Litt om ved og sånt..

Hundene sover, pusen sover, det er fyr i peisen og jeg sitter her, mett og trøtt og nyter fredagen! Hva kan bli bedre enn det?! Men, det har kostet en del..... Da vi la parkett på golvet i leiligheten, mistet varmekablene en del effekt og vi bestemte oss for å sette inn en vedovn. Genialt, siden vi jo har egen skog og alt! Nå har vi hogd vår egen ved i flere år og vi begynner å få dreisen på det. Begynner å få, ikke sant... Før trodde jeg at ved var ved og at man foretrakk bjørk på grunn av den fine barken... Jeg skjønte ikke hvorfor blandingsved alltid var billigst, eller hvorfor man ikke burde fyre bare med furu. Jeg er klokere i dag! Vi begynte ved-karrieren med å tynne ut en liten furuskog. Alt var ved, ingenting ble kastet. Dette resulterte i at vi hadde mål på mål med pinnestor furuved og trodde vi hadde vært flinke...... Da fyringen startet var det like før vi måtte flytte salongen inntil ovnen for i det hele tatt å kunne sitte ned! Vi måtte mate ovnen med ved HELE tiden og det sa bare "POFF" så var den "vedkubben" oppbrent... Et slit! Året etter hogde vi stort sett bare eik og veldig lite ble kløyvd....... Denne vinteren fant du meg stort sett på kne foran ovnen, kavende med peispusteren for å få tent opp eikeveden.. Vi har nå prøvd alt som finnes av trær i skogen vår, vi har kløyvd mye ett år, lite et annet og sakte men sikkert så lærer man, gitt! I år fikk ikke Jarle lov til å felle ei eneste eik!!! Ikke om det snødde en viss plass, så skulle jeg slite mer med den fordømte tunge greia!! (Eika, altså..) Jeg har, med veden Jarle fikk lov til å felle, vært nøye med kløyvingen: Noe stort, noe lite. Veldig fornøyd! Men så kom kuldeperioden og jeg følte vi igjen flyttet bort til ovnen... Min fine, lette ved brenner som bare juling, så vi elter frem og tilbake helt til vi ikke orker mer og går og legger oss... Jarle kjørte dermed til Dal og hentet noe av fjorårets blyved. Planen er at vi skal tenne opp med den lette veden og brenne videre på den blytunge utover kvelden. Igjen, genialt!! Men, den blytunge veden må inn først... Jeg har jo aldri vært tilhenger av å gå mange ganger, så alt må med i en vending! Jeg stappet vedkurven full og skulle svippe inn med den i full fart. KADUNK!!! Vedkorven smalt i bakken fortere enn jeg fikk tenkt "Hepp"!!! Den veide ca 200 kg!!! Aaarrgh! Hva gjør man?? Musklene i ryggen gråter enda... Men her er varmt og jeg trenger ikke elte frem og tilbake, takket være lønn fra Dal! Så fornøyd!! I vår skal vi felle litt av alt: Litt furu fordi den tenner så lett, litt bjørk på grunn av barken og knitringen, litt lind fordi den er så myk å kløyve, litt lønn fordi den brenner så lenge og litt eik fordi vi drukner i den på Dal. Jeg skal kløyve hver og en perfekt og vi kommer til å elske hvert vedtre neste vinter! Ja, det gjør vi!!
I kveld hadde jeg gourmet-mat helt alene! Jarle er i Oslo og Thomas er ute en sted. Menyen besto av ris, salat og elgskav i fløtesaus med løk, sopp og paprika. Jummy!! Sikkert ikke sunt, men hvem var hjemme og kunne stoppe meg?? OA-HAHA! (Min djevelske latter!) Nå skal jeg sjekke Se&Hør og hvis det ikke går noe bra på tv i kveld, så har jeg noen dvd'er jeg kan se: "Maximum Overdrive" av Stephen King, "28 weeks later" grøsser med 18 års-grense og "The Devil's Rejects" også en grøsser. Disse filmene fikk jeg til jul av Thomas. Han gir meg filmer han i sin villeste fantasi ikke ville sett selv. Hehe, så pysete! Ingenting er som litt grøss og gru en sen vinterkveld alene hjemme!!! Ønsker alle en fortsatt fin fredag!
Noen bilder fra Jarles tur til Naspetjønn og den siste bålturen vår:

Fremdeles eventyrlig vinter på Drivenesheia!

"Her er mus!!! Tror jeg..."

Alle hjelper til...

Bålkos på Lindalstjønn.

Hva gjør jeg??? Faller i staver over stjernene, eller...??

Julehilsen fra Lino, pappa'en til Jenny og Jonas

Peiskos i vinterkulda er fint!

Var veldig gøy å få bilder av Lino igjen og jeg gleder meg til å treffe ham igjen til sommeren! Han er så skjønn og det er som å se en eldre utgave av Duttebassen!

Sånn, nå er jeg ferdig for denne gang!