Lemster overalt....

I dag har vært en helt fantastisk fin dag!!! Faktisk har hele uken vært fin! Hele dette året har vært fint!! Jeg kan ikke huske sist vi hadde en så fin vinter her nede på det blide Sørland. Noen har sagt at på grunn av global oppvarming og slikt, så vil hver vinter heretter bli slik! "Bring it on!!" sier jeg! Vil MYE heller ha en vinter som er gørrkald og full av snø, enn den type vinter jeg er blitt så vant til her nede: Eviglang høst...
I går gikk Jarle og jeg tur på golfbanen i Randesund. Vi trengte en forandring og golfbanen lokket med sine store og åpne flater. Det var helt folketomt der og Bissene kunne løpe og kose seg. Sola hadde gått ned, så det var ikke så mye å se, gitt.... Uglesynet mitt har stagnert, så jeg må nok bare innse at i mørket har jeg ikke mye å stille opp med... Men man er da optimist!! På et flatt jorde må da til og med jeg kunne gå uten de store ulykkene! Joda, det gikk så greit atte. Fire sorte skygger fosset forbi, først den ene veien, så den andre og jeg koste meg med synet av Bissene i fri utfoldelse. DUNK! På stivt bein dunket jeg ned i et lite søkk... I mørket hadde jeg ikke sjans til å se bakkens små topper og daler, så det var ikke siste gangen jeg vaklet.. Noen steder holdt ikke skaren heller og da måtte vi fortest mulig finne stabil grunn igjen!
Stjernehimmelen var fantastisk flott i går og vi ble stående å se på den. Vi sto midt mellom Orion og Karlsvogna og Jarle kunne navnet på noen flere også. Jeg kikket opp og snurret rundt etterhvert som han pekte og forklarte... Har du prøvd det? Å se rett opp mens du snurrer rundt? Jeg tålte mange flere runder før, skal jeg si deg! Nå var det nok med en halv runde og jeg måtte henge i armen på Jarle for ikke å falle!!! Så svimmel! Ikke rart jeg blir syk bare av å SE på karuseller for tiden!! Men fine var de! Stjernene altså.
Etter en stund kom vi inn til et lite vann. Det gikk en sti langs vannet og vi valgte den. PLASK hørte vi! Lexie hadde gått gjennom isen!!! Hun og Jonas hadde løpt ut da de hørte noen ender og isen ga etter rett før de nådde et parti med åpent vann! Vi ropte på henne mens vi i tankene så oss selv ålende på magen, i mørket for å redde henne..... Hun kom seg opp uten problemer og hadde ikke tatt skade av denne skremmende opplevelsen. Da vi var vel inne på land igjen ropte endene en masse skjellsord etter oss fordi vi forstyrret nattesøvnen... De skulle bare visst hva en Bisse kunne gjort om hun ikke hadde gått gjennom isen!
Stien langs vannet var alt annet enn god å gå på...... Den vinglet seg langs kanten på en skrent og var både islagt og nifs! Heldigvis varte det ikke så lenge før vi kom inn på trygg grunn igjen.

I dag har vi kunnet nyte årets første løfte om vår!!! I hele vinter har vi matet fuglene i hagen og det takkes vi for nå! Da solen var på sitt høyeste begynte mange av fuglene å øve på repetoaret sitt! Gulspurv, bokfink, grønnfink og bjørkefink sang sine strofer i solens varme og jeg kunne kjenne våren i hjertet!! Meisene ble med og en flokk med sidensvans slo seg ned i treet utenfor. De har en kjempefin trillelyd, omtrent som tusen små bjeller og er så fine å se på! Da vi kom inn i skogen, var det igjen stille rundt oss. Her råder fremdeles vinteren og jeg takket for fuglematen i hagen. Uten den hadde ikke alle småfuglene vært der og kunnet synge i solen!
Vi gikk en runde vi ikke har gått på en stund. Målet var et utsiktspunkt bak Bråvann og det var PYTONS TUNGT å komme seg opp!!! Veien opp ligger på skyggesiden, nemlig, og der var snøen bare til bry! Skaren holdt ikke og snøen var til dels ganske dyp! Bissene elsket denne nye runden og løp rundt og snuste, men også de fikk merke den dumme snøen! Jeg så blod og skjønte at en av dem var skadet! Alle ble grundig undersøkt og det viste seg å være Jonas sitt blod. I møte med skaren hadde han revet opp den knotten på baksiden av forbeinet.. Han så ikke ut til å bry seg og det var jo ikke noe jeg kunne gjøre der og da, så han fikk løpe videre. Vi nådde toppen og nøt utsikten i ca to sekunder... Det blåste litt og det var kaldt! Solens varme er ikke helt på topp enda, så videre bar det. Vi kom over på solsiden og kunne nyte flere store flekker med bar mark. Deilig!!!
På Linddalstjønn lå isen fremdeles og Bissene langet ut. Jonas først med Lexie og Ayla bak. Jenny var opptatt med en pinne.. Jonas løp skikkelig og verken Lexie eller Ayla klarte å ta ham igjen. Det så ut som om de storkoste seg og det gjorde jeg også! Jeg prøvde å gå på stien til å begynne med, men det var alt annet enn lett.... Til slutt vågde jeg meg ut på isen.. Lette tanker og rask gange mot sikker grunn! Det gikk bra! Jeg tror faktisk det vil ta en stund før isen smelter ordentlig, så kanskje kan vi få til en båltur igjen snart?

Til tross for at jeg stortrives med tingenes tilstand, så må jeg innrømme at jeg lengter etter ordentlig fotfeste... Jeg er lemster over hele kroppen og knærne er helt miserable etter mine dunk i går... Jeg vralter rundt her og har vondt overalt..... Jarle fant broddene jeg har lett etter siden jul og i morra vil jeg prøve dem! kanskje er de svaret på mine bønner?? Det håper jeg, men er de ikke det så skal jeg klare å nyte vinteren likevel! :-)