Nå er våren for alvor på fremmarsj og jeg kan ikke annet enn fryde meg!!! Sola varmer og det er ikke bare et slit å gå yur lengre! Herlig!
I helgen reiste vi til Dal. Selv om varmen begynner å merkes i en frossen marg, så må vi begynne å tenke alvorlig på neste vinter... Forrige gang vi var der ute for å gjøre MASSE vedrelatert, opplevde vi bly i både armer, bein og vilje, så det var ikke mye vi fikk gjort... Men ferie hadde vi! Denne gangen skulle det bli andre boller! Vi formelig sprutet av energi!! Vel.... Det var nok en smule overdrevet, men vi følte oss bedre enn sist uansett.
Etter å ha kommet i orden på fredagen, gikk vi til skogs rett etter brunsj på lørdag. Jarle skulle felle trær og jeg skulle brenne kvist. Jeg hadde med litt tyrived for å få en fin start på bålet. Etter å ha funnet masse tørt gress, mose og småkvist, bygget jeg opp et nydelig, lite bål og det brant lystig. NEI TENK FOR AT DET GJORDE IKKE DET!!!!!! Jeg måtte tenne på mange ganger og hver gang skjedde dette: Gresset brant FOFF opp og så dødde det.... Gang på gang på gang........... Grrrrr! Jeg fant brenneren! Drit i gress og småkvist! Brenneren ble satt på full guffe og endelig brant det! Jeg lesset på med kvister og det brant ikke så aller verst. Lesse på mer og mer. .....hvor var flammene??? Innerst i haugen var det noen bittesmå flammer som helt hadde mistet lysten på å leve........ AAAARRGH!!!! Jeg tenkte på den gangen jeg IKKE skulle brenne og endte opp med å brenne ned omtrent hele skogen!!! Hvor hadde de evnene tatt veien??!! GRR!
"JAAAARLEEEE!" Han kom, så og gikk for å fikse! Han hentet diesel og jeg ble helt djevelsk ivrig! Til å begynne med var jeg litt forsiktig.. Skvette-skvette... Hmm.. Ikke så altfor effektivt... Etterhvert pøste jeg på og flammene ble kjempehøye! Etter ca fire liter diesel brant det endelig!!! Jarle kunne fortsette med sitt og jeg kunne mate bålet.
Vi fikk gjort masse og kvisthaugen ble litt mindre! Etter fire timer i bålrøyk, vaklet vi hjem igjen. Håret var som stålull og hendene så svarte at jeg tror det tar årevis å bli ren igjen, men du kan tro vi var fornøyde!!
På søndagen regnet det, så jeg gadd ikke engang prøve å tenne bålet igjen.. Vi ryddet litt mer kvist og Jarle la ned noen flere trær, men så var det tid for å vende hjem til byen igjen.
På mandag skulle jeg egentlig på tur med Kjersti som jeg jobber med, men hun måtte melde avbud. Jeg fant ut at jeg måtte teste en av turene mine for å se om det var blitt bart. Jeg valgte runden rundt Linddalstjønn. Det er en fin tur på ca halvannen time. Jeg vet fra i fjor, at deler av turen ligger i skyggesiden, så jeg var ganske spent. Jeg har ikke døpt den ene dalen for "Lårhøy-dalen" for ingenting... Turen var bar helt frem til denne dalen! Klok av skade fant jeg ut at jeg skulle prøve å gå langs fjellet istedet for å tro at jeg kunne gå på skaren. (HA! Gå på skaren, lissom!) Jeg endte med å kravle langs fjellet..... Kunne jo ikke ta Kjersti med her!! Sukk! Men omsider kom jeg forbi Lårhøydalen og ut på bar mark igjen. Så skjønt!!! Bissene løp galmann og ble skikkelig sølete, men hva gjør vel det? Det er jo bar mark!! Siste del av turen går på skyggesiden av Linddalsheia og her var det MASSE snø! Dyp snø! Men undere over alle undere: Jeg kunne gå på skaren!!!! Midtveis i en bakke måtte jeg ha en pustestopp.... Elendig kondis!!! Herremiti, kunne jo ihvertfall ikke ta Kjersti med hit!! Pust-pes!
Men opp kom jeg og nedover bar det! Jonas fant en pinne og løp stolt rundt med den. Det var i grunnen litt rart.. Han pleier ikke å løpe rundt med pinner sånn helt uten videre... Han er vanligvis mer opptatt av manneting, ikke leking... Jeg tenkte ikke mer på det, for nå bar det oppover igjen.. Labbe-labbe... Endelig oppe og Jonas passerte meg, fremdeles med pinnen. Men, hva var det??? Jeg så nøyere på den prektige pinnen hans... Var det en klov???? "Jonas, kom." sa jeg, med min aller minst interesserte stemme... Han kom og joda! Det var ikke en pinne, men et elgbein!!! Ikke rart han var stolt og passet så godt på! Det var kjempe-ekkelt og bar preg av å ha ligget ute hele vinteren... Det var bare bein med litt gugg på... Jaja, han var jo så stolt, så han fikk lov til å ta det med helt hjem. Nå ligger det på hagebordet og planen er at jeg skal kaste det en dag han ikke følger med.... Jepp.
Nå er det igjen sommertid og jeg sliter hver morra!!! At en liten time kan gjøre så mye! Når jeg står opp om morraen, går det mange minutter før jeg i det hele tatt klarer å åpne øynene! I går var jeg så trøtt at jeg måtte sove middag!! Før middag, til og med! Jarle var en engel og tok Bissene med på tur. Det var så stille da jeg endelig våknet at jeg trodde det var midt på natta! Det var det jo ikke, men jeg gjorde ikke en eneste fornuftig ting resten av kvelden... Jeg bare satt der og hang i stolen min.. Men det var deilig!
I dag har vi gått på isen! Ja, gått på isen!! Etter jobb gikk jeg inn til Bråvann for å se om solen hadde hatt noen innvirkning på vannet. Nei, det er fremdeles is på Bråvann.. Vi skulle gå langs vannet, men med masse råtten snø og på joggesko, var det ikke så lett... Midtveis kom vi til et parti der jeg hadde bare to valg: Vasse i snøen eller gå på isen. Og hva gjør jeg? Jeg som kvier meg for å gå på isen i sprengkulda! Jeg gikk ut på isen!!! Lette tanker!!! Isen duvet inne ved land og jeg begriper ikke hva jeg tenkte på!!! Men, isen holdt den og jeg kom meg på land igjen! Ukas adrenalin-kick!!
Siden det ikke ble tur på mandag med Kjersti, skulle vi heller gå i dag. Jeg hadde skarturen i tankene, men forkastet den da jeg kjente den kalde vinden. Ikke mye koselig å sitte på en topp for å nyte utsikten når vinden blåser gjennom marg og bein!! Nei, jeg tok sjansen på samme turen som på mandag. Glemt var snøen og alle de bratte bakkene... Kanskje vi kunne gå så seint at kondisen min ikke ble merket...??
Bissene møtte Nikki mye bedre denne gang, det var tydelig at de kjente henne igjen. Ayla likte det spesielt godt! Hun og Nikki lekte nesten hele tiden. Jenny prøvde seg litt innimellom, men Nikki er jo stor og sort og spiser garantert små brune Bisser til middag! Grøss! Mye bedre å holde seg på avstand!
Turen gikk fint helt til vi kom til Lårhøydalen. Skaren holdt litt og holdt ikke.... Utrolig mye fnising og dalen var kjempelang! Resten av runden gikk som en lek! Jeg kom meg opp alle bakkene, men tror du vi gikk seint? Neida, Kjersti tok det som en trening og langet ut, kan du tro! Men jeg hang på!! Jeg hang på!!! YESS!! Her er dama med kondis!!! (Shake-boogie-woogie!)
Tusen takk for turen Kjersti! Håper det ikke er lenge til neste gang! :-) Bissene ligger rett ut og er strålende fornøyde!
onsdag 30. mars 2011
tirsdag 22. mars 2011
Når den halte leder den blinde.......
Noen ganger lurer jeg på hvor dum jeg egentlig er.... Jepp, det gjør jeg!
Jeg har lengtet etter vår og bar mark i lange tider nå og endelig ser det ut til at jeg blir bønnhørt!!! Snøen må vike for herlige dagtemperaturer og ei sol med MASSE varme i! Jeg blir jo helt ekstatisk og ser for meg turene i skogen. Endelig! E-N-D-E-L-I-G!!!! Og i siste liten! Hvor lei jeg var av is og sølete snø uten fotfeste, er det ingen som aner! Jeg har gått rundt som en edru fyllik i mange måneder og har vært lemster og støl så lenge at jeg lurte på om tilstanden var blitt permanent....
Nå skulle jeg jaffal ut og gå tur på bar mark igjen! Jeg ville teste Skarturen, tenkte jeg. Store deler av den ligger på solsiden, så det var håp om bar mark. Først stoppet vi på Herjemyra og skulle leke med pinner. Bissene var fulle av yrhet i vårsola og måtte få lov til å være litt gale. Og gale var de! Alle fire hadde hver sin pinne, men det er bare to av dem som kommer tilbake for å få et nytt kast.. Jonas og Ayla løper med pinnen sin i munnen og passer på at Lexie og Jenny finner sine pinner.. Jeg kaster til Jenny den ene veien og til Lexie den andre veien. Dermed løper Jonas og Ayla galmann mellom disse og passer på at de ikke går glipp av et eneste kast. Så skjedde ulykken.... Ayla kom i full fart bakfra for å bli med på Lexies kappløp etter pinnen, jeg skal til å kaste og dermed løper Ayla rett i pinnen!!! Et lite pip og hun hopper unna! Hun holder det ene øyet lukket og de verste anelser raser gjennom hodet mitt!!! Hva har skjedd??? Er hun skadet?? Blør hun??? Å få det lille trollet til å stå stille så det går an å få undersøkt henne, er ikke lett!! Hun vrimlet og susset og ville absolutt IKKE bli sett på!! I brøkdelen av et sekund fikk jeg et glimt av øyet hennes og kunne konstatere at hun i allefall ikke blødde. Jeg bestemte meg for å gå videre og se det an.
Første del av Skarturen var, ganske riktig, snøfri og jeg koste meg til og med i oppoverbakken! Da vi skulle inn i selve skaret, var det ikke fullt så snøfritt og jeg endte med å smyge meg langs fjellveggen, i en smaaal snøfri sprekk..... Innen jeg kom inn til pauseplassen min, var jeg nesten litt gretten....... Snøfritt, lissom! Kanskje til 17. mai... Grrr! Men, etter en pause i sola, var jeg klar for hjemturen og i strålende humør igjen!
Nesten ute av skaret, måtte jeg rundt en liten fjellskrent. Jeg nektet å trø i snøen, men akkurat her måtte jeg.. Snøen ga etter og jeg raste inn i fjellet med kneet først!!!! Å MEN I HIMMELENS NAVN så vondt det var!!!!!!!!! Biiiite tennene sammen og mumle noe i skjegget!!!!! Jeg haltet meg videre og vondordene haglet over snøen til jeg vel var nede på den snøfrie stien igjen!!
I går kveld satt jeg med stivt, verkende kne, mens Ayla slet med øyet sitt..... Hun var hoven og tårene rant, men jeg kunne ikke se noe sår og hun blødde heller ikke. Jeg dryppet henne med saltvannsdråper og håpte det beste.
Da jeg kom på jobb i dag, haltende med et semistivt og vondt kne, viste det seg at jeg var i godt selskap: Kjersti hadde vondt i ryggen og gikk rundt som en skjønnhetsoperert Quasimodo, Inger hadde kink i nakken og lignet på 3CP0 fra Star Wars... Selv vet jeg ikke hva jeg lignet, humpende rundt på stivt bein, men vi var litt av et syn når vi prøvde å skynde oss til kassa! :-D
Og som om ikke det var nok: Hjemme har Jarle fått kink i ryggen!!!! Joda, her er elendighet i lange baner!!
I dag er øyet til Ayla mye bedre! Hun er rød og litt sår, men det ser ikke så plagsomt ut. Når hun føler for litt ekstra TLC, går hun til Jenny. Jenny vasker henne grundig og det er tydelig at Ayla nyter det! Innimellom får jeg dryppet en dråpe i øyet hennes, men det er ikke brøkdelen så godt som Jennys behandling. De Bissene! de er jo så skjønne!!
Kneet mitt er mirakuløst bedre og finværet holder seg hele uka!! Nå er det like før det spirer og gror og alt er bare helt topp!!
Jeg har lengtet etter vår og bar mark i lange tider nå og endelig ser det ut til at jeg blir bønnhørt!!! Snøen må vike for herlige dagtemperaturer og ei sol med MASSE varme i! Jeg blir jo helt ekstatisk og ser for meg turene i skogen. Endelig! E-N-D-E-L-I-G!!!! Og i siste liten! Hvor lei jeg var av is og sølete snø uten fotfeste, er det ingen som aner! Jeg har gått rundt som en edru fyllik i mange måneder og har vært lemster og støl så lenge at jeg lurte på om tilstanden var blitt permanent....
Nå skulle jeg jaffal ut og gå tur på bar mark igjen! Jeg ville teste Skarturen, tenkte jeg. Store deler av den ligger på solsiden, så det var håp om bar mark. Først stoppet vi på Herjemyra og skulle leke med pinner. Bissene var fulle av yrhet i vårsola og måtte få lov til å være litt gale. Og gale var de! Alle fire hadde hver sin pinne, men det er bare to av dem som kommer tilbake for å få et nytt kast.. Jonas og Ayla løper med pinnen sin i munnen og passer på at Lexie og Jenny finner sine pinner.. Jeg kaster til Jenny den ene veien og til Lexie den andre veien. Dermed løper Jonas og Ayla galmann mellom disse og passer på at de ikke går glipp av et eneste kast. Så skjedde ulykken.... Ayla kom i full fart bakfra for å bli med på Lexies kappløp etter pinnen, jeg skal til å kaste og dermed løper Ayla rett i pinnen!!! Et lite pip og hun hopper unna! Hun holder det ene øyet lukket og de verste anelser raser gjennom hodet mitt!!! Hva har skjedd??? Er hun skadet?? Blør hun??? Å få det lille trollet til å stå stille så det går an å få undersøkt henne, er ikke lett!! Hun vrimlet og susset og ville absolutt IKKE bli sett på!! I brøkdelen av et sekund fikk jeg et glimt av øyet hennes og kunne konstatere at hun i allefall ikke blødde. Jeg bestemte meg for å gå videre og se det an.
Første del av Skarturen var, ganske riktig, snøfri og jeg koste meg til og med i oppoverbakken! Da vi skulle inn i selve skaret, var det ikke fullt så snøfritt og jeg endte med å smyge meg langs fjellveggen, i en smaaal snøfri sprekk..... Innen jeg kom inn til pauseplassen min, var jeg nesten litt gretten....... Snøfritt, lissom! Kanskje til 17. mai... Grrr! Men, etter en pause i sola, var jeg klar for hjemturen og i strålende humør igjen!
Nesten ute av skaret, måtte jeg rundt en liten fjellskrent. Jeg nektet å trø i snøen, men akkurat her måtte jeg.. Snøen ga etter og jeg raste inn i fjellet med kneet først!!!! Å MEN I HIMMELENS NAVN så vondt det var!!!!!!!!! Biiiite tennene sammen og mumle noe i skjegget!!!!! Jeg haltet meg videre og vondordene haglet over snøen til jeg vel var nede på den snøfrie stien igjen!!
I går kveld satt jeg med stivt, verkende kne, mens Ayla slet med øyet sitt..... Hun var hoven og tårene rant, men jeg kunne ikke se noe sår og hun blødde heller ikke. Jeg dryppet henne med saltvannsdråper og håpte det beste.
Da jeg kom på jobb i dag, haltende med et semistivt og vondt kne, viste det seg at jeg var i godt selskap: Kjersti hadde vondt i ryggen og gikk rundt som en skjønnhetsoperert Quasimodo, Inger hadde kink i nakken og lignet på 3CP0 fra Star Wars... Selv vet jeg ikke hva jeg lignet, humpende rundt på stivt bein, men vi var litt av et syn når vi prøvde å skynde oss til kassa! :-D
Og som om ikke det var nok: Hjemme har Jarle fått kink i ryggen!!!! Joda, her er elendighet i lange baner!!
I dag er øyet til Ayla mye bedre! Hun er rød og litt sår, men det ser ikke så plagsomt ut. Når hun føler for litt ekstra TLC, går hun til Jenny. Jenny vasker henne grundig og det er tydelig at Ayla nyter det! Innimellom får jeg dryppet en dråpe i øyet hennes, men det er ikke brøkdelen så godt som Jennys behandling. De Bissene! de er jo så skjønne!!
Kneet mitt er mirakuløst bedre og finværet holder seg hele uka!! Nå er det like før det spirer og gror og alt er bare helt topp!!
lørdag 19. mars 2011
Månetur
I kveld var månen så stor som den ikke har vært siden i 1983 og det måtte vi oppleve! Vi kjørte ut til Møvig fort i god tid og skulle møte Jarles kamerat, Jan Inge. Han er kjempegod på fotografering og på en kveld som denne ville vi gjerne ha noen tips!
Vi var, som sagt, tidlig ute og benyttet ventetiden med å ta bilder av Bissene.... De eltet rundt og lekte, gravde noen huller i gresset og fant selvfølgelig en pinne.
Vi var, som sagt, tidlig ute og benyttet ventetiden med å ta bilder av Bissene.... De eltet rundt og lekte, gravde noen huller i gresset og fant selvfølgelig en pinne.
Jenny leker med skatten sin..
Ayla er på røvertokt..
"Hmmm... Jeg må finne min egen pinne..."
"Noen tok pinnen min!!"
Jarle fant en stor pinne og Jonas lurer på om Lexie vil dele...
Pinnen kastes og Lexie ligger bak! Hva skjer??
Fokuset hennes er på topp og hun gir jernet!
Hun tar innpå..
og vinner kappløpet om pinnen!
"Kommer månen??? Gulp.."
"Kan jeg ule mot den?? Kan jeg? Kan jeg??"
Endelig kom månen!!! Grønningen fyr skimtes i forkant.
Fargen var bare nydelig!!
Månen sier godnatt til oss i et slør av trolsk stemning
Det var, til tross for noen skyer, en flott opplevelse! Været var bare nydelig med fire plussgrader og ingen vind. Vi var faktisk ute i tre timer og nå venter mat og varme i ovnen! Deilig!!
tirsdag 15. mars 2011
I dag ble Ayla 1 år!!!
Tenk, den lille Snupseplupsa er ett år gammel allerede!!! På en måte har tiden flydd, selv om hun langt fra er voksen enda.... Neida, hun er full av liv og leven og passer på at vi ikke hviler på våre laurbær!
Da Ayla kom til oss merket vi fort at hun var av et annet kaliber enn de andre Bissene. Hun har, fra den dagen hun kom hjem til oss, vært ei selvstendig dame med egne meninger. Hun er mye mer selvstendig enn de andre Bissene og kan gjerne være i hagen alene mens hun finner på masse rare ting. Hun leker med alt mulig og kan holde på lenge! De andre Bissene er mer som "Jeg vil være der du er!" og "Lek med meg!" Vi håper at Ayla lærer dem opp litt etterhvert.. :-)
Da hun var liten valp skulle man tro hun ville ligge i senga sammen med oss, for trygghet og sånt.. Neida, den lille proppen skulle såvisst IKKE ligge i senga!! Vi måtte ligge i stua.... Lenge lå vi i stua og ble våknet grytidlig av skarpe valpetenner. Da vi til slutt satte foten ned og sa at vi var lei av å sove i stua, valgte hun fortsatt å være der. Heller alene enn i den ekle senga! For å gjøre overgangen myk for henne, lå vi med åpen dør. Ikke at det hjalp noe.... Om natta sov hun, alene eller ikke, og like tidlig våknet hun... Til slutt lukket vi døra og Ayla brydde seg ikke en døyt om det.. Og vi fortsatte å bli våknet i otta... Ei dør var ingen hinder når Snupseplupsa var klar for en ny dag! Hun skrapte på den, hoppet på den og boffet ivei helt til vi ga opp. (Nå, nesten ett år senere, gjør hun det fremdeles... Men ikke like tidlig!)
En Østerriksk Pinscher levde opprinnelig som en gårdshund ute. Vår erfaring, med Lexie, Jenny og Jonas, var at "Det må ha vært for lenge siden!" Våre Bisser elsket varme og ville gjerne ligge under dyna hele natten. Så kom Ayla.... Med sin tette og fine pels elsker hun kulden!! Hun vandrer hvileløst rundt når vi fyrer og ligger mer enn gjerne og koser seg i snøen! Det er ingen tvil om at vi her har en "ekte" ØP!
Alt som er annerledes med Ayla er bare positivt! Hun er så snill som dagen er lang og full av futt og gå-på-vilje! Jeg tror hun kan bli noe stort og gleder meg til å bli enda bedre kjent med henne fremover! Vi har meldt oss på kurs nå i vår og jeg tror hun har evner innen lydighet. Hun elsker å jobbe for oss og mister aldri motet! Ikke energien heller.... (Puh!)
Etterhvert skal vi prøve oss i utstillingsringen også. Her kan det gå begge veier... Ayla har et avslappet forhold til fremmede, men hun lar seg ikke pille på nesen! Hun kan godta dommeren som den selvfølgeligste ting i verden, men hun kan også sette seg helt på bakbeina! Spennende. Tror jeg.....
I dag har vi feiret henne med brask og bram!
Da Ayla kom til oss merket vi fort at hun var av et annet kaliber enn de andre Bissene. Hun har, fra den dagen hun kom hjem til oss, vært ei selvstendig dame med egne meninger. Hun er mye mer selvstendig enn de andre Bissene og kan gjerne være i hagen alene mens hun finner på masse rare ting. Hun leker med alt mulig og kan holde på lenge! De andre Bissene er mer som "Jeg vil være der du er!" og "Lek med meg!" Vi håper at Ayla lærer dem opp litt etterhvert.. :-)
Da hun var liten valp skulle man tro hun ville ligge i senga sammen med oss, for trygghet og sånt.. Neida, den lille proppen skulle såvisst IKKE ligge i senga!! Vi måtte ligge i stua.... Lenge lå vi i stua og ble våknet grytidlig av skarpe valpetenner. Da vi til slutt satte foten ned og sa at vi var lei av å sove i stua, valgte hun fortsatt å være der. Heller alene enn i den ekle senga! For å gjøre overgangen myk for henne, lå vi med åpen dør. Ikke at det hjalp noe.... Om natta sov hun, alene eller ikke, og like tidlig våknet hun... Til slutt lukket vi døra og Ayla brydde seg ikke en døyt om det.. Og vi fortsatte å bli våknet i otta... Ei dør var ingen hinder når Snupseplupsa var klar for en ny dag! Hun skrapte på den, hoppet på den og boffet ivei helt til vi ga opp. (Nå, nesten ett år senere, gjør hun det fremdeles... Men ikke like tidlig!)
En Østerriksk Pinscher levde opprinnelig som en gårdshund ute. Vår erfaring, med Lexie, Jenny og Jonas, var at "Det må ha vært for lenge siden!" Våre Bisser elsket varme og ville gjerne ligge under dyna hele natten. Så kom Ayla.... Med sin tette og fine pels elsker hun kulden!! Hun vandrer hvileløst rundt når vi fyrer og ligger mer enn gjerne og koser seg i snøen! Det er ingen tvil om at vi her har en "ekte" ØP!
Alt som er annerledes med Ayla er bare positivt! Hun er så snill som dagen er lang og full av futt og gå-på-vilje! Jeg tror hun kan bli noe stort og gleder meg til å bli enda bedre kjent med henne fremover! Vi har meldt oss på kurs nå i vår og jeg tror hun har evner innen lydighet. Hun elsker å jobbe for oss og mister aldri motet! Ikke energien heller.... (Puh!)
Etterhvert skal vi prøve oss i utstillingsringen også. Her kan det gå begge veier... Ayla har et avslappet forhold til fremmede, men hun lar seg ikke pille på nesen! Hun kan godta dommeren som den selvfølgeligste ting i verden, men hun kan også sette seg helt på bakbeina! Spennende. Tror jeg.....
I dag har vi feiret henne med brask og bram!
Bursdagskaken var is!
Nam-nam!
Presangen var en tøffel med noe godt i.
Hele selskapet
Endelig kan de spise!
Veldig godt, altså!!
Alle måtte få presang for det må da være måte på hvor mye bursdagsbarnet skulle få!
Godteriet i tøffelen ble spist og tøffelen ble tygd litt på, men så var det nok festing for denne gang. Bursdagsbarnet sover nå, i godt selskap av de andre Bissene og roen har senket seg etter en travel dag!
Gratulerer med dagen, Snupseplupsa vår!
tirsdag 8. mars 2011
Vinterferie og rom med mange navn.
Nei nå er det lenge siden sist... Igjen...... Uff! Men, jeg sliter fremdelses med vinterværet og har derfor ikke vært i "blogghumør" på en stund. Men de siste dagers mildvær har gjort at lyset i enden av tunnelen synes nærmere og humøret stiger igjen!! Åsså hjeper det jo selvfølgelig at jeg just har hatt ferie! Og attpåtil vært frisk i ferien!!!
De første dagene i ferien ryddet jeg... Og ryddet og ryddet.... Gjesterommet er nemlig ferdig og nå klart til å "flyttes inn" i. Mot Jarles vilje ble bokhyllene flyttet inn dit og det var litt av en jobb!! Alle bøkene måtte først ut av hylla, tørkes støv av og så settes på plass igjen på gjesterommet. Ugh! Gjesterommet er blitt et bibliotek, rett og slett! Og så har jeg satt inn trimsykkelen der også, så i tillegg til gjesterom og bibliotek, så har vi nå også et trimrom! Guri, så greit!! Jeg har planer om en tv også der inne.. Gjesterom, bibliotek, trimrom OG TV-stue!!!!! Vi har snart en hel enebolig!! Juhuu!
Etter så mye rydding var det godt å reise fra alt strevet og kose vårs på Dal i noen dager!! Men vi skulle jobbe også! Å ja, du må ikke tro vi bare skulle late oss! Å neida! Vi skulle felle uhorvelig mange trær, kviste, rydde og brenne og jeg vet ikke hva! På fredagen dro vi ut med friskt mot, jeg med ryddesag og Jarle med motorsag. Jeg begynte på myra og skulle rydde rask og kratt i en fei! Jeg labbet ut og sank i til knærne i våt og slapsete snø.................................................. Ok, jeg kunne heller rydde på en knatt, langt fra myra! Vasse-vasse-vasse opp på knausen.. Så måtte jeg få igjen pusten... Jarle vasset inn til det første treet han hadde blinket seg ut.... Jeg sagde litt motløs på ei vissen grein..... "ØØØØØØØØRRNNN-ØØØRRNNN" sa motorsaga. Jarle var i full sving og jeg sagde litt mer på den visne greina... Den var full av tyri og hard som stein.... Forbaska grein!! Armene var som blydeiger og viljen som marengs.... "ØØØØRRNN-øøørn..." sa motorsaga... Jeg så på Jarle. Han så ut akkurat som jeg følte meg.... Ett tre var felt og så var det slutt på futten i oss begge to.. Vi var våte og viljeløse og hadde vi ikke ferie kanskje??!! Så da Bissene hadde fått sitt, gikk vi tilbake til huset og gjorde ikke en fornuftig ting resten av dagen! Deilig!!
Natt til lørdag sov jeg i 5 minutter..... Jeg var så trøtt som en strømpe og ikke til noen nytte. Jarle sa at han ville gå en tur med Bissene og jeg vaklet ned i hagen, fant en stol og noen tepper og meldte meg ut av samfunnet. Utroooliig deilig!!!! Bare se:
Kan man ha det bedre??? Sol og ferie!!!!! O-lykke!!!!
Jarle og Bissene gikk til Daleheia og tok mange bilder:
Bildene sier ALT!!! Det var en NYDELIG morgen, rett og slett!! Og jeg måtte selvfølgelig kose meg utendørs:
De første dagene i ferien ryddet jeg... Og ryddet og ryddet.... Gjesterommet er nemlig ferdig og nå klart til å "flyttes inn" i. Mot Jarles vilje ble bokhyllene flyttet inn dit og det var litt av en jobb!! Alle bøkene måtte først ut av hylla, tørkes støv av og så settes på plass igjen på gjesterommet. Ugh! Gjesterommet er blitt et bibliotek, rett og slett! Og så har jeg satt inn trimsykkelen der også, så i tillegg til gjesterom og bibliotek, så har vi nå også et trimrom! Guri, så greit!! Jeg har planer om en tv også der inne.. Gjesterom, bibliotek, trimrom OG TV-stue!!!!! Vi har snart en hel enebolig!! Juhuu!
Etter så mye rydding var det godt å reise fra alt strevet og kose vårs på Dal i noen dager!! Men vi skulle jobbe også! Å ja, du må ikke tro vi bare skulle late oss! Å neida! Vi skulle felle uhorvelig mange trær, kviste, rydde og brenne og jeg vet ikke hva! På fredagen dro vi ut med friskt mot, jeg med ryddesag og Jarle med motorsag. Jeg begynte på myra og skulle rydde rask og kratt i en fei! Jeg labbet ut og sank i til knærne i våt og slapsete snø.................................................. Ok, jeg kunne heller rydde på en knatt, langt fra myra! Vasse-vasse-vasse opp på knausen.. Så måtte jeg få igjen pusten... Jarle vasset inn til det første treet han hadde blinket seg ut.... Jeg sagde litt motløs på ei vissen grein..... "ØØØØØØØØRRNNN-ØØØRRNNN" sa motorsaga. Jarle var i full sving og jeg sagde litt mer på den visne greina... Den var full av tyri og hard som stein.... Forbaska grein!! Armene var som blydeiger og viljen som marengs.... "ØØØØRRNN-øøørn..." sa motorsaga... Jeg så på Jarle. Han så ut akkurat som jeg følte meg.... Ett tre var felt og så var det slutt på futten i oss begge to.. Vi var våte og viljeløse og hadde vi ikke ferie kanskje??!! Så da Bissene hadde fått sitt, gikk vi tilbake til huset og gjorde ikke en fornuftig ting resten av dagen! Deilig!!
Natt til lørdag sov jeg i 5 minutter..... Jeg var så trøtt som en strømpe og ikke til noen nytte. Jarle sa at han ville gå en tur med Bissene og jeg vaklet ned i hagen, fant en stol og noen tepper og meldte meg ut av samfunnet. Utroooliig deilig!!!! Bare se:
Jarle og Bissene gikk til Daleheia og tok mange bilder:
"YEAH!!! Vi skal på tur!!!"
Utsikten ned mot huset og hagen.
Jenny koser seg!
Ayla er som vanlig i storhumør!
Klar for tullball...
Toppen er nådd!
Utsikten mot Dalskilen
Kristiansand ligger bak horisonten en sted..
Åsså så han en Grankorsnebb!!! Sjeldent syn.
På søndag morgen gikk Jarle til stranda og opplevde soloppgangen. Han tok disse flotte bildene:
Bildene sier ALT!!! Det var en NYDELIG morgen, rett og slett!! Og jeg måtte selvfølgelig kose meg utendørs:
På vei opp til bar mark!
Snart oppe nå...
Se det ja, HØY kosefaktor!
Bissene leter etter godbiter. Svinestek, faktisk..
Ayla har funnet førsteprisen: Et kjøttbein!! Som hun øyeblikkelig gravde ned igjen.....
"Så du hvor hun gjemte det???"
Og plutselig fløy verdens største passasjerfly, Airbus 380, over oss!! På vei fra Toronto til Dubai! Stilig!
Men, alt godt tar slutt... Så også vinterferien. Vel hjemme igjen åpner jeg Facebook og hva ser jeg? Jo:
Jo, Annette, min venninne fra yngre dager, har ryddet i gamle papirer og funnet dette bildet av meg! Det er resultat av en kommentar jeg fikk etter å ha "pyntet" meg med pakkestrikk: "Du tør ikke å gå til jernbanestasjonen og ta bilde av deg selv slik!" Neivel-nei, jeg tør ikke, liksom??!! Her er resultatet.... Hihi, jeg syns det var kjempemorsomt!
Og så hadde jeg fått mail med bilder av Jankas utkårede i Danmark!!!! Møt den kjekke Caro:
Kjekkas han der, altså!
"Jeg er søt og snill også!"
"Jeg gleder meg til å møte Janka!!"
Heldigvis ser det ut til at mildværet holder seg, fastelavens til tross! Jeg venter jo i grunnen bare på fastelavensria.... Den må komme før vi kan få årets siste snøfall, Bokfinksnøen... Det har vært slik i alle år og jeg er redd det blir slik i år også. Jeg er bare ikke klar for mer snø nå!!!!! Men, gamle værtegn kan vel ta feil og jeg håper det i år!!!
I dag har vi vært på en DEILIG tur med Anita og Troja!! Vi hadde håpet på en bedre oppgått sti, men i godt selskap er slikt bagateller! Bissene ligger strødd og er storfornøyde!
En finfin dag dette her! :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)