vibecke og Lilo og da var snøen alt annet enn pålitelig! Vi stavret oss rundt halve runden min, men i godt selskap blir til og med det koselig! Nå er stien steinhard igjen, men til tider like upålitelig. Isen lurer der du minst venter det og da jeg var ute med hundene etter jobb i dag, var jeg en stund ikke helt sikker på hvilken vei jeg gikk... Var jeg på vei opp eller ned??? Til slutt måtte jeg gå utenfor stien og da gikk det fremover, gitt!
I kveld hadde vi bestemt oss for å ta en båltur i måneskinnet. Været er jo nydelig og månen er full, da må man få med seg så mye man kan! De nevnte minusgradene hadde gjort isen på vannene trygg igjen, så vi planla en tur til Linddalstjønn. Der er vi borte fra byens ståk og larm, men likevel bare et lite stykke hjemmefra. Vi trenger ikke samle ved og bygge camp, alt er med i sekken og vi dauer ikke når vi bærer det med oss! (Litt villmarksfølelse får vi likevel, Jarle spikker jo pølsepinner!) Den første bålplassen vi sjekket, viste seg å være lite egnet.... Vi lurte på om det var myr under snøen, men skaren så ut til å holde, så kanskje det ikke gjorde noe? Jarle trampet litt og poff, så trødde han gjennom til knærne... Hmm... Kanskje litt dypt å ha bål i?? Han hadde ikke før tenkt tanken, så gikk han gjennom enda en gang! Til livet! Jeg sto fremdeles på skaren og så ned på Jarle som lå der og kavet... Han kom seg omsider opp og mens jeg lo og lo, bestemte han at dette ikke var bålplassen! Det var garantert myr under snøen og vannet var ikke is...
Vi fant en annen plass, garantert fri for både myr og vann. (Fniiis!) Bålet ble bygget og tent og vi spiste Kvikk Lunsj mens vi ventet på at det ble pølseklart.
Vi hadde tepper å sitte på alle sammen, fleece til oss tobeinte og ullteppe til Bissene. Lexie, Jenny og Jonas er vant til slike turer og syns teppet er deilig for en kald stump, Ayla bryr seg ikke om denslags luksus! "Man har da pels!" Hun elget rundt oss og rundt bålet i håp om å få snappet ei pølse, men vi kjenner vår lille, glupske Snupseplupse og passet godt på. :-) Etter at vi hadde spist, fikk Bissene lete etter knotter i området rundt oss. Ellers sitter de på fanget og prøver å fiske frem en pølsebit som kanskje gjemmer seg i en jeksel lengst bak i munnen og det kan bli litt plagsomt i lengden.... Så mens de var på knottesøk, fikk vi tid til å nyte nuet. Månen var stor og lyste så vi nesten ble blendet! Verden rundt oss lå badet i sølv, det var vindstille og stemningen var bare fantastisk! Bålet brant lystig og litt hypnotiserende, en virkelig fin kveld! Altfor fort var Bissene ferdige med søket og vendte oppmerksomheten mot oss igjen. Litt kos og klapp og så delte de resten av pølsene. De må jo også få noe godt på tur! Så gikk vi hjem igjen. Turen over de snødekte områdene var så som så... Snøen bar oss og bar oss ikke.... Når vi minst ventet det, brast skaren og vi trødde gjennom.. Vi fant tilbake til stien og der lurte isen igjen... Siden vi var sånne villmarksfolk og sånt, fant jeg ut at om vi hadde vært indianere, så hadde vi nok hett noe ala Støfot og Blinde-Muldvarp... Jeg måtte til slutt tenne lykta.. I dalsøkkene var det ikke mye hjelp i månen og jeg så ingenting!! Bak meg gikk Jarle med nattsynet sitt og ingen lys... Derav navnet Støfot...... Og det er selvfølgelig ironisk! Men vi kom hjem i ett stykke og det er vi glade for!
Den siste tiden har vært sedvanlig hektisk.... Ser ikke ut til at jeg klarer å snu den trenden med det første, men jeg har ikke gitt opp håpet!
Mamma har hatt sitt å stri med de siste to ukene... Hun gikk ut på glatta og datt... Hun slo halebeinet og armen, men ville hun til legen? Nei! Alt går over med tid og globoid, er hennes motto... I to uker har hun altså gått rundt med en arm hun ikke kan bruke og til slutt tok Nompen affære! Mamma kom seg til doktor og armen viste seg å være brukket!! Nå har hun omsider fått gips på og har lovet å høre på alle oss andre neste gang! Takk til Nompen (mi søster, altså.) for fremragende arbeid med vår stae mor!
Jeg har fått kjøpt meg noe tøy!!! En stor bragd!! Jeg hater å kjøpe tøy, nemlig! Spesielt bukser.... Og spesielt nå på vinteren... Jeg kan ikke tenke meg noe så forferdelig som å måtte kle av seg lag på lag med tøy i det grelle lyset i et prøverom, med speil på alle vegger!!! Vinterblek og lodden står man der og skal tre på seg ei bukse som uansett ikke ser ut til å passe.... Så skal man bøye seg litt hit og dit, gjerne sette seg ned, for å sjekke at buksa virkelig passer, alt mens man ser seg selv i alle tenkelige vinkler... Pjuuuuuk! Men, buksa passet og kjapt (vel, kjapp og kjapp fru Blom, med lag på lag med tøy som måtte på igjen...)var jeg ute og fant to til i samme størrelse! Tre bukser på ett prøv, en god deal! Så gikk jeg på Zizzi, en stormote-butikk på Senteret. Jeg fant ei skjorte jeg likte, i størrelse Large. Ekspeditrisen kom og sa: "Du kan ikke ha den i Large, den er ALTFOR stor for deg! Du må ha Medium eller Small!" (SMIIIIIL!!) Er det rart jeg liker den butikken?? Det er spesielt lurt å gå innom der etter at man har overlevd bukseprøving!
Jeg fikk også kjøpt bursdagspresang til Jorunn og jeg er sikker på at hun vil like den! Jeg gleder meg til vi treffes igjen. :-)
Ellers ser det ut til at jeg kommer til å slite med nyttårsforsettet mitt..... Skrekkelig så flink man er blitt til å kose seg! Huff! Men, noe av maten jeg lager har blitt litt rar i det siste... Blant annet så tok jeg feil av Kanel og Piffikrydder en kveld vi skulle kose vårs med fløyelsgrøt.... Det var ikke spesielt godt med grøt, sukker, smørøye og Piffi....... Men Jarle kunne ha det! Ikke så å forstå at det blir hans nye yndlingsrett, men det var et ok eksperiment... Jadda.... Noe annet vittig i matveien hadde vi her en annen kveld: Vi skulle ha schnitzel og da pleier jeg å steke noen "mannegrønnsaker" til: Vårløk, løk og frisk chilli. Chilli'en er jo gørrsterk, så jeg begynner alltid å hoste når jeg steker den. Det varer ikke så lenge, men det er tydelig at den irriterer halsen.. Vittig blir det når Jarle skal hjelpe å dekke bordet... Intetanende kommer han inn på kjøkkenet og begynner å hoste! Og hoste! Han får nesten ikke puste, så mye hoster han! Sånn helt ned i hælene-hosting. Utrolig vittig!! Så vakler han inn i stua og venter til han er på tilnærmet hvilepuls igjen. Lange magadrag med luft før han løper inn på kjøkkenet igjen og finner bestikk og tallerkener mens han holder pusten. Jeg må jo selvfølgelig spørre ham om noe og han, den snille mannen, prøver å svare og begynner å hoste igjen.. Uff så ond jeg er, men så gøy det er!!!
I dag har det vært en fantastisk fin dag ute! Solen har vært fremme hele dagen og nå begynner det å bli litt varme i den igjen!! Til tross for denne varmen, har det holdt seg litt under null på gradestokken, så alt som tinte for noen dager siden, er nå fryst til igjen. Verden er igjen ren og gnistrende! Supert syns jeg!
I forgårs var jeg på tur med Vibecke og Lilo og da var snøen alt annet enn pålitelig! Vi stavret oss rundt halve runden min, men i godt selskap blir til og med det koselig! Nå er stien steinhard igjen, men til tider like upålitelig. Isen lurer der du minst venter det og da jeg var ute med hundene etter jobb i dag, var jeg en stund ikke helt sikker på hvilken vei jeg gikk... Var jeg på vei opp eller ned??? Til slutt måtte jeg gå utenfor stien og da gikk det fremover, gitt!
I kveld hadde vi bestemt oss for å ta en båltur i måneskinnet. Været er jo nydelig og månen er full, da må man få med seg så mye man kan! De nevnte minusgradene hadde gjort isen på vannene trygg igjen, så vi planla en tur til Linddalstjønn. Der er vi borte fra byens ståk og larm, men likevel bare et lite stykke hjemmefra. Vi trenger ikke samle ved og bygge camp, alt er med i sekken og vi dauer ikke når vi bærer det med oss! (Litt villmarksfølelse får vi likevel, Jarle spikker jo pølsepinner!) Den første bålplassen vi sjekket, viste seg å være lite egnet.... Vi lurte på om det var myr under snøen, men skaren så ut til å holde, så kanskje det ikke gjorde noe? Jarle trampet litt og poff, så trødde han gjennom til knærne... Hmm... Kanskje litt dypt å ha bål i?? Han hadde ikke før tenkt tanken, så gikk han gjennom enda en gang! Til livet! Jeg sto fremdeles på skaren og så ned på Jarle som lå der og kavet... Han kom seg omsider opp og mens jeg lo og lo, bestemte han at dette ikke var bålplassen! Det var garantert myr under snøen og vannet var ikke is...
Vi fant en annen plass, garantert fri for både myr og vann. (Fniiis!) Bålet ble bygget og tent og vi spiste Kvikk Lunsj mens vi ventet på at det ble pølseklart.
Vi hadde tepper å sitte på alle sammen, fleece til oss tobeinte og ullteppe til Bissene. Lexie, Jenny og Jonas er vant til slike turer og syns teppet er deilig for en kald stump, Ayla bryr seg ikke om denslags luksus! "Man har da pels!" Hun elget rundt oss og rundt bålet i håp om å få snappet ei pølse, men vi kjenner vår lille, glupske Snupseplupse og passet godt på. :-) Etter at vi hadde spist, fikk Bissene lete etter knotter i området rundt oss. Ellers sitter de på fanget og prøver å fiske frem en pølsebit som kanskje gjemmer seg i en jeksel lengst bak i munnen og det kan bli litt plagsomt i lengden.... Så mens de var på knottesøk, fikk vi tid til å nyte nuet. Månen var stor og lyste så vi nesten ble blendet! Verden rundt oss lå badet i sølv, det var vindstille og stemningen var bare fantastisk! Bålet brant lystig og litt hypnotiserende, en virkelig fin kveld! Altfor fort var Bissene ferdige med søket og vendte oppmerksomheten mot oss igjen. Litt kos og klapp og så delte de resten av pølsene. De må jo også få noe godt på tur! Så gikk vi hjem igjen. Turen over de snødekte områdene var så som så... Snøen bar oss og bar oss ikke.... Når vi minst ventet det, brast skaren og vi trødde gjennom.. Vi fant tilbake til stien og der lurte isen igjen... Siden vi var sånne villmarksfolk og sånt, fant jeg ut at om vi hadde vært indianere, så hadde vi nok hett noe ala Støfot og Blinde-Muldvarp... Jeg måtte til slutt tenne lykta.. I dalsøkkene var det ikke mye hjelp i månen og jeg så ingenting!! Bak meg gikk Jarle med nattsynet sitt og ingen lys... Derav navnet Støfot...... Og det er selvfølgelig ironisk! Men vi kom hjem i ett stykke og det er vi glade for!
Den siste tiden har vært sedvanlig hektisk.... Ser ikke ut til at jeg klarer å snu den trenden med det første, men jeg har ikke gitt opp håpet!
Mamma har hatt sitt å stri med de siste to ukene... Hun gikk ut på glatta og datt... Hun slo halebeinet og armen, men ville hun til legen? Nei! Alt går over med tid og globoid, er hennes motto... I to uker har hun altså gått rundt med en arm hun ikke kan bruke og til slutt tok Nompen affære! Mamma kom seg til doktor og armen viste seg å være brukket!! Nå har hun omsider fått gips på og har lovet å høre på alle oss andre neste gang! Takk til Nompen (mi søster, altså.) for fremragende arbeid med vår stae mor!
Jeg har fått kjøpt meg noe tøy!!! En stor bragd!! Jeg hater å kjøpe tøy, nemlig! Spesielt bukser.... Og spesielt nå på vinteren... Jeg kan ikke tenke meg noe så forferdelig som å måtte kle av seg lag på lag med tøy i det grelle lyset i et prøverom, med speil på alle vegger!!! Vinterblek og lodden står man der og skal tre på seg ei bukse som uansett ikke ser ut til å passe.... Så skal man bøye seg litt hit og dit, gjerne sette seg ned, for å sjekke at buksa virkelig passer, alt mens man ser seg selv i alle tenkelige vinkler... Pjuuuuuk! Men, buksa passet og kjapt (vel, kjapp og kjapp fru Blom, med lag på lag med tøy som måtte på igjen...)var jeg ute og fant to til i samme størrelse! Tre bukser på ett prøv, en god deal! Så gikk jeg på Zizzi, en stormote-butikk på Senteret. Jeg fant ei skjorte jeg likte, i størrelse Large. Ekspeditrisen kom og sa: "Du kan ikke ha den i Large, den er ALTFOR stor for deg! Du må ha Medium eller Small!" (SMIIIIIL!!) Er det rart jeg liker den butikken?? Det er spesielt lurt å gå innom der etter at man har overlevd bukseprøving!
Jeg fikk også kjøpt bursdagspresang til Jorunn og jeg er sikker på at hun vil like den! Jeg gleder meg til vi treffes igjen. :-)
Ellers ser det ut til at jeg kommer til å slite med nyttårsforsettet mitt..... Skrekkelig så flink man er blitt til å kose seg! Huff! Men, noe av maten jeg lager har blitt litt rar i det siste... Blant annet så tok jeg feil av Kanel og Piffikrydder en kveld vi skulle kose vårs med fløyelsgrøt.... Det var ikke spesielt godt med grøt, sukker, smørøye og Piffi....... Men Jarle kunne ha det! Ikke så å forstå at det blir hans nye yndlingsrett, men det var et ok eksperiment... Jadda.... Noe annet vittig i matveien hadde vi her en annen kveld: Vi skulle ha schnitzel og da pleier jeg å steke noen "mannegrønnsaker" til: Vårløk, løk og frisk chilli. Chilli'en er jo gørrsterk, så jeg begynner alltid å hoste når jeg steker den. Det varer ikke så lenge, men det er tydelig at den irriterer halsen.. Vittig blir det når Jarle skal hjelpe å dekke bordet... Intetanende kommer han inn på kjøkkenet og begynner å hoste! Og hoste! Han får nesten ikke puste, så mye hoster han! Sånn helt ned i hælene-hosting. Utrolig vittig!! Så vakler han inn i stua og venter til han er på tilnærmet hvilepuls igjen. Lange magadrag med luft før han løper inn på kjøkkenet igjen og finner bestikk og tallerkener mens han holder pusten. Jeg må jo selvfølgelig spørre ham om noe og han, den snille mannen, prøver å svare og begynner å hoste igjen.. Uff så ond jeg er, men så gøy det er!!!
mandag 10. januar 2011
En hyllest til de brave mennesker!!
Dette innlegget er i sin helhet en hyllest til alle de brave mennesker som gir seg ut i jomfruelig snø for å lage spor til alle oss andre!
I dag gikk jeg samme runden med Bissene som jeg gikk på lørdag. Da slet jeg som et dyr, i snø som rakk meg til knærne og som skjulte den ene snublefella etter den andre. Da jeg var kommet halvveis var det bare det faktum at jeg hadde glemt mobilen som holdt meg fra å ringe redningshelikopteret på Sola! Det var en pyton tur som tok meg over halvannen timer og jeg var søkkvåt og dødstrøtt da jeg endelig kom hjem!
I dag skulle jeg gå samme runden og vet du hva?? Noen hadde gått der før!!! Jeg kunne følge i sporene til denne personen og det gjorde turen MYE lettere enn sist! Og ikke bare det, steglengden var perfekt også!!! Selv om det var enkelt å følge sporene, så var det tydelig at denne personen sliter med balansen, aldri har jeg vel sett så mange støttesteg noen gang! Enkelte steder var det tydelig at personen hadde måttet gi opp og nesten gått over ende.. Det var tydelige "tallerkener" i snøen der personen hadde satt seg ende ned... (Og for en størrelse på den fua! Stakkars.....) Men jeg er uansett uendelig takknemlig overfor for denne brave person!! Takket være denne, ble turen i dag MYE bedre enn sist og jeg var ikke halvparten så trøtt og våt!
I dag gikk jeg samme runden med Bissene som jeg gikk på lørdag. Da slet jeg som et dyr, i snø som rakk meg til knærne og som skjulte den ene snublefella etter den andre. Da jeg var kommet halvveis var det bare det faktum at jeg hadde glemt mobilen som holdt meg fra å ringe redningshelikopteret på Sola! Det var en pyton tur som tok meg over halvannen timer og jeg var søkkvåt og dødstrøtt da jeg endelig kom hjem!
I dag skulle jeg gå samme runden og vet du hva?? Noen hadde gått der før!!! Jeg kunne følge i sporene til denne personen og det gjorde turen MYE lettere enn sist! Og ikke bare det, steglengden var perfekt også!!! Selv om det var enkelt å følge sporene, så var det tydelig at denne personen sliter med balansen, aldri har jeg vel sett så mange støttesteg noen gang! Enkelte steder var det tydelig at personen hadde måttet gi opp og nesten gått over ende.. Det var tydelige "tallerkener" i snøen der personen hadde satt seg ende ned... (Og for en størrelse på den fua! Stakkars.....) Men jeg er uansett uendelig takknemlig overfor for denne brave person!! Takket være denne, ble turen i dag MYE bedre enn sist og jeg var ikke halvparten så trøtt og våt!
søndag 9. januar 2011
Sørlandsk vinter.......
Etter flere dager med Winter Wonderland....... I dag var det ikke det lenger!
Vi fant ut at vi skulle ta en tur til Dal. Vi hadde en del ting stående her som skulle ut dit og så skulle vi kose vårs i sola samtidig. Genial plan! Vi kjørte avsted med en sekk full av kos og sola i fjeset. Så deilig det skulle bli!!! Først en tur på stranda. Ikke så innbydende som om sommeren:
Men Bissene lot seg ikke skremme:
"Det er skikkelig deilig!!!"
"Kom an, Ayla! Du må jo prøve!"
"Vet ikke om jeg tør............."
"Det lukter ikke som vann, engang....."
Litt forsiktig.... Ei tå av gangen.....
"IIIIIIIK!!!! EI BØLGE!!!!!"
Mye gøyere med snøballer!
Fikk den nesten..
"Den er min!!!!"
Etter strandturen gikk vi videre til hyttefeltene. På denne tiden er hyttene tomme, så vi har en gylden mulighet til å bruke det som turområde. Vi gikk helt ned til sjøen og utsikten var flott, men o- så kaldt det virket!
Hærholmene
Været ble dårligere og sola måtte gi opp.......
DET BEGYNTE Å REGNE!!!!!
Bissene lot ikke dette legge noen demper på turen:
Bisser på tokt......
Jenny fant noe som luktet SÅ godt!!!
Jeg fant noen miniobjektiver:
Noen små sopper som lurte på om våren kom.....
og noen istapper som ikke visste om de krympet eller ble større...
Da vi hadde gått vel og lenge og lenger enn lengst, begynte jeg å bli passe fornøyd av regn.... Vi begynte på hjemvei. Tilbake på Dal fikk vi satt inn tingene vi hadde med og sjekket at alt sto bra til med huset. Jeg fikk endelig sett hyllene mi søster har lagd på kjøkkenet!! Mi søster, Nompen, som om noen år til sitter forkalket på sykehjem og venter besøk av meg, som er så MYE yngre og MYE friskere........... Jepp!Dette er hennes ord, ikke mine! I tilfelle noen lurte på det! Hyllene var kjempefine og jeg glemte selvfølgelig å ta bilder........ Og så fant vi en lapp fra Nompen og mamma der de ba oss ta inn postkassa. Det glemte vi, gitt..... Ikke mye hjelp å få...... Skal ta den inn neste gang! Den sto så fint, atte, og hadde overlevd både snø og kulde! Sikkert varmet av en avis og litt reklame...............
Så skulle jeg en svipptur ned i hagen for å sjekke det vi plantet i sommer. Rådyrene fant ut at alt sammen var rene godteriet og hadde forsynt seg grådig etter at vi reiste hjem i høst... Jeg satte opp gjerder rundt de sårbare buskene og skulle nå sjekke at de sto og at alt ellers så greit ut. Jeg labbet nedover.... Må jeg minne om regnet som hadde hamret løs på meg den siste timen... Og snøen... Nesten en halvmeter dyp og VÅT! Etter ca 4 meter mistet jeg all interesse for buskene nederst i hagen og tenkte som så at "Naturen får gå sin gang!" Jeg kavet meg tilbake til bilen....
Siden været var så dårlig og ingen av oss følte for å grave oss ned i nærmeste snøfonn bare for å spise kjeks og klementiner, kjørte vi hjem igjen.... Regnet den siste timen hadde gjort veiene såpeglatte:
Litt vanskelig å se, men det er altså blank is med vann på!
Vi sneglet oss ivei og kom greit til Harkmark. Der var det noen som ikke var så forsiktige som oss:
Dette er fronten til den ene bilen.. Den hadde hatt et face-to-face-møte med en HiAce som så like dårlig ut.. Begge sjåførene var uskadde, heldigvis, og Viking var på vei for å hjelpe dem. Vi fortsatte og kom trygt hjem!
Nå håper jeg at været bedrer seg snart, for jeg har fått mer enn nok regn nå altså!!!!
Vi fant ut at vi skulle ta en tur til Dal. Vi hadde en del ting stående her som skulle ut dit og så skulle vi kose vårs i sola samtidig. Genial plan! Vi kjørte avsted med en sekk full av kos og sola i fjeset. Så deilig det skulle bli!!! Først en tur på stranda. Ikke så innbydende som om sommeren:
Men Bissene lot seg ikke skremme:
Mye gøyere med snøballer!
Etter strandturen gikk vi videre til hyttefeltene. På denne tiden er hyttene tomme, så vi har en gylden mulighet til å bruke det som turområde. Vi gikk helt ned til sjøen og utsikten var flott, men o- så kaldt det virket!
Bissene lot ikke dette legge noen demper på turen:
Jeg fant noen miniobjektiver:
Da vi hadde gått vel og lenge og lenger enn lengst, begynte jeg å bli passe fornøyd av regn.... Vi begynte på hjemvei. Tilbake på Dal fikk vi satt inn tingene vi hadde med og sjekket at alt sto bra til med huset. Jeg fikk endelig sett hyllene mi søster har lagd på kjøkkenet!! Mi søster, Nompen, som om noen år til sitter forkalket på sykehjem og venter besøk av meg, som er så MYE yngre og MYE friskere........... Jepp!Dette er hennes ord, ikke mine! I tilfelle noen lurte på det! Hyllene var kjempefine og jeg glemte selvfølgelig å ta bilder........ Og så fant vi en lapp fra Nompen og mamma der de ba oss ta inn postkassa. Det glemte vi, gitt..... Ikke mye hjelp å få...... Skal ta den inn neste gang! Den sto så fint, atte, og hadde overlevd både snø og kulde! Sikkert varmet av en avis og litt reklame...............
Så skulle jeg en svipptur ned i hagen for å sjekke det vi plantet i sommer. Rådyrene fant ut at alt sammen var rene godteriet og hadde forsynt seg grådig etter at vi reiste hjem i høst... Jeg satte opp gjerder rundt de sårbare buskene og skulle nå sjekke at de sto og at alt ellers så greit ut. Jeg labbet nedover.... Må jeg minne om regnet som hadde hamret løs på meg den siste timen... Og snøen... Nesten en halvmeter dyp og VÅT! Etter ca 4 meter mistet jeg all interesse for buskene nederst i hagen og tenkte som så at "Naturen får gå sin gang!" Jeg kavet meg tilbake til bilen....
Siden været var så dårlig og ingen av oss følte for å grave oss ned i nærmeste snøfonn bare for å spise kjeks og klementiner, kjørte vi hjem igjen.... Regnet den siste timen hadde gjort veiene såpeglatte:
Vi sneglet oss ivei og kom greit til Harkmark. Der var det noen som ikke var så forsiktige som oss:
Nå håper jeg at været bedrer seg snart, for jeg har fått mer enn nok regn nå altså!!!!
tirsdag 4. januar 2011
Svaksynt og nesten døv.......
I dag var første dagen på nesten to uker hvor hundene var alene hjemme igjen, mens vi var på jobb. Dagen må ha vært veldig lang for Ayla, for hun hadde utrolig mye å fortelle da jeg kom hjem. Vi gikk rett ut en tur og hun la ikke kjeften igjen før vi var hjemme igjen... Hun var helt i hundre og i et strålende humør, så jeg tror ikke hun nødvendigvis fortalte hvor fælt hun hadde hatt det. Nei, hun bablet nok ivei om at hun hadde skremt naboen, irritert Jonas, voktet noen smuler på kjøkkenet og toppen på kransekaka var da hun fikk Hamlet (fuglen) til å fly!! Eller fly og fly, fru Blom.... Hamlet gikk og labbet på golvet da jeg kom hjem og kom løpende ut under bordet sammen med Rasmus (katten)... En begivenhetsrik dag for Snupseplupsa, vil jeg tro. Jarle skulle avsted med HV-ungdommen i kveld og fant ut at det ville være en fin avkobling for Ayla om hun ble med ham. Derfor er Ayla i Kongens klær i kveld, eller muligens hun heller passer på dem i Kongens klær, men jeg er sikker på at hun koser seg!
Her hjemme var det jo så stille at jeg en stund lurte på om jeg hadde øresus.... Men, Bisseblikkene fikk liv i meg og vi skulle på tur. Da de stormet ut av hagen, lurte jeg alvorlig på om jeg var blitt hørselshemmet!! Det var jo helt stille!!! Hva hadde skjedd??? Å ja! Vi manglet en liten tornado...
Da vi hadde kommet et stykke innover i skogen, innså jeg at jeg hadde glemt noe viktig.... Jeg ville ikke gå på isen i kveld, siden det har vært rene sydentemperaturer det siste døgnet, så jeg gikk inne i skogen. Klokka var over 18:00 og det var overskyet med regn i lufta... Med andre ord: Mørkt! Og hva hadde jeg glemt? Jo, lykta selvfølgelig! Derfor snublet jeg meg frem sammen med tre lydløse Bisser jeg ikke ante hvor var!! Av og til ventet de på meg så jeg følte at jeg ikke var helt alene i den ville skogen, men stort sett løp de hit og dit... De gravde etter mus og koste seg storveies. Jeg måtte konsentrere meg om stien.. Dybdesynet var helt borte og jeg måtte gå med svikt i knærne og trailefua rett ut... Godt det er en folketom skog jeg går i!!! Jeg kunne se at noen hadde gått der før meg, det var store spor i snøen. Noen av sporene lignet elgspor... Hadde det gått en elg her??? Jeg prøvde å mobilisere alt jeg har av uglesyn, men kunne bare gi opp! Jeg var bare halvblind, uansett hvor mye jeg prøvde... Nei, jeg bestemte bare at det ikke var en elg, bare en turgåer med de rareste sporene ever!
Bissene var nå ivrig opptatte under en stor stein. Plutselig ble Lexie helt stille og Jonas sto bare å så på. Jenny kom baklengs ut med noe i munnen.. Hun spyttet det ut på stien og prøvde å rulle seg i det.. Jeg hadde som sagt ikke noe lys med meg og prøvde så godt jeg kunne å finne ut av hva det var hun rullet seg i... Lexie sto enda med hodet nede i hullet og spiste noe... Jeg kikket på Jennys skatt og ønsket jeg bare hadde et snev av uglesyn! Det lignet en lort......... Hadde de funnet noen menneskelige etterlatenskaper, gravd det frem og både spist og rullet seg i det?????!!!!! Ingen nusser før i 2015, det er helt sikkert!!! Var det en lort???? Jeg kikket og kikket.... Hva gjør man da?? Det var for mørkt til å kunne se mer enn et rundt omriss, snøen var søkkvåt og innbød ikke til kneling med tilhørende snusing og jeg hadde absolutt ikke lyst til å ta på denne runde greia som Jenny voktet intenst på! Men, jeg fant ut at jeg kunne ofre en finger! Nølende rørte jeg klumpen med pekefingeren. Den var varm! Og myk!!! EI MUS!!! Lettelsen var jo enorm!!! Jenny ville ikke spise sin skatt, men jeg vet at Lexie spiste resten av familien. Om Jonas fikk noen, vet jeg ikke... Stolt gikk vi videre og jeg sang en liten musejakt-hymne til ære for de brave dogs'ene.
Etter mer vinglete gange kom vi til klatreveggen. Der henger vinterens største istapp og jeg bare MÅ få tatt bilde av den en gang i vinter! Den hang der enda, men var den ikke blitt mye mindre??? Jeg snublet fremover med blikket festet på istappen.. Jo, den var mindre... KADUNK!!!!! Og så lå jeg som en melsekk over ett eller annet jeg hadde snublet over... Det viste seg å være den kjempesvære istappen som hadde falt ned! Den nye holdt på å vokse seg stor oppe i fjellveggen, men den største av de største, lå i mange biter på bakken og jeg lå nesegrus over den største biten... Jaja, så får jeg heller huske hvor stor den var... Jeg kom meg opp igjen (fremdeles glad for å være alene!), men nå fikk det være nok famling i mørket! Vi gikk hjem og jeg slapp flere uhell.
Nå er det like før Jarle og Ayla kommer hjem igjen!! Skel bli godt å få hørselen tilbake!! Lille Snupseplupsa! Det skal jammenmeg ikke gå lange tiden før jeg savner henne, gitt!!
Her hjemme var det jo så stille at jeg en stund lurte på om jeg hadde øresus.... Men, Bisseblikkene fikk liv i meg og vi skulle på tur. Da de stormet ut av hagen, lurte jeg alvorlig på om jeg var blitt hørselshemmet!! Det var jo helt stille!!! Hva hadde skjedd??? Å ja! Vi manglet en liten tornado...
Da vi hadde kommet et stykke innover i skogen, innså jeg at jeg hadde glemt noe viktig.... Jeg ville ikke gå på isen i kveld, siden det har vært rene sydentemperaturer det siste døgnet, så jeg gikk inne i skogen. Klokka var over 18:00 og det var overskyet med regn i lufta... Med andre ord: Mørkt! Og hva hadde jeg glemt? Jo, lykta selvfølgelig! Derfor snublet jeg meg frem sammen med tre lydløse Bisser jeg ikke ante hvor var!! Av og til ventet de på meg så jeg følte at jeg ikke var helt alene i den ville skogen, men stort sett løp de hit og dit... De gravde etter mus og koste seg storveies. Jeg måtte konsentrere meg om stien.. Dybdesynet var helt borte og jeg måtte gå med svikt i knærne og trailefua rett ut... Godt det er en folketom skog jeg går i!!! Jeg kunne se at noen hadde gått der før meg, det var store spor i snøen. Noen av sporene lignet elgspor... Hadde det gått en elg her??? Jeg prøvde å mobilisere alt jeg har av uglesyn, men kunne bare gi opp! Jeg var bare halvblind, uansett hvor mye jeg prøvde... Nei, jeg bestemte bare at det ikke var en elg, bare en turgåer med de rareste sporene ever!
Bissene var nå ivrig opptatte under en stor stein. Plutselig ble Lexie helt stille og Jonas sto bare å så på. Jenny kom baklengs ut med noe i munnen.. Hun spyttet det ut på stien og prøvde å rulle seg i det.. Jeg hadde som sagt ikke noe lys med meg og prøvde så godt jeg kunne å finne ut av hva det var hun rullet seg i... Lexie sto enda med hodet nede i hullet og spiste noe... Jeg kikket på Jennys skatt og ønsket jeg bare hadde et snev av uglesyn! Det lignet en lort......... Hadde de funnet noen menneskelige etterlatenskaper, gravd det frem og både spist og rullet seg i det?????!!!!! Ingen nusser før i 2015, det er helt sikkert!!! Var det en lort???? Jeg kikket og kikket.... Hva gjør man da?? Det var for mørkt til å kunne se mer enn et rundt omriss, snøen var søkkvåt og innbød ikke til kneling med tilhørende snusing og jeg hadde absolutt ikke lyst til å ta på denne runde greia som Jenny voktet intenst på! Men, jeg fant ut at jeg kunne ofre en finger! Nølende rørte jeg klumpen med pekefingeren. Den var varm! Og myk!!! EI MUS!!! Lettelsen var jo enorm!!! Jenny ville ikke spise sin skatt, men jeg vet at Lexie spiste resten av familien. Om Jonas fikk noen, vet jeg ikke... Stolt gikk vi videre og jeg sang en liten musejakt-hymne til ære for de brave dogs'ene.
Etter mer vinglete gange kom vi til klatreveggen. Der henger vinterens største istapp og jeg bare MÅ få tatt bilde av den en gang i vinter! Den hang der enda, men var den ikke blitt mye mindre??? Jeg snublet fremover med blikket festet på istappen.. Jo, den var mindre... KADUNK!!!!! Og så lå jeg som en melsekk over ett eller annet jeg hadde snublet over... Det viste seg å være den kjempesvære istappen som hadde falt ned! Den nye holdt på å vokse seg stor oppe i fjellveggen, men den største av de største, lå i mange biter på bakken og jeg lå nesegrus over den største biten... Jaja, så får jeg heller huske hvor stor den var... Jeg kom meg opp igjen (fremdeles glad for å være alene!), men nå fikk det være nok famling i mørket! Vi gikk hjem og jeg slapp flere uhell.
Nå er det like før Jarle og Ayla kommer hjem igjen!! Skel bli godt å få hørselen tilbake!! Lille Snupseplupsa! Det skal jammenmeg ikke gå lange tiden før jeg savner henne, gitt!!
mandag 3. januar 2011
Godt Nytt År alle mann! (Og damer, selvfølgelig!)
Så er et nytt år begynt. Med nye muligheter og alt. Og tid for å evaluere det gamle og kategorisere forbedringene som forventes å skje i det nye................. Det er aldri noe gøy, syns jeg... Som regel så fokuserer man på alt man er misfornøyd med og det er som regel ikke gjort i en håndvending å forandre på slike ting..... Alle skal som regel slanke seg og det burde jeg absolutt gjøre også! Sylfide innen 17. mai, det høres flott ut, men er jo helt umulig å gjennomføre! Jaffal for meg som er så glad i mat.... MEN! Jeg har faktisk et nyttårsforsett i denne kategori og jeg vil offentliggjøre det her så dere kan passe på at jeg holder forsettet gjennom hele 2011:
Jeg skal IKKE legge på meg 15 kilo!
Det syns jeg er et fint forsett og jeg bør klare å holde det. Jeg liker slike forsett! Og dermed er jeg ferdig med den saken! Når man er kommet i min alder, så innser man sine begrensninger og gidder ikke ha en haug med forsett man vet ikke blir overholdt likevel. Dermed basta. :-)
Men, man kommer ikke helt unna følelsen av at det er endringer i lufta, likevel, med et nytt år med nye muligheter og sånt.... Det er en ting jeg gjerne vil endre, men jeg vet bare ikke helt hvordan det skal gå til... Jeg syns hele 2010 var et veldig travelt år..... Jeg hadde aldri tid til noe, utenom det vanlige, mener jeg. Hver dag var lik den forrige og helgene føyk forbi i en irriterende høy hastighet. Det var alltid "noe annet" jeg burde ha gjort, hvis du skjønner hva jeg mener. I år vil jeg gjerne ha bedre tid. Men hvordan får man til det?
Mye hadde hjulpet om jeg fikk noen nye interesser! For eksempel så kunne jeg begynne å like husarbeid! Man får alltid tid til det man liker, i allefall så lenge det er på hjemmebane. Hvis jeg likte husarbeid, så ville jeg gjøre litt hver dag og leiligheten ville skinne og blinke og lukte Ajax! Mmmmm! Utopisk!!! Aldri i verden om jeg kommer til å like husarbeid!
En annen ting jeg har fått føle på kroppen i 2010, er kroppen....... Mitt muntre ytre skjuler et legeme i forfall! Et vrak, rett og slett!! Årene med turer i skog og mark har nok holdt dette forfallet i sjakk en stund, men nå må noe gjøres!! Jeg har til og med fått rynkete øreflipper!!!! Men jeg er ikke bekymret for øreflippene, bare så det er sagt! De kan være akkurat som de vil, så lenge de ikke hviler på skuldrene! Jeg vil takke Nina som, til bursdagen min, kjøpte noen deilige kremer til meg! Jeg har vært flink, så huden i ansiktet er faktisk hverken tørr eller gusten denne vinteren! (Skal huske å smøre øreflippene også!) Hva jeg skal gjøre med resten av forfallet, er jeg ikke helt sikker på, gitt.... Alle alternativer høres så kjedelige ut: Svømmehall, treningsstudio, helsekost............. Og den unevnelige uvanen over alle uvaner.................... Sukk! Nei, jeg velger minste motstands vei og gleder meg til mange, lange og deilige turer med Bissene i året som kommer! Kanskje skal jeg bli flinkere til å ta med sekk og finne nye ruter og utsiktspunkter i min folketomme skog? Det syns jeg høres ut som en god plan og en som får meg til å se frem til det nye året som ligger der og venter på meg!
I tillegg til hverdagen, planlegger vi masse med Bissene også! Jeg skal på et nytt handlerkurs i mai, Ayla skal debutere i ringen i løpet av våren, vi skal på treff i Danmark, på Verdensutstillingen i Paris, Europautstillingen i Holland og Janka skal ha valper med en kjempesøt danske!!!
Her er Caro, Jankas utvalgte!
Han heter egentlig Derastemands Cyrano-Depardieu, men det får da være måte på...............
Dette blir spennende! Det er jo Majabissenes 2. generasjon og vi krysser fingrene for at alt går bra en gang eller to i sommer. :-)
En annen ting vi gleder oss til, er vårt årlige treff i juli! Nærmere bestemt 22.-24. juli! Hold av denne helgen og kom på besøk!!! Det blir quiz, turer og masse sosialt samvær! Dette er tredje gangen vi holder treff og vi blir bedre for hver gang!
Etter dette treffet er det høst............. Men den gidder jeg ikke tenke på enda! Nå blir dagene lysere, sola vil etterhvert varme et frossent legeme og bjørka spretter!!! Å for en fin tid!!! Om noen måneder. Jeg håper snøen ligger ut mars! :-D
Jeg skal IKKE legge på meg 15 kilo!
Det syns jeg er et fint forsett og jeg bør klare å holde det. Jeg liker slike forsett! Og dermed er jeg ferdig med den saken! Når man er kommet i min alder, så innser man sine begrensninger og gidder ikke ha en haug med forsett man vet ikke blir overholdt likevel. Dermed basta. :-)
Men, man kommer ikke helt unna følelsen av at det er endringer i lufta, likevel, med et nytt år med nye muligheter og sånt.... Det er en ting jeg gjerne vil endre, men jeg vet bare ikke helt hvordan det skal gå til... Jeg syns hele 2010 var et veldig travelt år..... Jeg hadde aldri tid til noe, utenom det vanlige, mener jeg. Hver dag var lik den forrige og helgene føyk forbi i en irriterende høy hastighet. Det var alltid "noe annet" jeg burde ha gjort, hvis du skjønner hva jeg mener. I år vil jeg gjerne ha bedre tid. Men hvordan får man til det?
Mye hadde hjulpet om jeg fikk noen nye interesser! For eksempel så kunne jeg begynne å like husarbeid! Man får alltid tid til det man liker, i allefall så lenge det er på hjemmebane. Hvis jeg likte husarbeid, så ville jeg gjøre litt hver dag og leiligheten ville skinne og blinke og lukte Ajax! Mmmmm! Utopisk!!! Aldri i verden om jeg kommer til å like husarbeid!
En annen ting jeg har fått føle på kroppen i 2010, er kroppen....... Mitt muntre ytre skjuler et legeme i forfall! Et vrak, rett og slett!! Årene med turer i skog og mark har nok holdt dette forfallet i sjakk en stund, men nå må noe gjøres!! Jeg har til og med fått rynkete øreflipper!!!! Men jeg er ikke bekymret for øreflippene, bare så det er sagt! De kan være akkurat som de vil, så lenge de ikke hviler på skuldrene! Jeg vil takke Nina som, til bursdagen min, kjøpte noen deilige kremer til meg! Jeg har vært flink, så huden i ansiktet er faktisk hverken tørr eller gusten denne vinteren! (Skal huske å smøre øreflippene også!) Hva jeg skal gjøre med resten av forfallet, er jeg ikke helt sikker på, gitt.... Alle alternativer høres så kjedelige ut: Svømmehall, treningsstudio, helsekost............. Og den unevnelige uvanen over alle uvaner.................... Sukk! Nei, jeg velger minste motstands vei og gleder meg til mange, lange og deilige turer med Bissene i året som kommer! Kanskje skal jeg bli flinkere til å ta med sekk og finne nye ruter og utsiktspunkter i min folketomme skog? Det syns jeg høres ut som en god plan og en som får meg til å se frem til det nye året som ligger der og venter på meg!
I tillegg til hverdagen, planlegger vi masse med Bissene også! Jeg skal på et nytt handlerkurs i mai, Ayla skal debutere i ringen i løpet av våren, vi skal på treff i Danmark, på Verdensutstillingen i Paris, Europautstillingen i Holland og Janka skal ha valper med en kjempesøt danske!!!
Dette blir spennende! Det er jo Majabissenes 2. generasjon og vi krysser fingrene for at alt går bra en gang eller to i sommer. :-)
En annen ting vi gleder oss til, er vårt årlige treff i juli! Nærmere bestemt 22.-24. juli! Hold av denne helgen og kom på besøk!!! Det blir quiz, turer og masse sosialt samvær! Dette er tredje gangen vi holder treff og vi blir bedre for hver gang!
Etter dette treffet er det høst............. Men den gidder jeg ikke tenke på enda! Nå blir dagene lysere, sola vil etterhvert varme et frossent legeme og bjørka spretter!!! Å for en fin tid!!! Om noen måneder. Jeg håper snøen ligger ut mars! :-D
Abonner på:
Innlegg (Atom)