Anita, alltid like blid!!
Turen gikk til Øyliheia. Jeg har aldri vært der før, men pappa snakket ofte om turene dit med Connie og Philip. Det ble rett og slett en tur i hans fotspor og det var veldig gøy å ha fått plassert alle historiene hans på kartet!
Anita hadde i forkant advart meg om at det var litt stigning på denne turen. Snille snille Anita!! Hun vet at jeg ikke liker lange og endeløse bakker, men sammen med gode venner er det ikke noe problem! Ei heller i dag!
Jeg tok med kameraet og prøvde å forevige øyeblikkene. Jeg fikk ikke tatt bilde av de to Nøtteskrikene som var dødsfornærmet over at vi kom klampende gjennom deres skog, fordi hundene skremte dem bort hver gang jeg fikk fuglene i fokus.... Men, her er litt stemning på vei mot toppen:
Utsikt over Fiskåvannet
Jenny vet veien. "Vi skal opp her!
Og så gikk det bratt nedover en stund...
og oppover igjen...
Vi nærmer oss toppen og Jenny nyter sola
Fiskåvann blir mindre og mindre etterhvert som vi går oppover
Først så vi en Musvåk som ble eltet av en mindre fugl.
Musvåken forsvant før jeg fikk tatt bilde, men falken ble værende. Vet ikke hvaslags falk.
Nesten på toppen og hundene fant en vannpytt. Jonas måtte rulle seg i den....
Toppen!!!
Vi skriver oss inn i Topp-boka!
Dette er virkelig å kunne se over alle blåner!!!
Utsikten utover byfjorden, med Oksøy fyr som en hvit prikk ytterst.
Hele gjengen på toppen!
Anita var veldig fornøyd:
"JUHUUU!!! Jeg er på toppen!!!
Og feiret med litt poledancing:
Hihi!!
Så satt vi der da, i sola og virkelig NØT tilværelsen! plutselig så vi noe rart i havtåken:
Hva er det hvite for noe???? Ei sky??? Et spøkelse????
Det begynner å ta form...
Superspeed!!!
Vi kunne ikke skjønne at det var Superspeed for vi trodde at vi var så langt unna at den ville ha vært som en liten hvit prikk, akkurat som Oksøy. Istedet var vår reaksjon "Så stor den er!!" med ærefryd i stemmen!! Jaja, vi var nok nærmere enn vi trodde...
Da vi var ferdige med å beundre størrelsen på danskebåten, kom falken tilbake!
Fremdeles vanskelig å se hvaslags falk, men fin var den!!
Stilig vinkel!
Og et litt stilig bilde, syns jeg!
Bissene koste seg med godbitsøk, avbrutt av Jenny på Øyestikkerjakt:
Lexie gadd ikke bry seg..
Ayla syns det var litt spennende
Jonas ville heller kline med Anita...
Kline masse...
Åsså ville Jenny kline!
Og siden vi likevel satt så stille og kjedet oss, gjorde Ayla som hun pleier: "Leke med pinne?? Ja??"
Skjønne Lexie i oktobersola
Fine fine Troja!
Skjønne Jonas
Blide Ayla!
Alt i alt varte turen i 4 timer, men det føltes ikke slik! At klokken allerede var tidlig kveld da vi kom tilbake til bilen, hadde jeg aldri trodd!! Dagen ble tilbragt på best mulig vis, synes jeg, i skogen med Bissene og sammen med gode venner! Tusen millioner takk, Anita og Troja!!
Ellers denne siste uken, har jeg hengt på telefonen med Anita i Arendal og pratet om valpene. Jeg føler det som om jeg befinner meg på andre siden av jordkloden og må stadig forsikre meg om at alt går fint.. Og det gjør det! De små vokser jevnt og trutt og Janka vokser med oppgaven. Håpet nå er at Anita snart skal få seg en velfortjent natts søvn!
Hun skulle tatt en-ukes bilder i dag, men valpene ville det annerledes... De vrimlet og krelte så hun måtte gi helt opp. Bildene kommer i morgen istedet for Anita gir ikke opp så lett!!
Nå har høstferien begynt og jeg ser frem til noen dager på Dal sammen med Nompen (mi søster). Jarle har klippet gresset så vi skal bare gjøre det vi har lyst til! Gleder meg!!! Håper været holder seg!
Ha en fortreffelig helg!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar