Og jeg venter og venter......

Det er så tyst her for tiden og det beklager jeg!! Jeg har tenkt på å blogge litt mange ganger, men så har det vært så travelt og så skulle jeg "gjøre det i morra" og det ble til dagen etter og dagen etter der igjen.... Og så dødde dataen!! AAAAARRRGH!!!!!!!! En liten stemme i hodet hadde sagt "er det ikke på tide å legge over bilder og slikt på en ekstern harddisk snart?" opptil flere ganger, men jeg valgte å tenke "i morgen" hver gang. OG SÅ DØDDE DATAEN!!!!!! Den er levert videre til kloke data-hoder, men jeg har ikke hørt noe...... Er det godt eller dårlig nytt?? Får jeg den igjen? Hva med bildene og dokumentene??? Og alle mailadressene???? Jeg er bare LITT frustrert..... (Og det var ironi!)
Like før den dødde, hadde jeg kopiert mange bilder av Sassi og Anita på agility-kurs og  de skulle selvfølgelig ha prydet et innlegg her.... Har prata med Anita og hun skrøt uhemmet av flinke Sassi på kurset! Så gøy!! Sassi er jo så full av liv, så jeg er sikker på at hun kommer til å like den sporten. Om jeg får bildene igjen, så kommer de inn her i et senere innlegg!

Traff også Sally på tirsdag! Hun har begynt på kurs i Kristiansand Hundeklubb og det er jo bare kjempestas!!! Hun er så søt og veldig lik sin tante Jenny! Samme ørene i allefall. Hun er mørkere i pelsen, omtrent som moren Janka. Kjempeflinke var de også, Sally og Anine! Tror kanskje Anita Lo (instruktøren) kommer til å streve litt med å finne utfordringer til dem. Sally var vennlig mot både hunder og folk og jeg gleder meg villt til å se henne igjen!! Heldigvis kom de fint over kneiken de hadde da de lurte på å omplassere henne! Nå trives de og synes hun er både flink og snill. Deilig!!

I høst har jeg agilitykurs, for første gang på mange år. Følte jeg trengte en pause fra lydighetskursene og siden klubben ikke kunne tilby ag-kurs, så tenkte jeg at "da gjør jeg det selv!" Har ikke angret ett sekund på det! Har en hel flokk med entusiastiske deltagere og veldig flinke hunder!! Tiden går altfor fort og det er et godt tegn! Da trives man og er bissi!
Anita Lo og Kjersti har vært gjestepublikum og minikiosk-ansvarlige hver gang og det har også vært superkoselig!!! Godt med noen som kan ha et lite overblikk og komme med innspill!
Som hjelpeinstruktør valgte jeg Eli som eier Santo. Hun ønsker erfaring i hundetrening og vil etterhvert gå kurs selv, så jeg fant ut at hun ville bli en fin hjelper. Og det er hun! Pluss at jeg får sjansen til å treffe Santo jevnlig! Han er også så snill og vennlig som man bare kan drømme om, så gang på gang får vi beviser på at Janka og Caro var en fin kombinasjon!

Sånn, nå vet dere hvorfor jeg er så taus for tiden..... Heldigvis kan jeg låne Jarles pc litt hver dag, så jeg får mettet abstinensene, men det er jo ikke det samme..... Jeg savner pc'en min!
Forhåpentligvis blir det flere bilder i neste innlegg!

Ferien 2012

Nå sitter jeg her, med mesteparten av ferien bak meg og prøver å få et overblikk... Masse inntrykk og MYE som skulle vært skrevet, men med lite internett tilgang gjennom sommeren, må det bli et lite resymè nå på tampen istedet.
Etter at vi kom hjem fra Sverige, var vi noen dager hjemme og så begynte vi flyttingen til Dal. Meningen var at vi skulle vært der tre uker, men på grunn av en elendig liten forkjølelse, ble avreisen litt forsinket.. Jarle kjørte frem og tilbake med alt vi skulle ha med ut, og det var ikke lite! Herremiti, så mye man trenger i 14 dager!!! Vi hadde bestemt at både Rasmus og Hamlet skulle være med, så i tillegg til 100 hundetepper og -senger, vårt tøy, dyner og puter, måtte vi finne plass til et mega fuglebur, med Hamlet inni, også... Ikke rart det måtte gjøres i vendinger.... Men, til slutt var alt ute og vi med!
Rasmus fant yndlingsplassen sin med en gang:

Solflekken på fjellet bak huset

Hamlet ble plassert i stua:

Tenk, utsikt i TO vinduer!!!

Vi gikk i gang med gjerdet i hagen og gresset. Vi hadde et nydelig vær og jeg koste meg glugg ihjel!!! Tenk å oppleve deilig sørlandsk sommervær og kunne være ute og nyte det hele dagen!! Og attpåtil på verdens fineste plass!! Jeg trengte badly noe sol......... Da jeg gikk der, med min trofaste Garden Fox, ble jeg var noen SYKT store klegger som svirret rundt meg! Hesteklegg eller brems, eller hva de nå heter!! Hva trodde de egentlig om meg?? At jeg er en Belgisk Blå???!!!

Slik ser en Belgisk Blå ut og jeg skjønner jo at kleggen tok feil i farta.....

Omsider ble vi ferdige med gjerdet og hagen var klippet og ryddet. Vi har en skikkelig fin hage, gitt! (Må være lov med litt selvskryt, syns jeg. Det er ikke få liter med svette vi har lagt ned her!)

Og ekstra deilig var det å tenke på at Bissene er trygt innegjerdet og ikke kan komme i trøbbel på veien! Jotakk..... Det gikk ikke så fryktelig lang tid før Jonas, Jenny og Lexie (!!) labbet fornøyde ivei, i bekken!!! WHAT??! Joda, de labbet i bekken, rett under gjerdet.... Men det var ikke lenge før det var tettet!!

En dag skulle Bissene få lunge til middag. KREKSELIG!!!!!! mente Villbissen og skulle jaffal ikke spise det!!! De fikk det frosset og et par Bisser spiste opp, mens Ayla sultestreiket... Da de var ferdige, lå det to lunger igjen i sola og fluene kom fra fjern og nær... Vi har naboer på begge sider som ikke rydder i hagen sin, så jeg kastet lungene over gjerdet og ut i ruskene. Vips- så lå den ene lunga i hagen igjen.... Hmm... Jeg kastet den ut igjen og senere var den i hagen igjen. Jeg skulte mistenksomt på Bissene og fant synderen! Jenny så på meg med stooore dådyøyne ala Puss in boots:

Jenny er dødsflink til slikt! Men jeg avslørte det uskyldige blikket og kastet lunga (som nå var helt grynete av flueegg...) over gjerdet igjen! Man over beast!!!

Selvfølgelig hjalp det ikke og lunga havnet atter en gang tilbake i hagen........ Jenny har funnet ca 30 steder hvor hun kommer under gjerdet, men jeg har en plan og vet jeg vil seire til slutt!! Enten skjønte hun hva jeg mente med den lunga, eller så krabbet den selv i sikkerhet, jeg så i allefall ikke mer til den og Jenny har fått streng beskjed om at å gå under gjerdet er ULOVLIG!!!! Javel, tenker hun, og labber under en av de andre stedene....... Hrmf!

Det årlige ØP-treffet nærmet seg og førstemann som kom, var Anita!



Veldignet være Anita!!!! Hun kommer flere dager i forveien og hjelper med alle forberedelsene!! Godt humør i bøttevis og en energi man bare må beundre!!! Og så mye greit hun har med seg!!! Og kirsebærsyltetøy som smaker helt himmelsk!!!

Dagen for treffet kom og vi ble flere og flere! Jeg kommer ikke til å sette inn så mange bilder her, men har du lyst til å se noen, klikk her.

14 ØP'ere og to Tyske Pinschere fant veien til Dal denne helgen og det er jo bare fantastisk!!!

Anita med Janka, Sambo og Sassi, Bjarne, Kari Margrethe og Grethe med Jasper, Daniella og Henrik med Sofie, Hans Kristian (stående) og Kjersti med Walther, meg med Ayla, Jonas, Jenny og Lexie, Eli (stående) og Kenneth med Santo, Nina og Miriam med Joplin, Christer og Anki med Suzi og Nelson!

En fantastisk fin gjeng!!! Eli sa det ganske så sant: "Så deilig med ei helg man slipper å pakke ned fint tøy, høyhælte sko og sminke!!" Hun og Kenneth var sporty nok til å sove på låven, Anki og Christer sov i bilen sin mens Miriam og Nina hadde med telt og sov i hagen! Resten av gjengen fikk plass inne i huset og ingen klagde på fasilitetene ellers! Jaspers familie slet med omgangssyke og Miriam hadde fått et halsonde, men jeg tror at de, på tross av dette, hadde ei fin helg. Det hadde vi, i allefall!

En spesiell takk til Eli som sto for diverse drikkeleker i partyteltet på kvelden. Jeg lo og lo!!

Tusen takk til Jarle også, som hadde lagd en kjempegøy natursti!

Utrolig hvor fort tiden går i godt selskap.... Igjen opplevde jeg at enkelte ting ikke kunne gjennomføres fordi tiden løp ifra oss!! Blant annet var det ikke alle som fikk delta på Hundesprinten på søndagen...

Banen var 50 m lang og hundene løp noe helt sinnsykt fort!!! Men, hunden som løp fortest var ikke engang en ØP...... Dixzie løp 50 meter på utrolige 3,6 sekunder!!!!!!!!! Vanvittig fort!!!! Men helt feil rase...... Hun ble nesegrust beundret for farten, men kunne ikke utropes som vinner likevel...

Best av ØP'ene ble derimot Ayla og Santo! Begge løp på 4,7 sekunder og det var slett ikke verst!

Hvordan ØP-treffet blir til neste år, er jeg ikke helt sikker på... På grunn av allergi i familien min, må det gjøres endringer med botilbudet og jeg har ikke helt funnet ut av det enda. Jeg håper uansett at vi kan treffes igjen neste år, for jeg sier som før: ØP-eiere er noen himla greie folk, altså!!

Etter treffet var det tid for Dalslekene. I år ble de litt amputert på grunn av meg og min søsters temperament.... Vi kunne ikke valgt et verre tidspunkt å fly i tottene på hverandre på og det endte med at jeg avlyste Dalslekene for min side av familien og Inger reiste hjem igjen.... I ettertid kan man riste på hodet og rive seg i håret, men der og da var det ikke mulig å komme til enighet.

Dalslekene ble gjennomført likevel, med Thomas og Heidi, Jarles bror og familie og naboen Håkon og familien. Håkon vant.... Hmmm! Det må hevnes neste år!! Men han var jo veldig flink, så vi unner ham seieren. (Liksom!)

Nå var det på tide å reise hjem igjen og det er like pyton hvert år!! Å reise hjem fra Dal betyr på en måte at man innfinner seg med at sommeren går mot slutten..... Jeg er absolutt IKKE klar for høsten enda!!! Det verste med å bli eldre er at tiden går så mye fortere og da blir sommeren kortere og kortere.... Rett og slett deprimerende!

Noe annet som også har gnagd litt denne sommeren, er en klump på Ayla. Jeg oppdaget den for lenge siden, men det var først nå i sommer at den begynte å bli stor.. To dyrleger kjente på den og sa med alvorlig mine "Den må bort!" Man tenker selvfølgelig det verste og jeg har tenkt og tenkt på dette inngrepet. Håpet kom og gikk. I det ene øyeblikket var det utenkelig at noe kunne feile Snupseplupsa, i det neste tenkte jeg med gru på at resultatet kunne være nedstemmende...

I dag var Ayla under kniven og det endte på beste måte!!! Klumpen viser seg å være en innekapslet torn og helt ufarlig!!! Lettelsen vår var enorm og et tonn av bekymringer falt av skuldrene!

Jeg trodde Ayla fikk løpetid da vi var i Sverige, men den kom og gikk igjen i løpet av bare noen dager... Hmm, hva var dette for noe?? Da treffet var vel over, begynte hun igjen og denne gangen ble det ei normal løpetid. Det betydde at da jeg kom hjem med ei groggy Ayla med hangover, ble hun møtt av en særdeles elskovssyk Bissebeiler... Jarle gjorde det eneste rette: Han tok med Jonas og jentene og reiste til Dal igjen. Der vil han være i et par dager så Ayla får litt tid for seg selv i fred og ro.

Hun syns det var godt. En stund.... Så ble hun plutselig sitt gamle selv igjen og jeg har virkelig slitt for å få henne til å forstå at hun bør ta det med ro!!! Hun er i sannhet en Villbisse...

Noe annet som er helt ukjent for henne, er å være alenehund! Vi har ikke vært flinke i så måte, så Ayla er vant til å reagere utifra de andres reaksjon. Jorunn kom på besøk i ettermiddag og da hun ringte på, kom det ikke en lyd fra Ayla! VELDIG unormalt!!! Jeg gikk og åpnet, Jorunn kom inn og fremdeles ikke en lyd fra Ayla. Hun kom ikke ut i ganga engang! Men så var det som om hun husket at hun visst burde vokte litt og hun buldret villt der hun lå i sofaen. Da Jorunn kom inn var ikke Ayla sikker på hvordan hun skulle forholde seg, så jeg kan ikke si at det ble et hjertelig gjensyn. Vanligvis jodler Jenny i vilden sky når Jorunn kommer og Lexie logrer og hilser overstrømmende. Da må jo Ayla også gjøre det, men i dag, uten Bissenes sedvanlige hilsen, kunne ikke Ayla helt huske hvem Jorunn er... Snålt. Men hun var fremdeles litt omtåket, så kan hende det hadde noe av skylden.

Resten av kvelden har Ayla stort sett ligget og glodd på meg.... Ja, glodd! Akkurat som om hun lurer på hvorfor hun har en tape på huden og om det er min feil. Og hva har jeg gjort med Bissene?! De er jo borte!!! Glo-glo-glo.....

Nå har hun tatt kvelden og det skal jeg også! Dagen i dag har vært slitsom psykisk, men heldigvis ligger den bak oss og det endte godt!

Så får man nyte de siste dagene i ferien og håpe at de går seeeeeint! :-D