Om lys i tunnelen og meditering.......

Forrige uke skulle være en såkalt "amputert" uke. Det var lærerseminar på fredagen og det betyr fridag for oss i kantina!!! Vi liker-liker-liker!!!!! (Shake-boogie-woogie!)
Men ikke for meg......................... Flere lærere bestilte lunsj og hvem kan lage det? Jo Marit! (Takk til min greie-greie sjef!....) Men det var ikke så ille: Kaffi og lasagne til 36 personer. Lasagnen var ferdig og skulle bare varmes og jeg er en kløpper til å koke kaffi. Jeg så lyst på det!
Så kom torsdagen. Jeg våknet med tett nese og bomull i hodet.... Å NEEEI!!!! Ikke en forkjølelse på gang!!??!! Joda, det ballet på seg utover dagen.... Vanligvis starter jeg tidsuret på mobilen min ca et kvarter før stengetid, slik at jeg ikke skal glemme det. (Har faktisk skjedd en gang!!) Denne dagen startet jeg tidsuret 6 timer og 15 minutter før stengetid og så lengselsfullt på nedtellingen mens jeg subbet meg gjennom dagen.... "Det er blitt noen endringer angående menyen i morra." kom plutselig sjefen og sa. Jaha, og det betydde??? Jo, fremdeles kaffi og lasagne, men: En kaffi servering til, med fruktfat. "Og så har jeg fått bestilling på 57 halve rundstykker til lunsjtid" sa sjefen i en bisetning...
Tror det var første gangen jeg trakk pusten og sa "Ooooooommmmm-jeg liker utfordringer-ooooooommmmm!" inni meg.... Et kjapt blikk på tidsuret og en ny ooooooommmmm!!
Men alle de andre mente at dette var en piece of cake, så det skulle vel gå bra.... Jadda!

Natta var helt forferdelig!!!! Jeg var spons tett i nesa og fikk ikke puste!!!! Jeg vred og vendte på meg, innhalerte nesedråper til den store gullmedalje, men de ville ikke virke!!! Åhr!! Så typisk, altså!!!!
Kom meg på jobb på fredag og det gikk uventet bra!!! Bare avbrutt av ca 100 "Oooooommmm-jeg trives nå-ooooommmmmm!" og "Oooooommmm-jeg er ikke stressa!-oooooommmm!" så kom jeg meg gjennom dagen, fikk laget alle fruktfatene og rundstykkene og varmet lasagnen og kokt all kaffien og fikk levert alt til avtalt tid!!! Jeg var faktisk litt stolt av meg selv og sendte en varm tanke til meditasjonens makt!

En ny natt med lite søvn på grunn av tett nese......... Nesesprayen var nesten tom og den virket fremdeles ikke!!! Igjen vred jeg meg som en ål i senga og ble helt svett!! Vekkerklokka var på, men ikke søren om jeg skulle stå opp før den ringte!!! Men hvorfor ringte den ikke da!!??? Hvor lenge måtte jeg bli liggende her og ikke få puste, lissom??!!! Klokka viste kvart på ni....................... MEN I HERREJEMINI!!!!!!!!!! Jeg hadde jo for"sovet" meg!!!!!!!!! Med klubbmesterskap på Strømme var planen å være der ute halv ti!!!!! Jeg skvatt opp og kokte kaffi i en fei!! Nesesprayen sto på bordet i stua og jeg tok en real sniff! AH! Deilig!!! Endelig luft igjen!!! ................................ Hvorfor sto nesesprayen i stua??? Jeg gikk inn på soverommet. Der sto en nesten tom saltvannsspray!!!!!!! Saltvann!!!!!!! Det var dette jeg hadde ligget å innhalert de siste to nettene!!! Ikke rart jeg ikke fikk puste!!! For noe humbug, altså!!!
Elte-elte på grunn av dårlig tid, men vi kom oss til Strømme før klokka 10 i allefall!!

Ayla oppførte seg litt rart denne dagen, men det var selvfølgelig min feil. Jeg har ikke vært i lydighetsringen siden Connie var ca tre år gammel. I 1998... Altså i forrige århundre...... Jeg var rett og slett litt nervøs!! Ayla må ha merket det (kan det ha vært på grunn av mitt ustanselige babbel til henne???) og var roligere enn jeg noengang har sett henne! Lurte faktisk på om hun kunne være syk. Hadde hun kanskje spist noe igjen, som lå og nærmest ga henne tarmslyng??? Eller, kunne hun ha blitt voksen??? Sånn over natta?? Hun oppførte seg veldig voksent, nemlig! Gikk rundt og snuste rolig, bjeffet ikke, var i det hele tatt veldig fattet. Ayla voksen?? Nei, til og med jeg skjønte at det ikke stemte!! Nei, jeg var nok skyld i det selv!!
Men Ayla sviktet ikke på konkurransen og hun fikk Appellmerket!!!!

Se så fin hun er, med skrytemerke og alt!!!!

Filmen av konkurransen kan du se her!

Det står om konkurransen og resultatene på hjemmesiden, linket på Ayla her, så jeg skriver ikke mer om det nå.

Etter at vi var ferdige på Strømme, reiste vi rake veien til valpene!! Anita Lo ble med, for nå var det på tide at hun fikk møte de små vidunderene!!! Sjarmalderen er langt fremskreden og vi snuste i oss valpelukta mens de susset oss på nesa! Det er jo ingen hemmelighet at Egon er min favoritt.....

 Han er bare så skjønn!!!!!



Her er Egon 4 uker

og her er Jonas på samme alder!

Det er som å oppleve Duttebassen om igjen!!! De er heldige de som får ham!

Ellers er jo alle valpene helt vidunderlige og det er moro å se hvor like de er Alpha-kullet. Nå begynner personlighetene å komme frem og det blir en spennende tid fremover!

Til helgen kommer det to familier for å velge valp, så nå begynner det å falle på plass alt sammen. Slik som det er nå, så er 6 valper solgt og det er jo ikke verst!

 Hardy er en skikkelig skjønn gutt!!! Han er som en Poster-pup, altså!!

 Ida er foreløpig kullets villbisse.... Her gnager hun på hundesengen....

 Har du sett et sånt bedårende fjes??!! Hardy igjen, selvfølgelig.

Dino flytter til Sverige og skal hete Sigge. Et klokt valg, han er bare så god!

 Ida bølles på av Egon (SUKK!!), mens Juni holder oppsyn.

Igjen gikk tiden altfor fort og snart måtte vi på hjemvei igjen....

På søndag skulle jeg få besøk av ei som ville møte Bissene. Spennende! ganske sent lørdag kveld fikk jeg melding der hun lurte på om kl 10 passet. Jada, skrev jeg, bare kom!

Natt til søndag sov alle Bissene i senga, siden Jarle var på tur..... Jeg fikk puste, takket være en ordentlig nesespray, men sove...? Ayla lå litt i sengen, så hoppet hun ned... Jenny skiftet stilling.... Jonas la seg på dyna mi.... Lexie lå nesten på fjeset mitt... Ayla kom opp i sengen igjen... Jenny skiftet stilling... Jonas flyttet seg litt så jeg fikk dyna for meg selv... Ayla la seg på beinet mitt.... Lexie mister pels og jeg pustet noen hår inn i nesa... Ayla hoppet ned igjen.... Jenny strakk seg og stakk konglebeina rett i ryggen min..... Og slik gikk nå natta.... Klokka halv ni sto jeg opp. God tid til kaffi og våkning! Enden på visa ble at jeg løp rundt som en gal og prøvde å gjøre leiligheten presentabel for besøk!!! At det skal ta så lang tid å våkne!!! OOOOOOMMMMM!!!!!!

Besøket kom og Jonas sjarmerte henne rett i senk! Hun skulle rett hjem og prate med mannen! Blir spennende!

Resten av søndagen var deilig! Avbrutt av korte turer med Bissene i skogen, så satt jeg og følte roen hele dagen. Herlig, etter ukesvis med stress!

På kvelden kjørte jeg til Jorunn og Mindy. Bissene fikk herje på jordet og vi tobeinte fikk prata og oppdatert oss. det ble veldig mørkt før vi vendte nesen hjemover igjen.

Denne uka har jeg ingen avtaler etter jobb!!! Jarle er hjemme igjen og det ser ut som om migrenemarerittet har gitt seg!!!!! Endelig ser vi lyset i tunnelen!!!!! Han er full av futt og livsmot, bare litt hemmet av krykka og minisken.... Men, i dag tar han Bissene med så jeg kan sitte her og fortelle dere hvor godt jeg har det!!!!

Og i dag er det bare to måneder til jul!!!!!!!!!!!



Litt sliten, gitt....

Plutselig begynner jeg å merke at de siste ukene har vært slitsomme.... Jeg har ikke hatt tid til overs og eltet fra det ene til det andre hele tiden. Dette er noe som passer meg dårlig! Jeg vil helst sitte og få lyst til å gjøre ting, ikke måtte gjøre det fordi klokka sier det! Det er selvfølgelig derfor jeg er ei sånn elendig husmor: Hvor lenge må man vente på å få lyst til å gjøre rent???? Tror aldri jeg har opplevd det...
Jarle sliter fremdeles med hode og kne... Han har ikke hørt noe fra sykehuset, så nå er det like før sykehuset høre fra oss! Eller fra meg, selvfølgelig, Jarle er jo tålmodig. Men, nå er vi lei av å ha vondt! (Jarle fysisk og jeg fordi jeg har vondt av ham)

Navnefesten til Sara har vært en av tingene som har tatt litt tid.. Kontakten mellom mor til Sara og Thomas, er ikke alltid lystig, så forberedelsene har til tider vært en smule belastende.. Men, selve festen ble vellykket og vi hadde det kjempekoselig!!

 Renate og Sara

 Far og datter

 Stolte besteforeldre

 Oldemor Kirsten, Oldefar Øystein, Oldemor Edith og Oldemor Berit

 Farfar, Bestemor, farmor og Bestefar

 

 Kjekke Thomas og skjønne Sara!!

Litt vittig da vi skulle plassere oss ved bordene: "Hvor skal jeg sitte?? Farmor?? Hvem da??" Men så var det jo meg!!! Tenk, farmor!!! Syns alderen ble tredd ned over hodet på meg der og da.... Var rett før jeg måtte låne Jarles krykke!!!

En annen ting som ble litt vittig i ettertid, er mitt manglende husmorgen i forbindelse med denne navnefesten..... Thomas kunne, for en god uke siden, fortelle at jeg måtte stille med fire kaker. Fire! Jadda! Hvaslags kaker? Jo, ei kransekake, ei suksessterte og to andre kaker som ikke var sjokoladekaker. jaha, ja..... JIIIZEES!!!! Kransekake????? Det har jeg prøvd på en gang i mitt liv og endte opp med noe som lignet på likfingre...... Men, den kunne jeg kjøpe! (Er jo stinn av gryn..... IKKE!!)

Suksessterte... Ja, den kan jeg lage. Den har jeg lagd før og den har blitt fin hver gang! Og så er jo den så grei siden den kan lages lenge før og bare fryses og så er den nesten bedre enn da den var nylaget! Skrekkelig grei kake!

Men hva med de to siste? Som ikke kunne være sjokoladekake.. Ostekake? Nei, sa Thomas, det skulle "de andre" lage! Javel.... Men så kom jeg på noe lurt!!! Jeg kunne lage "Kirstens Spesial"!!! Det er ikke ei kake, mer en dessert, men den er helt ukristelig god!!! Og ingen kjenner til den fra før, så den blir alltid en suksess! YESS!! Tre kaker i boks!!! Den fjerde ville sikkert komme som et tegn ifra oven! Jepp, det ville den!

Så begynte dagene å gå..... Jeg hadde kjøpt mandler! Ganske mange, mente jeg, nok til to kakebunner, i tilfelle jeg for første gang skulle mislykkes med den ene! Jeg skulle veie dem for å være sikker, men ikke akkurat nå. Jeg lurte på om jeg ikke hadde nok melis i skapet. Jo, var ganske sikker på det! Men skulle sjekke, selvfølgelig, i god tid før festen! Hva så med den fjerde kaken?? Noe tegn fra oven?? Nei.... Hmmm... Burde få det tegnet snart, for dagene gikk jo!

Så kom jeg til å tenke på Nompen! Min søster måtte jo også kunne spise noe!! Hun er nemlig allergisk for stort sett alt utenom luftboller og ventesuppe........ Mitt manglende husmorgen kom opp med løsningen: Bliip-bliip-blop-bliip.... "Hallo du, det er bare meg! Kunne du tenke deg å bake ei kake som du kan ha, til Saras navnefest???? Ja? Så bra!!" Fjerde kaka var i boks!!!!! Jøss så bra! jeg er jo genial! Og dagene gikk..... Hadde jeg veid mandlene?? Eller sjekket melisen? Nei, selvfølgelig ikke! Men jeg skulle det! I allefall før butikken stengte på lørdag!

Men, det begynte likevel å haste litt! Måtte finne oppskriften til "Kirstens Spesial". jepp, det måtte jeg! jeg sto litt tafatt og glodde ut i luften..... Hvor kunne den være hen??? Jeg hadde mistet den en gang allerede, så det ville være GØRRFLAUT å måtte ringe til Kirsten og be om å få den enda en gang..... Hvor kunne den være?? Jeg tenkte og tenkte, men kunne ikke huske hvor jeg hadde lagt den oppskriften!! (Jeg har veldig stor tro på tankens makt, skjønner du!) Til slutt, etter å ha lett et par steder, måtte jeg innrømme at oppskriften igjen var borte!!! SHIT!!!! What to do??!!!! Jarle foreslo at kanskje Kirsten kunne lage den? Hun har jo bedre tid enn meg... Igjen Bliip-bliip-blop-bloop-bliip (dere har skjønt at det er mobiltastelyder??) "Heisann, det er bare meg! Du jeg lurte på, kunne du tenke deg å lage den der kjempegode desserten til Saras navnefest? Ja? Supert!!!!" Gode, snille Kirsten!!!!

Nå manglet bare Suksessterta! Jepp, alt under kontroll! hadde verken veid mandlene eller sjekket melisen, men jeg vet jo at det var i orden! Kunne ta det helt med ro på fredagen! Jepp, deilig med fredda'n!

På lørdagen veide jeg mandlene og det var IKKE nok til to kakebunner. Åhr! Burde kjøpe noen flere, men ikke enda. Kastet et blikk inn i skapet og så at der sto melis. Så greit! Da hadde jeg det! Sjekket oppskriften og fant ut at jeg hadde alt som trengtes. Så greit! Da hastet det jo ikke med butikken likevel!

Gikk en tur med Bissene. De måtte slites ut, for vi hadde allerede snakket om en tur til valpene!!!

 Noen skikkelige "årsville" blomster!! Men veldig koselig!

 Lexie i høstskogen

 Jenny er kamuflasjefarget.

 Høststemning

 Fine Linddalstjønn!

 Utsikten fra min hemmelige plass på Skarturen!

  Jenny i høstlyngen

 Vi følger den smale sti!! (HAHA!!!!)

Og vel hjemme igjen finner jeg denne!!! Nå blir det snart markjordbær, gitt!! Det er fremdeles høst???

Jeg gadd ikke bake kaken enda... Jeg ville se valpene igjen og jeg hadde jo goood tid! Lørdagen var enda ung!

Valpene var akkurat så søte som Anita hadde sagt og vi fikk tatt treukersbilder og alt! Janka vimset rundt med diverse bamser i munnen og alt var bare fryd og gammen! Bildene kan du se her eller her!

Men himalaya så fort tiden gikk!!!!! Vi måtte skynde oss hjem før butikken stengte!!!

Det endte med at jeg ble ferdig med kaken ca 23:50 lørdag kveld.... Jadda, litt av ei husmor...... Men den ble vellykket og jeg hadde akkurat nok melis!! JUHUUU!!!

Nå er navnefesten bak oss og siste kurskveld med Ayla er i morra. Aner jeg litt bedre tid i neste uke??? Er det mulig???? Best å beholde fatningen og begge beina på bakken! Tiden vil vise!



Og vi trener og vi trener....

Denne siste uka har vært i treningens tegn!! Så godt som hver dag har vi trent sammen med Kjersti eller Vibecke og i helgen var vi på Klasse 1 kurs!
Forventningene til kurset ble ikke innfridd, men det var ikke instruktørens feil! Nivået var veldig forskjellig og Ayla var faktisk den beste på basisøvelsene... Det eneste hun ikke kunne, var hopp over hinder. Men jeg fikk en del tips på videre trening, så jeg gikk hjem med noe mer bagasje enn jeg hadde kommet med.
Ayla utvikler seg utrolig bra!!! All lineføring foregår nå uten bånd og hun har nesten helt sluttet å legge seg ned på hver holdt. For dem som kjenner LP-termene, kan jeg nå fortelle at hun har begynt å ploge!! For dere som ikke kjenner disse flotte termene (...) betyr det at hun kneger inntil på lineføring og holder en sykt god kontakt med meg! Det gjør at hun nesten sperrer for meg og det er ikke egentlig ønskelig, men jeg har aldri hatt en hund før som ploger og er dødsfornøyd!!! Jeg må bare lære å gå ordentlig selv om jeg skuffer på en ivrig pelsball!

Ukas høydepunkt var jo besøket hos valpene!! De er så skjønne nå og har åpnet øynene. Dag for dag fremover vil de storme inn i sjarmalderen og vise mer av sitt sanne jeg! Gleder meg til neste gang jeg ser dem og neste gang etter der igjen.
Jeg har lagt ut annonse på Canis og fått en henvendelse, faktisk. I går lagde jeg en annonse på Finn.no som blir publisert nå i dag. Håper å få flere interesserte da. Ikke det at jeg bekymrer meg for om valpene blir solgt eller ikke, enda, men realiteten er at det er mange som enda sitter på gjerdet og ikke har bestemt seg helt. Håper at vi om et par-tre uker frem i tid kan få mer klarhet. Lettere blir det også når valpene er store nok til å ta imot besøk av sine potensielle nye familier.

Jeg håper å få til et besøk i nærmeste fremtid, men jeg sitter litt fast i tidsklemma foreløpig, kjenner jeg... I dag skal jeg være med Thomas på besøk til Sara og navnefesten hennes på søndag krever en del forberedelser, så jeg vet ikke helt når jeg får tid til en avstikker til Arendal igjen.... Men jeg skal nok få det til og da blir det mange bilder, kan jeg love dere!!! Valpebånd skal på, slik at det blir lettere å skille dem fra hverandre og dermed enklere å presentere dem på gruppebilder!

Bare litt kort dette her, sånn ukristelig tidlig på morraen!! Jobben kaller..............
Ps. Vet ikke hvorfor, men layout'en på bloggen endret seg helt av seg selv da jeg logget meg på i dag!!! har ikke tid til å fikse det nå, så unnskyld om den er uvanlig...

Dagene går så fort.......

Plutselig er det helg igjen og jeg har hatt ferie og nesten ikke merket noe til den!!!!! Huff, hva skjer??? Muligens jeg er halvveis i dvale, eller noe...

På søndag kjørte Jarle meg til Dal. Tenkte å være der noen dager med Nompen og virkelig få feriefølelse!! Jarle sliter både med kne og hode for tiden, så jeg tenkte han også kunne ha godt av litt ro i heimen.
Det begynte å regne i det øyeblikket jeg satte meg i bilen, så Bissene ble plassert i hagen da vi kom ut. Bag'en ble satt inn, så også maten. Tid for en tur til stranda. Må jo se at alt står bra til med båten og sånt, siden høsten gjerne bringer med seg voldsomme strømmer og flo... Båten hadde det bra og jeg lurte på å prøve fiskelykken. Jenny syns det er en dårlig idè... Hun er sikker på at jeg skal bruke henne til agn og syns det er sikrest å vente oppe på veien..... Eventuell overkjørsel er ikke halvparten så skummel, bilene må bare kjøre rundt henne. Jeg valgte å la fisk være fisk og gikk tilbake til huset. Ved ble båret inn og jeg hogget til og med noen pinner!!! Dette er en stor bragd av meg, skal jeg bare si! Bildene av avhogde fingre er så levende for meg, at hele pinnehogsten er drittskummelt! Men jeg klarte det med alle fingrene i behold og var SÅ stolt!!
Så ble stua og sofaen tapetsert med tepper og håndkler. Ikke bare-bare med fire våte Bisser, så det er lurt å minimere alt sølet...

På mandag kom Nompen og jammenmeg kom ikke Thomas også!!!! Så skjønn han er!!! Vi fikk båten på land og motoren henger nå i låven. Så effektive, altså!!! Jeg ble bitt av ei lita flue, men tenkte ikke så mye på det... Utover kvelden begynte det å klø..... og klø...... og klø!!! Det var da som bare, heller!!!! Og så hovnet halve hånda!!! Ringene kom av i en fart og jeg klødde videre. Det viste seg at ei Tuneflue hadde tatt en bit av meg og det var ikke noe å kimse av!!! Heldigvis så det ut til at de hadde latt de andre være i fred, for dette lille bittet ønsker jeg bare noen få å få oppleve!!! ( I dag, fredag, kunne jeg ta på ringene igjen!!)
Etter all denne jobbinga, tok vi kvelden. Får være måte på hvor mye man skal gjøre når man har ferie!

På tirsdagen ble vi kvitt noe søppel og gikk tur til fyret for å oppleve været. Det blåste fantehatter og avisen kunne melde om 10 meter i Skagerak!!! Herrejemini!!! Var jeg glad for å være på landjorda, tror du!!!!
Vi blåste nesten avsted! Eller, det vil si, Nompen blåste nesten avsted (hun veier ca 20 kg...), jeg sto godt plantet på landjorda til og med når jeg hoppet.... Men hårfestet ble høyere og høyere mens hørselen ble dårligere og dårligere! Godt å komme i le og plutselig ble det liv i leiren! Jonas fikk nesten sjokk da en stor svart hund kom løpende!!!!! Han brisket seg noe voldsomt, men hadde ikke mye å stille opp med mot en stor Newfoundlander! Hihi, litt flau ble han jo da han fant ut at det var ei jente! Vi var på deres eiendom, men koseligere folk skal man lete lenge etter!! Vi ble til og med invitert på besøk til sommeren! Med alle fire gale Bissene!!
Vi prøvde å slå noe gress, men det var så vått at til og med kantklipperen måtte melde pass.... Inn i varmen og finne feriefølelsen igjen!

På onsdag reiste vi hjem igjen og jeg kunne få redigert litt på hjemmesiden og få satt inn de siste bildene av valpene. Nå er det endelig tid for et besøk til dem og det gleder jeg meg villt til!!!
Så ser jeg på FB at det er fellestrening på Strømme.... Jeg var da halvveis i koma og hadde ikke det granne lyst... Men, Ayla trenger dette, så opp med gamla! Det var så koselig på treningen og vi fikk gjort masse, så selvfølgelig var jeg glad vi gikk!! Kom også på at jeg har meldt meg på kurs i helgen, så vi trengte absolutt denne kvelden! Kurset er et Klasse 1 kurs, men jeg tror vi er klare for det og jeg gleder meg veldig!

I går var jeg i byen!! Jepp! Jeg var i byen! Skulle et par ærend i forbindelse med Saras navnefest neste søndag. Utrolig så mye forandringer det er i den byen!! Torget lignet mest et marked i Syden og jeg følte meg nesten litt fremmed.... Hmm... Etter byen var jeg en tur innom mamma og nå nærmet dagens høydepunkt seg: Frisøren!!!!! Det er ca fem uker siden jeg skulle vært der, så det så ut som om jeg gikk med en vrengt mopp på hodet... Etter at jeg farget det, lignet det en tovet kylling.... Kristin (frisøren) er veldig snill!!! Og jeg mener kjempesnill!!! Ikke ler hun av utgangspunktet og ikke kritiserer hun min håpløse hjemmefarging heller! Og det skal godt gjøres!! Å ikke le, mener jeg! Eller gråte.. Kan anbefale henne, altså! Klippekottet på Lund, tlf 38 09 64 09.

I dag ville Kjersti trene og igjen var det opp med gamla! Men, treningene med Kjersti er alltid bra, så også denne gang! Ayla var faktisk så flink at jeg skulle ønsket at det var "the real thing" i dag! Jeg gjorde halve treningen uten bånd, siden Ayla er overbevist om at hun kan Appellmerket utenat... Det betyr at når man er uten bånd, så betyr hver holdt at hun skal smelle ned i dekk! Jeg prøver å forvirre henne slik at hun heller hører på meg, enn å tenke selv... Er ikke helt sikker på om det lykkes... Får kanskje noen tips i helgen. Kjersti prøvde å kjøre oss gjennom litt lineføring, men jeg virret rundt som ei hodeløs høne og ødela mesteparten..... Litt apport prøvde vi også og utfordringen her er å få Ayla til å avlevere apporten i hånda mi, ikke slenge den opp til måkene.... Masse trening der, ja!
Ellers gikk Wilma den beste fri-ved-fot jeg har sett på lenge!!!! Klarer hun det på kursavslutningen, så vinner hun garantert!!!

I morra er det kurs hele dagen og så er det valpenussing i Arendal!!!! Å SUKK, må tiden gå fort!!!

Opp opp og away!!!!

I dag har vi hatt en herlig tur i solskinnet med vår besteste turkamerat:

Anita, alltid like blid!!

Turen gikk til Øyliheia. Jeg har aldri vært der før, men pappa snakket ofte om turene dit med Connie og Philip. Det ble rett og slett en tur i hans fotspor og det var veldig gøy å ha fått plassert alle historiene hans på kartet!

Anita hadde i forkant advart meg om at det var litt stigning på denne turen. Snille snille Anita!! Hun vet at jeg ikke liker lange og endeløse bakker, men sammen med gode venner er det ikke noe problem! Ei heller i dag!

Jeg tok med kameraet og prøvde å forevige øyeblikkene. Jeg fikk ikke tatt bilde av de to Nøtteskrikene som var dødsfornærmet over at vi kom klampende gjennom deres skog, fordi hundene skremte dem bort hver gang jeg fikk fuglene i fokus.... Men, her er litt stemning på vei mot toppen:

 Utsikt over Fiskåvannet

Jenny vet veien. "Vi skal opp her!

Og så gikk det bratt nedover en stund...

og oppover igjen...

Vi nærmer oss toppen og Jenny nyter sola

Fiskåvann blir mindre og mindre etterhvert som vi går oppover

Først så vi en Musvåk som ble eltet av en mindre fugl.

Musvåken forsvant før jeg fikk tatt bilde, men falken ble værende. Vet ikke hvaslags falk.

Nesten på toppen og hundene fant en vannpytt. Jonas måtte rulle seg i den....

Toppen!!!

Vi skriver oss inn i Topp-boka!

Dette er virkelig å kunne se over alle blåner!!!

Utsikten utover byfjorden, med Oksøy fyr som en hvit prikk ytterst.

Hele gjengen på toppen!

Anita var veldig fornøyd:



"JUHUUU!!! Jeg er på toppen!!!

Og feiret med litt poledancing:

Hihi!!

 

Så satt vi der da, i sola og virkelig NØT tilværelsen! plutselig så vi noe rart i havtåken:

Hva er det hvite for noe???? Ei sky??? Et spøkelse????

Det begynner å ta form...

Superspeed!!!

Vi kunne ikke skjønne at det var Superspeed for vi trodde at vi var så langt unna at den ville ha vært som en liten hvit prikk, akkurat som Oksøy. Istedet var vår reaksjon "Så stor den er!!" med ærefryd i stemmen!! Jaja, vi var nok nærmere enn vi trodde...

 

Da vi var ferdige med å beundre størrelsen på danskebåten, kom falken tilbake!

Fremdeles vanskelig å se hvaslags falk, men fin var den!!

 

Stilig vinkel!

 

Og et litt stilig bilde, syns jeg!

 

Bissene koste seg med godbitsøk, avbrutt av Jenny på Øyestikkerjakt:

 

 

Lexie gadd ikke bry seg..

 

Ayla syns det var litt spennende

 

Jonas ville heller kline med Anita...

Kline masse...

 

Åsså ville Jenny kline!

 

Og siden vi likevel satt så stille og kjedet oss, gjorde Ayla som hun pleier: "Leke med pinne?? Ja??"

 

Skjønne Lexie i oktobersola

 

Fine fine Troja!

 

Skjønne Jonas

 

Blide Ayla!

 

Alt i alt varte turen i 4 timer, men det føltes ikke slik! At klokken allerede var tidlig kveld da vi kom tilbake til bilen, hadde jeg aldri trodd!! Dagen ble tilbragt på best mulig vis, synes jeg, i skogen med Bissene og sammen med gode venner! Tusen millioner takk, Anita og Troja!!

 

Ellers denne siste uken, har jeg hengt på telefonen med Anita i Arendal og pratet om valpene. Jeg føler det som om jeg befinner meg på andre siden av jordkloden og må stadig forsikre meg om at alt går fint.. Og det gjør det! De små vokser jevnt og trutt og Janka vokser med oppgaven. Håpet nå er at Anita snart skal få seg en velfortjent natts søvn!

Hun skulle tatt en-ukes bilder i dag, men valpene ville det annerledes... De vrimlet og krelte så hun måtte gi helt opp. Bildene kommer i morgen istedet for Anita gir ikke opp så lett!!

 

Nå har høstferien begynt og jeg ser frem til noen dager på Dal sammen med Nompen (mi søster). Jarle har klippet gresset så vi skal bare gjøre det vi har lyst til! Gleder meg!!! Håper været holder seg!

 

Ha en fortreffelig helg!!