Aylas utstillingsdebut!

Så var sesongen i gang igjen og denne gangen var det Aylas tur! Jeg har allerede fortalt hvordan Ayla har vært på treningene, så jeg skal ikke fortelle det om igjen. Til tross for at jeg ikke ante hvordan dette ville gå, så var jeg ikke nervøs da vi kjørte hjemmefra. Vi kjørte tidlig lørdag morgen for å spare en ekstra overnatting. (En ting er å reise med èn hund, det er noe ganske annet å reise med en hel flokk!)
Etter en time av halvannen på veien, var det som om jeg datt ned i et sort hull!!! Himmel og hav så nervøs jeg ble!!! Hjertebank, sug i magen, svette hender...... Det varte en stund og så gikk det over. Pytt, dette var jo ikke noe å være nervøs for! Hvor mange ganger har jeg ikke vært i ringen, kanskje?! Barnemat! En stund... Så var det som å falle igjen!!! Blææææææææ-så nervøs!!!! Tok litt lenger tid å komme seg denne gang og nærmere kom vi Orre og utstillingen.... Før vi svingte inn på utstillingsområdet hadde jeg samme følelse som når man blir halt opp den første, lange bakken i en berg-og-dal bane...... Jeg var ikke mye høy i hatten..
Vi fant ringen og overraskelsen var stor da det viste seg at vi hadde en kvinnelig dommer!!! Jeg var sikker på at Dagmar Klein var et mannenavn, men der tok jeg grundig feil, gitt! Dagmar var ei fargerik dame fra Romania, med langt sort hår og denne dagen stoore solbriller! Hun virket veldig blid og koselig, så nervene falt til ro!

Vi gjør oss klare! Jeg fant ut at jeg skulle bruke armbånd denne gangen, istedet for den nålen som alltid detter av. Mitt bekymrede uttrykk går ut på at jeg er redd for blodforstoppelse med påfølgende koldbrann i armen...... Kanskje bedre å miste ei lita nål, i forhold til en hel arm?? Sinnsykt stramt strikk, altså!! (Eller har det muligens noe med mine overarmer å gjøre???)

 "Hva skal skje nå??"

 "Har du en godbit, eller??"

"Mmmm!" Tygge-tygge

Dommeren var akkurat så koselig som hun ga inntrykk av og Ayla var ikke skeptisk i det hele tatt! Jeg tror hun ga dommeren både en og to nusser i løpet av tiden vi var i ringen! Hun løp ganske fint og viste at hun kunne stå også! Dette ga full uttelling og Ayla fikk sitt aller første Cert!!

 SMASK til dommeren!

"Vi er bestevenner!

"ØØY!!! Hva med oss?? Vi kjeder oss!"

På vei til hotellet stoppet vi ved stranden så Bissene kunne få luftet vettet. (Eller var det oss??) Ayla syns bølgene var kjempespennende!!! Jarle tok mange flotte bilder av henne:

Ayla hadde det skikkelig gøy og vi hadde det gøy med å se på henne! Grunnen til at vi slapp henne løs, var at hun trodde hun kunne jage bølgene i bånd også....... Når Ayla slipper bremsene og løper avsted mens jeg ser en helt annen vei, ja da er det bare en ting som kan skje..... Jeg lå LANGFLAT med kneet godt begravd i sanda!! Hullet etter kneet var så dypt at de voksne Bissene øyeblikkelig ante jordens indre og gravde som gale.. Jeg kom meg omsider opp igjen og Ayla ble sluppet løs! Nytter jo ikke med et slikt villdyr i bånd...

Vi kom oss til hotellet og skulle bare slappe av litt før vi skulle planlegge en litt lengre tur. Kanskje ringe til Jasper og spørre om han kunne på tur?? Men først litt sløving etter flere timer i sola! Jenny kravlet inn inder senga og så så vi ikke mer til henne.... Hmm.. Ikke likt henne! Vi fikk henne frem og oppdaget at hun var litt tufs. Hun ville ikke hoppe og nusse som hun pleier, men bare ligge i ro. Og så skalv hun... Ikke bra! Vi så det an litt, men hun ble ikke bedre. Alle planer for kvelden ble lagt på hylla og Bissene fikk en rusletur i bånd istedet. Jenny fortsatte å skjelve utover kvelden og lå under dyna mi hele natten. Om morgenen så hun enda litt mer plaget ut og hun ville ikke hoppe i det hele tatt. Jeg målte temperaturen hennes og ganske riktig: Hun hadde feber! Ikke så mye, men nok. Hun fikk to kortisonpiller og lå i sofaen hos Jarle etterpå. Hun skalv fremdeles og fikk låne fleecejakka mi:

Søte Svima!!! Hun var ikke helt sikker på om hun likte å få tøy på, til tross for at hun var kald. Hun kunne jo bli kvalt eller tynget ned eller noe!! Men, hun fikk varmen i seg til slutt.

Da vi skulle avsted til utstillingen ville/kunne hun ikke engang hoppe inn i bilen.. Stakkars lille Svima!

Denne dagen hadde vi en østerriksk dommer og jeg gledet meg veldig til å vise frem Ayla! Også denne dommeren så koselig ut og mine nerver var som blåst bort! Hun var litt mer rett på enn dommeren dagen før og Ayla likte ikke det noe særlig. Hun skulle jaffal ikke vise tennene!! Dommeren tok det med et smil og brukte god tid.

Til tross for mer vimsing i dag, fikk Ayla igjen full pott!! Dommeren likte henne veldig godt og kalte vimsingen hennes for "godt driv" da vi løp. Så deilig!!! Og uansett hva som skjedde, så var det ikke tegn til ilterhet hos Ayla! Hun er jammenmeg en snill liten villbisse!!!!

Dommeren kom bort og hilste på de andre Bissene også og sa at hun likte det hun så! Alle var rolige og lot seg villig klappe på, så hadde hun sagt noe annet, så.... Hun likte spesielt godt Jenny, men hvem gjør ikke det?? Jenny bedårer jo ALLE med dådyblikket sitt!

Vi kjørte hjem og hadde en liten stopp på Dal. Der kunne Bissene løpe løse og avfutte seg litt etter flere lufteturer i bånd. Da vi slapp ut Jenny, var det som en helt ny hund hoppet ut!! Hun løp og lekte, bjeffet og hoppet akkurat som før!!! Bare noen timer tidligere var hun en skygge av seg selv. Utrolig hvor fort kortisonen virker!!! Det var godt å ha Svima tilbake igjen!!

Neste gang i ringen for Ayla, blir førstkommende lørdag. Innen den tid skal vi på nybegynnerkurs på tirsdag og forhåpentligvis ringtrening på torsdag. Dommeren til lørdag er en mann (ganske sikker på det!) fra Nederland. Vi har gode erfaringer med nederlandske dommere, men det skader jo ikke å øve litt på forhånd! Uansett hvordan det går, så har Ayla hatt en pangstart på utstillingskarrieren og vi kan jo ikke forvente å gjøre det like bra hver gang.. Men spennende blir det!!!