Aylas 5. kurskveld!

I dag var nok første gang jeg virkelig følte at vi kom forberedt! Har jo fått trent hjemme og alt, så nå skulle vi imponere!!
Det begynte med tannvisning og dette takler Ayla kjempefint! Hun trekker seg ikke og blir sittende helt stille. Så var det en rask gjennomkjøring av lineføring. Ayla vimset litt til å begynne med, men tar seg fint inn. Hun lå langt nok fremme og satte seg fint, selv om hun satt litt langt fra.. Finjusteringen får komme etterhvert. Alt i alt en veldig fin øvelse!!
Mens de andre gikk sin lineføring, gikk vi ut i utkanten og trente på dekk-og-bli. Hun brydde seg ikke om de andre hundene som holdt på med sitt bak henne og hun ble liggende hver gang da jeg kom tilbake til henne!! Treningsøktene vi har hatt denne uka har virkelig hjulpet!! Jeg fant på noe nytt også: For å venne henne til at jeg skal passere henne mens hun blir liggende, for å ende opp bak henne, kommanderte jeg "vent" og tok to skritt bakover istedet for å gå fremover. Og hun ble liggende!!! Fantastisk!! Jeg kunne gå inntil og belønne uten at hun reiste seg! Veldig veldig fornøyd!!!
Etter pausen skulle vi ha en gjennomgang med lineføring i sirkel med kommandering. Dette er noe jeg virkelig liker, men i dag fikk vi det ikke til... Ayla lå igjen for langt bak, var sykt opptatt av en knurrete liten terrier og fulgte ikke med i set hele tatt.... Jeg prøvde å korrigere henne, men da ble hun bare ulykkelig. Vi endte opp med å gå inn mot midten og belønne med godbit når hun konsentrerte seg. Humøret hennes steg og det gikk sånn tålig mot slutten igjen.
Etter å ha hintet VELDIG til Britt Elin, skulle vi ta en fellesdekk. YES-YES-YES!!! Nå skulle vi imponere!!!! Og det gjorde vi!! I allefall syns jeg det! Ayla lå og var kjempeflink!! Hun reiste seg ikke når jeg kom inn igjen og jeg var kjempefornøyd! Jeg prøvde å gå bak henne en gang, men det ble for mye og jeg måtte legge henne igjen. Hun ble liggende da jeg kom tilbake på vanlig måte. Britt Elin forklarte den måten jeg hadde gjort tidligere, med å gå to skritt bakover istedet for forover, og det fungerte! Ayla lå i ro! Flinke Snupseplupsa!!!
Til slutt skulle vi vise en stå-under-marsj. Ayla har imponert på trening, men jeg har ikke trent så mye på det. Siden hun gjerne ligger litt langt bak på lineføringen, vil jeg ikke overtrene selve stoppen. Men, det er den vi trenger å trene på, for Ayla stopper, men ikke momentant. Hun tar et par-tre skritt, men blir så stående og jeg kan gå inn til henne uten at hun flytter seg. Avslutningen med at jeg skal gå bak henne, tar vi når hun takler det i dekk-øvelsen. Regner med at hun gjenkjenner avslutningen på de to øvelsene, så jeg stresser ikke med det enda.
Britt Elin advarte mot en del venting i dag, siden hun ville bruke en del tid på oss en og en. Ventetiden brukte vi til litt bli-øvelser og mye lek. Jeg syns det er viktig at Ayla og meg har en god kommunikasjon og det får vi ikke om hun skal kjede seg hele tiden. Lammeullssaken er god å ha, men leken forstyrrer enkelte andre hunder... Kanskje de skulle lære av det og ta med noe gøy til sin hund neste gang? Ayla elsker å ha en real drakamp og jeg innbiller meg at hun trenger å få ut litt sprut underveis, så jeg kommer til å fortsette med det! Men, selv om jeg leker og trener litt innimellom, så rekker hun å kjede seg også... Da prøver hun å få meg til å gi henne godbit. Hun bjeffer og brummer, men innimellom har hun også bukket. Hun legger seg da ned med forbeinene mens fua blir stående. Dette er jo kjempetøft og jeg har prøvd å få henne til å gjøre det når jeg har godbiten klar. Hun har ikke skjønt det, men i dag var jeg klar da hun gjorde det!!! Jeg skrøt uhemmet og hun fikk godbiten. Hun gjorde det igjen og fikk masse skryt og ny godbit. Innen kurset var slutt, hadde jeg lagt inn et tegn og hun gjorde det hver gang!! Nå trenger vi bare å finpusse det og Ayla har lært sitt første triks!!! Gjett om jeg er stolt, eller!! Eller, det er jo hennes andre triks, for søren! Hun har jo lært å bjeffe på kommando også! Tenk, to triks! Partyløva!!
Jeg må trene mer på lineføringen, for det er tydelig at Ayla enda ikke er helt sikker på plasseringen sin. Kanskje kan jeg alliere meg med Anita igjen, for det var skikkelig effektivt og eksakt hva vi trengte.

I går var vi på besøk hos Sara igjen. Nå er hun tre uker gammel og forandringen siden sist var stor!! Hun er jo så skjønn!!!

 Ikke helt våken enda...

 Gjeeesp...

 Veldig fornøyd etter et deilig bad!

Det var et kjempekoselig besøk og jeg fikk kost masse med henne da Thomas og Christiane planla neste besøk. Hun hadde bittelitt mageknip da hun begynte å bli trøtt igjen, så jeg prøvde samme metode som mamma brukte da Thomas var liten og slet med det samme. Det virket og hun sovnet i armene mine!! Var jeg fornøyd, eller??!! En god snus av babylukt fikk jeg også og det er ikke mye som topper det! :-) Skjønner nå at man blir litt tussete når man blir farmor, men jeg liker det!!

En begivenhetsrik tur og trening!

I dag gikk vi en virkelig alternativ tur! Som dere vet er Bissene helt ville etter mus og jeg har et veldig blandet forhold til det... På den ene siden så ønsker jeg jo at Bissene skal lykkes, mens på den andre siden så håper jeg at musene klarer å rømme.. I fjor og i år har det vært mye snakk om lemen........... Hvordan ville Bissene reagere om det krydde av små "godbiter" rundt dem??? For meg var dette et scenario fylt av skrekkblandet fryd og hva skjer da?? Vi kjører avsted! I dag kjørte vi til Flatebygd i nærheten av Evje. Ikke vet vi hvor disse små dyrene kryr, så vi kjørte til vi fant en fin sted å gå tur. Ikke før var Bissene ute av bilden, så svirret de rundt ei steinrøys i dyyp konsentrasjon! Halene gikk som hjulvisper, så det var tydelig at de hadde ferten av noe! Plutselig hørte vi et iltert lite hyl og Jonas ble angrepet! Lemenet forsvant ned mellom steinene mens han sto igjen med et forferdet uttrykk i fjeset! Hva var dette for en hissigpropp???? Omsider fikk vi kameraene igang og her er krabaten like før han forsvant:

Vi så en lemen til, men også den forsvant inne i steinene. Bissene var intenst opptatte, lenge, men det var visst bare de to her. Vi gikk videre innover, men Bissene fant ikke noen flere.. Vi koste oss med naturen og tok bilder av årets nye kongle-emner:

En gammel og to nye kongler.

Helt utrolig så fine de nye, rosa emnene er! Ikke sant?

Da vi kom litt lenger inn i skogen, var Bissene veldig opptatte ute på ei myr. Tror ikke det var lemen, men man vet jo aldri..

Lexie har ferten av noe!

"Guuulp!!! Er det en elg???"

Etter en stund ble vi var en merkelig lyd.. Hva var det? Bjeller??? Kunne det være sau her? Vi rundet en sving og der sto de! Ayla var på vei bort, men snudde med en gang jeg ropte på henne. De voksne Bissene virket ikke det minste interesserte. Så bra!! Man vet jo aldri med disse byBissene, hvordan de reagerer på dyr i tykkeste skogen, men jeg ble veldig beroliget! Ayla er unnskyldt, ung som hun er. Hun er mer opptatt av småfugler enda og vi hørte at hun var etter en trost et par ganger. Den kjeftet på henne og hun kjeftet tilbake... Men da vi skremte opp ei svær røy, fant hun ut at her hadde hun møtt sin overmann. Gadd ikke jage den, nei! Rett etterpå lettet en svær tiur fra et tre! De er store og tunge altså!! Den fløy videre med tunge vingeslag.

Vi gikk tilbake langs et vann og her skjedde turens tristeste innslag... Ayla var igjen på jakt etter trost, men denne gangen fant hun en unge.. Hun var egentlig bare interessert, hun viste ingen morderiske tendenser, men ungen kunne jo ikke vite det og fikk panikk. Den fløy rett ut i vannet!! Vi ropte Ayla inn og jeg løp til og fikk løftet ungen ut av vannet, men det var allerede for sent.. Møtet med det kalde vannet gjorde at ungen gikk i sjokk og den dødde med det samme... Dette var såvisst ikke Aylas mening, ikke vår heller, men det hele gikk så fort at vi ikke rakk å reagere... Sukk... Stakkars lille fuglen...

Like etterpå var de voksne intenst opptatt i ei gresstuste og plutselig kom ei markmus til syne. Bissene hadde hodene i gresstusta og så ingenting.. Musa løp over fjellet, svømte over en liten dam og forsvant inn blant noen steiner. Der satt den nok og ristet på hodet over de trege hundene som ikke skjønte noenting...

Dette ble en utrolig innholdsrik tur og jeg kan ikke utelukke at vi tar en tur til snart!

I ettermiddag hadde jeg igjen en avtale med Anita og Troja. Ska' sei jeg er blitt flink til å trene!!! Vi møttes på idrettsbanen igjen. Denne gangen var bingen opptatt, så vi trente i andre enden av gressbanen. Ayla var igjen veldig uoppmerksom til å begynne med. Jeg skjønner nå at Ayla reagerer på nye plasser, så jeg lot henne få vimse litt før jeg prøvde å få henne til å konsentrere seg. Vi fikk også hjelp av Anita på lineføringen fordi Ayla har en tendens til å ligge litt langt bak. Jeg ser etter den hvite nesa hennes, men som regel får jeg ikke øye på den.. Anita sa ifra med en gang Ayla var på rett plass og jeg kunne gi henne skryt. Dermed la Ayla seg litt lenger frem og vi fikk en fin øvelse! Tusen takk Anita!!! Vi øvde også på sitt-og-bli og dekk-og-bli. Ayla legger seg litt uvillig når jeg ikke har godbit, men jeg har likevel funnet ut at jeg ikke gir henne hver gang nå. På ett eller annet tidspunkt må hun skjønne at hun må legge seg selv om hun ikke får noe. (Så streng, altså!) Selve bli-delen går kjempebra nå!! Hun ligger og jeg går rimelig langt fra, syns jeg! Ca 15 skritt i allefall. Og jeg blir stående lenge også! Hun vrimler fremdeles når jeg kommer inn igjen, så det må vi fortsette å trene på. Tror likevel det gikk et lys opp for henne i dag. Det vil vise seg neste gang. Sitt-og-bli går like bra. Hun sitter helt rolig når jeg kommer tilbake, så den øvelsen er jeg veldig fornøyd med!

Prøvde to stå-under-marsj og det gikk kjempebra!!! Vi må øve litt mer på selve stopp-momentet, men hun blir stående og flytter seg ikke når jeg kommer tilbake. Dødsimponert!!!!

Nytt i dag var apport... Ayla trodde dette var en avansert pinne og hentet med liv og lyst. Selve avleveringen var helt feil.... Hun kastet apporten mot meg for at jeg skulle kaste på nytt, akkurat som hun gjør med pinner. Vel, i første omgang trenger vi ikke trene på selve opptaket, vi må bruke energi på avleveringen. Jeg prøvde å legge apportbukken på bakken foran meg og ba Ayla legge den i fanget mitt. Etter litt om og men gjorde hun det! Hun gjorde dette flere ganger og med mindre dilldall for hver gang. Den siste gangen kunne jeg ta imot bukken før hun slapp den og da var det julaften!! Tror kanskje dette er veien å gå.

Jeg hadde med kameraet men tok jeg bilder av oss?? Nei.... Istedet tok jeg bilder av Vågsbygds mest spesielle fugl! Er det ei and?? Ei due??? Måke??? Nei, det viste seg å være en tjeld!! Feilfarget, men så absolutt en tjeld!

 Og for dem som ikke husker hvordan en normal farget tjeld ser ut:

For Anita og meg er jo dette kjempeinteressant!! :-)

Nå har vi tatt kvelden hele gjengen, etter en søndag som vi kommer til å huske lenge!!!





Trening og et bittelite spor!

Den siste uka har vært forvirrende på jobb... På grunn av eksamen har kantinen vært stengt, men vi har jo måttet være der likevel. Vi har kommet litt senere enn vanlig og gått hjem litt tidligere. Deilig for Bissene, men Jarle har gått til jobb hver morgen og savner sin blide sjåfør intenst! (Tonnevis med medlidenhet!!)
På torsdag skulle vi levere mat til en tilstelning på ettermiddagen og Jarle kom hjem før meg. Jeg hørte at han gikk over grusbanen idet jeg parkerte bilen. Ja, jeg hørte ikke Jarle, men Bissene som HØYLYDT fortalte at de herjet avsted! Etter å ha puslet litt rundt her hjemme og ikke gjort noe særlig fornuftig, fant jeg ut at jeg ville gå dem i møte. Jeg gikk innover et stykke, men så fant jeg ut at jeg skulle gjemme meg! Jeg rufset litt på stien og gikk inn i skogen ved siden av. Opp på en liten kolle og gjemte meg bak en stein. Her hadde jeg utsikt inn til der Bissene ville komme gjennom undergangen og videre langs stien til der jeg hadde forlatt den. Å så spennende!!!! Ville de oppdage meg?? Jeg huket meg ned bak steinen og ventet. Og ventet.. Langt inne i skogen hørte jeg at Snupseplupsa hadde los. Sikkert på Jonas.. Minuttene gikk og jeg måtte skifte stilling, ble jo helt krank i leddene! Jeg savnet ei lue for plutselig var jeg redd for at det lyse håret ville avsløre meg... DER SÅ JEG SVIMA!!! Jeg huket meg sammen og sluttet å puste!! Men nei, det var bare noen greiner som blåste i vinden.... jeg kunne puste igjen og hørte at Lexie piffet, langt inne i skogen den grønne.. Sikkert på Jonas. Det er bare ham som får gjennomgå av jentebissene, stakkars.. Igjen måtte jeg skifte stilling...
Plutselig kom Ayla som en vind ut av undergangen! Hun bråstoppet og løp like fort tilbake. Typisk Ayla! Hun kan ikke gå, den Bissen, men halser avsted frem og tilbake. Men det betydde at resten av gjengen var på vei!!! Jeg huket meg ned og pustet så stille jeg kunne. (Jeg satt vel ca 5 meter fra stien, et stykke over den, så det spørs om de hadde hørt meg uansett...) Ayla løp, som vanlig, først og ble kalt tilbake da hun var omtrent der jeg hadde forlatt stien. Ingen reaksjon. Hun og Jonas dannet fortropp og passerte punktet uten å legge merke til noe. Lexie og Jenny var opptatt på den motsatte siden av stien, så Jarle passerte før dem. Rett etter Jarle kom Lexie. Jeg kunne se at hun satte opp farten for å bli med på den vanlige herjingen på grusbanen. Ville hun oppdage noe??? Akkurat idet hun passerte punktet, var det som om hun ble rykket tilbake!! Hun satte nesa i bakken og forlot stien! Jeg ventet spent på henne, men den som kom først, var Jenny!! Hun må ha tatt sporet rett etter Lexie og fant meg først!! For ei flink Svime!!!!! Vi var så overlykkelige over å ha funnet hverandre at Jarle ble helt livredd!!! To av Bissene stakk av og så hørte han stemmer og jodling i skogen!!! Skremte Bissene vettet av en stakkars turgåer???!!! Lettelsen var stor da han også fant meg!

I går møtte vi Anita og Troja på idrettsplassen. Jeg prøver å få til noen treninger mellom kurskveldene og om vi kan bli en liten gjeng som trener sammen, så er det mye lettere å få gjennomført det! Med det været vi hadde i går, med regn og torden, så kan jeg bare innrømme: Jeg hadde ikke trent hadde det bare vært meg alene! Men vi hadde avtalt med Anita og hun lar seg ikke stoppe av litt fukt og faren for lyn!
Til å begynne med var Ayla litt uoppmerksom, men det bedret seg etterhvert! Jeg prøvde å konsentrere meg om å bruke riktige kommandoer. I det siste har jeg brukt masse tegn og dillet Ayla til å gjøre som jeg ber om. Hun gjør det for godbit, men vimser ivei når den uteblir.
Jeg er veldig fornøyd med lineføringen!! Stort sett så følger hun veldig bra!! Hun setter seg litt skjevt eller litt for langt bak når vi stopper, men den finjusteringen tar vi etterhvert. Når jeg prøver å få henne bedre inn på plass, slenger hun fua i bakken og ender på skinka. Den ene gangen tok hun helt overbalanse og havnet på ryggen... Tror nok at finjusteringen må komme etterhvert. :-)

Bildene er tatt av Anita. Tusen takk!!!!

"Bli"-øvelsene har vi slitt litt med, både på grunn av Aylas 4-sekunders regel og fordi hun ikke syns det er noen vits i at vi er så langt fra hverandre. Jeg har øvd på dette på alle treningene (alle tre!) og sist på kurset, så dette begynner å gå mye bedre!! Jeg prøver også å se ut som om jeg er full av selvtillit og helt avslappet når jeg går fra henne. Ikke ser jeg meg bak og ikke kommenterer jeg noe mens jeg går! Ayla både sitter og ligger i ro, så den delen skjønner hun!! Så flink!!! Tullet begynner når jeg kommer tilbake. Spesielt når hun ligger i dekk. Ikke mulig for meg å komme meg inn på siden av henne før hun spretter opp.. Ny kommando og jeg går ifra igjen. Går så tilbake litt på kryss og tvers, slik at hun skal venne seg til at jeg etterhvert går forbi og stopper bak. Målet er altså å kunne belønne mens hun ligger og at hun ikke reiser seg, selv om jeg kommer helt inntil. Ayla lå og lå! Anita trente Troja rett ved siden av, med mange kommandoer og Troja løp og satt og fikk pølser, uten at Ayla reiste seg!!! Egentlig er hun jo kjempeflink som ble liggende!!!!! Etter flere mislykkede forsøk på å gå tilbake til Ayla, ble hun omsider liggende!! Jeg kunne belønne henne mens hun lå og kunne endelig gi henne "sitt opp" kommando.
Leken jeg kjøpte på Orre, en myk lammeullsak med hank, ble veldig interessant etterhvert og jeg kan nå bruke den som en del av belønningen. Godbiter er greie, men av og til må hun få ut litt sprut!!
Vi var nok ikke de mest strukturerte denne gang, men Ayla var flink og jeg ville ikke tyne henne for mye. Etterhvert introduserer jeg andre øvelser slik at treningene ikke bare inneholder de samme tingene.
Vi slapp alle hundene sammen og de løp galmann på banen. (Vi hadde trent inne i fotballbingen) Neste trening er til søndag og det gleder jeg meg til!!!
Ellers har jeg jobbet med den nye hjemmesiden. Den forrige var en Telenor-tjeneste vi har benyttet i noen år. Jeg har vært fornøyd, stort sett, men den er litt følsom for forandringer og flere ganger har jeg hatt problemer med oppdateringen. Jeg kan ikke tenke meg noe så irriterende som når noe ikke virker!!! Det siste som skjedde var at den ikke godtok min nye Explorer 9!! Ikke kunne jeg linke og ikke kunne jeg utheve skriften! En kjapp telefon til kundeservice og jeg fikk høre at "den er jo bare en enkel gratistjeneste, så ikke noe ville bli gjort for å oppgradere den!" WHAT??!!! Neivel, det ga meg jo ikke noen valg, jeg måtte lete etter en ny! Valget falt på Din Studio og jeg er i grunnen ganske fornøyd med resultatet. Forholdsvis lik den gamle, (må jo være heimslig!!) men samtidig med et nytt design. Liker det!! Jeg håper fortsettelsen vil være like bra!

Aylas 4. kurskveld!

På grunn av 17. mai hadde vi hele to uker på å trene hjemme frem mot denne kvelden! Vel.... Jeg må bare innrømme at hjemmelekser aldri har vært min sterkeste side..... Dessuten har Ayla vært så flink, så det har ikke vært nødvendig å trene.... (Lame lame unnskyldning!!!) Men, forrige gang hadde vi en del "bli"-øvelser og her sliter Ayla! Hvorfor gjøre en ting i mer enn 4 sekunder?? KJEDELIG!!! Hun har derfor en tendens til å vente litt og så sprette videre på sin vei...
Med en gryende panikk i forkant av denne kvelden, har jeg fått til to treninger og dem kan du lese om i forrige innlegg. Ingen grunn til gjentagelse annet enn at Ayla var mye bedre i går enn i forgårs, så jeg hadde et lønnlig håp om at denne kvelden skulle gå bra.
Vi begynte med hilse-øvelser. Vi skulle gå bort til Britt Elin, kommandere sitt og håndhilse på henne mens hunden satt fint og rolig. Deretter skulle vi gjenta øvelsen foran alle de andre kursdeltagerene, mens disse også fikk sine hunder til å sitte fint. Dette er kjempevanskelig for de fleste, men med en ØP går det som en lek! ØP'en er ikke interessert i verken de andre menneskene eller hundene deres, så Ayla satt som et tent lys hele tiden! Kjempestolt!!
Så var det innkalling med en vri! Hjelpeinstruktøren skulle være lokkedue med en boks full av pølser! Disse fristet voldsomt!!! Unntatt på Ayla. Da pølsene hadde hele oppmerksomheten hennes, begynte jeg å gå fra henne. VIPS-så var hun ved siden av og fikk ballen som belønning. Britt Elin trodde selvfølgelig at dette bare var et lykketreff, så vi prøvde igjen. Friste-friste med pølsene, men etter ett sekund var hun hos meg igjen og fikk ballen! O-lykke!!! Hva er vel pølser i forhold til ballen?! Jeg fikk aldri tid til å rope henne inn før hun var hos meg og slik er livet med en ØP. Ubestikkelig og hjertelig opptatt av eieren! -sukke av lykke-
Etter pausen hadde vi et par runder med lineføring og jeg elsker Britt Elins variant av denne!! Kommandoene hennes hagler ivei og her gjelder det å henge med!! Jeg må ha fullt fokus på Ayla og vi vender, løper, går sakte og stopper om hverandre. Ayla er veldig flink, men vimser litt enda. Hun er fremdeles veldig avhengig av godbiten og jeg må finne ut en måte å holde interessen oppe lenger enn de sedvanlige 4 sekundene... Øve på det, ja!
Så kom vi til "bli"-øvelsene.... Jeg vet at grunnen til at Ayla "sviktet" på treningene hjemme, er fordi øvelsene ikke er ordentlig innlært enda. Hun gjør det jeg ber henne om, men ikke fordi hun forstår kommandoen, hun bare gjør det jeg vil fordi jeg hjelper henne med godbit og tydelige tegn. Jeg gir henne ikke muligheten til å gjøre feil, men jeg hjelper henne så mye at hun ikke forstår hva det er hun egentlig gjør... Jeg må ta treningen ett skritt videre! Derfor er ikke øvelsene generalisert, så da jeg ville at hun skulle gjøre det samme her hjemme, ble hun forvirret. Hun kan dem på Strømme, men ikke her hjemme! BIG MISTAKE av meg!! Det er meningen at JEG skal lære på Strømme mens Ayla lærer her hjemme når vi trener, men jeg har, som sagt, ikke vært flink til å trene hjemme....... Jeg må derfor trene MYE mer her hjemme og etterhvert andre steder, samtidig som jeg følger mitt nye motto: Å skynde seg langsomt!
Men, nettopp fordi Ayla har lært så mye på Strømme, så gikk "bli"-øvelsene over all forventning!!! Ayla satt som en liten prinsesse i MYE mer enn 4 sekunder og jeg gikk ganske langt fra henne også!!! Hun vrimlet en hel del da jeg kom tilbake til henne, så vi har mye å trene på der, men alt i alt viste hun at hun har det i seg!!! Veldig gøy!!
Jeg har fått mye på treningsplanen videre og er virkelig motivert for å trene jevnlig fremover! Anita og Vibecke vil også være med på disse treningene så kanskje blir vi en munter gjeng som møtes fremover? Det hadde vært gøy!!
Takk til Britt Elin for mange gode råd og tips, de skal prøves i nærmeste fremtid! Neste gang på kurset skal øvelsene settes sammen og vi skal begynne på Appellmerke-programmet! Det blir spennende!

Så ubeskrivelig treg jeg er.........

Nei og nei... Nå er det lenge siden sist! Igjen!! For det første:

VELKOMMEN TIL NORGE ARTHUR!!!!!!!!!
Norge huser atter 10 Østerrikske Pinschere, sist ankommet Arthur:

 Som den gode nordmann han er blitt, så feiret han 17. mai med stil!

Her sammen med Anders og Silje, sin nye familie!

Jeg har fulgt prossessen med å få Arthur til Norge med stor interesse og ble så glad da jeg hørte at alt hadde gått i orden! Arthur er bror til Zico som vi har truffet flere ganger og jeg kan tenke meg at Ayla blir helt overlykkelig når hun finner ut at hun har fått enda en lekekamerat!

Her er Zico på 17. mai. Fint pyntet og alt!! Gromgutten!

 Selv feiret vi nasjonaldagen på Dal. Vi har hatt det sinnsykt hektisk i det siste og ville benytte denne ene fridagen til litt rekreasjon og stillhet. Bissene stortrives der ute og kunne ikke ønsket seg en bedre feiring!

Finnes ikke noe finere enn det norske flagget i mai!!!



"Altså! Det er flere enn Ayla som er søt!!!"

Været var nydelig og mai er bare den beste måneden, syns jeg!! Blomster og fuglesang og en anelse våryrhet...???

 Løvetann. Som en liten sol...

 Forglemmegei

 Skogsfiol

 Liljekonvall i den spede begynnelse

 Grønn skog...

 "The hills are aliiiveee..."

"with the sound of muuuusic...." (Jarle kommer til å hate meg nå...)

Payback time...... Og det var denne vårens yrhet!

I fjor plantet vi en del i hagen på Dal, i håp om at det om noen år vil ligne en velstelt park.... Rådyrene gjorde sitt beste for å ødelegge idyllen, men ikke alt ble spist! Fem Rhododendron pryder den nederste delen og den ene blomstret!!!

 Overstrødd med hvite blomster!

 Noen kjempesvære grønne biller som (forhåpentligvis) er ute etter nektar!

Og en hvit edderkopp som (forhåpentligvis) spiser skadedyr!

Hagen venter på årets storinnrykk!

Jeg kan ikke være på Dal uten å prøve fiskelykken!

 Dyyp konsentrasjon....



"At ho gidder! Ho får ingenting likevel...."

Denne helgen ble også tilbragt på Dal. Veggen på huset må males og jeg var der med Nompen og mamma. Vi fikk grunnet veggen og mens den tørket (i et helt døgn!!) renoverte vi bed'et foran huset:

 Før

 Jobben er godt i gang!

Ferdige! Riktig fint ble det!

Og så fikk jeg være med Thomas på besøk til Sara!! Hun er ei nydelig lita jente og jeg måtte selvfølgelig ta noen bilder!!

 Stolt pappa!

 Snart klar for trilletur

 Tålmodig og flink

 Ut på tur!

Sover søtt.

I morgen er det kurs igjen og jeg må jo, med skam i røsten, innrømme at trening har det blitt lite av! Jeg fikk litt angst, for det kunne jo tenkes at Britt Elin ville gjennomskue det... Så i går tok jeg med Villbissen ut for å trene! Hun følger kjempefint på lineføring og jeg var så fornøyd, så fornøyd! En bitte liten stund... Hun kunne ikke sitte når vi stoppet, hun skjønte ikke betydningen av "vent" og kunne slettes ikke legge seg! Dille-dille-dille.... Hun kunne fremdeles ingenting!!!! Hun kunne ikke engang sitte stille lenge nok til at jeg kunne stille meg rett foran henne!!! Herremiti!!! Dette var ikke mye å imponere Britt Elin med!!! Litt mer dilling, klare kommandoer og resultatet var at Aylas hale begynte å henge!!!!! Nei nå måtte jeg skjerpe meg!!! Vi gikk ned på valpenivået og hadde ikke større forventninger enn at, med hjelp av hele kroppen min, tegnene var så tydelige at hun ikke kunne ta feil! Ayla kunne plutselig både sitte og ligge, men ikke vente... Jaja.

I dag spurte Vibecke og Lilo om vi ville på tur. Det ville vi gjerne, men vi måtte trene litt først. Vibecke ville gjerne det! Jarle tok med de voksne så jeg kunne konsentrere meg om VillBissen. Hun var absolutt mye flinkere i dag!!! Hun kunne sitte når vi stoppet og hun forsto "vent" sånn halvveis... I allefall mente hun at "vent" betyr ca 4 sekunder og jeg rakk å gå ifra og skynde meg tilbake før hun spratt avsted. Ikke akkurat apellmerke-nivå, men MYE bedre enn i går!! Vi går med museskritt og skynder oss langsomt! Vårt nye motto!

En bjeffende hund i "min" tomme skog satte en stopper for dagens lille treningsøkt, så vi gikk tur istedet. Hunden vi hørte så vi ikke noe til og vi hadde en fin tur med uvant mye ro!! (Ayla gidder ikke kommentere når ikke de andre Bissene er til stede..) Heldige med været var vi også!

Nå regner det i bøtter og spann, men familien er samlet inne og skal kose oss der resten av kvelden!













Og vi feirer fortsatt!

Lexie hadde bursdag på onsdag og ikke mer enn tre dager senere, var det Jenny og Jonas' tur! Tenk, Alpha-kullet er blitt voksne!! Miriam sa til og med om Joplin at hun var blitt Dame og tok dagen sin med stor ro!! På en måte er det jo ikke lenge siden de var små pelsballer med de deiligste maisene og bittesmå potene man bare kan drømme om!!

Her er de 13 dager gamle

Alt gikk fint med de små og de vokste opp og fant nye hjem. Det var planlagt at Jenny skulle bo hos oss, men at Jonas også ble, det var slett ikke med i beregningen! Jonas bare bestemte seg for at her ville han bli! Og aldri har vi angret på det!!

Kan man si "nei" til det blikket????

Jenny var en "Poster-pup"-valp fra den dagen hun ble født!!

Jonas og Janka, 5 uker gamle

8 uker gamle og noen har reist til sitt nye hjem..

Vi har heldigvis kontakt med alle våre valpekjøpere og får gode tilbakemeldinger med ujevne mellomrom. Dessverre gikk ikke ting så godt for Jacko og han sovnet hos dyrlegen tidligere i år. Smerter i ryggen forårsaket en vesentlig endring i Jackos humør og den tunge beslutningen ble tatt... På den positive siden venter vi i år kull på Janka!! Hun oppnådde sin tittel Norsk Champion i fjor og skal møte sin utkårede i løpet av neste løpetid! Vi gleder oss sånn og må sikkert vente helt til vinteren før noe skjer..... Hrmf!

Bursdagsfeiring måtte det jo bli, med så mange jubilanter! Anita og Janka tok turen fra Arendal og vi planla masse god mat! Og tur! Og masse kos! Men først måtte vi på butikken! Vi skulle ha en god lunsj og da må det handles først. På Meny hadde de grillfest med smaksprøver av ymse slag: Grillet ribbe, koteletter, kylling, biff og fisk. Salat og potetsalat og mange forskjellige sauser. Vi smakte på alt! Så drakk vi litt juice og jammenmeg fikk vi ikke jordbær og vaniljekesam til dessert!! Lunsjen vi til slutt spiste hjemme, besto av en mango på deling.... Så lagde vi to ostekake-eksperimenter og gikk så på tur med alle Bissene.

Jeg uttrykte min bekymring over manglende rompetroll, så vi endte opp med å saumfare alle pytter og små vann på hele turen. Vi fant ikke ett eneste rompetroll noen steder...... Er det grunn til bekymring, eller?? Tror jeg må snakke med fagfolk... Da vi kom til salamander-pytten min var vi begge enige om at det er stor synd og skam at ikke her er rompetroll! Men!! Vi så salamandere!!!! JIPPI!!! Pytten "min" har jaffal dem!! Salamandere vet jeg er sjeldne nå for tiden, så jeg er veldig glad for at de finnes i "min" skog og i "min" pytt!

Etter et par timer var vi hjemme igjen og Bissene fikk middag. Så var det tid for feiring:

 Bissene venter spent på servering..

 "Vi får vel egen tallerken???"

Menyen besto av Moffeloffer med krem og vannmelon!

 Hele selskapet: Jenny, Jonas, Ayla, Lexie og Janka!

"Nå spiser vi!!!!"

 Janka lot seg ikke be to ganger

 Jonas har en litt lay-back stil...

 "Spis din egen mat!!!"

Ayla holder på med desserten

Så var det tid for gaver:

 Janka venter spent!

Lexie prøver Jennys nye seng... Litt liten, muligens???

Anita hadde med gaver til alle Bissene og de storkoste seg!! Etter spising og gaver var det tid for at Bissene skulle slappe av litt og vi "voksne" skulle spise kake!! Bissene gadd ikke slappe av så mye, men det stoppet ikke oss. Vi kjaste og koste oss til langt utpå kvelden før Anita og Janka måtte vende hjem igjen. Vi var alle enige om at det var en usedvanlig koselig bursdag!!

I dag var vi på besøk hos Bygdehexa og gikk tur med henne og Mindy. Været ble bedre og bedre, så vi hadde en super tur! Må definitivt gjentas snart!!

Av Jorunn (Bygdehexa) fikk jeg noen avleggere og de er nå plantet med stor møye i bedet. Tusen takk Jorunn, for en koselig tur med deg og Mindy, og takk til Steve for en knallgod kopp kaffi i hagen etterpå!

Jarle er på vei hjem fra Island og det skal bli godt at vi alle er samlet igjen! Dessuten har Ayla nesten vent seg til å ligge i senga om natta......... ;-)