torsdag 29. november 2012

Langedrag -endelig...

Omsider føler jeg meg i stand til å dele opplevelsen fra Langedrag. Det har vært to slitsomme uker, men nå ser jeg lyset i enden av tunnelen. Håper jeg...
Torsdag for to uker siden, våknet jeg med sår hals... Det er ikke uventet, avreisen til mitt livs helg på Langedrag var jo dagen etter. Jeg har funnet ut at jeg er allergisk for en del ting: Forventninger, antioksydanter og vitaminer som styrker immunforsvaret.... Men mer om det senere!

Oppholdet på Langedrag fikk jeg i julepresang av Jarle i fjor. Trenger vel ikke si at jeg har sett frem til det. Jeg skulle på fotokurs på Langedrag! Ingen julegave kommer noengang til å toppe denne!!!!
Inger ble med "for å fylle opp rommet" mens Jarle var hjemme med Bissene.
Fotokurset var for nybegynnere, men det viste seg at jeg var den eneste nybegynneren av 15 deltagere.... Jeg var, som nevnt, ikke frisk og dette la definitivt en demper på meg. Jeg maktet ikke å være så frempå som jeg skulle ha vært og lærte ikke så mye som jeg skulle ønsket på kurset.
Men opplevelsene med dyrene kunne selv ikke en kraftig forkjølelse ødelegge!!! Og jeg fikk tatt noen bilder jeg er veldig fornøyd med! Litt rart er hvilke dyr som gjorde sterkest inntrykk. Alle vet at ulven er et av mine favorittdyr og at det finnes ulv på Langedrag. Likevel var det to andre arter som bergtok meg i langt større grad enn ulvene! Mine to absolutt beste opplevelser fikk jeg hos gaupene og elgene! Gaupene fordi de var så nysgjerrige og fotogene, elgene fordi de var så utrolig kosete! Elg ser man jo rett som det er, men å være så tett opptil og attpåtil få lov til å kose og kysse på dem, det vil være brent inn i minnet for alltid!

På lørdagen skulle jeg få stifte bekjennskap med gaupene, fjellreven, reinsdyr og ulv. Været var overskyet med snø i lufta. Perfekte forhold for fotografering!!











Alle gaupene hadde samme farge som bjørkestammen og man kunne virkelig se hvor godt de smeltet inn i omgivelsene. Mammaen til ungen var den eneste som var sommerslig rød i fargen og skilte seg ut fra de andre. Ungen var helt vanvittig søt og veldig fotogen, så jeg måtte virkelig legge bånd på meg for ikke å bare ta bilder av den!
Gaupene var helt inntil oss og ble bare stoppet de gangene de ville ta fysisk kontakt. Her et bilde av Lilly:

Ikke så veldig fin vinkel, men hun sitter rett foran meg og hadde jeg satt meg ned, ville hun kommet for nærme linsa. Veldig spesielt øyeblikk!!

Så var vi hos fjellreven:



To av disse bor på Langedrag og de var utrolig søte! Litt sky og en mellomting mellom katt og hund, egentlig.
Ved siden av bodde reinsdyrene:




Så kom turen til ulvene. Vi skulle få møte de sosialiserte ulvene først. Det var tre av dem. Den eldste er Ask, kjent fra tv-serien, de to andre er et yngre brødrepar.
Det var en stor opplevelse å se ulvene! Store, flotte og i full vinterpels var de formidable!! Men, litt skuffende var det at vi måtte ta bilde av dem gjennom gjerdet.... Jeg hadde ikke forventet nærkontakt (eller jo, kanskje..) men jeg hadde trodd vi kunne gå inn til dem..




På søndagen valgte jeg å ikke følge kursopplegget, jeg var rett og slett ikke i form til det.... Inger og jeg gikk istedet rundt blant husdyrene på Langedrag og tok en privat tur til elgene.
Alle husdyrene går løse rundt bygningene og mingler med hverandre. Alle kunne klappes og alle var vennlige! Bare det er jo en spesiell opplevelse!









På vår private tur til elgene, så vi ikke en eneste elg først... Vi gikk langs gjerdet og plutselig så vi en!!! Vi tok bilder som bare det, av en mørk flekk langt inne blant trærne.... Det viste seg at vi ikke behøvde det. Da hun så oss, kom hun bort med en gang!



 Første nærkontakt med Skogens dronning!
 
 Kalven var litt sjenert. :-)
 
Inger fikk kjærest!! Smask!
 
Senere på dagen ble vi med på elgfôring og her fikk vi nærkontakt med hele familien!
 


 
 
Det å ha klappet en elg, virkelig rufset den i pelsen, kjent på den gode og store mulen, snust den på kinnet og kunne si at elgen har verdens mykeste tunge, det var turens høydepunkt!! Utrolig nok! Virkelig flotte dyr!!!
Sammen medelgene bodde to rådyr:
 



 
Inger ble jo kjærest med bukken og de susset og susset gjennom gjerdet... Måtte nesten tvinge henne med hjem igjen........ :-)
 
Tusen tusen takk Jarle, som ga meg denne opplevelsen!!!!!!



lørdag 10. november 2012

Typisk høst nå, gitt......

Da Klubbmesterskapet i hundeklubben var ferdig, skulle Jarle kjøre noen søppelsekker på røysa. Dette var jo siste "offisielle" event i klubben før vinteren, så nå skulle her ryddes! Vi har alltid vært plaget med mus på Strømme.. Hver vinter invaderer de bygningene i massive antall og vi bruker mye tid på å musesikre ting av verdi. Ikke bare bygningene invaderes, søppeldunkene er også et yndet mål... Et par mus stakk av på vei fra dunken og til bilen, så for sikkerhets skyld ble sekkene både ristet og dunket. Men, ei mus valgte å bli i en av sekkene likevel.. Helt til Jarle skulle kaste den... Da fant hun ut at det var best å stikke av. Han så bare en skygge som forsvant.... Det setter jo tankene i gang. Mus i bilen..... Gjorde ikke så mye før i tiden, kanskje, men bilene nå for tiden er jo tekniske vidundere! O sukk!! Bissene var ikke mye til hjelp, men de ble sluppet inn i bilen og fikk romstere rundt en stund. Vi håpte musa benyttet sjansen og stakk av.
Dagene gikk og vi merket ikke noe mer til musa, helt til en dag Jarle skulle kjøre meg på jobb. Det er helt mørkt så tidlig, så jeg kunne ikke se noe, men plutselig kjente jeg noe på leggen!!! Innen jeg fikk bøyd meg frem, var det borte, men kunne det være noe annet enn musa??
Vi gjorde som vi alltid gjør, vi fortsatte å tenke på muligheten av ei mus i bilen..... Må jo ikke forhaste seg! Men, dette måtte vi jo gjøre noe med! Bedre at vi gjorde noe, enn musa, ikke sant? Da Jarle hentet meg forrige fredag, hadde han hørt musa gnage! Nei, nå måtte bilen tømmes!! Dette var første beviset:

Dette var en gang en tørkerull.... Nå var den ganske tom og opptygd, gitt...

Musa hadde overlevd på Smash og brunt sukker..... Vil tro det var ei ganske så hyperaktiv og høy mus vi hadde med å gjøre... :-D
På grunn av Bissene, bruker vi ikke baksetet, så da vi løftet bakseteryggen fant vi dette:

 Musebolet! Her var både tørkerullen og biter av diverse reklame
 
Og innerst i den lune klumpen med papir, et lite kulerundt sovekammers! Så skjønn!!! Virkelig flinke, de små gnagerne!!
Men musa fant vi ikke. Vi ryddet, støvsugde og vaska, hadde ute ALT og jeg tror ikke bilen har vært så rein og ryddig på mange år! Kunne det tenkes at musa hadde valgt å stikke av mens vi romsterte rundt som verst? Tja, kanskje... Vi la ut en serviett som åte.
Dagen etter var servietten borte........ Vel, da hadde vi ikke annet valg, musefella ble funnet frem. Dagen etter, omtrent i samme øyeblikk som jeg sto opp, vagget jeg opp til bilen, med Jack Nicholson-sveis og morgenkåpe, for å sjekke resultatet. (Takk og lov for at det var så tidlig enda at alle sov!! Jeg kunne skremt Fanden på flatmark, tror jeg!!) Jeg liker ikke feller, det er ikke alltid de virker som de skal og jeg har små mareritt om halvdøde, lidende mus... Heldigvis hadde fella gjort jobben denne gang og musa var død! Litt dårlig samvittighet hadde jeg jo, siden vi ikke kunne tilby friheten istedet, men i det store og hele var jeg fornøyd med resultatet. Man over mice!
 
Forrige lørdag hadde vi besøk av fremmedfolk!! I det siste har interessen for Ayla og Jonas sitt kull tiltatt og vi ber alltid om et møte med potensielle valpekjøpere. Dette var en veldig hyggelig familie med to barn og inntrykket vårt var godt etter de første mailene. Vi avtalte besøk og gledet oss til å møte dem. Som alltid når fremmede kommer for å møte Bissene, tenker jeg en del på hvordan de kommer til å oppføre seg.... Hvor ofte har man fremmedfolk på besøk egentlig?? For vår del er det bare i forbindelse med valper, ellers er det jo venner og bekjente som kommer på besøk.. Denne gangen skulle det komme to barn også!! På 7 og 10 år..... Jeg har ikke tall på alle gangene jeg tenkte "Nå oppfører dere dere altså!!!!" mens jeg sendte Bissene grimme blikk!
De kom og fikk, som vanlig, en voldsom mottagelse av Bissene..... Men, ganske snart senket roen seg og vi kunne sitte ned og prate. Da Jarle fant frem litt godis, var Lexie, Jenny og Jonas ikke vanskelige å be! Ayla derimot, skulle jaffal ikke sjarmere!!! Hun la seg i buret og var "persona non grata"..... Heldigvis var Jonas sjarmerende og søt! Da vi gikk ut og fant veien til Bingen med ballene, var stemningen på topp! Bissene var eksemplariske og vi hadde det gøy alle sammen! Ayla viste mer av sitt lekne jeg og ungene fikk omgått dem uten problemer. Forhåpentligvis kommer en av valpene til denne fine familien!
 
På mandag var jeg på agilitytrening med Ayla!! Jeg har funnet ut at hun trenger noen utfordringer som kan bygge selvtilliten hennes og det fikk hun i fullt monn denne dagen!! Hun har aldri prøvd noe av dette, men tok det på strak labb!! Det tok ikke lange tiden før hun kunne ta flere hopp etter hverandre, hun løp frivillig gjennom tunnelen og forserte både mønet og bommen! Jeg var veldig veldig fornøyd!! Santo var der også og var like flink! Dette skal jeg fortsette med så lenge været tillater det, det er helt sikkert!! Men jeg har ingen planer om å konkurrere. Jeg innrømmer uten skam at jeg er redd for de høye hoppene! Jeg tviler ikke på at Ayla kan, men skaden til Lexie er brent fast i minnet. Derfor trener vi for at Ayla skal få brukt seg, ikke for heder og ære. (Litt unormalt, egentlig, jeg er jo et konkurransemenneske...)
 
Ellers går nu dagan... Det er mørkt og vått.... Veldig vått! Og veldig mørkt..... Lommelykta har jeg funnet frem for lengst, men jeg syns jeg ofte gikk veldig aleine på tur.... Bissene holder kontakten, men med mindre de holder seg inne i lyset, så ser jeg dem jo ikke! Sukk.... Men fortvil ikke!! Man har da Bisselys!! I går var det frem med lysene og på med selene! Lyset er festet på selen, nemlig, for da holder det seg oppe på ryggen og jeg kan til enhver tid se det! Genialt!
Ut av bilen og på med lykta. Da vi kom et stykke inn fra veien, ropte jeg dem inn og skulle tenne deres lys.... Det er ikke noen pinglelys, må du tro! Nei, dette er state of the art prima lys som kan sees fra månen! Minst! Men de var ikke så lette å få tent, gitt..... Ikke bare er det mange års garanti på disse lysene, de er vanntette og jeg vet ikke hva! Tror til og med de kan jogges med! På Kontinentalsokkelen! Om noen skulle ville det... Derfor er det ikke bare å trykke på dem for å få lys, man må vri på dem. Og det var ikke lett!! Først prøvde jeg å vri mens lyset enda var på selen, men med sukking og tynelyder ble dette en altfor deprimerende opplevelse for Lexie! Hva hadde hun gjort galt siden jeg sto over henne og virket irritert???? Jeg tok av lyset og fortsatte å kjempe. Noengang prøvd å stå i mørket og fible med noe samtidig som man holder ei tent lommelykt?? Jeg mistet tellinga på hvor mange ganger jeg blendet meg selv og som toppen på kransekaka, fikk jeg av og til på Bisselyset også.... Røde prikker danset på netthinna..... Jeg måtte bare gi opp og vaklet halvblind videre... Men jeg er jo sta som et esel, så jeg ga ikke opp!! Til slutt fikk jeg tent lyset på Ayla og Jonas og det var koselig!! To røde prikker vimset foran meg og jeg var ikke alene lenger!!! Begge to hadde et snev av Setter-syndromet og det var moro å se hvor mye de runderte. Da vi hadde en liten pause, fikk jeg jammenmeg tent Jennys lys også!! Etter nok en gang å ha blendet meg selv uttallige ganger..... Hjemturen ble desto koseligere. Vel hjemme måtte også Lexies lys bøye seg for Vrimesteren, så neste tur i mørket vil bli med fulltallig lysende Bisseflokk! JUHUU!
 
For et par/tre dager siden fikk jeg en overraskende mail! Norges 20. ØP har kommet!! Et par fra Strømmen i nærheten av Lillestrøm hentet lille Ricco Olsen i Nederland! Spennende!! Vi håper å få møte ham og eierne når vi skal til Dogs4All i slutten av måneden.
 
Sånn en søtnos, altså!!
 
I dag skulle Jarle til Oslo og vi kjørte ham til Kjevik. Jeg tenkte å lufte Bissene på Hamresanden og vinke til ham med lykta. Så koselig!!! Det var et helt UHYRLIG vær, men jeg hadde vært lur nok til å ikle meg full regnhabitt. Det blåste og rengte i bøtter og spann!! Flyet skulle ta av kl 7:00, så det var helt mørkt ute. Det var i grunnen en veldig fin tur! Helt stille (med tanke på biler og folk) og elementene som hamret på meg og rundt meg. Jeg hadde glemt selene med Bisselysene hjemme, så Bissene så jeg bare av og til. Ayla var utrolig leken og eltet rundt med Jenny og Lexie. Bjeffinga til sistnevnte gjorde at jeg stort sett visste hvor de var.. Den sorte prinsen var derimot opptatt av gutteting langt foran oss..
Da tiden var inne for at flyet skulle ta av, sto jeg på en perfekt plass og bare håpe Jarle hadde hatt vett til å sette seg på riktig side! (Det er jo enkelt.....) Jeg prøvde å høre flye takse, men regnet overdøvde alt! Plutselig kom flyet!! Rett mot meg!!! WHAT??!! De pleier jo alltid å ta av mot Varoddbroa??!! Nå kom flyet rett over meg og uansett hvor fort jeg prøvde å løpe, mens jeg veivet med lykta, så var det ikke mulig å komme på siden av flyet...... Åhr!! Helt mislykket...... Og Jarle så meg ikke.......
 
I dag har jeg ikke tenkt å være overaktive ute.... Vi skal på tur, men ikke enda! Kanskje blinker det opp utover dagen og vi har tid til å vente!
I morra, om været er tålig, skal vi møte Santo igjen og trene agility! Det blir gøy!!
 
Kos dere og ha ei fin, henslengt helg!!