Nytt siden sist og Rally-kurs!

Nei nå er det på tide med en oppdatering, gitt!!
For det første: INGEN LØPETID PÅ LEXIE... Jonas er fremdeles interessert, men ikke så mye som før... Veldig frustrerende, men helt normalt! Lexie viser som regel tegn på løpetid ca en måned før hun faktisk får den og det har hun gjort bestandig. Hvorfor skulle noe bli annerledes denne gang? Kanskje fordi vi har gitt henne denne dyre medisinen som skulle sette fart på sakene? Ikke gidd å prøve det! Medisinen heter Galastop og brukes vanligvis i forbindelse med falsk drektighet og for å få stopp på melkeproduksjonen hvis valpene er døde. Visstnok virker den løpetidsfremmende på tisper i fasen mellom to løpetider, men jeg har min tvil... Den er dyr og smaker vondt, så det er ikke verd det! Lexie bør få løpetid en gang i løpet av februar/mars siden hun har vist tegn i noen uker nå.
Vi fikk tak i et eksemplar av Bondebladet og slik ser artikkelen ut:

Skrevet av samme dame som i Norsk Ukeblad, men litt mer utfyllende. En god artikkel og jeg kan godt skjønne at den vakte interesse hos bøndene rundtom. Vi har fått fire henvendelser og jeg måtte pronto maile til Østerrike for å få mer info om ØP'ens driveregenskaper på kveg. Kjempegøy!

Ellers er det fremdeles praktfullt vintervær her, men jeg begynner å føle meg ganske alene om den oppfatningen.... Alle andre gnaver om at de vil ha bar mark, vår og lange turer på tørr skogbunn..... Dere vet vel at det ikke kommer til å skje???? Forsvinner snøen og kulda nå, må vi holde ut med regn, frost, regn og typisk høstvær iblandet en sludda storm i et par måneder!!! Hvem kan nyte en skogstur i iskalde støvler mens regnet hamrer seg inn i alle klærne???!!! Jeg er GLAD det snør! Se så fin Petunia'en min er:

Et syn for øyet! Istedet for en våt, vissen og brun sak som burde vært kastet for lengst!

Da jeg hørte at KHK skulle ha Rally-kurs, meldte jeg meg på med en gang! Jeg har jo vært med på dette før, men det er lenge siden og det var jo egentlig Agility jeg ville holde på med. Men, så fikk Lexie vondt i bakbeinet og Agility'en ble lagt på hylla. Lexie er fin igjen i beinet, men jeg vil ikke risikere noe, så da fattet vi interesse for Rally igjen! Anita og Troja meldte seg også på og i helgen var vi på kurs! Kurset ble holdt i ridehuset på Vennesla og vi har jo kaldt vær, som nevnt.... Å være i et ridehus om vinteren, er som å være i en fryseboks!!! Herremiti, så kaldt!!! Her måtte planlegges masse med tanke på å overleve, altså! Ulla ble tatt fram og alt ble kledd på: ulltrøye, trøye, ullgenser og enda en ullgenser oventil. Ullstrømpebukse, ullbukse og tykk joggebukse nedentil, pluss ullstrømpe og to par ullsokker på beina... Og selvfølgelig min tykkeste boblejakke utenpå! Tepper ble pakket, dekkenet til Lexie og selvfølgelig hundeseng på bein! (Man kan jo ikke ligger rett på bakken i slik kulde!)

Camp'en vår!

Instruktør var Anne Haugland fra Farsund. Vi bygde bane og alle hjalp til:

Ja, jeg hjalp også til!

Anne forklarer og vi adlyder!

Slik ser skiltene ut.

Når banen er laget, må vi alle ut og lære den, akkurat som i Agility. Anne først og forklarer, vi etter som en lydig saueflokk...

Lang, lang rekke.....

Noen må gå banen flere ganger før den sitter......

"Hva gjør jeg nå...???"

"Jeg tror jeg skjønner det nå!!!"

Mens en går banen, venter de andre på tur. Her er noen av de andre på kurset:

Troja og Anita øver på "Sitt front"

Britt Elin og Demi bare koser seg!

Anita og Heidi gjør seg klare

Vi trener bakpartskontroll. Lexie var kjempeflink i ruta!!!!!!!

Nei, hun får ikke juling! Vi er helt gale fordi vi var så flinke!!

"Skal vi hjem?? Når er neste kurs??"

Dagen gikk faktisk veldig fort og på grunn av både nok tøy og aktivitet i banen, kom vi oss gjennom dagen uten å fryse!! Likevel kjente jeg at kjernen (margen) var ganske så frossen da jeg kom hjem, så ovnen ble matet flittig utover kvelden!

Ellers så sliter vi med forkjølelse her... Jarle var først ute og jeg fulgte trofast etter. Må jo for all del ikke gå glipp av en forkjølelse!!! UGH! Som vanlig er Jarle elendig i et par dager og så overvinner han basillene og fortsetter som før, barske mannen! Jeg er i utbryterfasen og kjenner bare som livet svinner... Jeg klarer aldri å utkonkurrere en eneste basill og kan se frem til ei god uke i sykdommens vold... Å sukk.....