4 uker!

Nå er vi snart halvveis......... regner med at det ikke bare er meg som syns tiden går seint..... Men samtidig går det jo fort også......
Vi har ikke merket noen særlige endringer denne siste uka. Vi har vært på Dal og der er jo hundene i aktivitet stort sett hele dagen. Ayla er som vanlig når vi er ute: Alltid forventningsfull med en pinne og alltid helt galen... Inne derimot, er hun veldig rolig. Hun vil fremdeles helst ligge i fanget. Hele tiden! Hun spiser godt inne, men gjemmer alt hun får ute. Det har hun alltid gjort, men akkurat nå velger vi å tro at hun gjemmer ekstra mye og av en god grunn. :-)
Noen ganger er jeg ganske sikker på at hun har fått større mage, andre ganger gir jeg skylden på luft og for mye mat... Hun skal jo egentlig ikke miste livvidden før neste helg, men jeg syntes likevel at det er en endring å spore!

1 uke på vei

 

4 uker på vei

 

Hun har ikke fått så mye mat, altså!! Og dessuten er jo en del av det gjemt unna på strategiske steder i hagen, så det så!

Jeg har sammenlignet med bilder fra Lexies graviditet og syns Ayla virker større...... Har også sammenlignet med Janka og finner mye likt på de to! Håper ikke det betyr at det er en ny Norgesrekord på gang....... Suuuuk!

Men nå først tør jeg tro at Ayla og Jonas har vært flinke og at det er små Bissebaby'er på vei!!! O-lykke!!!!

Nå er fostrene festet i livmora og ser ut som 1-2 cm store druer! Øynene er dannet og har fått øyelokk og ytre kjønnsorgan er synlige!! Rett og slett små minivalper! Åååååååå........ Fremdeles kan ting gå galt, men hormonene jobber i valpenes favør. Ayla skal ikke utsettes for unødig stress, så bortsett fra et påskefeltsøk i morra så har vi ingen planer fremover.

 

Påska ble tilbragt på Dal og jeg hadde store forhåpninger om vår og mange bilder av små-små spirer... Det var ikke akkurat det som møtte oss... Snøen lå overalt og nattetemperaturen falt til mange minus hver natt..... Veien ut til do lignet en bob-bane og var direkte helsefarlig tidlig om morraen i mønsterfrie tresko..... Men det gikk godt!

Jarle begynte på årets vinterved og jeg mauret rundt huset med greinsaksa. Ble så ryddig og fint, atte! Jeg fikk også brent opp de ødelagte plommetrærne og det ble riktig så pent i hagen! Noe snø smeltet jo i løpet av uka og mange kvist kom frem i lyset.... Må kanskje brenne en gang til..?

Jeg tilbragte noen velsigna minutter i sola i min eminente hengestol og har fått farge i fjeset!!!!!! Påskelykke!!!! :-D

Naboen holdt på med oppussing, så vi gikk innom med et par pils en kveld. Må jo kose seg også! Jeg sier bare en ting: Ingen vits i å gi meg galiano uten kaffi og krem!!!!! Og uten en biff å bøsse under med...... Jeg crawlet meg over gata mens kvelden enda var ung........... Å huff..... At man aldri lærer. Men vi var alle enige, godt utpå dagen etter, at det hadde vært en hyggelig kveld!

Lørdagen tilbragte jeg sammen med Sara. Thomas og Heidi måtte på jobb og da stiller farmor opp! Sara var, som alltid, en engel hele tiden! Vi tegnet, pusla, var på lekeplassen, gikk tur i skogen og kastet kongler utfor et stup. Da Sara hadde formiddagsluren sin, sovna jeg på sofaen.... Og like bid var hun da hun våkna! (Sara altså! Jeg var heller forvirret....) 

På vei hjem kom jeg forbi en skadet svane midt på den nye Lundsbroa. En mann sto allerede og ventet på Viltnemda, men det varte og rakk uten at de kom... Det endte med at mannen fikk tak i svanen og den ble sluppet ut i elva. Der svømte den avsted og så veldig fin ut! Antageligvis hadde den fått en dytt av en bil og blitt litt forvirret. Godt å se den svømme avsted igjen!

 

Nå er påska nesten over og det var direkte deprimerende å reise hjem denne ganga..... Jeg har liksom på følelsen av at våren er like rundt hjørnet og jeg har ikke lyst til å gå glipp av den!!! I dag, mens jeg holdt på å pakke før avreisen, så jeg en ravn med en kvist i nebbet!!! O-lykke!!!! Og de skjønne Snøklokkene svikter oss ikke:

 

 Det fineste flagget i påskesola!

 

 Jenny nyter sola

 

Jonas passer på

 

Ha ei fortsatt fin påske!





3 uker

Den magiske grensen på tre uker er nådd! I løpet av denne uken har zygotene funnet veien til livmoren og fester seg! Organene holder på å dannes og de har fått morkake. Nervesystemet, hjernen og ryggmargen er de første som dannes. Når de fester seg til livmoren vil fostersekken dannes og de vil ligne små druer. De er fremdeles veldig små, bare noen millimeter store, men nå er grunnlaget for vekst lagt. Hormoner vil nå dannes i Ayla og hun vil omsider kunne kalles gravid! Et lite under er i ferd med å skje, men vi merker ingenting... Man skulle jo tro at dette skjedde idet Ayla og Jonas hadde sitt kjærlighetseventyr, men ting tar tid...
Ayla er som før... Hun har spydd en gang! På morraen! Det kan, etter omstendighetene, kalles morgenkvalme!!! Verdens korteste anfall av morgenkvalme, men dog! Her er man optimist!! Hun vil også ligge i fanget hele tiden. Og da mener jeg hele tiden! Spesielt på ettermiddagen. Jeg håper dette er nok et tegn, ellers må vi vurdere å feste tv'en i taket.... Jeg ser jo ingenting med en Ayla på brystet...
Puppene er større! Jeg kan selvfølgelig ikke huske om de pleier å være like store etter hver løpetid... Ayla får innbildte svangerskap hver gang, nemlig. Siden jeg er optimist, så er puppene definitivt større og mer rosa denne gang! Så det, så! Hun har ikke lagt på seg.... Pelsen hennes ødelegger en hel del her... Hun har verdens mest fluffy'e vinterpels som skjuler alle kroppslige lubbenheter..... Jeg klarte i tillegg å bruke feil innstilling på kameraet da jeg skulle ta 3 ukers-bildet, så det ble altfor mørkt! Grrr! Etter å ha manipulert og lysnet det etter alle kunstens regler, kan det brukes, men det viser bare at hun ikke har lagt seg ut.... Suuuukk!! Selv etter å ha studert magelinjen med lupe, kan jeg ikke se ett eneste gram med vektøkning... Men det er selvfølgelig for tidlig! Hun vil ikke miste livvidden før om 14 dager, uansett hvor mye jeg leter! Får da være måte på hvor mye plass noen bittesmå druer krever! Tålmodighet, Marit!

3 uker

Ayla syns disse fotoseansene er noe herk! Og det viser hun.... Men slike hensyn kan man jo ikke ta, vi vil jo se utviklingen!!! Ser man bort ifra verdens største furtefjes og konsentrerer oss om magen, vil man kunne se............ingenting. Jaja....

 

I denne siste uken har vi hatt full vinter igjen! Jeg tror jeg har kommet i kontakt med min indre viking, for jeg ble ikke deprimert i det hele tatt! Jeg syns faktisk det var fint!! Disse bildene ble tatt forrige helg:

 

 Utsikt fra hagen

 

 Grusbanen med stien "vår" som skimtes

 



Trærne sto tunge av snø

Det var så fint!!!! Og finere er det blitt! Etter dette første snøfallet, sank temperaturen og snøen som har kommet siden er som pudder.

Det er ganske tungt å gå på tur, men Bissene koser seg veldig!

 

 Lexie brøyter vei

 

 Jonas med en mer hoppende stil

 

 "WEEEEE!" sier Jenny.....

 

 og så er det Villbissen da...

 

Hun elsker dette været og snøen!

 

Når man ser ut akkurat nå, så ser man det perfekte påskevær!! Noen mener det er forbeholdt fjellet, men det er jo bare tull! Ferien er så vidt begynt og den skal tilbringes på Dal. Kanskje får man noen kledelige Sørlandsfregner på nesa?

 

Ha ei finfin påske! 



2 uker på vei

En uke til er bak oss og dagene går utrolig seint, syns jeg!!!
Vi kan jo ikke kalle Ayla gravid engang, enda... Celleklumpene kalles nå for zygoter (høres ut som noe fra en sience fiction film!!) og inneholder mange celler! Mellom 500 og 2000, faktisk. Forstadiet til alle organene er nå i gang. Zygotene finner snart veien til livmoren og i løpet av kommende uke vil de feste seg til livmoren. Først da er Ayla gravid! Så fort zygotene fester seg, vil de kalles embryoer og Ayla vil bli "overfalt" av hormoner! Jepp, en spennende tid!!! Men altså ikke enda...

Ayla selv er akkurat som hun pleier! Hun leker, bjeffer og spiser som en hest. Hun er stadig håpefull når det gjelder å leke med pinne, men denne aktiviteten blir det lite av... Ikke det at hun ikke kan, men jo mer vi leker, jo mer vil hun mase... Etterhvert håper jeg at hun roer seg og vokser med oppgaven, men det er vel mest bestemor-genet mitt som er opptatt av dette... ;-)

Denne helgen har vi fått en hel haug med snø!!! Jeg trodde først at det bare var Bokfinksnøen, men med disse mengdene og kaoset det medførte, så er det nok heller Fastelavensria..... Kong Vinter vet jo ikke at påska er så tidlig i år at Fastelavens var for lenge siden... Dermed må vi holde ut med snø en stund til, for Fastelavensria er ikke nådig. Men, om en stund vil sola få overtaket igjen og snøen smelter. Så kan vi nyte en stund med gryende vår og så kommer Bokfinksnøen! Dette snøfallet kommer etter at Snøklokkene spirer og bokfinkhunnene har kommet tilbake. Det dekker bakken og får "alle" til å hyle ut om "JEG HATER SNØ!!" og "JEG VIL HA VÅR!!!" og 1000 andre nytteløst sutrende Facebook ytringer. Men ingen trenger å frykte Bokfinksnøen! Det er bare Kong Vinters "takk for denne gang" og forsvinner like fort som den kom.
Jeg har ikke sagt ett negativt ord om siste dagers snøfall. Bissene elsker all snøen og viser det med hele seg når vi er ute. Jeg går i et virkelig "Winter wonderland" av lys og ro! Det er så fint!!!! Det er tungt å gå, men hvem sier at jeg skal haste så himla??
Det er bare mars, vi trenger ikke våren enda.

Her er bildet jeg tok av Ayla i dag:

Ingen forandring foreløpig.

 

 

Kos dere resten av helgen!! Det skal jeg. :-)

1 down, 8 to go.....

Første uken er bak oss! "Bare" åtte igjen.... Puh!
Vi har ikke merket noen endringer denne uken, men det var heller ikke forventet. Det som kunne ha skjedd, var at Ayla ville blitt roligere, mer kosesyk og mer verdig. Jeg tror ikke Ayla kan bli mer kosesyk enn hun er vanligvis, hun er definitivt ikke roligere og jeg tror ikke hun vet hva verdig betyr.... Hun er med andre ord akkurat som vanlig: Vilter, leken og veldig barnslig. :-)
Ser vi bort ifra det mentale, så har vi kanskje opplevd ett tegn likevel: Løpetiden sluttet på dag 17!! Over natten ble Jonas rolig igjen og Ayla mistet all interesse for ham! Jonas gjenopptok sin sedvanlige krangling med Jenny, hvilket betyr at de ligger under bordet og knurrer til hverandre.... Jenny blir kniggsur hvis han ser på henne, derfor elsker han å stirre bare for å terge henne.... Vi hadde nesten glemt dette og oppdaget nå at vi i grunnen ikke hadde savnet det noe særlig... Men det var godt å slippe pipingen til Jonas!
I denne uken som har gått etter de tre store event'ene forrige helg, har det ikke skjedd så mye i magen til Ayla. Akkurat nå er det noen små celleklumper som flyter fritt rundt i egglederne hennes. Klumpene består av ca 30 celler og holder på å finne veien inn i livmoren. I løpet av kommende uke vil de finne denne og feste seg i livmorveggen som små "perler på ei snor". Men det er altså i neste uke. Mer om det da. :-)

Her er Ayla i dag, 1 uke på vei.

Dette vil bli et referansebilde på hvordan hun ser ut "vanligvis", altså før graviditeten vises.

I dag har vi vært på Dal for å rydde i hagen. Det har vært sykt mye vindfall i år, på grunn av tung snø, så hagen så ut som ei slagmark...

Vi hadde inntrykk av at det var flere ødelagte enn hele plommetrær igjen...

 

Vi samlet all kvisten i en haug og prøvde å brenne dem, men det var ikke lett...... Ryddig ble det nå i allefall, så får vi ta med noen tørre paller og brenne bedre neste gang.

Selv om bakken var hard og snøen enda lå der, måtte jeg se etter vårtegn og jeg fant noen!!!! Veldig spent ble jeg da jeg så at flere av løkene jeg plantet i høst så vidt tittet frem!! Det blir spennende når solen får mer tak!! Jeg fant også disse:

 

O lykke!!!! Snøklokkene titter frem!!!

 

Mens Jarle felte noen trær til ved, tok meg og Bissene en tur for å nyte utsikten:

 

Nydelig vær, men BITENDE kald vind!!! Dalskilen og Udvår i bakgrunnen.

 

Min ambisjon om utsikt blåste vekk med vinden og nuppete av frost piltet jeg ned til huset igjen! Der var det lunere, heldigvis!!

 

Dronningen i vårsol

 

Ha ei flott helg!!!







Ventetiden er i gang....

Så er vi over i del to av ventetiden. :-)
Først ventet jeg jo på løpetiden og den kom akkurat som ønsket!!! Ayla var plutselig en dag blitt hoven og et par dager senere så vi blod. Jonas hadde holdt et øye med henne i lengre tid, så vi ante at noe var i gjære. Endelig kunne vi begynne og telle dager frem til hun ville akseptere tilnærmelsene hans!
Jonas var, som vanlig, helt rolig og dagene gikk... I takt med at jeg ble mer og mer urolig, fortsatte han å være uberørt av Aylas dufter.... Det var i allefall slik det så ut for meg.
En dag var det tydelig at Ayla syns at Jonas var mye kjekkere enn dagen før, hun la til og med på halen og jeg tenkte at "Nå blir det fart i Duttebassen!!" Men nei.... Det gjorde ikke det....
Ifølge mine notater var ikke Ayla kommet lengre enn dag 6 i løpetiden og det er veldig tidlig å begynne å legge på halen!! Kunne jeg ha telt feil?? Notatene ble sjekket og jeg ble litt i tvil... Ayla hovnet to dager før blodet kom, men jeg telte ikke dagene før det. Hun kunne altså være på dag 8 i løpetiden og det passet bedre med sinnstemningen hennes. Men hvorfor var Jonas så treg da??
Vi avtalte at Jarle skulle ta en tur til Dal med Jenny og Lexie når helgen kom. Disse to Moralens voktere passet godt på at ingen hadde flørtefjes her i heimen, så det kunne jo være dem som la en demper på Jonas.. Ayla begynte å legge på halen på mandag og jeg hadde håp om romanse hver dag i uken som gikk. Sendte melding til Jarle når jeg var på jobb: "Hvordan går det med flørtingen???" Og fikk svar: "Han er litt interessert, men Jenny knurret og da sluttet han." POKKERS DYDIGE SVIME!!!!! Vi delte oss på tur om ettermiddagene, meg med turtelduene og Jarle med dydsmønstrene, men det hjalp ikke i det hele tatt! Jonas snuste inn Aylas deilige dufter og dett var dett! Innen torsdagen så jeg svart på hele affæren! Jeg mener, vi har gått på tur med Troja både i og utenfor løpetiden og Jonas har jammenmeg ikke hatt problemer med viljen sin da!! Hva var galt nå da??!! Kunne det være fordi han og Ayla bor sammen?? O pinefull tanke!!
På dette tidspunkt burde jeg ha sjekket med notater fra foregående løpetider! Det hadde spart meg for mye hodebry. Jonas er vokst opp med løpetid i huset og vet når det er for tidlig og når det er på tide å ikle seg Don Juan Jonas-smilet. Så også denne gang! På torsdags kvelden merket vi nemlig en endring i Duttebassens uttrykk!
Jarle fikk de sedvanlige meldingene på fredag mens jeg var på jobb, men ingenting skjedde. Da jeg kom hjem etter en snarvisitt hos mamma, skulle Jarle til Dal med De Dydige. Da han kjørte avsted, gikk jeg ei runde rundt bingen og jeg så selv at Jonas var fokusert på en helt annen måte!
Ca 15 minutter etter at Jarle dro, satt jeg på terrassen og skrøt av to flinke Bisser som fikk det til på første forsøk!!! De hang sammen i 10 minutter og Ayla kunne godt vært den delen foruten.... Hun pep litt, men tok det ellers med fatning. :-)
Resten av kvelden sov de begge to!
Jeg var litt i tvil dagen etter da vi skulle på morraturen. Har jo hørt at førstegangsgutter mister motet dagen etter og siden Ayla uttrykte litt ubehag, kunne det jo hende at hun protesterte også? Vi kom ikke rundt bingen engang........ Der sto vi i nye 10 minutter..... Ayla pep litt denne gangen også, men bare etter at Jonas snudde seg. Skryt og kos vanket fra en stolt Mammasin og det gikk greit denne gangen også! Jarle ble kontaktet og kom hjem igjen med Lexie og Jenny. Nå fikk det holde med amorøs omgang, mente vi alle. Unntagen Ayla og Jonas..... Om han var rolig tidligere, så var han ikke det lenger nå!! Akkurat som det pleier å være! Men det fikk holde med en gang om dagen! Herlige fred!
I dag har han vært helt på tuppa!! Jeg prøvde å ta alle på en tur tidligere, med Jonas i bånd, men herremiti for et styr!!! Ayla svinset rundt ham og forbeina hans var som blekksprutarmer!!! Jeg var helt svett da vi kom hjem igjen! Vi slapp dem sammen på terrassen, men det ble bare noe fommel og Ayla gikk litt lei.. Var Duttebassen litt støl, kanskje?? Hehe. Da jeg skulle på en ny liten luftetur, lot jeg ham gå løs. Det endte med at han motbeviste min teori om stølhet og vi sto og ventet i over 15 minutter denne gang. (Utrolig så lenge det virket!! På offentlig vei og alt!!) Ikke en lyd kom fra Ayla, så Jenny og Lexie sto bare rolig og så på.
Nå sover hele gjengen og Jonas er rolig! Så lenge det varer....

Nå har vi hatt tre vellykka parringer og termin er satt til 4. mai.
Dermed går vi inn i andre del av ventetiden. Man kan se tegn på graviditet etter ca tre uker, men ikke på Ayla. Hun har alltid veldig tydelig falsk drektighet etter løpetiden, så disse tidligste tegnene vil hun ha uansett. Derfor må vi vente enda noen uker, fem eller seks, før vi kan konstatere vektøkning og endring i fasongen. Vi kunne tatt ultralyd etter tre uker, men velger å ikke gjøre det fordi hun er så anspent hos dyrlegen. Det siste vi ønsker på den tiden er ekstra stress!
Jeg kommer selvfølgelig til å følge henne med argusøyne heretter og alle tegn eller "unormaliteter" vil være positive!
Vi kan forvente en endring i oppførsel. Noen blir nemlig mer kosete og mer verdige allerede noen dager etter parring. kan vanskelig se for meg at det skjer med Ayla, men det skjedde med både Lexie og Janka, så undere kan skje! :-D
Hun kan også bli kvalm og kaste opp rundt tredje uke. Det gjør hun ikke i forbindelse med den falske drektigheten, så det kan jo være et tegn! Men ikke alle blir kvalme..... Lexie kastet ikke opp et eneste gram.....
Nei, det beste tegnet vil nok være vektøkning og det skjer i så fall ikke før om 5 uker..... Suuuk!

Til nå har dette gått på skinner og kunne ikke vært mer vellykket!!! La oss håpe resten går like fint!
Ha en fortreffelig søndag!