På besøk her og der!

I dag ble den store besøksdagen, gitt! Jarle måtte jobbe, så jeg hadde hele dagen med bil til disposisjon! Ringte Anita i Arendal og lurte på om hun hadde lyst på besøk av en vilter gjeng. (Tenker da på Bissene....) Måtte finne på noe, nemlig, for sånn holdt Jonas på:

"Ah! Et hundebein!!!"

Tydelig at noe måtte skje og det helst før han tok helt av med tyggingen................... Anita ville gjerne ha besøk, så vi durte ivei. Å kjøre til Arendal nå er jo en piece of cake!!! For en fin vei!! Åsså 100 km/t da!! Midt i bibelbeltet!! Ska' sei!

Vi har vært hos Anita og Janka mange ganger og hver gang klarer jeg å gjøre det samme: Jeg glemmer kameraet når vi er på tur!!! Typisk! Men med overskyet vær og tett granskog, kan jeg jo trøste meg med at lyset ikke var det beste uansett.. Janka drev til stadighet og gravde opp noe hun kunne spise. Det knaste og hørtes skikkelig godt ut! Det var noe som vokste på røttene til grantrærne og det lignet litt på ei kastanje... Jeg ringte Jorunn, min soppekspert, og hun mente det kanskje kan være noe som heter Gul ekornnøtt, en underjordisk sopptype i familie med trøffel!!! Slik så den ut:

Gul Ekornnøtt

Kjempestilig!!! Her er noen bilder av Jonas og Janka. De blir ikke ferdige med å leke, selv etter en GOD tur i skauen! :-)

"Du kommer IKKE opp på terrassen!!!"

"Men jeg kan komme ned til deg!"

"De Bissene er så sprø, atte...."

På vei til Arendal stoppet jeg på Hund&Katt senteret i Sørlandsparken. Jeg ville se etter et nytt halsbånd til Jenny og et til Jonas. (Jenny mistet sitt på Dal.) Begge to ble så fine, atte!!

Jennys nye halsbånd

og Jonas sitt!

Med refleks og alt!

Og JA! Lexie har selvfølgelig også et!

Etter at vi hadde vært hos Anita, droppet jeg innom min søster, Inger, også! Hun fikk sjokk! Er jo ikke vanlig å bare droppe innom hos henne! Vi kjaste villt i en time før turen gikk til Lund. Der ventet de med kake og kaffi!! Nam-nam!

Nå er vi vel hjemme og skal sløve foran peisen og TV'en! Deilig med helg!

I går var Jarle ute med Bissene og jeg hadde en rolig ettermiddag hvor jeg fikk vaska noe tøy, betalt regninger (BLÆ!) og tenkt på å gjøre rent... (Det er tanken som teller, eller..??) Jenny fant noen tyggebein da de kom hjem og var veldig opptatt av å passe på disse! Hun skulle ikke spise dem, men Jonas skulle ihvertfall ikke få dem!!! Etterhvert virket det som om hun så på hele vokteroppgaven som en voldsom belastning.....

"Begge er mine!!! Jonas SER på meg!!!"

"GÅ VEKK, JONAS!!!"

Ikke lett å ha noe i fred med Jonas til stede... Han snek ut en labb og plutselig hadde Jenny litt mindre å passe på... Hihi.

Kontrolldagen!

I dag har vi vært på kontroll med Lexie! Vi var dødsspente på resultatet for vi syns hun har vært fin helt siden hun begynte på kortisonen. Hun har ikke haltet og vi har merket en vesentlig endring i humøret hennes. Hun er mye mer leken og spretten enn hun har vært på lenge, så noe må jo være bedre, ihvertfall! Dyrlegen husket sist gang da Lexie boffet så skummelt at hun nesten gikk baklengs i veggen, men jeg beroliget henne og sa at jeg skulle holde henne bedre denne gang! :-) Dyrlegen ga beskjed de gangene hun bøyde eller strakk leddet veldig og Lexie forholdt seg rolig. Bare en gang prøvde hun å snu seg, uten en lyd denne gangen, men det var visst ikke unormalt, sa dyrlegen. Lexie ER mye bedre og leddet er mye mer stabilt nå!!! JIPPI!!! Vi må fremdeles ta det veldig med ro i en måneds tid og la være å leke med ball, pinne og Troja enda lengre, men dyrlegen var positiv og vi var kjempeglade!!! Lexie var overlykkelig da hun skjønte vi kunne gå igjen... Etter all bøying og tøying er hun litt øm i beinet i kveld, men det er bare til å vente!
Vi "feiret" med en rolig rusletur på Hamresanden. Været var jo nydelig egentlig, men så rått!!! Og jeg hadde på meg dongeribukse.... Finnes det noe mer kjølig enn dongeribukse???? Etter en stund lurte jeg på om jeg gikk på blåskjell eller noe, for det knaste sånn... Fant ut at det var kneskålene mine som klapret! SUKK! Vidunderlig deilig med bil og setevarmer!! :-D

Og så regner det igjen......................................

Ja, man må jo ikke få for mye godt vær!! Det er jo høst, må vite! BLÆÆÆÆÆH!!!!!

(En liten kommentar til Lenes kommentar: De navnene er så fine at jeg er DØDSIMPONERT bare over å huske dem!!! Og jeg kommer selvfølgelig ALDRI til å skrive dem feil igjen!!! :-D )

I dag, værsyk og alt, meldte jeg Anita.. Kan ikke tenke meg bedre selskap i høstregnet!! Hun kunne på tur og vi møttes rett etter jobb. Denne gang kjørte vi til Tyskerveien, men visste at vi ikke kunne gå så langt der. Da måtte vi i så fall ha dykkerytstyr på og det hadde vi ikke. Vi var riktig kledd likevel! Anita i regntøy med hetta oppe, jeg i regntøy og sydvest! Med ull under selvfølgelig, det er jo drittkaldt!
Jeg hadde hørt at å ha sydvest er MYE bedre enn hette, for man har jo så god bevegelighet og hørsel! Javel... Hørselen min er nok ødelagt etter en oppvekst på Down Town, men jeg var mye mer bevegelig enn Anita! Med hodet, altså. Anita var i grunnen stiv fra hoftene og opp... Veldig gøy når vi skulle se om skyene sprakk og når hun prøvde og finne ut om Troja fremdeles var med oss. Hihi! Jeg hørte som sagt ikke noe bedre med sydvest enn jeg vanligvis gjør med hette, så til slutt måtte jeg brette ned ørene... Vet ikke hva som skjedde med dem, men de ble så varme at jeg rett og slett måtte ta av hele sydvesten... For et plagg!
Hundene hadde det knall! Lexie var litt i bånd og litt løs, alt ettersom hvor mye hun klarte å ignorere Jonas og Troja.. Vi skal på kontroll med henne i morra, så jeg ville ikke risikere noe i dag!! Jenny løp rundt og var Jenny; vimsete og litt i sin egen, lykkelige verden. Vi gikk over heia til Terjevann, møtte hverken hunder eller folk og hadde en flott tur!
Jeg håper det går hull i støvlene mine snart! De er litt tøffere enn de vanlige blå/hvite. Grønne og forsterket her og der og med dype spor under. Fantastiske turstøvler, skulle man tro. NEI! De er forsterket med bly, tror jeg, og sporene er bare til pynt!!! De er såpeglatte! Da vil jeg heller gå/gli/hoppe rundt på blå/hvite støvler uten spor som jeg dermed vet er glatte! Bare så det er sagt!
I morra melder de bedre vær..... Jippi.

Noen ganger er det All right, andre ganger bare noe dritt...

I dag hadde vi time hos dyrlegen for en kontroll av Jenny. Da vi hadde ventet i det vide og det brede, kom dyrlegen ut og sa at hun dessverre var forsinket, om jeg kunne vente litt til? Jeg spurte om vi kunne sjekke leververdiene nå når hun enda går på kortison og det kunne vi jo ikke... Fikk ny time og kunne gå igjen!
Jeg stoppet i Kjosbukta og tenkte vi kunne daffe rundt litt på jordene der inne. Akkurat da jeg åpnet døra til hundene, de hadde selvfølgelig fått beskjed om å vente, så kom det en hund. Jeg var samtidig i telefonen med Anita i håp om litt selskap på jordet.. (Hun skulle jo på kurs! Hadde jeg jo helt glemt!) Jenny så hunden og mente hun var hevet over alle lover. Hun hoppet ut med et "BOFF" og dermed mente Jonas at han også kunne.. Jeg så at hunden var Pia, ei veldig snill Golden-dame, så jeg tenkte "Hva kan gå galt?" Mens jeg fremdeles prata med Anita, prøvde jeg å løse en floke av hundebånd med en hånd, mens jeg hadde et halvt øye på hundene. Lexie satt fremdeles og ventet i bilen. (SNILLE-SNILLE Lexie!!!) Plutselig kom to hester forbi, rett ved bilen! Hvor var hundene???!!! Jo, de var på andre side av bilen og opptatt med Pia-lukt. Så kom to hester til og de kjente hverandre og stoppet for å kjase litt!! Fire hester i umiddelbar nærhet, Anita fremdeles på tråden og to villbasser løse! Bevaremegvel! Men, Bissene imponerte! Jonas så knapt på de kjedelige dyrene, Jenny svimet nesten bort for en liten sniff og kom til meg istedet! SÅ SKJØNNE!!!! Veldig, veldig, veldig stolt av dem! Jeg avsluttet med Anita og fikk omsider løsnet båndene fra hverandre. Alle ble koblet og vi gikk innover. Nesten ved jordene slapp jeg dem. Jenny og Lexie leste "avisen" mens Jonas oppførte seg helt loco! Løpe-løpe-snuse på overvær-hoppe-løpe... Vi gikk inn på jordet og Jonas stakk avsted. Han stoppet midtveis, hoppet litt på bakbeinene og løp videre. Jeg måtte stadig kalle ham inn, men skjønte hva han feilte: Troja-tåka!! Hvorfor være på jordet uten sin hjertenskjær?? Det gikk jo ikke an, så hun måtte jo være her en sted! Til slutt måtte båndet på... Og SÅ ulykkelig som han ble! Lusket bak meg og var sønderknust.... Jeg slapp ham igjen og VIPS: Like gal! Løpe-hoppe-snuse... Kalle inn igjen og si ham noen alvorsord om å ta det med ro! SÅ ulykkelig!! Tusle bak meg igjen... Snufs! Jeg gadd absolutt ikke gå tur med en hund som psykisk gråter meg oppover ryggen, så han fikk beskjed om å "tjuppe along". Vill fart over jordet og jeg kjente jeg begynte å bli litt irritert! Samtidig hørte jeg en lyd i heia på andre siden. "Håper det er en elg og ikke folk!" tenkte jeg. Det viste seg å være en Setter i full fart. Lexie så den men visste at hun ikke fikk løpe bort. Jonas og Jenny slapp begge bremsene. Setteren var til venstre for meg, Jenny og Jonas til høyre. Tre raske skritt og mitt strengeste "NEI" stoppet Jenny. Jonas var fremdeles i Troja-tåka og hørte ingenting... Heldigvis stoppet denne setteren, så han hørte til slutt. Båndet kom på igjen og vi gikk hjem!
Hannhunder, altså............................

ENDELIG SOL IGJEN!!!!!!!

Det er jo helt utrolig!!! Endelig litt fint vær!! Bare så typisk at vi just har stilt klokka, for sola løp på en måte fra meg....... Sukk! Nevner det igjen senere!

Fikk en koselig mail fra Jimmys eiere i går og de sendte med noen nye bilder:

Er han ikke bare lekker?!! En riktig godgutt virker det også som han er. Litt dumt at også han ble røntget med C-hofter...... Faktisk VELDIG dumt, men hva kan man gjøre med det.....

I går var vi på tur på Hamresanden. Jarle er gørrforkjølet så vi valgte en flat plass med masse lukter og muligheter for å løpe. (Ja, ikke meg og Jarle, altså! HAHA!!!) Det var ganske fint da vi kjørte hjemmefra, så jeg tok ikke på meg hverken regntøy eller sydvest. Kom jeg til å angre på det?? JA, SELVFØLGELIG!!! Vi hadde ikke mer enn gått ut av bilen før det regnte og regnte og regnte! Og mørkt ble det og alt! SPYYYYY! Tok noen bilder, men det var jo ikke lys nok i det hele tatt..... Det ser ut som moderne kunst, med utdradde flekker i brunt, sort og rødt på en grisete bakgrunn..... Fikk ett fint av Lexie:

Alle bør jo kunne se at dette er på Hamresanden............ Men, noe rart:

Er det noen som trener Agility der ute?????

Etter en god time i regn var jeg så forsynt av vær og vind, så da dro vi hjem igjen!!! Så lei atte!

Så var det dagen i dag! Nyyydelig sol omsider! Balsam for sjelen til en som var så lei av regn som jeg! Jeg eltet ut med hundene rett etter jobb i håp om å få noen fine bilder i høstsol! Noen som ikke har vært i Bråvannsskauen?? For dem kan jeg informere: Høøøøye fjell og dyyyyype daler!!! Jeg kom meg inn i skogen og kravlet opp på den første toppen. Så for meg fine bilder med vannet i bakgrunnen. Jo takk.. Sola var bak en million trær og jeg fant bare en liten flekk, på kanten av et stup hvor det var sol.... Lexie ble plassert der og legg merke til hvor mye vann som ble med på bildet........

Men hun er jo søt likevel!

Sola er, som dere ser, over hele heia bak Lexie, så vi skyndtet oss den veien! HA! Skynde seg i DEN skauen?? Joda, om man har sjumilsstøvler, kanskje.... Da vi var midt på myra (veldig-veldig-veldig blaut myr!!) var sola sånn ca 80 meter over hodet på oss og jeg innså at den heia rett og slett ikke var høy nok likevel..... Selv om jeg gikk/vasset så fort jeg kunne, så datt sola tydeligvis ned fortere enn jeg kunne klare å følge med... Så deprimerende!!!! Tok noen bilder i skyggen istedet!

Skal vi på andejakt??

Er det ikke sesong?????

Han er så dum......

Jonas på myra.

Jeg kunne ikke helt klare å la være å jakte på sola, så jeg maste meg over den våte-våte myra og opp på neste topp. På avstand var jeg sikker på at "her ville sola være!" men nei... Svett og forkavet måtte jeg bare innse det: Sola lå hele tiden ett hakk foran... Eller for langt ned, eller hva jeg skal si... Kameraet veide etterhvert 20 kg rundt nakken min og skoene føltes minst like tunge!! ARGH! Jeg ga opp! Ikke mer bilder i dag! Men en fin tur ble det jo! Og da jeg kom hjem, hadde jeg fått melding av Anita... Hun ville gjerne på tur med oss.... HYYYYYL!!! Neste gang Anita, da er jeg på pletten!! :-D

Jeg ser et udyr!!!!

Litt nærmere, så TAR jeg deg!!!!

Tror han virkelig at jeg ikke ser han...??!! Dumme hunder...

Hva med litt mat??? Jeg er helt hol!!!

Kan jeg legge inn link til film, tro??

Prøver å legge inn en link, men vet jo ikke om den virker... Hvis ikke, sletter jeg hele innlegget!!! :-(

Jonas herjer i sofaen...

WOW!!! Det gikk! Ikke en link riktignok, men hva gjør vel det??!! Lyden er viktig på filmen i sofaen, ekte ØP-bjørnelyder!

Prøver med en til, ikke så viktig med lyd på denne:

Tur i høyt gress...

Å så pronto....

"Ingen gidder å leke med meg!"

"Jeg gnager likegodt av meg labben!"

"Jeg kan stå på hodet i ren kjedsomhet!"

"Ser du meg??? Jeg er usynlig!"

"Skal vi finne på noe?? Jeg føler meg så leken!"

Jeg lovte jo bildene av Jonas "pronto" i går..... Det viste seg at kabelen som går fra kameraet og inn i PC'en, var borte!!!! Var jeg irritert og tilnærmet hysterisk?! Bare litt................. Kabelen ble funnet på Strømme, der den ble glemt siste kurskveld! Lettelsen da jeg fant den, var enorm!!! Nå skal jeg bli kjempeflink til å ta bilder av sånne småting og legge dem inn her!

I dag var vi på tur med Lene, Heinz og deres tre superraske hunder! Vi skulle prøve å finne runden som skal bli KHK's nye Lørdagstur. Tenkte det var kjekt å ha med noen stifinnere som er flinkere enn Anita og jeg var sist vi var der. (Vi virret rundt og hadde en super tur, men noen sti fant vi ikke...) Vi la friskt ivei og fant en stor sti/kjerrevei/elv.... Samme plass hvor Anita og jeg la ivei for lenge siden. Vi mente vi fulgte stien, men etterhvert gikk vi i noe som heller lignet en liten bekk og som ikke så ut til å ende noe sted... Vi endte opp med å heller gå ned på jordene og her kom myndene virkelig til sin rett!! Cahir langet ut som bare en Greyhound kan. Jonas "la seg på hjul" og ga alt han hadde, men hadde ikke sjans til å ta ham igjen. Kahir hadde dessuten stålkontroll i svingene, som var rett rundt i ei skittfart, mens Jonas virkelig måtte streve med å få snudd. Jonas var, forståelig nok, litt irritert de gangene han nådde frem til Cahir og prøvde å lekse litt opp for ham, men det ville ikke Cahir ha noe av! Jonas skiftet mening øyeblikkelig! Ikke skulle vel han egle på seg Superdog!!! Kanskje bedre å prøve seg på Ozzy? Nei, det virket ikke det heller, så alle hundene hadde det greit. Jenny lurte litt på disse store hundene og lette heller etter mus på jordene, men da Ciara tok seg ei runde, fulgte hun etter sånn litt på avstand.. Hun var ikke helt sikker på om Greyhounds kanskje spiser søte ØP'ere til kvelds....

Lexie gikk i Flexie-bånd (Lexie-bånd) og fikk ikke ta del i all denne løpingen, dessverre. Sikkert like greit, sist hun løp med Lenes hunder så stoppet hun dem ved å nippe dem i låret.... Slikt setter merker i en sart hud og det kan man jo ikke ha noe av!

Bortsett fra at det regnte hele tiden, hadde vi en flott tur! Bissene sover, alle tre, og det er sannelig ikke verst!! Johooo!

Regn, regn og atter regn....................

Er jeg litt værsyk?? Ja, litt! :-( Og det etter bare to dager og vi har ca 6 måneder med samme dritten å se frem til............................ Suuuuuuukk!

Sånn, nok om regn og høst!

I går var vi på tur med Vibeke og Lilo! Lilo er ei BEDÅRENDE Staff-jente som gikk på valpekurset mitt. Noen mennesker liker man med en gang, og Vibeke var en slik en! Jeg fåreslo en gang at vi skulle møtes med hundene og det var hun med på! Lilo er kjempeinteressert i Jonas, hun tror nok de er i slekt siden de begge er så mørke og kjekke.... Jonas er ikke alltid like enig og syns Lilo er et merkelig, lite villdyr. Lilo overser Jenny og Lexie og vier all sin oppmerksomhet på Jonas. Han på sin side, har skjønt at hun er lett å rulle på... Jonas og Lilo begynner å kjenne hverandre nå, så det er bare av og til at jeg må bryte inn før Lilo blir helt sjøsyk... Vi gikk i skauen her i går og det regnet hele tiden! Hundene hadde det fint, til og med Lilo kunne gå med på at regn er ok å gå tur i... Vi møtte et par settere og selvfølgelig løp Jonas bort til dem.... Han er så døv noen ganger!!! Betryggende for kursdeltageren min....... Sukk! Men det gikk fint og han kom jo tilbake etterhvert... Sukk igjen!

I dag fant jeg ut at jeg måtte en tur til Lund for å besøke mamma og pappa. De har jo ikke så lett for å komme noen sted nå som pappa er syk og da er det viktig at de får besøk! GUD-så dårlig jeg er til det!!!! Man skulle tro at å stikke innom foreldrene sine er det enkleste i verden, men det er det sannelig ikke! Dagene flyr og døgnet har bare ikke nok timer! Et sikkert tegn på at man blir gammel er når det plutselig er fredag og man bare såvidt er ferdige med å gjespe seg gjennom mandagen! Vips-ei ny uke har gått! Jeg gleder meg sinnsykt til hver helg: Ikke jobb, laaang tid med kaffi på morraen, sein frokost, hele dagene til disposisjon og privilegiet med å se på TV etter halv 11... Fordi jeg ser på TV til langt på natt, sover jeg lenge på morraen (9 er ikke uvanlig...). Jeg drikker minst to krus med kaffi og spiser tilsvarende sein frokost, OG PLUTSELIG MÅ JEG HENGE I FOR Å REKKE DET JEG SKAL FØR BUTIKKENE STENGER!!!!! Lørdagen forsvinner liksom på mystisk vis.... Søndagen er ikke stort bedre og jeg må plutselig passe på å få lagt meg så Jarle ihvertfall har et lite håp om å få meg opp mandag morgen. Slik føles det iallefall når jeg, deppa fordi det allerede er mandag igjen, tenker tilbake på helgen som plutselig er fortid....

Jeg kom meg til Lund og det er alltid koselig! Jeg tverrsnudde etter å ha hentet hundene og unngikk derfor køen. En av de virkelig STORE bakdelene ved å bo i Vågsbygd!!! Ikke vurder den bydelen før vår leilighet er til salgs! ;) Jeg skulle lufte Bissene ved Museet. På den fine grusveien var det sikkert mye å snuse på! Rett ved der jeg skulle slippe dem, møtte vi en forsremt mann med en hannhund. (Mannen var ikke forskremt før han så oss altså.) Bissene var som engler og jeg slapp dem da mann og hund var passert. Lexie og Jenny tok seg god tid til å lese hundeavisen langs veien, Jonas løp som en gal.... Jeg prøvde å få ham til å roe seg, men det var som å snakke til veggen... Han løp og løp, hoppet rundt i skogen og virret noe helt sinnsykt! Jeg så med gru for meg senario'et om vi hadde truffet noen, så til slutt måtte båndet på. Da vi endelig nådde jordet ved Museet, ble alle hundene helt gale! Lexie fikk lov til å gå løs siden hun og Jenny var så rolige... På jordet var hun minst like gal som de to andre og jeg sto der, som ei fôret nattlue og prøvde å tenke på beinet hennes! ARGH! Hun roet seg heldigvis ganske fort, så jeg håper ikke det gjorde noe....

Nå sitter jeg i stua og fyrer som en gal! Jarle er på vei hjem etter en skrekkelig lang dag på jobb og han er forkjølet, så her må det gjøres koselig i en fart!

Jenny og Lexie sover som steiner på golvet, Jonas herjer i sofaen... Jeg har tatt bilder av det og skal få lagt dem inn pronto!

Bare kjas...

Første dag med blogg og ingenting utenom det vanlige har skjedd.... Hvor typisk er ikke det?! Anita meldte og lurte på om vi kunne gå tur. Kunne vi? Ville vi?? YES-YES-YES!!! Jarle, den stakkars mann, måtte jobbe overtid så jeg fant i min visdom ut at å gå tur rett etter jobb var genialt! Da ville Bissene være trøtte og Jarle og jeg kunne nyte en lang kveld i ro og mak. Er jeg lur, eller?! Bissene skjønte ingenting da jeg kom hjem.. Den vanlige rutinen er: Jeg kommer ned trappa og mot døra, BÆLJ-HYL-BJEFF-BJEFF-BÆLJE-KRAFSE-KRAFSE på innsiden. Døra blir åpnet, med god hjelp innenfra, og jeg setter sjøbein og tar imot villbassene. Hold på tennene, Bissene er på vei! Så soper jeg meg inn i ganga og hufser Bissene videre inn i leiligheten. Stormløpe mot hagedøra! Stormløpe tilbake til meg! Hoppe opp på puffen og bite meg i armen! Hyle-hyle bak meg. Jeg snur meg og sier hei til Svima og får samtidig et tungekyss av Lexie... Jonas fortsetter å bite i armen. Tar meg tid til å "konfirmere" ham litt og han kvitterer med å bite litt mer i armen.. "Full fart!" sier jeg. Stormløpe mot hagedøra igjen og fullt kaos så jeg nesten ikke får åpnet den... Stormløpe ut i hagen og "KANSKJE SKAL VI HERJE NEDE PÅ GRUSBANEN SÅ DET ER BEST Å HOPPE OG HYLE OG BJEFFE FORAN PORTEN!!!!" Ikke i dag, nei. Istedet skiftet jeg til gøye-tøy og Bissene skjønte at det vanket tur. Vrimle-vrimle i veien og jeg var omsider kledd... Vi gikk til bilen, Lexie og Jonas hoppet inn mens Jenny lurte på om hun heller ville være igjen hjemme alene... men, i dag var der jo noen i bilen!!! Alle Bissene hoppet i hodet på Anita for å komme til sin beste-beste venninne Troja!
Turen gikk til Terjevann. Fantastisk flott sted å gå tur og "alle" vet at her går hundefolk og hundene går som regel løse! Deilig med en sånn plass! Lexie har fremdeles båndtvang, men hun taklet fint at Jonas og Troja herjet rundt. Jenny gadd ikke kommentere så mye i dag, heldigvis. (Eneste gangen jeg kan være i tvil om at ØP'en faktisk kan være gneldrete....)
To timer passerte uten at vi løste ett eneste verdensproblem... Vi hadde det bare kjempefint og hundene koste seg masse! Og det beste av alt: Bissene ligger her, som engler, og er så fornøyde atte!!!!! Ser frem til en aldeles deilig sløvekveld, så takk for turen Anita og Troja!

Nå har jeg sjekket at den virker og sånt og at jeg fikk linket den til hjemmesiden min! Ikke verst, syns jeg! Nå kunne jeg jo sittet her og delt mine forvirrede tanker hele natta, men det gjør jeg ikke! Man skal jo på jobb..... O sukk!

En forsiktig start...

Ja, dette var jo noe nytt, gitt! Æ har fått blågg!!! Sannelig på tide, egentlig, siden jeg er så taletrengt hele tiden og har så mange meninger om ditt og datt!

Nå må jeg bare prøve å få til dette her! Med bilder og sånt...

Her er jaffal bilde av dem bloggen kommer til å handle mest om: Bissene og mine opplevelser med dem. Venner vil bli nevnt, men jeg vil dere skal huske på at det er ALLTID godt ment, hva jeg enn skriver om dere!!! :-) Som for eksempel at Anita sa at hun hadde vært en kandelaber i sitt forrige liv...... Det MÅ jo bare deles! Jeg trodde jeg var gal som mener jeg var ei ku i mitt forrige liv, men det er jo ingenting mot en trearmet messing-lysestake..... Håper virkelig hun føler hun har tatt et steg opp i evolusjonens stige........