søndag 31. januar 2010

Nytt siden sist og Rally-kurs!

Nei nå er det på tide med en oppdatering, gitt!!
For det første: INGEN LØPETID PÅ LEXIE... Jonas er fremdeles interessert, men ikke så mye som før... Veldig frustrerende, men helt normalt! Lexie viser som regel tegn på løpetid ca en måned før hun faktisk får den og det har hun gjort bestandig. Hvorfor skulle noe bli annerledes denne gang? Kanskje fordi vi har gitt henne denne dyre medisinen som skulle sette fart på sakene? Ikke gidd å prøve det! Medisinen heter Galastop og brukes vanligvis i forbindelse med falsk drektighet og for å få stopp på melkeproduksjonen hvis valpene er døde. Visstnok virker den løpetidsfremmende på tisper i fasen mellom to løpetider, men jeg har min tvil... Den er dyr og smaker vondt, så det er ikke verd det! Lexie bør få løpetid en gang i løpet av februar/mars siden hun har vist tegn i noen uker nå.
Vi fikk tak i et eksemplar av Bondebladet og slik ser artikkelen ut:
Skrevet av samme dame som i Norsk Ukeblad, men litt mer utfyllende. En god artikkel og jeg kan godt skjønne at den vakte interesse hos bøndene rundtom. Vi har fått fire henvendelser og jeg måtte pronto maile til Østerrike for å få mer info om ØP'ens driveregenskaper på kveg. Kjempegøy!
Ellers er det fremdeles praktfullt vintervær her, men jeg begynner å føle meg ganske alene om den oppfatningen.... Alle andre gnaver om at de vil ha bar mark, vår og lange turer på tørr skogbunn..... Dere vet vel at det ikke kommer til å skje???? Forsvinner snøen og kulda nå, må vi holde ut med regn, frost, regn og typisk høstvær iblandet en sludda storm i et par måneder!!! Hvem kan nyte en skogstur i iskalde støvler mens regnet hamrer seg inn i alle klærne???!!! Jeg er GLAD det snør! Se så fin Petunia'en min er:

Et syn for øyet! Istedet for en våt, vissen og brun sak som burde vært kastet for lengst!
Da jeg hørte at KHK skulle ha Rally-kurs, meldte jeg meg på med en gang! Jeg har jo vært med på dette før, men det er lenge siden og det var jo egentlig Agility jeg ville holde på med. Men, så fikk Lexie vondt i bakbeinet og Agility'en ble lagt på hylla. Lexie er fin igjen i beinet, men jeg vil ikke risikere noe, så da fattet vi interesse for Rally igjen! Anita og Troja meldte seg også på og i helgen var vi på kurs! Kurset ble holdt i ridehuset på Vennesla og vi har jo kaldt vær, som nevnt.... Å være i et ridehus om vinteren, er som å være i en fryseboks!!! Herremiti, så kaldt!!! Her måtte planlegges masse med tanke på å overleve, altså! Ulla ble tatt fram og alt ble kledd på: ulltrøye, trøye, ullgenser og enda en ullgenser oventil. Ullstrømpebukse, ullbukse og tykk joggebukse nedentil, pluss ullstrømpe og to par ullsokker på beina... Og selvfølgelig min tykkeste boblejakke utenpå! Tepper ble pakket, dekkenet til Lexie og selvfølgelig hundeseng på bein! (Man kan jo ikke ligger rett på bakken i slik kulde!)

Camp'en vår!
Instruktør var Anne Haugland fra Farsund. Vi bygde bane og alle hjalp til:

Ja, jeg hjalp også til!

Anne forklarer og vi adlyder!

Slik ser skiltene ut.
Når banen er laget, må vi alle ut og lære den, akkurat som i Agility. Anne først og forklarer, vi etter som en lydig saueflokk...

Lang, lang rekke.....
Noen må gå banen flere ganger før den sitter......

"Hva gjør jeg nå...???"

"Jeg tror jeg skjønner det nå!!!"
Mens en går banen, venter de andre på tur. Her er noen av de andre på kurset:

Troja og Anita øver på "Sitt front"

Britt Elin og Demi bare koser seg!

Anita og Heidi gjør seg klare

Vi trener bakpartskontroll. Lexie var kjempeflink i ruta!!!!!!!

Nei, hun får ikke juling! Vi er helt gale fordi vi var så flinke!!

"Skal vi hjem?? Når er neste kurs??"
Dagen gikk faktisk veldig fort og på grunn av både nok tøy og aktivitet i banen, kom vi oss gjennom dagen uten å fryse!! Likevel kjente jeg at kjernen (margen) var ganske så frossen da jeg kom hjem, så ovnen ble matet flittig utover kvelden!
Ellers så sliter vi med forkjølelse her... Jarle var først ute og jeg fulgte trofast etter. Må jo for all del ikke gå glipp av en forkjølelse!!! UGH! Som vanlig er Jarle elendig i et par dager og så overvinner han basillene og fortsetter som før, barske mannen! Jeg er i utbryterfasen og kjenner bare som livet svinner... Jeg klarer aldri å utkonkurrere en eneste basill og kan se frem til ei god uke i sykdommens vold... Å sukk.....

tirsdag 26. januar 2010

Holdt på å daue, æ....

I går skulle jeg på tur med trugene igjen! Det var på tide å lage en ny sti, siden jeg begynner å bli så inderlig lei av den gamle vi har gått og gått i det siste! Jeg var supertrøtt på jobb og visste at jeg ville sovne dønn om jeg satte meg ned da jeg kom hjem... Derfor var det ut med Bissene og rett på badet for å finne ulla med en gang! Jeg var full av futt og pågangsmot og skulle bare svippe på trugene i ei fart! Jadda... Det er IKKE gjort i en fart, tenk!! Jeg skjønner ikke helt om jeg skal løsne reima bak og skubbe skoene inn i reimene foran, eller omvendt... Begge deler er noe forbaska knåv, uansett!! Det verste er jo selvfølgelig at jeg må bøye meg dobbel for å rekke ned til bindingene! Med lag på lag med tøy på, er ikke det så lett, nemlig! Endelig var trugene på og jeg kunne trekke pusten for første gang på en evighet!!! Var nesten litt svimmel, gitt! Der sto jeg, på toppen av trappa ned til grusbanen og innså fadesen: Trappa er lang og smal i trinnene og dårlig skuffet.... Jeg sto på toppen MED truger på.... Jeg fikk nesten litt dødsangst!
Jeg kom meg ned og la ivei! Jeg hadde tenkt meg ei runde som på sommerføre tar ca 1 time og 40 minutter. Da jeg var kommet til fotballbingen (ca 200 meter hjemmefra) hadde jeg forkastet den idèen! Snøen var som sukker og selv med trugene var det tungt å gå! Jeg ville heller improvisere, fant jeg ut. Først gikk vi inn til vannet. Jeg sto på bredden og så på det snødekte vannet. Isen var jo nødt til å være sikker!!! Det har jo vært minus hele tiden, selv om det har snødd oppå isen...?! Jeg labbet utover. Tenkte jeg skulle gå over et smalt sund og fortsette på land deretter. Om man bare går litt på isen, så er den sikker! Det var tydeligvis min filosofi der og da, og grunnen til at jeg gikk ut på den i det hele tatt! (Uten Jarle!) Etter tre meter falt jeg på kne og gravde febrilsk i snøen: Var det vann på isen, under snøen??? Nei, ikke noe vann... Betrygget gikk jeg videre. Fire meter fra land snudde jeg meg og så på sporene mine. HIMALAYA!!!!! DET VAR VANN I SPORENE!!!!! Aldri har noen noengang løpt så fort med truger på!!! Jeg var på land i løpet av sekunder! Jeg nekter herved å gå på isen igjen, bare så det er sagt!!!
Jeg labbet videre på min sedvanlige sti som jeg var så lei av... Da jeg kom inn til Lindalstjønn, kikket jeg opp på heia som ligger langsmed dette vannet. Kanskje var det fint å gå på toppen av den? JA! Det var en god idè! Jeg begynte friskt og la ivei over myra. Snøen var, som sagt, som sukker og selv med trugene sank jeg langt nedi... Så tungt... Og for ei bred myr! Grrrr!!! Endelig over! Jeg så opp på heia som nå skulle bestiges... Den var høy, gitt.... Jaja, ivei bar det! "Tjupp along!" sa jeg muntert til hundene og fikk et himmelfallent blikk tilbake! "Skal vi liksom gå der???" sa de "Ikke på vilkår!!!" Det endte med at jeg måtte gå først, mens de cruiset bak i mine spor!!! Late Bissedyr!! Det var så bratt!! Og så masse snø! Dyp snø!! Vet ikke om trugene var til noe hjelp i det hele tatt, men vi måtte jo komme opp en gang! PEEES! Noen steder måtte jeg bruke armene som støtte, så bratt var det! Og mine fisefine, røde hansker (ikke votter!) ble helt blaute og farga snøen rosa...... Uff, så ekkelt... Hundene var fremdeles bak meg og kunne ikke skjønne hvor vi var på vei... Nesten oppe fikk jeg den første trangen til å krølle meg sammen i fosterstilling og glemme hvor jeg var.... Jeg skulle få mange av dem før jeg var hjemme....
Toppen ble nådd og jeg oppdaget til min forferdelse at snøen var like dyp her oppe! HYL!!! Jeg orket ikke mer, hundene forsto fremdeles ikke vitsen og gadd ikke lete etter mus, engang! :-( Vi måtte finne en vei ned! Ikke samme vei vi kom opp, bedre å gå i ring enn å gå frem og tilbake! Etter mye kav, fant jeg en vei ned på andre siden av heia. Snøen skjuler mye, denne gang et hogstfelt... Prøvd å gå med truger over et pinnespill av småtrær? IKKE LETT!!!! For hvert skritt, satte trugen seg fast under et lite dritt-tre og jeg måtte vagge og hale for å komme løs!! FOR HVERT SKRITT!!!! Aaaaargh!!! Jeg kom meg omsider ned på en kjent sti igjen og kunne sette fart hjem! Her kom trugene til sin rett igjen og jeg likte dem riktig godt innen vi var hjemme!
Turen ble ikke akkurat som jeg hadde trodd, men hundene var fornøyde og det var jeg også! Jeg slapp å gå den kjedelige stien og fant en ny vei jeg IKKE vil gå igjen! Herlig!
I dag var vi på tur med Anita og Troja. Vi skulle bare loffe rundt på Møvig og jeg skulle vise henne hvor Jarle og jeg har gått noen ganger. Det viste seg at jeg har sett på ryggen til Jarle og diltet etter ham som et umælende lam, eller noe sånt... kanskje ikke akkurat umælende.... Ikke lam heller, men saken er den at da vi skulle begynne å gå i dag, ante jeg ikke hvor vi skulle!!! Så sløvt! Vi diskuterte litt om "frem og tilbake er like langt" eller om det er dobbelt så langt, for frem og tilbake ble det mange ganger, gitt! Men, vi gikk til slutt en slags runde og hundene herjet og koste seg! Takk igjen Anita, for fortreffelig selskap!

lørdag 23. januar 2010

Mord på Strømme...

I dag ble jeg forskrekket, kan dere tro!!! Dere husker annonsen i Norsk Ukeblad? Det viser seg at det ikke er det eneste bladet som har en artikkel om hundene våre! To kjempekoselige telefoner har jeg hatt i dag etter en artikkel i Norsk Bondeblad!!! Jarle er nå på jakt etter en åpen Narvesen-kiosk, så vi kan få sett dette med egne øyne! Venter i spenning!! Det var visst bilde der også!
Jarle har tatt seg av hundene de siste dagene fordi jeg har vært så opptatt. På torsdag skulle jeg ha styremøte og siden jeg hadde plapret ut om at jeg skulle gjøre det så voldsomt fint her i den anledning, så måtte Jarle rømme med hundene... Jeg skulle tørke støv, støvsuge, rydde og vaske, men istedet satt jeg som bedøvd i stolen... "Arbeidslyst kom, bank på! Her skal du motstand finne!!" Jadda... Og så måtte jeg jo lage mat!! Heldigvis hadde jeg just smakt Taco-suppe og det er enkelt, det! Arbeidet er i grunnen bare å steke kjøttdeigen og det kan jo til og med jeg klare! Maten var ferdig og rett før gjestene kom, eltet jeg rundt med en mopp og -VIPS- så var jeg klar for besøk!
I går skulle jeg hente bilen etter jobb. Den måtte på verksted fordi bakruten gikk i tusen knas... Ikke vet vi hva som skjedde! Da Jarle skulle børste snøen av bilen torsdag morgen, børstet han tvers gjennom, gitt! Åsså med den pusemyke børsten! Det viste seg at hele ruten var pulverisert og vi måtte ringe verkstedet pronto. Jeg skulle altså hente bilen på fredag etter jobb. Jeg kom på busstoppet i god tid og ventet og ventet... Og ventet.... Og ventet... Kaldere og kaldere ble jeg... Jeg prøvde å stå "rett opp og ned" i tøyet, for det skal visstnok hjelpe. Man står så rett man kan og da vil tøyet kun ligge inntil kroppen oppe på skuldrene, over hele resten av kroppen vil det danne seg et luftrom mellom tøyet og kroppen og man vil holde varmen uansett! Genialt! JASSÅ???!!! Hørt om pupper??? Eller valker???? Jeg kan stå så rett jeg vil, tøyet henger aldeles ikke "bare" på skuldrene!!!!! Og mine luftlommer er ikke store nok til å holde meg varm!! Der sto jeg altså, som en ispinne og ventet på den f.......... bussen! I EN TIME!!!!! Da den endelig kom, måtte jeg stå i midtgangen helt til Sørlandsparken og attpåtil betale for det!!! Jeg hater å ta buss......... Vel fremme på verkstedet, viste det seg at bilen sto på karosseriverkstedet... "Bare ta meg ut og skyt meg!" sa jeg og mannen bak skranken fant en som kunne kjøre meg fortere enn svint! For en service! Endelig fant jeg bilen og skulle bare inn og hente nøklene. Der traff jeg mannen til Britt Elin og han skulle ha masse penger! Ikke hans feil, det var snakk om egenandelen på ruta og det fikk han. En tur innom Lund ble det også tid til og der var Inger. Igjen hadde hun ordnet 1000 ting for mamma og pappa på no time. Hva skulle vi gjort uten henne?!
I dag møtte jeg Anita og Trine på Strømme. Vi skulle sjekke hundeklubbens forslag til lørdagstur. Jeg var litt sent ute, så Anita og Trine hadde testet litt på forhånd. Snøen var en halv meter dyp og de hadde måttet gå i sporene til hundene..... De kom ikke langt før min ankomst gjorde at de med glede snudde... Vi holdt oss istedet på området vårt og hundene løp rundt mens vi drakk kaffi og kjaste. Anita tok noen bilder:

Shakira, Lexie og Troja


"Jeg er på vei!!!"


Pust-pes... "Ikke lett i all snøen...."


"Troja! Snuppa mi!!!"
Vi bestemte oss for å ta en tur for å holde varmen.


Vi legger ivei..


Hundene måtte brøyte sti.. "Jasså?! Hvorfor må vi gjøre all jobben???"
Da vi var på vei ned igjen for å varme oss i brakka, tok Jonas ei mus!!


"Er jeg best, eller? Den er MIN!! Hvis noen lurer..."


Jonas sitt trofè!
Nå ligger hundene rett ut etter å ha mast ute i snøen i et par timer! Deilig! Vi har tent i peisen og satt oss godt til rette og gleder oss til en rolig hjemmekveld! Thomas skal ut og gjøre byen utrygg og kan ikke fatte at vi orker å ha det så kjedelig kveld etter kveld... Jaja, den ungdommen....

tirsdag 19. januar 2010

Over skyene er himmelen alltid blå!

I natt lå Jenny under dynen hos meg igjen. Hun skalv ikke og var i det hele tatt roligere. (Jeg sov likevel ikke noe bedre, enhver bevegelse og jeg var tilnærmet lys våken!) Hun ble med på morgenturen og hun spiste frokosten sin. Vi var SÅ spente da vi kom hjem fra jobb!! Ville hun hilse oss tilnærmet normalt, eller..? Vi pleier å høre hundene når vi parkerer bilen. De kjenner den og vet at vi kommer når motoren slås av. Joda, vi hørte dem og jammenmeg var det ikke litt Svime-sang også!!! Da vi åpnet døra kom hun i full fart, akkurat som hun pleier! Hopp og sprett og sang i fistel, frem og tilbake, høyt og lavt!! Gjett om vi var glade!!! På fotballbanen fant hun en pinne og ville gjerne leke, hun eltet etter Lexie og småbet henne i nakken, AKKURAT SOM NORMALT!!! Vi kunne puste lettet ut, for nå hadde hun ikke vondt iallefall!
Det verste med dette, er at det skulle bare tre kortison-piller til og så var hun som ny igjen... Dette beviser i grunnen dyrlegens grimme diagnose og vi må bare godta det, det er ikke noe vi kan gjøre for å bli kvitt det.
Men, problemene hører fremtiden til, dem vil vi ikke tenke på nå! Nå nyter vi Jenny i full vigør og gleder oss så lenge det varer, uansett!!
Tusen takk for alle støttende ord vi har fått! Det er så godt å vite at noen bryr seg. :-)
Lexie drøyer løpetiden akkurat som hun pleier... Fremdeles ikke noe blod.. ARGH!!! Jonas har mistet litt interesse, til og med, for nabohunden Kelly har MYE mer løpetid enn Lexie, så da gidder han ikke kaste bort tid på henne! DOBBELT-AARGH!!!!

mandag 18. januar 2010

En litt kjedelig dag..............

I dag måtte vi til dyrlegen med Jenny igjen.. Hun har vært litt tufs i en ukes tid og jeg kom frem til at det var kjeven hennes som var vond. I går kveld trakk hun seg bort fra oss alle og var litt mer enn tufs. Da vi skulle legge oss ville eller kunne hun ikke hoppe opp i senga. Med god hjelp kom hun seg opp og lå under dyna mi. Det var som å ha en liten vibrator ved siden av meg! Jenny ristet og skalv og vi bestemte oss der og da for å gå til dyrlegen så fort vi hadde mulighet i dag. I dag morges ble Jennys feber målt til 40,2 så det var helt klart at hun igjen var blitt syk. Sigurd hadde ikke tid til å ta imot oss før på ettermiddagen, men så lenge Jenny fikk være i ro så hadde hun det greit. Igjen var hun så snill og tapper hos dyrlegen! Hun finner seg i alt uten å kny, så hjertene våre svulmer helt over av stolthet! Dessverre måtte Sigurd igjen fortelle oss om denne forferdelige tilstanden som kalles Autoimmun lidelse... Jenny viser alle tegn på å ha det, hun har bare vært frisk i litt over to måneder og er nå syk igjen med lignende symptomer.. Denne gang er det ikke nakken som er vond, men musklene i hodet. Neste gang kan det være andre muskler som rammes, mest alvorlig er det om hjertemuskelen rammes. Det er dødelig...
Det er blitt tatt blodprøver spesielt for autoimmune lidelser, som nå sendes til Tyskland for analyse. En gang i neste uke får vi svaret. Om det skulle vise seg at Jenny lider av dette svineriet, er det flere ting vi kan forvente oss: Hun kan ikke brukes i avl. Hun vil bli syk med ujevne mellomrom og medisinen er kortison. Etter en tid kan hun få bivirkninger av kortisonen. Tiden mellom sykdom kan bli kortere og kortere.
Forrige gang Jenny var syk, valgte vi å ikke tro på disse dystre spådommene, men nå kan vi ikke la være lenger. Å se vår viltre, muntre og deilige Svime bli redusert til en skygge av seg selv, skjelvende og elendig, er litt av en belastnig! Vi lider med henne og skulle ønske vi kunne overta hele dritten!

Jenny, 6 uker gammel


Jenny på Dal


Fine Svima....
La oss håpe dyrlegen tar feil..... Sukk!

søndag 17. januar 2010

Besøk, tur og bursdag

Så er enda en helg over og like fort har det gått.... Sukk!
På lørdag fikk vi besøk fra Oslo! To kjempekoselige par kom for å møte hundene. Jeg var, mens jeg gjorde rent som en gal, spent på hvordan hundene ville oppføre seg. Man vil jo at "barna" skal vise seg fra sin beste side, når folk kommer langveis fra for å hilse på dem! Det gikk veldig fint og Bissene slappet fort av, dette var jo ikke dyrleger likevel! Daniel tok noen bilder og de ble kjempefine!!!







Lexie VIL ha tak i ballen!


Full fart i snøen


Søte Jenny.
Anders unnskyldte det dårlige lyset men tilføyde: "Bildene blir jo fine uansett, med så flotte motiver." Hvor smigret blir jeg av sånt??!! Så herlig!!
I dag hadde vi besøk av Janka og Anita. Kjempekoselig! Vi gikk en tur og ble så svette! Snøen er, med mildværet vi nå har, som sukker! Vi vinglet ivei og jeg lovte der og da at enkelte stier MÅ få besøk av trugene. Det er jo helt umulig å gå i skogen nå... Dobbeltsukk! Og vi turde jo ikke gå på isen! Den er sikkert helt råtten nå og jeg tør ikke prøve den uten redningsmannskapet mitt, Jarle, det er helt sikkert! Vi hadde kake og kakao da vi kom hjem igjen. Så godt!
En tur til Lund fikk jeg også til i dag og de hadde det helt fint! Mamma fortalte litt om siste dagers opplevelser med hjemmesykepleien... Jeg blir bare irritert om jeg skriver alle detaljene, men jeg kan jo nevne at de færreste som kommer, kjenner pappa, fordi de ikke har vært der før.. Pappa har ikke blitt vasket på lenge, antageligvis fordi den som kommer den ene dagen, tror de andre gjorde det dagen før.. Posen på kateteret blir ikke byttet med mindre mamma minner dem på det.... En av dem ville ikke se på posen engang, fordi hun aldri hadde vært borti slikt før! Jeg blir så irritert! Norge er bare fint utad, på innsiden er det helt råttent!!!
Jenny har vondt i kjeven... Jeg trodde først det var noe i munnen som gjorde vondt, men kunne hverken se eller finne noe galt. Ingenting i veien med tennene, ganen, tunga eller leppene... Merkelig.. Jeg har nå kommet frem til at det må være kjeven. Hun vil ikke åpne munnen og må hun gjespe, blir det ganske halvhjertet.. Blir det ikke bedre snart, må vi en tur til dyrlegen med henne. Uff.
Jeg tror endelig medisinen til Lexie virker!!! I dag har Jonas vært på frierføtter!! Det er ikke blod enda, men det er jo helt tydelig at hun lukter bedre!!! OH YES!!! Endelig skjer her noe!!!!
Vi har fått en ny gjest i fugletreet:


Nøtteskrike
Vi har ikke sett mer til rotta og håper og tror at Kattugla vi hørte en tidlig morgen har gjort det Rasmus (inne-nevrosen) ikke klarte! Håhå! Ikke verst!!!

Helt på tampen her må jeg bare nevne:

GRATULERER MED DAGEN JORUNN!!!!

Jeg fikk ikke pratet med deg, men jeg har tenkt på deg i hele dag!!! Vi må sees snart og så må du jo få både bursdagspresang og veddemålsgaven!! Klem fra meg til deg!!!

fredag 15. januar 2010

Litt om ved og sånt..

Hundene sover, pusen sover, det er fyr i peisen og jeg sitter her, mett og trøtt og nyter fredagen! Hva kan bli bedre enn det?! Men, det har kostet en del..... Da vi la parkett på golvet i leiligheten, mistet varmekablene en del effekt og vi bestemte oss for å sette inn en vedovn. Genialt, siden vi jo har egen skog og alt! Nå har vi hogd vår egen ved i flere år og vi begynner å få dreisen på det. Begynner å få, ikke sant... Før trodde jeg at ved var ved og at man foretrakk bjørk på grunn av den fine barken... Jeg skjønte ikke hvorfor blandingsved alltid var billigst, eller hvorfor man ikke burde fyre bare med furu. Jeg er klokere i dag! Vi begynte ved-karrieren med å tynne ut en liten furuskog. Alt var ved, ingenting ble kastet. Dette resulterte i at vi hadde mål på mål med pinnestor furuved og trodde vi hadde vært flinke...... Da fyringen startet var det like før vi måtte flytte salongen inntil ovnen for i det hele tatt å kunne sitte ned! Vi måtte mate ovnen med ved HELE tiden og det sa bare "POFF" så var den "vedkubben" oppbrent... Et slit! Året etter hogde vi stort sett bare eik og veldig lite ble kløyvd....... Denne vinteren fant du meg stort sett på kne foran ovnen, kavende med peispusteren for å få tent opp eikeveden.. Vi har nå prøvd alt som finnes av trær i skogen vår, vi har kløyvd mye ett år, lite et annet og sakte men sikkert så lærer man, gitt! I år fikk ikke Jarle lov til å felle ei eneste eik!!! Ikke om det snødde en viss plass, så skulle jeg slite mer med den fordømte tunge greia!! (Eika, altså..) Jeg har, med veden Jarle fikk lov til å felle, vært nøye med kløyvingen: Noe stort, noe lite. Veldig fornøyd! Men så kom kuldeperioden og jeg følte vi igjen flyttet bort til ovnen... Min fine, lette ved brenner som bare juling, så vi elter frem og tilbake helt til vi ikke orker mer og går og legger oss... Jarle kjørte dermed til Dal og hentet noe av fjorårets blyved. Planen er at vi skal tenne opp med den lette veden og brenne videre på den blytunge utover kvelden. Igjen, genialt!! Men, den blytunge veden må inn først... Jeg har jo aldri vært tilhenger av å gå mange ganger, så alt må med i en vending! Jeg stappet vedkurven full og skulle svippe inn med den i full fart. KADUNK!!! Vedkorven smalt i bakken fortere enn jeg fikk tenkt "Hepp"!!! Den veide ca 200 kg!!! Aaarrgh! Hva gjør man?? Musklene i ryggen gråter enda... Men her er varmt og jeg trenger ikke elte frem og tilbake, takket være lønn fra Dal! Så fornøyd!! I vår skal vi felle litt av alt: Litt furu fordi den tenner så lett, litt bjørk på grunn av barken og knitringen, litt lind fordi den er så myk å kløyve, litt lønn fordi den brenner så lenge og litt eik fordi vi drukner i den på Dal. Jeg skal kløyve hver og en perfekt og vi kommer til å elske hvert vedtre neste vinter! Ja, det gjør vi!!
I kveld hadde jeg gourmet-mat helt alene! Jarle er i Oslo og Thomas er ute en sted. Menyen besto av ris, salat og elgskav i fløtesaus med løk, sopp og paprika. Jummy!! Sikkert ikke sunt, men hvem var hjemme og kunne stoppe meg?? OA-HAHA! (Min djevelske latter!) Nå skal jeg sjekke Se&Hør og hvis det ikke går noe bra på tv i kveld, så har jeg noen dvd'er jeg kan se: "Maximum Overdrive" av Stephen King, "28 weeks later" grøsser med 18 års-grense og "The Devil's Rejects" også en grøsser. Disse filmene fikk jeg til jul av Thomas. Han gir meg filmer han i sin villeste fantasi ikke ville sett selv. Hehe, så pysete! Ingenting er som litt grøss og gru en sen vinterkveld alene hjemme!!! Ønsker alle en fortsatt fin fredag!
Noen bilder fra Jarles tur til Naspetjønn og den siste bålturen vår:

Fremdeles eventyrlig vinter på Drivenesheia!


"Her er mus!!! Tror jeg..."


Alle hjelper til...

Bålkos på Lindalstjønn.


Hva gjør jeg??? Faller i staver over stjernene, eller...??


Julehilsen fra Lino, pappa'en til Jenny og Jonas


Peiskos i vinterkulda er fint!
Var veldig gøy å få bilder av Lino igjen og jeg gleder meg til å treffe ham igjen til sommeren! Han er så skjønn og det er som å se en eldre utgave av Duttebassen!
Sånn, nå er jeg ferdig for denne gang!

torsdag 14. januar 2010

Innekatt og løpetid som ikke vil komme............

I dag kunne jeg nyte freden og varmen hjemme mens Jarle gikk ut med villBissene. Kan tro jeg gledet meg!!! Men, merkelig nok, så blir det aldri så stillesittende og slapt som man ønsker seg... I dag klikket faktisk husmorgenet inn og jeg HATER det, men det er dessverre en nødvendighet her. Så istedet for å sitte i stolen og kikke sløvt på tv'en, så har jeg vaska tøy og brukt strykehjernet!!! I år vasket jeg nemlig alle juledukene, brikkene og bildene (selvbroderte) så jeg kan ta frem rene og pene ( og hvite ) juleting i november!! Riktig flink, gitt, men de måtte jo strykes selvfølgelig.... Ugh, så kjørt! Siden strykejernet likevel var tatt frem, var det like greit å ta skjortene også. De er nemlig ikke strykefrie!! Uansett hva han på butikken sier!! Etter første brikken var jeg selvfølgelig møkklei og da siste skjorta ble hengt i skapet, var det rett før jeg måtte trøstespise, så lei var jeg!! Men nå er det gjort!! Lenge til neste gang, er jeg redd for...
Husker Rasmus? Pysen vår, Fysola den Nervøse, Nerveklumpen... osv... Det vil nå fremgå at jeg IKKE er et kattemenneske... Jeg har aldri hatt noe forhold til katt egentlig, siden pappa absolutt ikke ville ha noe med fire bein inn i hus da jeg var liten. Men, da Thomas var ett år gammel og jeg flyttet inn i egen leilighet, så dukket spørsmålet opp. Kunne katt være noe for meg? Jeg ville helst ha hund, men innså at det ble i overkant mye med hund og Thomas helt alene. (Guri, så fornuftig jeg var!!!) Naboen hadde en katt, siameser, som hadde fått kattunger med en vanlig huskatt. Fire sorte og en stripete. Den stripete flyttet hjem til oss og fikk navnet Ma. (Thomas valgte navnet.) Ma var i grunnen en veldig fin katt, men hun var naboenes skrekk... Ma regnte med at alle åpne vinduer var en invitasjon til å komme inn, så naboene fant henne ofte i sengen sin... IKKE populært!! Etter at hun fikk kattunger, ble hun i tillegg illsint på hunder. Ikke bare fikk jeg klager på at hun gikk inn overalt, nå begynte hundeeierne å se skjevt på oss også! Ma måtte flytte! Hun flyttet til Mandal og mistet livet rett etterpå... I møtet med en hund, har jeg forstått... Da Ma sin datter, Masa, som bodde i leiligheten over oss, fikk unger, skulle en av dem flytte inn hos oss. Det var Rasmus. En måned senere fikk vi Festus, vår andre katt. Festus var rolig og snill så lenge han levde (14 år), Rasmus var på en måte det motsatte.... Ikke det at han klorte eller bet oss, han bare maste noe helt sinnsykt!! Var han inne, ville han ut. Var han ute, ville han inn. Han ødela alle sprossene på vinduene og hagedøra er full av ukledelige, dype striper etter at han har hengt fast i den for å komme inn.... Somrene han tilbragte på Dal med mamma, var en sann fryd!! Da Jonas og Jenny ble født, meldte Rasmus seg ut av innelivet! Ikke ville han inn når de to villdyrene var der!! Han måtte få maten sin ute og vi hadde et forholdsvis rolig år... Nå, sikkert på grunn av kulda, har han bestemt seg for å flytte inn igjen..... Han er fremdeles fryktelig masete og får aldri nok mat.. Han må være full av bendelorm, eller noe... Vi kan ikke bevege oss uten at Rasmus er der og maser: "purr-purr...Mjæ... Mjæ...PURR!...MJÆ...MJÆ....MJÆ...MJÆ!!!" Går vi fra stua og inn på kjøkkenet, så kaster han seg inn foran oss og elger i veien... Går vi inn igjen i stua, så er han foran oss der også. Overbevist om at han skal få mat... Han følger etter oss inn på do, ut igjen, subber i veien overalt... Ikke vil han ut og han trenger ikke søvn... Jeg er sikker på at han kommer til å bli Norges eldste katt...... Da Jarle hadde gått med hundene, fikk han skikkelig beskjed: "FYS!!! NOK!!!" Med sinteste stemme, ever! Det hadde sikkert hjulpet om han hadde lenger hukommelse enn 15 minutter.... SUUUUUKK!!
Lexie har nå fått løpetidsmedisin i 14 dager. Vi fikk beskjed av dyrlegen om at hun kom til å komme i løpetid fort... Fort i forhold til hva?? Hundens liv? Året? Vårt liv?? Hallo! Det har gått 14 dager og ingenting er nytt under solen!!! DET ER IKKE FORT, ALTSÅ!!!! :-(
To turer har vi hatt med Anita og Troja denne uken. Turene med henne er magiske! Ja, helt sant! Vi går en bitteliten tur og klarer å få den til å vare i to timer!!! Magiskt! Anita pleier å være den sunne og sporty'e av oss, jeg er den med blysåler i skoene, men i går var Anita faktisk litt redusert!!! Vi skulle derfor møtes på idrettsbanen og la hundene stå for mosjonen alene, mens vi bare gikk rundt og rundt. Vi begynte på en dobbel-sti i fjor, da snøen kom, men tror du noen hadde opprettholdt den? NEI!! Det var en godt brukt sti og en sukrete vinglegreie ved siden av.... Hvor lenge var det greit å gå på den, tror dere?? Jeg blir drittlei øyeblikkelig!! Anita gikk på den fine stien, i lusetempo (vi skulle jo ta det med ro på grunn av hennes såre hals!), jeg vinglet ivei ved siden av og klarte ikke å holde følge!! For et ork! Hun plasserte meg resolutt på den fine stien og gikk selv på den sukrete!! Med sår hals og alt!! Går ikke an! Hun ble beordret inn på den fine igjen pronto! Men, Anita er ganske ulydig... Mye av turen gikk med på å diskutere dette og vi ble vel enige om at det er bra at ingen av oss er hunder. Da hadde vi nok vært avlivet...
Da vi var på Dogs4All-messen, ble jeg intervjuet av ei litt rar dame. Jeg visste ikke hvor hun var journalist, men rett over nyttår dukket dette opp i Norsk Ukeblad:



Skikkelig stolt av den, gitt!!! :-)

søndag 10. januar 2010

Båltur og svarte forbannelser over drittungene!!!

Helgen er nesten over................. Sukk, at den skal gå så fort!!!! Sånn er det når man har det gøy, tiden går altfor fort. Heretter skal jeg bare gjøre kjedelige ting i helgene, slik at de virker endeløse!!! Huset vil derfor være gullende rent og klærne vil alltid være nyvaska! Veldig dumt at ikke tannlegekontoret har helgeåpent, så kunne jeg tilbragt noen timer der også.................... Oh yeah!
På fredag var vi på tur med Vibeke og Lilo, samt Anita og Troja! Intensjonen var at hundene skulle få boltre seg på Bråvann og bli knalltrøtte resten av dagen, men ting går ikke alltid som vi vil.... Da Vibeke, jeg og alle Bissene entret vannet, var det noen drittunger INNE I HEIA som sendte opp raketter!!! Jonas, Lexie og Lilo gadd ikke bry seg, men Jenny fikk følelsen at himmelen kom i hodet på henne og ble veldig redd!! Heldigvis varte ikke fyrverkeriet så lenge, så hun kom seg litt ovenpå etterhvert. Anita kom opp til oss og hundene løp rundt som gale! Lilo og Troja fant hverandre og Jonas følte seg litt tilsidesatt.... Vi labbet rundt på vannet og hadde det veldig fint, helt til kulden begynte å sette seg i isen.. Den ga fra seg store drønn og skremte livskitten av meg!!! Inn på land i en fart!! Anita og Vibeke sto igjen på isen og lo... Dummingene! Jeg visste jo at det ikke var snakk om at isen ville smelte i minus 11 grader, men jeg er ikke særlig høy i hatten likevel. Vi labbet videre og Anita så for seg en perfekt fotoseanse om jeg likevel skulle gå gjennom.. Er det rart jeg ikke går på isen sammen med henne??? Men, etterhvert som drønnene fortsatte, var ikke Anita det granne tøffere en meg! Vi var på land før vi visste ordet av det og Vibeke sto igjen ute på isen. "Dere lærer jo hundene at dette er farlig, altså!!" Eleven måtte sette instruktørene på plass.... O-gremmelse!! Etter det prøvde vi å overdøve isen med kjasingen, men Jonas lot seg ikke lure! Han gikk og snufset bak meg og syns det var rene dommedagen, hele greia... Lettlært hund, han der....
Vi hadde planlagt båltur på lørdagen, men igjen: INGEN KUNNE!!!!! Hrmf! Jeg begynte istedet å rydde bort jula, så det endte med at Jarle tok hundene og lot meg sutre i fred. I år kom jula og gikk igjen før jeg fikk sukk for meg! Pyntingen ble ødelagt av Dogs 4 All-messen og oppussingen, og det faktum at vi reiste til Dal i romjula, gjorde at da tiden kom for å gå tilbake til normalen, så var jeg ikke klar i det hele tatt!!! Neste år pynter jeg midt i november!!! Bare så dere vet det!! Jeg skal være SPY lei av julepynten når 13-dag jul kommer!!!
Utelysene skal være på lenge enda! De har skiftet navn fra Julelys til Vinterlys, så kom ikke her og nevn at de må slukkes!!!
I dag skulle vi på båltur uansett, alene vi fem! Vi gikk inn til Lindalstjønn med ved mens det enda var lyst ute, slik at vi kunne gå inn i mørket og grille pølsene under stjernene. Været var bare helt vidunderlig:

Det er så perfekt at man kan få klump i halsen!!!!


JUHUUU!!! Vi elsker alle disse nye store jordene!!!


Noen har vært her før!!!! Kom og se!


Rådyr hadde krysset isen overalt!


De forsvant opp her!!
Etter å ha funnet plassen vi skulle grille, la vi igjen veden og reiste til Lund. Mamma har bursdag til onsdag og vi feiret henne i dag. Hele gjengen fra Aust Agder var der og vi fikk kaker og kaffi! NAM!!!
Etter at pappa ble operert for blærekreft har han måttet gå med kateter. Det viser seg at hjemmesykepleien som ser til ham hver dag, ikke klarer å feste posen til kateteret, slik at dette faller ned hele tiden!! Resultatet er at han har fryktelige smerter og det gjør ikke akkurat dagene hans enklere!!! Er det mulig å være så imbesile?? Hvor vanskelig kan det være å forstå at en full pose ikke lar seg holde på plass med en slaskete nettingstrømpe????? Nå tar heldigvis Inger fatt i det i morra, så blir det forhåpentligvis en ordning på det! Man må passe på alt! Jeg spyr!!
Nå var tiden inne for båltur og vi gikk innover. Sekken min var full av tepper, Jarles full av mat og kakao. I tillegg hadde vi med stoler og noe godt til hundene. Gjett hva vi møtte da vi kom til Bråvann? Drittungene med fyrverkeriet!! Igjen!!! Turen var ødelagt for Jennys del, men vi fortsatte til Lindalstjønn i håp om at fjellet mellom oss skulle ta av for den verste lyden. Dessverre er det mange som fremdeles har fyrverkeri liggende, så det smalt på flere steder rundt oss... Unødvendig å si at jeg ønsker totalforbud og varmt støtter offentlige arrangementer i fremtiden? Man kan ta alle forhåndsregler selve nyttårsaften, men det hjelper ikke i det hele tatt når det blir ødelagt i etterkant likevel...
Turen var, for vår del, kjempevellykket!! Etterhvert ga smellingen seg og vi kunne nyte stjernehimmelen i fred. Bålet brant, pølsene ble perfekte og hundene koste seg med godis-ting på isen. Til og med Jenny kunne spise litt. "Jeg vet at jeg dør snart, må bare spise litt først..." Det ene teppet lå ved bålet og alle hundene var innom og varmet seg litt. Temperaturen var jo mye høyere enn på lenge og vi kunne riktig kose vårs! På hjemturen glemte Jenny alle rakettene og løp og lekte med de to andre galningene. Får håpe hun husker det bedre enn uhyggen tidligere. Og så håper jeg at drittungene fikk den ene raketten opp der sola aldri skinner og dermed utvikler en uforståelig redsel for åpen ild i all fremtid!!! Og at de heretter brenner seg på brennesler HVER sommer!! Og blir stukket av veps! Og blir solbrente om sommeren og forfryser kinnene hver vinter!!! Så kan de ha det så godt!
Jeg har ikke vært flink til å smøre potene til hundene i denne kuldeperioden, noe som har resultert i at Jenny klør når hun kommer inn i varmen igjen:


Tygge-tygge-tygge....'
Jeg kan nå berolige alle: Potene er smørt og vil bli det jevnlig heretter!!! Jenny sover rolig og har ikke klødd en plass i dag!! Flinke-flinke meg!! :-)

torsdag 7. januar 2010

Revene rasker over isen......

Vi har gått på isen!!! Omsider våget jeg meg ut på den, etter å ha veid for og imot leeenge!! Jeg er nemlig en slik person som til og med tviler på isen rundt polene, så å skulle våge meg ut på isen i heimslige trakter, krever laaaaang tid med kulde (som vi nå har hatt) og redningsmannskap (Jarle) tilgjengelig. Jeg kunne nok gått på isen med Anita, for eksempel, men om jeg hadde gått gjennom, så kan du vedde på at det hadde skjedd på en vittig måte. Dermed måtte jeg ha ligget der og kavet, mens Anita lo fra seg før hun kunne ha hjulpet meg opp..... Bedre å teste med Jarle først!
I går overrasket vi mamma og pappa med vafler! Eventuelle nyttårsforsett har nemlig ingenting med vafler å gjøre, så her er det fritt frem! Vi koste oss på Lund og hadde med tøy til tur etterpå. Vi kjørte til Hamresanden for å gå på isen for første gang denne vinteren!! Det var blitt mørkt, så motet mitt sank mange hakk! Isen var i tillegg KJEMPEGLATT, helt polert faktisk, så hundene tverrsnudde og nektet plent å gå på dette her! Vi stavret dermed rundt på isen alene, mens hundene løp inne på land... Litt mot sin hensikt, egentlig. Da vi var overbevist om at vi kom til å bli megastøle i alle ridemusklene (Jarles benevnelse på muskler som aldri blir brukt vanligvis, i regionen mellom navlen og knærne) subbet vi oss inn på land og reiste hjem.
I dag skulle vi gå på Bråvann! Isen her er mye bedre for hundene siden det ligger et tynt lag med snø på. De løp som gale og elsker sitt nye "jorde", mens vi kunne gå tilnærmet normalt. Turen gikk rett og slett ut på å gå "rundt" vannet, på vannet! En tur som bare er mulig under en kald vinter som denne. Perfekt vær!!! Vi la merke til at himmelen i vest var mørkere enn normalt. Faktisk nesten sort og litt skummel... Jaja, det kom jo ikke til å begynne å regne iallefall, så vi tok det med ro. Da vi var på vei tilbake, så vi denne sorte himmelen foran oss hele tiden og den bekymret meg litt. Var det en storm i vente?? Jeg hadde ikke før tenkt tanken, så så vi det første lynet!! Etterfulgt av rumling og et nytt lyn!!! OG VI SOM VAR MIDT UTE PÅ EI SVÆR SLETTE!!!! FULLE AV ULL!!!! Jeg var vel så statisk som jeg aldri har vært før!!! Himmalaya, vi svevde jo i livsfare!!! En ting er å dra meg opp av et hull i isen, noe annet er det å samle sammen mine forkullede rester midt i en storm!!!! Vi løp så fort føret tillot (ikke fort...) mot bredden og vårt lune hjem, mens lynene blinket og tordenen rullet rett over oss! ............................ Tordenværet passerte oss veldig fort........?? Vi stoppet vår frenetiske kappgang og kikket opp............ Ut av skyene kom et fly.............................. Var det mulig??? Var dette stormen vår? Det som fikk livet til å passere i revy og fikk oss til å sjokke ivei over isen så fort vi kunne????? Hehe.... Hehehehehe. HAHAHAHAHA!!! Joda! Var vi glade vi var alene, eller? Hihi!!! Siden vi måtte raskeste vei hjem, endte turen med å vasse gjennom skogen, utenom sti, med snø til knærne. Tungt, og jeg savnet trugene!
Nå er vi hjemme i vår lune stue, hundene sover, etter å ha drukket opp Jarles saft, og vi koser vårs! I morra venter en ny dag, med ny tur på en ny is!! Kanskje Storevann denne gang? I dagslys? Det hadde vært kjekt!
Jeg har kjøpt Rubiks Kube!!!! Husker da jeg hadde den tidlig på 80-tallet. Jeg var kjempeflink, men nå husker jeg bare de to første etasjene..... Blir nok travelt opptatt en stund fremover....

søndag 3. januar 2010

Glemsel og båltur!

Nå har jeg sett over bildene vi tok på Dal og det er jo så mange jeg har glemt!! Jarle hadde også tatt noen, så dermed blir det et nytt innlegg om det samme som i går.......
Blant annet tok jeg en tur på stranda for å se hvordan det sto til der nede. Fristet et bad, kanskje?? Neppe:

Stranda vår er vanligvis MYE mer innbydende enn dette!!! Selv om jeg syns det er kaldt i vannet midt på sommeren også.... Naboen, Håkon, hadde latt måleren henge ute og den viste 7 grader. Jotakk, noen hadde vel latt seg friste, men nå har jo jeg så sterk viljestyrke, så jeg klarte å motstå! (HAHAHAHA)


Det var kanskje pluss i vannet, men det var definitivt minus på land!!! (Ca - 100!)


Og hvem vil bli brent på denne? Jeg gadd jaffal ikke!
Inne koste vi oss fært og litt sjyssing må til:


Hvem vinner tro?


Jonas selvfølgelig, og han må jo få en seiersnuss! "NEEEEEIII!!!"


Nuuusss! "Æææææsj!"


"Hvis det skal være sånn klining, så ligger jeg heller her!!!"


"Noen som kliner??? Hvor??"
Som nevnt, var det en nydelig fullmåne på nyttårsaften og Jarle tok dette flotte bildet:


Kjempestemning!
Hundene var dødstrøtte da vi kom hjem og sov hele ettermiddagen.. Det var bare så vidt de våkna så de fikk spist middag!! (Vi prøver enda å finne ut hva vi gjorde så vi kan gjøre det hver dag! Om vi lykkes er veldig usikkert, men vi lever i håpet!) Så trøtte var de:

"Jeg vet han ligger der, men jeg orker ikke flytte meg......"
I dag har de vært normale igjen..... Det er vi glade for! Man kunne jo blitt lat................... Vi fant ut at vi ville ut på båltur i det fine været. Noen som ville være med? Nei.... Vi endte opp med å gå likevel, mutters alene vi fem.... (Hehe, mrsmt!) Vi kjørte til Flekkerøya og gikk ut på en tupp. Skikkelig fin utsikt:

Solnedgangen skapte en perfekt ramme rundt turen!
Hund i profil:

TiteSenta er dronningen på haugen!
Jarle lagde bål så vi kunne grille noen pølser:

Ble jeg kastet på bålet???????

Selvfølgelig ikke! Jeg kan være ei heks, men Jarle er ingen barbar..... "Jeg er sulten og vil ikke vente på glør!!!"

Grilling med utsikt! Wow!

"PØLSA VIL IKKE BLI VARM!! ÆÆÆÆÆ!"
I tillegg til pølsene hadde vi med mandariner, sjokolade og myke tepper å sitte på. Det gikk dessverre ikke an å sitte, det var jo drittkaldt og kulden strømmet inn med en gang man prøvde... Da pølsene var spist og kakao'en drukket, var det ikke noe koselig å stå og spise hverken sjokoladen eller mandarinene, så da gikk vi hjem igjen. Men en fin tur, det var det!!