tirsdag 30. november 2010

3,5 uker på vei!

Nå har jeg vært treg her, gitt... Helgen i Lillestrøm ligger nå bak oss og den må ta mye av skylden for manglende oppdatering her! Siden vi skulle ha egen stand på rasetorget, var det mye som skulle ordnes i forkant. Kulisser, utstyr, bilder og jeg vet ikke hva, men det falt på plass!
Da jeg våknet torsdag morgen med sår hals, ble jeg en smule oppgitt! Var det mulig?? Skulle jeg virkelig igang med en ny runde allerede?? Det er jo ikke så lenge siden høstferien, for søren.... Men joda, utover torsdagen skyllet det innover meg og jeg fikk beskjed av sjefen om å holde meg hjemme fredagen. Jarle var helt enig og ba meg sitte i ro og pleie mitt sønnlige legeme, mens han pakket alt vi skulle ha med oss.
Da vi var klar, hentet vi Anita Lo og satte kursen mot Arendal og Anita La. Bilene ble pakket litt om og så var vi på tur!! Veiene var fine, så dette skulle gå greit! helt til vi kom på at vi hadde glemt banneret..... For anledningen hadde vi bestilt nytt banner som skulle henge i standen og vise alle hvem vi er og det lå altså igjen hjemme........ AAAARRGGHH!!!! Jarle foreslo selvfølgelig at han skulle kjøre tilbake mens vi jentene skulle fortsette til Bogstad. Snille-snille Jarle, men det var nok ikke den mest effektive idèen. Han hadde alt utstyret på hengeren, pluss alle musklene som skal til for å få utstyret inn i hallen og stand'en, så om han skulle kjøre tilbake etter banneret ville vi bli forsinket med mange timer når det gjalt å få standen klar til lørdag morgen.. Dermed ble det til at jentene kjørte tilbake etter banneret, mens Jarle suste videre mot Lillestrøm.
Jeg syns vi endte opp med en riktig fin stand:
                                                   Tenk om vi ikke hadde hatt banneret!!

                                 De snille, snille hjelperne: Bente (i front), Anita La og Anita Lo!

Hundene hadde sitt eget hjørne hvor de kunne slappe av mellom slagene:

Til tross for Aylas langt fremskredne løpetid, oppførte de seg veldig fint så lenge vi var på messa, heldigvis! Som nevnt tidligere, fikk vi besøk av Bente og Frode begge dagene og de hadde selvfølgelig med sin skjønne Zico! Han er nå en kjekkas på 7 måneder og oppførte seg superbra hele helgen!!
                                                         Zico (Horslev's Alfred)

Det var fire ØP'ere påmeldt til utstillingen: Jonas, Janka, Jenny og Jazza. Hadde håpt på noen flere, men Norge er visst et avskrekkende land å reise til...... Dommeren var finsk og jeg husker ikke navnet hans... Han var veldig nøye på alle hundene han dømte og man måtte løpe og løpe... Dette var ikke noe jeg så frem til, med feber og det hele, så jeg krysset fingrene for at han endret taktikk med oss... Det gjorde han ikke... Jonas var førstemann i ringen og ble grundig undersøkt. Til og med jekslene ble sett på! Kroppen likeså, faktisk til det punkt at Jonas begynte å trekke seg og det har han ikke gjort på lenge! Men det gikk fint og løpingen begynte. Dommeren hadde flere turer bort for å sjekke pels, uttrykk og slikt, men det endte med full pott! Han sammenlignet våre hunder med dem han hadde dømt tidligere i Finland og det viser seg at våre er ganske forskjellige fra dem. "Men de er sikkert døde nå!" sa han.... Det stemmer nesten, Golden Legend er fortsatt i live, så vidt jeg vet, men han er 15 år gammel...
Jazza var nestemann og hun gikk for det norske Cert'et!! Også hun reagerte på dommeren og Anki valgte å vise tennene på henne. Dommeren kunne sjekke resten uten protester og jeg syns hun gjorde det bra i ringen. Stor var derfor forbauselsen da dommeren sendte henne ut med en slett rød! Dårlig gjort!!
Jenny og Janka var så inne i Championklassen og det gikk bra for oss begge! Janka var som vanlig litt betuttet, men Anita var proffere enn noengang og viste Janka på en veldig fin måte! Jenny var mer sjarmerende enn på lenge og "eide" ringen! dermed vant hun og ble BIM i konkurransen med Jonas!! Var vi stolte, eller???

                                                       Jonas bedømmes

                                                      Jenny står så fint!

                                                      Janka måler dommeren...

                                          Jenny i fint driv!

                                                                 BIR og BIM!!

Etter utstillingen var vi med i raseparaden og det er alltid gøy! Ikke det at vi gjør så mye, men vi får i allefall vist frem alle hundene våre! Lexie gikk løs i år. Hun er jo i lykkelige omstendigheter, så vi kunne jo ikke belemre henne med et bånd! Hun oppførte seg selvfølgelig som den dronningen hun er og flere sperret øynene opp da de så en løs hund midt i folkevrimmelen!
På søndagen var det Trojas tur i ringen og i timen vi sto og ventet på hennes tur, ble vi mer og mer nedstemte... Dommeren var finsk, Elena Tan Hiertalahti (eller noe sånt) og var kjempestreng!!! Hun sendte flotte hunder ut med blått og gult og det virket helt håpløst!! Anita Lo fryktet etterhvert at det ikke fantes en farge for den bedømmelsen hun kom til å få.... Men det er mer i Troja enn hva vi tror!! Hun fikk en fin blå sløyfe og beviste dermed at hun er bedre enn mange av de andre som røk ut med gult!

Alt i alt hadde vi nok en vellykket helg på Dogs4All, takket være alle andre enn meg! Jeg har ikke vært så elendig på lenge og slet med både motivasjon og humør... Feberen lurte rundt hjørnet hele tiden og den minste anstrengelse opplevde jeg som en bestigning av Everest... Jeg kan bare bøye meg i støvet for humøret og gåpåviljen til mine medreisende!! Tusen takk for at dere finnes!!!!
Vi pakket og reiste ganske tidlig på søndagen, både på grunn av dødvekten (meg..) og været: Snøfokk og VIND!! Det ble en anstrengende tur for Jarle, med null sikt og irriterende snorking fra meg.... Stakkars mann! Men vi kom trygt hjem, til hverdagen og en stue som holdt 9 grader!!! 9 GRADER!!! UGH!!!

Jonas kunne nå konsentrere seg om løpetiden til Ayla igjen og hun gjør det på ingen måte vanskelig for ham..... Det er ikke lett å være Duttebass i disse dager.....
                                                 "Det er ingen som forstår meg.........................." 

Buret i stua brukes så godt som hele tiden og en av dem må alltid være i bånd på tur. Vi begynner å bli så vant dette nå, så den dagen det blir normalt igjen, så vil vel det føles rart..

Jeg kontaktet dyrlegen angående ultralyd på Lexie, men det anbefalte han ikke! Lexie er som en nerveklump der og stresset i forbindelse med ultralyden kunne, på et så tidlig tidspunkt, gjøre at hun aborterer!! Det blir derfor ikke snakk om ultralyd på lenge!!! Her skal vi bare pusle rundt henne og passe på at hun er lykkelig og håpe på at det bærer frukter! Selvfølgelig kunne jeg ønsket meg en sikker beskjed om der er valper eller ikke, men om det innebærer bare en LITEN risiko, så foretrekker jeg lykkelig uvitenhet!
Lexie viser alle tegn på tidlig svangerskap. Hun er ekstremt kosete, veldig var for bråk og veldig interessert i mat. Jeg mener også at puppene hennes har begynt å endre seg, så jeg krysser fingrene og ser ammetåken i det fjerne!!

mandag 22. november 2010

Halleluja!!!! Og ikke.................

Vi hadde en kjempefin tur med hundeklubben i går! Jarle tok med Jenny og Lexie på en annen tur, mens jeg tok villbissen Ayla og hormonvraket Jonas med på klubbturen. Dette for at Lexie og Jenny skulle få litt fred og for at Jonas og Ayla skulle få ut litt futt.
Det var faktisk ny rekord på klubbturen i går!! 18 hunder!! Fire Salukis: Ozzy, Zarik, Knud og Lydia. En Cairn: Lilo. En Cairnblanding: Tjorven. En Aussie: Vala. En Schäfer jeg ikke vet navnet på. To Rottis blandinger: Kompis og Maja. To Staff'er: Cæsar og Daisy (?) En Flat. To Greyhounds: Ciara og Peder. En Whippet jeg heller ikke husker navnet på... Og så Ayla og Jonas! Jonas så ut til å elske et par timer uten Jenny i nærheten og var litt overalt! Han herjet rundt og var bare SÅ lykkelig! Ayla fikk en frier!! Forrige uke fant Knud ut at Jenny luktet godt.. Ifølge eieren, hadde ikke Knud noen hjerne, så han kunne man ikke regne med... I løpet av turen forrige uke, så det ut som om Knud plutselig fikk et par hjerneceller og det gikk opp et lite lys for ham! Denne søndagen var ikke Jenny med, men Knud fant ut at Ayla luktet nesten like godt! (Ser ut som om de to hjernecellene plasserte seg ikke i hjernen, for å si det slik...) Ayla ble litt satt ut av denne veldige oppmerksomheten og syns først det var gøy, så litt skummelt men så ble det gøy igjen. Knud er vel den minst skremmende Salukien i hele Norge, egentlig....
Da vi kom hjem og hele familien var samlet igjen, var Jonas roligere enn på lenge! O-lykke! Jeg var spent på om dette ville vare!
I dag kunne faktisk både Jenny og Jonas gå løse på turen!!! Til å begynne med, var jeg himla skeptisk! Det kunne jo være at de lurte meg!! I mørket og alt! Jeg var veldig aktiv med lommelykta! Men, gang på gang viste det seg at Jenny og Jonas var på hver sin plass i skogen og absolutt ikke opptatt av hverandre! Jippi-jippi-jippi!!! Turen gikk fint, uten amorøse utskeielser. Å så godt å endelig kunne slappe av igjen!! Inne er de heller ikke spesielt opptatt av hverandre, men vi skal jo ikke sløve helt bort, heller.
Jonas lekte faktisk med Ayla i dag! I sofaen. Og Ayla syns det var så gøy! Hun hoppet rundt og var så... kokett??? Hvaslags lek var det egentlig????? Jeg ble VELDIG mistenksom og måtte fram med papiret.... Joda: Ayla har fått sin første løpetid............................. Jiiiiipiiii.................................... Å SUKK!!! På 'an igjen..... Raskt regnet vil vi denne høsten ha hatt 7 uker sammenhengende løpetid....... 7 UKER!!!!!

Jeg bare sier det: Er det rart at jeg blir grå og Jarle snart vokser gjennom håret???!!!!
Men litt stolte er vi jo også! Vår lille Snupseplupse er snart voksen!! Så skjønn!

lørdag 20. november 2010

Stemningen er på topp......

Nok en dag med piping og organisering... Hva er verre enn hannhund og tispe under samme tak i løpetiden?? Jo, hannhund og mange tisper under samme tak i løpetiden!! Og verst av alt: Når de ikke får løpetid samtidig!!
Jeg vet at vi visste om dette på forhånd og bla-bla-bla, men det er ikke her problemet ligger. Problemet er hvordan vi best kan takle dette, alle sammen. Vi blir MØKKLEI Jonas sin piping, men han er faktisk uskyldig midt i det hele! Jeg er sikker på at han har fysisk vondt, med løpetid i nesa hele døgnet og så nærme. Vi kan ikke kjefte på ham og det nytter ikke å avlede ham når vi er i de verste dagene. Uansett hvor mye vi prøver, har vi bare halve oppmerksomheten hans..
Jenny har det nok ikke som normalt, hun heller. Alle instinktene forteller henne at hun bør respondere på Jonas sine invitter, hele kroppen og sinnet hennes er klar for det, men hun får ikke lov.. Prøver vi å snakke til henne, blir hun fryktelig lei seg og kan ikke skjønne hva vi kjefter på.. Det er da helt normalt det hun prøver på??
Så er det Ayla og Lexie da... Lexie liker ikke bråk og har en tendens til å ta på seg all skyld... Vår sinnstemning smitter fort over på henne og vi må passe oss så hun ikke går rundt og demper heler tiden. Ayla er lykkelig uvitende om alt dette, men hun er midt i en læringsprosess og har ikke godt av å få høre "gå og legg deg!" hele tiden... Gjett hvem som aldri vil lære å gå og legge seg etterhvert?

Så folkens, det er ikke bare selve løpetiden og det fysiske problemet med hannhund/tispe vi sliter med. En fullstendig omlegging av rutinene, årvåkenhet rundt vårt eget humør og organisering til beste for alle, fungerer en liten stund, men så glemmer man seg og gjør som normalt og plutselig er rene helvete løs!! Himmalaya!! Det er ikke lett, gitt! Og vi gleder oss masse til Jenny er over stå-dagene sine!!!

Nå venter en ny lyktetur i mørket, men i kveld blir det hundre ganger bedre enn i går: DET ER SNØ UTE!!! O-lykke, o-lykke!!! Jeg gleder meg!
Jeg tok noen bilder da vi var ute tidligere:
                                                   "Hmmm... Hva er dette hvite??"

                                             "Det smaker som vann! Godt!"

                                                "JUHUUU!!!!!! Dette er gøy!!"

                                        "Hva syns du, Jenny? Er det ikke genialt??!!"
                                              Jenny er klar for tullball i snøen.

                                            Full fart og stormende jubel!

                                        Lexie liker også snøen! (Har hun ikke et litt moderlig blikk???!!!!)

                                  Jonas sin tur å være løs. Venter på Jenny........
Jeg nevnte at Lexie har begynt å leke med Ayla og her er beviset:




Ayla er litt satt ut av all denne oppmerksomheten av selveste sjefen sjøl, men at de koser seg er det ingen tvil om!

Nei, nå vil villbassene ut igjen! Ha en fin kveld!!

2 uker på vei!

Så er to uker tilbakelagt og vi er fremdeles ikke noe klokere.... Jeg har ikke tatt bilder av Lexie denne gang og det er fordi jeg ikke vil bli lurt igjen! Forrige gang vi trodde hun var gravid, var det jo nettopp på grunn av bildene. Hun ble tykk, mistet livvidden og har vært på diett siden...... Jeg skal ta bilde av henne, når jeg er litt mer sikker på at det er småttiser på gang! Lover det!
Lexie er som hun var forrige uke: Veldig kosete!! Det er snart spor i teppet på grunn av hennes vandring mellom meg og Jarle.. Da vi var på langtur i går, gikk hun bare og luntet foran. Hmm.. Og hun ser smellfet ut! Vi var hos dyrlegen på mandag og vekten viste at hun har lagt på seg en halv kilo!! Det burde ikke være mulig, valpene er jo foreløpig bare på et par celler eller så, hver... Må i så fall være noen himla tunge celler!
Men vi er fortsatt veldig optimistiske!! Jeg har ikke drømt noe mer, men det tar jeg med knusende ro! Det er tidlig og jeg har god tid. :-)

I forrige innlegg var jeg så glad for at Jonas verken skjalv eller pep... HVOR LENGE VAR EVA I PARADIS?????? Jonas begynte onsdag kveld!! Nå må enten han eller Jenny være i bånd hele tiden når vi er på tur, vi kan ikke ta øynene av dem inne og uansett hvor årvåkne vi er, får vi det ene sjokket etter det andre... Sliiiiitsomt!!! Nå er det store buret satt inn i stua og de bytter på å være der. Ikke fredelig, men vi kan slakke av på oppmersomheten en stakket stund! Deilig. Jenny er nå på dag 14..... Altså enda noen grinete dager igjen...

Jeg tror at vi alle kan trekke et lettelsens sukk den dagen Jenny er ferdig med dagene sine! Jonas kan kanskje få slappet av litt igjen, Jenny kan leke uten baktanker, Lexie slipper å ta på seg all skyld for barnas ville påfunn og Ayla får tilbake forbildene sine! Og vi kan senke skuldrene nok en gang og være fornøyde med hvor årvåkne vi har vært!
Med mindre Ayla får sin løpetid i morra...... Da er det på 'an igjen..... iik!

onsdag 17. november 2010

Og tiden snegler ivei.....

Nå er Lexie snart to uker på vei!! Vi vet jo ikke sikkert om hun skal ha enda, engang, men fortsetter den positive tankegangen og tror det!!! Hun er definitivt mer kosete!!! Hun maser om kos hele tiden! Først på høyre side av stolen, så til Jarle, så på venstre side av stolen... Når jeg sier "nok", går hun til Jarle igjen. Han koser en stund og sier "nok". Det blir ignorert, Lexie skifter stilling og prøver igjen. Jarle koser fraværende og prøver seg på nok et "nok". Hun SER på ham... Han koser videre mens han forklarer henne at han har koset veldig lenge nå og Lexie er overbærende tålmodig med ham. Så prøver han seg enda en gang på "nok". Hun ignorerer det igjen, legger hodet inntil ham og seeeer på ham. Og Jarle koser litt til.. Så er turen kommet til meg! Og slik fortsetter det helt til hun sovner... Hmm... Blir vi lurt, tro???
Forrige gang Lexie skulle ha valper, sto valpesengen i hjørnet her i stua. Nå står det et bord der og under det bordet har Lexie begynt å legge seg!! Jeg tar det som et tegn!!

Ellers er det Jennys løpetid som opptar oss nå.... Jenny er IKKE sint på Jonas og det gjør det hele mye vanskeligere for oss! Vi må passe på HELE tiden!! Hun prøver å lure Jonas med seg overalt! Ut i gangen, inn på kjøkkenet, ut i hagen... Vi er jo ikke dumme heller!! Som om de to turtelduene fikk gå ut i hagen sammen! Ha! Derfor er Jenny ofte å finne sittende foran havedøra. "Jeg vil ut" sier blikket hennes. "Jeg MÅ ut!" Og slipper vi henne ut, blir hun stående og vente på Jonas.... Når det viser seg at han ikke får lov til å gå ut, gidder ikke Jenny heller. Vi setter oss igjen, Jonas får beskjed om å legge seg og Jenny sitter foran havedøra: "Jeg vil ut.."
Takk og lov for den nye døra mellom ganga og stua!! Nå slipper vi i det minste å ha en av dem med når vi skal på do! Og vi slipper å bygge en festning for å holde dem adskilt når vi sover eller er på jobb. Deilig! Nå er Jonas i ganga og vi kan lukke døra og låse den og slippe å bekymre oss for om de har klart å rive Berlinmuren mens vi var borte. Det hender vi lukker enten Jonas eller Jenny ut i ganga når vi er hjemme også, bare for å få litt fred. Men fred og fred, fru Blom.... Den som er i ganga, sitter og kikker inn i stua med STORE, ULYKKELIGE øyne som skjærer oss i sjelen... Tenk at det går an å være så ond! Og så ender det med at den landsforviste får komme inn igjen likevel.....
Heldigvis verken skjelver eller piper Jonas! Foreløpig.... Jenny er på dag 12 i løpetiden, så vi har flere dager i vente... Uff...

Jeg pleier å være sanndrømt i forbindelse med valper og sånt. Det har til og med hendt at jeg har drømt riktig antall valper! Da vi hadde vært på besøk hos Glen, drømte jeg ingenting.. Det bekymret meg, men hun virket jo så gravid, så jeg tenkte ikke så mye på det. Regnet vel med at drømmen ville komme senere..
Denne gangen har jeg drømt en hel masse! Dessverre ikke noe forståelig, men det gjalt Lexie og valpene hennes! Jeg har ingen formening om antallet heller, men tar det som et godt tegn at jeg i det minste drømmer om henne! Blir spennende å se om jeg får en av de virkelige valpedrømmene snart! :-)

søndag 14. november 2010

1 uke på vei...

Så ligger første uken bak oss, åtte lange foran... Jeg vet jo ikke om Lexie er gravid eller ikke, men velger å tro at hun er! Man må være positiv!! Hun har ikke endret seg nevneverdig, men man blir ekstra oppmerksom på alle tegn nå. Eller, alt oppfattes som tegn, er vel mer riktig. Jarle mener at hun er mer kosete, jeg syns hun er mer glupsk i matfatet.. Forrige gang lurte Lexie oss grundig og la på seg 2 kg i pur trivsel.. Denne gangen skal jeg passe bedre på! Og det spørs om ikke jeg velger en ultralyd etter noen uker. :-) En annen ting som vi har lagt merke til, er at hun gjerne leker med Ayla når vi er på tur. Det pleier hun ikke gjøre.. Hun leker bare når hun og Jenny rotter seg sammen mot Jonas og pleier å være "den voksne" i forhold til Ayla. Slik er altså "ståa" nå, en uke ut i svangerskapet. Jeg håper og tror at det er småttiser på vei!

I dag var vi på tur med KHK. Vi var 6 tobeinte og 10 hunder. Jenny er kommet til 9. dagen i løpetiden, men heldigvis viste det seg at bare en hannhund hadde nøttene intakte og han var visstnok uten hjerne... (Eierens ord, ikke mine!!) Jeg tok derfor sjansen og gikk sammen med de andre innover. Før pausen holdt Jenny seg til meg og det passet jo perfekt. Ingen mistenkte noe.. :-) Jonas holdt seg foran, med de andre guttene: Kompis, Lilo, Knud og Peder. Ayla fant en Soft Coated valp på 5 måneder (Akilla..??). Lexie, Daisy og Jenny byttet litt på å være først og bakerst, alt etter hvor det var noe interessant action. Etter pausen var det flere av guttene som fant ut at Jenny var spesiell og jeg tror Knud grodde et par hjerneceller!! Men, han ble helt lammet om en av de sorte guttene så på ham, så det gikk fint. Jenny elsket oppmerksomheten samtidig som hun holdt dem på behørig avstand. Ikke klar for det helt store eventyret enda. :-)
Nå ligger Bissene strødd og er storfornøyd med livet! Takk for en kjempefin tur!!

tirsdag 9. november 2010

Ventetiden har begynt!

Vi er hjemme igjen og det har vært noen begivenhetsrike dager! Det første som skjedde var at jeg fikk en tekstmelding på jobb: "Flyet ditt til København er kansellert. Kontakt SAS for ombooking" WHAT??!!! Flyet kansellert???? Hva gjør jeg nå?? Åsså på jobb og alt! O gremmelse!!! Jeg kontaktet SAS og brukte tre opprigninger bare for å skjønne alle "Du vil nå få tre valg...." og da jeg til slutt fikk høre "Du er nummer 16 i køen", var jeg sikker på at jeg aldri kom til å komme meg til København på denne siden av nyttår!! Var jeg frustrert, eller?! Men SAS ordnet det så fint, atte! Jeg fikk et tidligere fly og måtte via Oslo, men ville ankomme København bare en time senere enn først planlagt! Yes! Her var dama som kunne ordne opp! (Med litt hjelp av SAS selvfølgelig....)
Faren og mora til Jarle sørget for at jeg kom fra jobb og til Kjevik i god tid før flyet gikk. Snille menneskene!!! En kjapp telefon til Jarle kunne fortelle meg at Ayla nå koste seg på dansk jord igjen! De var på stranda i Hirtshals:
 Ayla oppdager måkene på stranda..

 og skjønner fort meningen med dem!

 "Så du meg? Var jeg ikke flink?!"

 "Jepp! Jeg viste dem hvem som er sjefen!"

"Jeg liker meg her!"

Jeg kom meg greit til Oslo og skulle bytte fly. Jeg hadde fått vite at jeg hadde tre kvarter på meg og det var jo plenty av tid! Ny telefon til Jarle og jeg fikk vite at han nå hadde nådd frem til Balder og at LEXIE LIKTE HAM!!! Hun likte Balder!!! JUHUU!!! Det var ikke full klaff enda, men alt lå til rette for det og Lexie var ikke sur i det hele tatt! O LYKKE!!!
Jeg fant Tax Free'en og handla ei flaske Calvados til Jarle. Så skulle jeg selv handle litt og kastet et blikk på en av monitorene på veien. "Flight bla-bla-bla til København: Bording" WHAT????? Og jeg var ca 20 gater unna!!!! Å herremiti, her måtte jeg bare løpe ivei!!! Så langt!!! Og ingen rullebånd som kunne gi meg sjumils-fart!!! Men jeg rakk flyet! PUH! Det skulle tatt seg ut om jeg strandet i Oslo.......
Et hopp og et lakk senere og jeg var i storbyen! Der ventet Lis som vi skulle bo hos mens vi arrangerte stevnemøter mellom Lexie og Balder. Hun bodde sammen med mannen sin, Erik, i dette koselige huset:
Hagen var kjempestor og helt innegjerdet, så hundene fikk løpe fritt og kose seg. At de gravde litt og ble møkkete på beina, gjorde ingenting! De var hjertelig velkomne inn uansett! Vi koste oss MASSE sammen med Lis og Erik og jeg fikk sett både bilder og film av ØP'ere jeg før bare har hørt om!
Balder og Lexie flørtet veldig hele tiden mens de var sammen på onsdagen, men det ble ikke full klaff. Vi tok ikke det så tungt, vi kunne jo møte Balder flere ganger!
På torsdagen, før vi reiste til Balder, ble jeg med Lis til stallen for å møte hestene hennes:
Dette er Ljòsberi
                                                                   og dette er Nòri
Begge to er Islandshester og ordentlige konkurransehester! Lis konkurrerer på dem begge og gjør det knallgodt!!! 
Jeg fikk ri Ljòsberi da vi var på tur og hadde en fantastisk opplevelse!!! Han var kjempegrei og jeg fikk oppleve tølt på ordentlig! Nòri hadde en raskere tølt enn Ljòsberi og det gjorde at han etterhvert slo over i verdens mykeste galopp! Helt greit for meg, jeg nøt det!!!

Tusen takk Lis, for et utrolig fint opphold og gjestfriheten deres!!! Vi kommer gjerne igjen en gang!

Mens vi var på ridetur, tok Jarle seg en tur til København for å bli barbert! Her skulle mannen pampes! Han hadde hørt om verdens tetteste barbering med tilhørende massasje av hode og nakke! Det fortjente han virkelig! Hva fikk han?? Ingen massasje av verken hode eller nakke, men derimot cirka 7 kutt og kinnskjegg på venstre side!!!! Gjett om han var fornøyd...... Men jeg fniste veldig.... Stakkars Jarle!

Balder og Lexie fortsatte å flørte, men den store opplevelsen lot vente på seg...
                                                                   Love is in the air...

                                                                     Fine Balder!
Da torsdagen heller ikke resulterte i full klaff, kontaktet vi dyrlegen. Time ble avtalt på fredagen og Lexie ble inseminert. Nå visste vi i allefall at vi hadde gjort det vi kunne for at dette skulle lykkes!

Fredagen ble en spesiell dag for Ayla også! Hun fikk møte pappa Balder for første gang:
Balder er en fin gentlemann og hilste høflig på dattera si. Jenny var der også og stjal nok en del av showet.. Hun flørtet villt, selv om vi ikke hadde sett sikre tegn på løpetid enda....
                                                        "IIIIIK!! For en kjekkas!!!"

                                                           "Ladies, here I come!"

Hva så med Jonas midt oppe i alt dette? Han, stakkars, var i hormonhelvete og var plaaaget...... Han ville ikke spise og var et skjelvende vrak med bare èn tanke i hodet..... Han måtte ligge i bur om natta og være i bånd stort sett hele dagen... Lexie ville IKKE ha noe med ham å gjøre etter at hun møtte Balder, men man tar ingen unødvendige risker! Vi var i det hele tatt ganske lei av ham og alle våre forsøk på å trøste ham, falt døde til jorden... Han hadde bare øyne for Lexie... Uff a mæ...

Nå dro vi videre til Herning hvor vi skulle møte Nina og Jimmy igjen! Det er alltid like koselig med dem og samværet er alltid for kortvarig!!! Vi bodde i hver vår hytte på samme campingplass vi bodde på under Verdensutstillingen. Litt kaldere enn sist, men vi var de eneste på hele campingplassen, så hundene hadde det knall! Denne gang lot vi dem løpe løse hele tiden og "nissemannen" kom ikke og klaget! Vi kalte ham Nissemannen på grunn av det lange skjegget, utenom det hadde han ikke andre likheter! Han var litt bisk da han i sommer tok meg på fersken med en løs hund! (Gulp..)

Lørdagen kom og vi entret hallen der ringen vår var. Konkurransen i dag besto av Regitzes tre hunder: Bertolt, Cloclo og AnnCharlotte, og Ninas Lucie. Jonas oppførte seg som vanlig kjempefint med dommeren, men var ellers fraværende... Løpetiden til Lexie satt enda i hjernen hans og han gjorde det ikke så bra i ringen. Ikke som han pleier i allefall. Jeg var ikke særlig flink heller... Likevel forbauset det meg at Bertolt dro i land plasseringen som beste hannhund..
Jenny var mye bedre!! Hun logret og løp som en liten gudinne!! Hun vant over Lucie i Championklassen og jammenmed vant hun ikke over Bertolt og endte som BIR!!! Flinke flinke Svima!!
Dommer var Jørgen Hindse fra Danmark.

På søndagen var det Dansk Vinner og enda en ØP i ringen: Derastemands Clotilde, Cloclo's søster. Jonas var mye mer fokusert og jeg hadde et håp om å endelig slå Bertolt i ringen! Da Bertolt til alt overmål snerret til dommeren på tannvisningen, trodde jeg seieren var innen rekkevidde! Jonas var som vanlig kjempeflink og jeg er så stolt av ham!! Da vi skulle løpe, oppdaget jeg at Jonas padlet igjen!!! Hvorfor han gjør det, aner jeg ikke, og jeg trodde han hadde sluttet med det... Han padlet ikke hele tiden, men dommeren så det og likte det ikke... Det ble derfor som dagen før: Jonas ble 2. beste hannhund med Excellent. Sukk....
Jenny bedårte dommeren i det øyeblikk hun entret ringen!!! Jeg stilte henne opp og dommeren ga meg det merkeligste blikk!! Jeg var en stund redd for at han mente jeg ikke hadde noe der å gjøre.... Og så lurte jeg på om jeg hadde en svær klatt i fjeset, eller noe.... Hvorfor så han så rart på meg???? OG SÅ BLUNKET HAN!!!! Var det virkelig mulig at han likte Jenny så godt??? Ja, det var det!!! I løpet av de minuttene vi var i ringen, sa han "Georgious" så mange ganger at jeg gikk ut av tellingen!!! Verken Lucie, Clotilde eller AnnCharlotte kunne slå Svima denne gang! Hun ble BIR og Dansk Vinner og verken Jarle eller jeg kunne slutte å smile!! Etterpå roste dommeren videre og sa det ene pene etter det andre!! Jenny var best, rett og slett!
Dommer var Luis Pinto Texeira (eller noe sånt..) fra Portugal (Regitze gikk, så hun ble ikke med på bildet..)

Film: http://www.youtube.com/watch?v=bil0kT_Yogs

Ayla fikk også denne dagen en gledelig overraskelse: Kim og Solveig, Aylas besteforeldre, kom!!! Og gjett om hun kjente dem igjen!!! Hun sang av glede og susset dem over hele fjeset!! Kim satte seg ned og bare nyt bildene:
Ayla har ikke sett Kim og Solveig siden de besøkte oss i juli, men det var ikke noe tvil om at Ayla visste hvem de var! Det var rett og slett rørende å se gjensynsgleden!!

Jimmy og Lucie

Derastemands Clotilde

Tusen takk, alle sammen, for en vidunderlig fin dag!!!
Så var tiden kommet for å si farvel til Nina og Jimmy..... Alltid utrolig kjedelig og jeg savner dem allerede!!!
Vi handlet litt og bekymret oss om hvor vi skulle plassere varene i en allerede overfylt bil.... Men, vi fant skjulte tomrom og fikk med oss alt!! Wow!

Turen til Hirtshals gikk uten problemer og for en gangs skyld hadde vi god tid!! Vi gikk en lang tur med hundene på stranda i mørket og de koste seg som bare det! Det var vindstille og stjernehimmelen var bare fantastisk!!! Jeg tror aldri jeg har sett så mange stjerner!!! Og vi så TRE stjerneskudd!!!!!! Og jeg ønsket det samme alle tre gangene. :-)
Vel tilbake til bilen oppdaget vi at Lexie hadde rullet seg i noe ekkelt..... Mange våtservietter måtte til før vi orket å lukke bildøren..... For ei Tite, altså! Det viste seg at Svima også var full av dette gugget, men hun luktet ikke så vondt. Man gjør nemlig ikke det når man er Danmarks fineste ØP! :-)

Turen over dammen var som et stuegolv og jeg forspiste meg noe kraftig... O sukk!

Nå er det bare å vente på resultatene av Lexies flørting med Balder! Det blir noen lange uker, men jeg har en GOD følelse!!! :-) :-)

tirsdag 2. november 2010

Like før!

Nå er det kvelden før Dagen! I morra tidlig reiser Jarle og alle Bissene til Danmark!! Fordi Lexie fant ut at hun var i så godt humør og jeg ikke fikk fri fra jobb, mens Jarle fikk fri, så ble turen i all hast gjort om litt. I og med at Jarle reiser i morra, vil Lexie møte Balder en dag tidligere enn først planlagt. Det tror jeg er absolutt et pluss! Hun tillater mer og mer av Jonas nå og jeg har vært helt stresset de siste dagene!! I det ene øyeblikket virker Lexie som om hun kunne tillatt alt, i neste hiver hun seg rundt og snerrer til ham... Men, Jonas bryr seg ikke om det lenger!!! Han har likefullt flørtefjes og prøver igjen. Det må jo bety at hormonene er i gang med å ta over!
Men så var det dette da, at jeg ikke fikk fri... Plan A var at jeg skulle ta båten i morgen ettermiddag og så tog videre til Köbenhavn. Joda, en fin plan, men det var et STORT aber med den planen: Yr.no melder 17 sekundmeter vind (altså full storm på mitt språk...) og 4 meter bølger!!! (Sikkert målt av en mann, så de er i realiteten minst 6 meter!!) Og så timesvis på toget..... Ville vært fremme i Köbenhavn torsdag morgen......... Jeg vurderte å likegodt legge meg inn på psykiatrisk avdeling med en gang....
Dermed ble det plan B: Jeg flyr!! ALL RIGHT!!! Ingen bølger og bare en times reisetid!!! Og skrekkelig dyrt.... Men Jarle har skjulte assets! Yes!! Jeg vil derfor ankomme Köbenhavn i morra kveld kl 18:30!! SÅ mye bedre!!
Dagen i dag har gått med til pakking og gjennomgang av alt vi må huske å få med. Jeg tror alt er på plass, men det er rart med det, man stresser alltid med noe i siste liten uansett..

Ayla fikk forresten godkjent reisepasset sitt i dag! Rabiesvaksinen er i boks og hun skal sette sine poter på dansk jord igjen! Balders eier gleder seg spesielt til å hilse på henne. Hun er jo tross alt hans barnebarn! :-) Vi gleder oss til å vise henne frem også!

Jonas røyter for livet nå...... Jeg kommer til å måtte vise frem en Østerriksk nakenhund på utstillingen..... Jeg begriper ikke at han kan ha pels igjen på kroppen!! Hver dag ligger det et mørkt teppe på golvet her og det vil ingen ende ta.... Derfor måtte han bades! Kan ikke komme inn til dommeren og så får han munnen full av hår bare fordi han trekker pusten! O skandale! Shampo ble kjøpt inn, AloeVera og alt, og Duttebassen måtte i dusjen... Jonas liker IKKE å dusje! Han klarer til og med å skjelve litt! Men han er flink og blir stående under hele torturen.. Badet så ikke ut etterpå!!! Bare se:
 Sjekk det lodne golvet!!!
 Og det er bare etter tørkinga! Se for deg sluken!!! Nesten tett, gitt...

Etter Jonas var det Jennys tur. Hun skal jo også møte dommeren og kunne ikke være dårligere stelt enn Jonas! Hun trakk pusten dypt og tuslet inn for å møte skjebnen.... Der står hun så, helt stille, med store, mørke øyne og konsentrerer seg om å overleve...
"Æ holdt på å dævve!!!!" (Linsen var fukk av dogg, derfor dette tåkete bildet...)

Da Jenny var ferdig, hadde jeg ikke tenkt å gjøre noe mer, men Lexie mente noe annet. Hun tuslet inn i dusjen helt av seg selv! Hun måtte jo være fin når hun skal møte kavaleren!!! Så dum jeg er, som ikke skjønte det! Lexie ble vasket grundig og jeg måtte bruke to svære håndklær for å få henne sånn noenlunde tørr igjen.... Jonas var henrykt da hun var ferdig! Så ren og pen!!! Og så trengte hun jo masse trøst!! Å lykke!! Han tok oppgaven veldig alvorlig...
Midt oppe i all denne vaskingen gikk Ayla... Hun har ikke vært i dusjen før, men studerte inngående dette fenomenet. Hun gikk i veien hele tiden!! Svinset hit og dit, snuste, spiste såpeskum, nusset på meg og jeg vet ikke hva! Siden tre av fire allerede var reine, kunne jeg likegodt ta henne også. Hun ble geleidet inn i dusjen og fikk sitt første møte med godt temperert vann. Jeg vet ikke helt hva jeg så for meg, bare at det ikke var det som skjedde: Helt stille sto hun!! Så flink! Hun ble vasket og tørket. Så fikk hun gå avsted og da kunne jeg kjenne igjen turboproppen vår: Hun raste inn i stua, under bordet, skøt rygg og flyttet hele greia!! Opp i sofaen, rotet i alle teppene, raste ned igjen, under spisebordet og raste rundt mellom stolbeinene... Hun var helt vill og veldig lykkelig! Her tar hun en bitteliten pause i galskapen:
Frøken Fluffy!

Her er hun litt senere og litt tørrere:
"Se så fin jeg er! Det er helt belastende å være så søt!"

Nå tror jeg som sagt at alt er klart. Bag'en er pakket, hundenes ting og tang er i orden og sjekklisten er sjekket og dobbeltsjekket..... Jeg gleder meg til i morra!! Endelig er ventetiden over! Nå begynner den virkelige spenningen! Å sukk!

God helg alle mann! :-)