Dag 59

Ja her er jeg igjen, gitt.... Og for å si det igjen: Ingenting er på gang! Men jeg syns bare dagene går så seint og da hjelper det å skrive litt. :-)
De siste kveldene har Ayla tydelig vist at hun er varm og hver gang har jeg lurt på om noe skjer.. Og hver gang har hun avsluttet med å sovne. Derfor fant jeg ut at jeg skulle manne meg opp og begynne å ta tempen hennes. Ca et døgn før valpenes ankomst, faller tempen til Ayla og det vil jo gi oss en fin pekepinn på hvor landet ligger. Som tenkt, så gjort! Jeg lagde et flott skjema på dataen og skulle måle henne hver morgen og ettermiddag. Første målingen gikk kjempefint og viste 37,7 grader. Helt normalt! Kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke hadde gjort dette før, det var jo så enkelt!! Da jeg kom hjem fra jobb, skulle jeg måle ettermiddagstemperaturen og fylle inn i det flotte skjemaet.
"AAAUUUU!!! HVA ER DET DU GJØR???? DET ER KJEMPEVONDT!!!!" hvinte Ayla og hoppet og danset som en villhest! Neiman i all verden, da! Jeg prøvde igjen, med like dårlig resultat..... Herremiti! Har hun plutselig fått smerteterskel???
Jeg har ikke prøvd å måle tempen noe mer, så mitt flotte skjema bare ligger der... Til pynt på skrivebordet.... Jaja.

I natt hadde vi døra oppe til soverommet. Ayla er jo litt sær i forhold til resten av gjengen og vil ikke sove sammen med oss. Hun vil ligge i ro og vi finner jo av og til på å røre på oss!! Fy skam! Man skal ligge stille, må skjønne! Men det gjør ikke vi, så derfor sover hun heller alene i stua... Siden hun er varm og peser litt hver kveld, føler vi at vi må være tilgjengelige dersom hun trenger oss på natta. I natt lå jeg på alert'en hele natta..... Plutselig hørte jeg tikk-tikk-tikk-tikk på stuegolvet og tassing bort til soveromsdøra. "Piip" sa Ayla. HERREJEMINI!!!!! tenkte jeg og skvatt opp og nærmest løp til hagedøra! Ayla var SÅ glad for å se meg og gikk ut i hagen. Der satte hun seg ned og snuste på natteluften..... Ikke var noe på gang og ikke måtte hun på do...... Hun kom inn igjen og jeg subbet til sengs igjen. Ayla var helt rolig og ikke stresset i det hele tatt! Muligens bare litt selskapssyk....
Flere ganger i løpet av natta hørte jeg tikk-tikk-tikk-tikk og noen ganger følte jeg at hun så på oss. Men, det var bare et "Skal dere ikke stå opp snart??? Jeg hørte en fugl!"

Da klokka ringte følte jeg at det var midt på natta og var selvfølgelig gørrtrøtt! O sukk!
Ayla fikk frokost, som hun spiste på sin sedvanlige glupske måte. Jarle ble beroliget og jeg dro på jobb. Jeg har mobilen i lomma og sjekker den med jevne mellomrom. Er jo ikke fritt for at jeg tenker MYE på dem der hjemme. Så fikk jeg denne meldingen: "Ayla spiste opp all middagen sin, pluss lapskaus. :-) Som du skjønner så er jeg veldig glad for det. :-)" Jeg kunne bare ta det med ro altså, Ayla kom ikke til å få valpene mens jeg var på jobb! Så skjønne de er!

På dag 58

 

Og vi venter videre..... :-)

Tur til Paddebukta

Veldig så fort jeg ble taletrengt, da..... Vel, slik er det bare noen ganger og jeg kan si med en gang: Det er ikke fordi det er valper på vei! Enda... :-)
I dag tenkte jeg at jeg skulle gå en skikkelig fin tur med alle Bissene. Sola skinte og jeg skulle ha med kameraet og ta bilder av Ayla i alle vinkler! Så greit!! Turen skulle gå til Paddebukta hvor jeg ville få endelig bevis på at våren er kommen!!!
Det ble ikke helt som jeg tenkte........................... Tiden det tok meg å kikke ut på det fine været, bli full av forventning, kle meg og gå ut, var lang nok til at sola var borte og det begynte å regne! Æ det mulig!?!! Og jeg som hadde joggesko på og alt! Men jeg hadde tatt vinterjakke på, så bare ikke tro at jeg skulle skremmes inn igjen!!
Vi gikk avsted med lette skritt og jeg hadde kameraet klart. Bilder kan man ta, selv i regn! De første jeg tok ble kullsvarte....... Hæ? Fible masse med innstillingen og prøve igjen. Var det blitt natt?? Det så slik ut på bildene.... Aha! Dårlig batteri! Jadda, selvfølgelig var det dårlig batteri akkurat nå som jeg skulle ut og ta fantastiske bilder av Aylas maise, Bissene og våren!! ÅÅÅÅÅåååhr!!!
Men, her er dama med vilje! (...ingen kommentar!!...) Innstillingen på kameraet ble svitsjet til Automatisk og da tar det tålige bilder, selv med dårlig batteri. Så det så!
Det ble ikke mange fantastiske bilder av Bissene.......... De gjorde stort sett dette:

 Grave-grave-grave

 Mmmm- mumse-tygge-tygge

 

Ayla også...

Det de graver etter, er noe så flott som en slags trøffel som heter Grynløpekule på godt norsk. Den er uspiselig for oss mennesker, men dyr og Bisser spesielt, elsker dem! De finnes rett under jordoverflaten og graves frem overalt! Jeg hadde aldri hørt om dem og var ganske så imponert da Anitas Bisse Janka i Arendal begynte å grave dem opp og spise dem. En god stund senere lærte hun det til våre Bisser og vi var så stolte!!! Eksemplarer ble sendt til Oslo, til et museum som har peiling, og svaret var altså Grynløpekuler. Dessverre ikke Hundesnuteløpekule, som det er en lignende trøffel som heter. Hvor tøft hadde ikke det vært?! Nå kan du sikkert lese mellom linjene at begeistringen for disse Grynløpekulene ikke lenger er overveldende...

 



 Slik ser de ut, på størrelse med en hestekastanje.

 

De har et norsk navn, et super innviklet latinsk navn, men vi kaller dem for Fisekuler...... Derav vår raskt dalende entusiasme. For at denne trøffelen skal kunne spre seg, så må den bli spist. Den lukter derfor uimotståelig der den ligger under jorda og allverdens dyr lar seg friste: Rådyr, hjort, elg, rev, grevling og Bisser. De er fulle av et sort pulver (sporer) og hele kula, med sporepulver og alt, passerer ufordøyd gjennom fordøyelsessystemet. Men ikke uten å ha produsert en hel sfære av gasser først!! Noen ganger, når jeg har lagt meg, lurer jeg på om det er mulig å dø av fiselukt!

 

Grunnen til at bildene av Bissene ble så som så, er at de alle lignet smågriser som gikk med trynet i bakken hele tiden..... Unntatt Ayla, hun lignet et hengebuksvin. (Nåååååh, så skjønn!)

 

Vi gikk til paddebukta og forventningen min steg, mens Bissenes dalte... "Skal vi hit?? Igjen??" selv om det er over et år siden sist.... Bissene får nemlig ikke lov til å være med ned til vannet. De kan jo tråkke ihjel paddene!!! Derfor må de vente litt oppe i skogen og det er jo en skjebne verre enn døden!

 

 Isen vil liksom ikke helt slippe taket!! Grr!

 

Men jeg fant ei padde!!!! En enslig herremann som venter på innrykket.

 

Bortsett fra denne vikingpadda, var det ikke mye vår å se..... Vi labbet videre med kursen mot Salamanderpytten. Den er i allefall isfri, så kan hende vi ville finne våren der?

Nja, vår og vår, fru Blom.... Den er isfri, men det var ikke mye liv å se.... Dessuten regnet det sånn at jeg stort sett ikke kunne se noe annet enn ringer på vannet uansett... Sukk og dobbeltsukk!

 

Dermed ruslet vi hjemover igjen. Jenny, Jonas og Lexie syns nok turen ble i korteste laget, men man må jo ta hensyn til den i omstendigheter!! Ayla er aktiv og fin på tur, men hun kan/får ikke lov til å løpe og herje så mye. Derfor blir alle tilløp til galenskap prompte stoppet og det ender med at alle Bissene lunter i snart-termin-tempo.

 

 Inne ved den sydvendte klatreveggen fant vi museører på bjørka!!!!!!!

 

Og disse var jo blitt Dumbo-store!!!!!!!

 

Tenk så fant vi litt vår likevel!! Når man bare vet hvor man skal lete, så!! :-D Det er håp!!!

 

"Jadda, jadda. Bli nå med inn og gi meg noe mat!"







Ikke lenge igjen nå!!

Så går vi endelig inn i siste uken og fødsel kan, i teorien, skje når som helst nå! Det betyr at skulle fødselen starte, så vil valpene kunne overleve! Det er godt å tenke på!!! Selv om man prøver å ta ting med ro og virke cool og alt, så er det ikke fritt for at hønemor-genet vokser i takt med Aylas mage.... Til å begynne med tar man det ikke så nøye om Ayla er litt gal når vi er på tur og sånt, men nå mot slutten, skulle man tro man luftet et skjørt egg... "Løper hun ikke litt for fort nå??" "Hun kan jo ikke hoppe over der!!!" "Kan bjeffing sette igang fødselen, tro??" Noen ganger er man jo nervøs bare hun setter seg på do. Hva om hun har hard mage og trykker for hardt???? Bite-negler-i-frykt! Men selvfølgelig skjer det ikke noe!! Jeg må si som Jarle har påpekt noen ganger: "Hun er jo ikke syk, heller!"
Tro nå endelig ikke at Jarle er så mye roligere enn meg, for det er helt feil! Jeg har fått streng beskjed om at fra og med denne helgen, så skal mobilen ligge i bh'en min HELE tiden, i tilfelle han trenger å få tak i meg! Puster Ayla på en uvanlig måte, så må jeg slippe det jeg har i hendene og komme hjem pronto!!! Jarle er nemlig hjemme for tiden, i påvente av ny jobb, mens jeg (som helst ville vært hjemme) må på jobb...
Når som helst nå kan altså fødselen starte, men vi får mest sannsynlig en pekepinn på at noe er på gang en god stund før det faktisk skjer. Man kan måle temperaturen til Ayla. Den vil falle med en grad eller to ca et døgn før fødselen starter. Når temperaturen er normal igjen, vil valpene komme i løpet av bare noen timer. Jeg har aldri målt tempen på hundene våre når de skal ha valper.... Hvorfor jeg ikke har gjort det, er nok mest det at jeg ikke vil plage dem unødig. (Bestemorgenet...)
Andre tegn på at noe er på gang, er at hun ikke vil spise. Ayla har en veldig god matlyst foreløpig, så om hun ikke vil spise en dag, så kan jeg garantere at dette er et tegn som vil få pulsen min til å stige! Hun kan også begynne å grave på liggeplassen sin. Det gjorde hun i natt, så nå er teppet i sofaen helt ussete.... Begynner hun å pese, stresse og grave, da er det et tegn på at noe er i gjære! Det er et type "ring til mammasin NÅ!"-tegn. Denne stressingen kan pågå en lang stund. Noen hunder stresser ikke i det hele tatt, men fotfølger deg og ser på deg med et litt skremt blikk. De kan også skjelve, som om de fryser.
Siden magen til Ayla ikke ser ut til å vokse like fort som før, tipper jeg at antallet valper ikke gir oss en ny Norgesrekord og derfor tror jeg det er noen dager igjen før noe skjer. Heldigvis er det fridag til onsdag, så fra tirsdag ettermiddag og til torsdags morgen, vil jeg følge Ayla med argusøyne! Terminen er jo ikke før til lørdag, men alt kan jo skje... Så er det to dager på jobb, som sikkert blir de lengste i manns minne, før det endelig er helg og vi kan regne med at noe skjer okke som!
Valpene er nå fiks ferdige der inne i magen og skal bare vokse denne siste uken. Nå, i begynnelsen av uken, veier de ca halvparten av normal fødselsvekt, så vi ønsker jo at de skal være der litt lengre og bli litt større. I løpet av uken vil de altså doble vekten sin og det er ikke verst.

 8 uker

 

Ikke kjempetykk, egentlig... 

Ellers deltar jeg på Figurantkurs denne helgen. Etter endt kurs vil jeg være godkjent figurant på Funksjonsanalyse og Karaktertest for hunder. Det er skikkelig spennende og man får gå testrunde med hundene!! Jenny gikk gjennom Karaktertesten og gjorde en finfin jobb! Hun var veldig fattet og aldeles ikke så skyhøy som jeg hadde sett for meg. Hun løste oppgavene på en rolig og grei måte og viste ingen tegn på aggressivitet. Vi tok ikke noe skudd på slutten og det var i grunnen like greit. Jeg vet jo at verken Jonas eller Jenny takler skudd på beste måte, så den belastningen trengte hun ikke. I begynnelsen av testen skulle jeg leke med henne, men hun var ikke så veldig interessert. Det var hun derimot på slutten av testen! Da rev og slet hun i filla og var helt Svimevill! Selvfølgelig var hun det, hun hadde jo overlevd!!
Jonas skulle bli med i Funksjonanalysen og like forbauset ble jeg over min feilbedømmelse av ham! Han gjorde en utrolig layback test!! Da kjeledressen spratt opp rett foran ham, hoppet han en halvmeter tilbake og sto bare og stirret på dressen. Jeg hadde forutsett bjeffing og kanskje et utfall, men neida, Duttebassen var kjempeflink!! Skrammelet reagerte han ikke på og heksa gadd han nesten ikke se på... Han tok fint kontakt da heksa ble avkledd og gikk rolig videre. Da spøkelsene kom, strammet han seg litt og knurret, men ingen utfall og ingen bjeffing. Han forholdt seg rolig til også disse var avkledd.
Så begynte det å regne/hagle masse og halen hans datt... Han ble så ulykkelig! Og litt skvetten... Kanskje hadde han med seg litt fra tidligere momenter likevel? Jeg visste at han ville ryke på skuddet og det gjorde han. Leken med ballen stoppet i samme øyeblikk som første skuddet og han gikk rett i kjelleren... Utrolig kjedelig!!! Det har jo ikke vært noe problem med skudd tidligere, men en dårlig opplevelse eller to, har ødelagt alt.... Med hjelp av Anita, fikk vi ham med litt halvhjertet i leken før vi gikk ned til bilen igjen.
Innen vi var ved bilen, lekte han fint med ballen igjen, så han klarte å legge skuddene bak seg i allefall. Og han er i allefall IKKE aggressiv!! Det er det beste resultat vi kan ønske! :-)
I morgen skal Lexie få prøve seg som testhund og det blir artig. Hun besto Funksjonsanalysen med glans for fem år siden, så det skal bli moro å se hvor flokkbunden hun er eller ikke er nå. Vi ser nemlig veldig godt hvor annerledes Jenny, Jonas og Ayla reagerer når de blir utsatt for noe nytt uten å ha flokken i ryggen. Lexie er jo eldst og mest selvstendig, tror vi. Hun var det før, men er hun det enda? Tiden vil vise. :-) Jeg har ingen tro på at Dronningen har forandret seg nevneverdig.

Bloggen kommer nå til å bli oppdatert hver gang jeg er taletrengt. ;-)

7 uker!!

Ja, nå er vi godt over halvveis og Ayla fortsetter å vokse. Denne siste uken har vært fin for henne. Hun er absolutt ikke dårlig og har vært mer aktiv enn på lenge. Hun har begynt å finne pinner når vi er på tur og det er en stund siden sist. Vi kaster selvfølgelig ikke pinnen og hun virker ikke fornærmet på oss. Hun har ikke vist tegn til å ville finne seg et hi noe sted og hun viser ingen interesse for valpekassa. Hun regner nok med at valpene kan bli født i vinduskarmen og flytte ned i sofaen etterhvert....... Denne plassen er nemlig fremdeles en av Aylas yndlingsplasser:

Jeg syns Ayla har lagt på seg noe voldsomt denne siste uka, men bildet viser det ikke..... Her er hun i allefall, så kan du se selv:

 7 uker

 

 "Jeg er ikke så tykk når jeg sitter!"

 

Ser enorm ut i enkelte stillinger....

 

Man lurer jo fælt på hvor mange som er der inne, så jeg har funnet frem noen sammenlignings-bilder:

 

 



Her er lexie og Janka, med henholdsvis 10 og 11 valper på vei

Og her er Ayla:

 

Selv om man ikke kan si noe på dette tidspunkt, så øyner jeg nå et lite håp om at vi ikke slår norgesrekorden denne gang. :-)

Valpene vil i løpet av denne uken få pels og følehår på snuten. Tærne vil få klør og tredeputene er ferdige. Valpen ligner en liten hund og skal bare vokse seg ferdig. De kan ikke leve utenfor livmoren enda. Nå veier valpen ca 1/4 av fødselsvekten og vil i løpet av uken vokse til ca 1/2 av fødselsvekten.

 

Solen skinner og vi koste oss i skogen. Våren kommer mer og mer, heldigvis, og fuglesangen er flott!! Spesielt koselig er det at Bokfinken synger så intenst nå. Det betyr at hunnene er tilbake fra Syden og vi får ikke mer snø!!!

 



Fine Bokfinken!

 Det er nemlig slik med Bokfinken at hunnene drar sydover på vinteren mens de fleste hannene blir. De besøker fuglebrett og venter på våren. Denne vinteren har vel vært en av de lengste på mange år! Fastelavensria kom lenge etter fastelavens og lagde som vanlig kaos. Da alle andre ventet på våren, visste jeg at vi hadde ett snøfall til i vente.... Nemlig Bokfinksnøen!! Den kommer som et siste stikk fra Kong Vinter, men blir heldigvis ikke liggende. Når Bokfinsnøen smelter, begynner Bokfinken å synge, for da er hunnene kommet hjem igjen og våren kommer med den!

Men noen blir ikke helt ferdige med å lovprise snøen....

 

 Jenny og Ayla ruller seg......

 

 Så deilig, atte!!

 

 Blir liksom aldri ferdig...

 

Vi gikk inn for å sjekke badeplassen:

 

 Bare is!! Badesesongen er LANGT unna enda!

 

Paddebukta har så vidt begynt å tine....

 

Fornøyde Bisser på vei hjem!

 

 

Ha ei riktig fin helg!





Noen dager er bare bedre enn andre!

Da jeg sto opp i dag morges, ante jeg ikke at denne dagen skulle bli så mye bedre enn de forgående. Det var en helt vanlig, grå dag.... Men, på jobb endret alt seg!! De fleste elevene hadde heldagsprøve, så salget i kantina var elendig... Ooooo sukk!! Det ble vel en dag der klokka så ut som om den gikk bakover..... Jeg tok feil!!! Plutselig sa sjefen at vi skulle stenge kl 12:00 og det betydde at jeg kunne gå hjem halv ett!!! FOR EN VIDUNDERLIG DAG!!!!!
Vel hjemme måtte vi jo ut i det fine været! Alt som var grått tidligere hadde nemlig dratt østover, så nå skinte sola og vi kunne kose oss i skogen! Og det så tidlig at jeg egentlig skulle vært på jobb fremdeles!!!

 Ayla planlegger vel noen spikk, som vanlig.... (Sjekk den maisen!!!!)

 

Jenny ruller seg.......

 

 Ayla fant snø!!

 

 Da må man rulle seg!!! Lexie er bare måtelig imponert...

 

"Ååååå, så deilig!!!"

 

Turen bar inn til Linddalstjønn og langs dette.

 

 Fine Linddalstjønn! Fremdeles med is...

 

 Isen lå ikke lenger helt inn til land.

 

 Lexie vurderte å starte badesesongen!!!

 

"Det er så godt, altså!!" Ja, lissom...

 

Vi satte kursen mot utsiktspunktet.

 

 Duttebassen!

 

 Skjønne Tita!!!!

 

 Snupsa, alltid med et smil på lur!

 

 Jentene på topptur

 

Åsså Svima!

 

På vei ned igjen...

 

 "Mmmmmm!"

 

"Jeg har ikke rulla meg!!"

 

Og da de fant en gjørmepytt, skjedde dette:

 

 Lexie og Jonas bare måtte vasse!

 

 Og det var rett før Svima svømte!!!

 

 "Må uti en gang til, jeg!"

 

"Det er så deilig, kan du tro!!"

 

Tulleruske Bissedyr...... Ayla prøvde ikke å starte badesesongen og godt er det!! Vi kan jo ikke ha noe av at Bissetrollungene får den store skjelven!!!

 

Neste hjemme igjen og vi fant denne:

 

Gulveis!!!!!!

 

Nå er virkelig våren på vei!!!!!

 

Ellers kan jeg jo fortelle at Ayla her det bare bra!! Hun er definitivt ikke kvalm og har en voldsom matlyst!! Hun får både frokost og kveldsmat i tillegg til middag, men hun kunne gjerne spist enda mer... Hun er mer aktiv på tur igjen og har til og med funnet pinner hun vil leke med.. Men nå er det absolutt ingen pinnekasting lenger!

Magen hennes blir større for hver dag, syns jeg... Håper virkelig det vises på bildet til lørdag!

 

Vi "sees" snart!













6 uker!!

Denne siste uka har ikke gått like mye på skinner som de foregående..... Ayla mistet apetitten på onsdag, men det tok vi ikke så tungt. Hun begynte å spy og kvittet seg effektivt med frokosten og det hun ellers måtte ha i magen. Mye vasking, men fremdeles ikke bekymret. Hun ville heller ikke ha mat på torsdag og begynte å vise at hun følte seg uggen.. Vi satte vår lit til fredagen! Da ville hun nok bli sitt gamle jeg igjen, tenkte vi! Fredagen kom og det var ikke mulig å få i henne så mye som en knott, engang! Hun så virkelig dårlig ut og det var ikke så gøy lengre. Hun lå som en kluss og ville ikke engasjere seg i noe. Hun ville ikke på tur og lå helst inne og var elendig... Selv om jeg vet at dette er normalt på dette stadiet i graviditeten, begynte jeg jo å bekymre meg. Jarle ble eltet avsted på apoteket, for termometeret vårt hadde selvfølgelig bestemt seg for å være tomt for batteri!!! Hun kunne jo ha skyhøy feber!!!! Hun kunne jo feile alt mulig og her satt jeg med hendene i fanget og lot henne svinne bort foran øynene på meg!!!!! Tanker er farlige ting, gitt.....
Jarle kom hjem med flunkende nytt termometer og jeg fikk konstatert at Ayla ikke hadde feber... Neivel nei..... Men hun ville fortsatt ikke spise.....
Av alle ting så skulle både Jarle og jeg delta på kurs denne helgen! Kynologikurs. Jeg toet mine hender og så for meg hvordan jeg satt og lærte om hund og hunderaser mens Ayla lå hjemme og nærmest sultet ihjel!! Jarle foreslo at han skulle være hjemme og så kunne jeg gå på kurs. Snille Jarle!!! Men det hjalp jo ikke på min bekymring likevel. Jeg kunne jo ikke sitte på kurs og lære om hund mens Ayla lå hjemme, på Jares fang sikkert, og likevel holdt på å dø!!! Ayla på sin side, tok ingen notis av mine bekymringer, hun ville helst bare ligge i fred.
Vi bestemte oss derfor for å gå på kurset i går ettermiddag og heller gå hjem litt tidlig i tilfelle mine nerver slo seg helt klikk. På kurset la jeg frem mine bekymringer for en som heter Steinar. Han har drevet oppdrett i mange år og hatt utallige kull. Han så bare dumt på meg.............. "Det er jo slett ikke unormalt! Hun kan gå fire-fem dager uten å spise, men til slutt blir hun sulten igjen og alt blir normalt igjen." FIRE-FEM DAGER????? Herremiti!!!!! "Bare la henne være i fred, hun har det best slik når hun er så kvalm." Hva??? Burde jeg ikke være der og holde henne i poten???? Jeg måtte rett og slett innse at min innblanding i Aylas tilstand kanskje ikke var det beste for henne likevel.......
Vi har derfor bestemt oss for at vi begge skal være til stede på kurset og jeg skal prøve å ikke bekymre meg gammel og grå!
I dag kjørte Jarle hjem i lunsjen og gikk tur. Ayla var fremdeles tufs og ville ikke ha mat. Han tok dem med i bilen så jeg fikk sett og susset på dem. Det var godt!! (For meg, jeg tror ikke Ayla brydde seg så veldig....)
Da vi kom hjem etter endt kurs i kveld, prøvde jeg å gi henne litt ris... HUN VILLE HA DET!!!!!! Dermed fikk hun masse ris og godbiter til dessert!!! O LYKKE!!!!!! Humøret hennes var bedre og lyden var på plass igjen da vi gikk tur!!! Lettelsen min var enorm!!!
Og da må man ta bilder:

 6 uker (etter tre døgn med faste!!!)

 

 Glad Snupseplupse på tur!

 

 "Du er bekymret helt uten grunn!"

 

Humøret er på topp igjen!

 

Her er et bilde av hvordan valpen ser ut i uke fem:

I løpet av denne uken som kommer nå, vil øyelokkene lukke seg, øreflippene vil dekke ørene og tærne vil skille lag og se ut som små poter. Pigment vil være synlig og forkjellen på gutter og jenter vil være tydelig. Det er også mulig å høre hjerteslag med stetoskop, så jeg vet hva jeg skal få tak i snarest!!
Valpene er nå rundt 4,5 cm lange og det er denne raske veksten som gjorde at Ayla følte seg så dårlig. Nå er det nemlig noe som presser på de indre organene hennes og det kan medføre kvalme. Bukskinnet hennes begynner nå for alvor å måtte strekke seg og valpene vil fortsette å vokse jevnt og trutt.

På onsdag var det årsmøte i Hundeklubben og jeg ble, sammen med mine to gode venninner Anne og Anita, tildelt klubbens høyeste utmerkelse:

Vi ble Æresmedlemmer av Kristiansand Hundeklubb!!!!

 

 Fnisete tøysejenter!!

 

Jeg er veldig fornøyd!!!

 

Nå skal vi nyte resten av helgen og gi Ayla masse mat! :-)

Ha det fint!