Og plutselig ble man gammel over natten! :-)

Dette har vært ei hektisk uke, bare så det er sagt!
Kjersti, en av mine eminente medarbeidere, er syk og vi har brukt noen dager på å finne ut hvordan vi skal klare oss uten henne... Dermed har dagene vært hektiske og kveldene altfor korte!!

I tillegg til dette var det denne helgen hundeklubbens tur til å arrangere agilitystevne på lørdag og søndag i anledning NKK's utstilling. Det betyr mye administrering i forkant, tidlige morgener og lange dager ute i været. Ayla skulle også stilles på lørdagen, bare for å maksimere gjøremålene....

Men, det er ikke derfor jeg ble gammel over natten! I går fikk jeg nemlig en beskjed jeg har ventet lenge på: Thomas var blitt pappa!!! Den lille jenta var ventet 26. april, men valgte altså å vente helt til 7. mai kl 21:10 før hun ville møte verden! Hun veide 3600 gram og var 50 cm lang. Helt perfekt var hun!!! Vi toget opp på sykehuset i dag, Thomas, Jarle og jeg og fikk endelig møtt det lille nurket:

 En stolt pappa!

Man får jo helt klump i halsen!

 

Og her våknet farmor-genet, gitt!!

Og vi så og så og så og så....... :-)

Dette ble jo helgens høydepunkt, men det skjedde jo andre ting også. :-)

Ayla skulle på sin tredje utstilling på tre uker og jeg gledet meg. Hun oppførte seg verdensvant blant alle menneskene og hundene. Ganske utrolig egentlig, når man tenker på den VillBissen hun egentlig er.. Da det ble vår tur, gikk vi inn til dommeren og han hilste litt på Ayla før han sjekket henne. Hun sto helt stille og han så til og med på jekslene hennes! Hun godtok også at han kjente på kroppen og hun var bare kjempeflink!!! Hun løp også ganske bra og jeg tenkte at det ikke kunne være mye å trekke på her, alderen hennes tatt i betraktning. Men det var nettopp det han gjorde! Han trakk på alle de tingene man vet ikke kommer ordentlig på plass før hunden er minst to år! Da han i tillegg ikke likte pelsen hennes, kunne han ikke annet enn å gi henne blått. Det gjorde meg ingenting! Jeg var bare så kjempefornøyd over hvor bra Ayla taklet utstillingen og møtet med enda en ny dommer, så jeg var i himmelen uansett!

Ayla løper fint

og hun står så fint, atte!!

Resten av helgen har vi tilbragt på stevneplassen med masse liv og leven rundt oss. Bissene har vært i teltet vårt, med en stor innhegning utenfor og passet på Jarle. Han hadde med registreringene å gjøre, så Bissene passet på at han fikk arbeidsro. De ba nærgående høylytt om å fjerne seg, så når jeg tenker meg om, så var det vel ikke rare arbeidsroen han fikk.... Hihi.

Nå er vi glad for at alt gikk så fint i helgen og at stevnet er i boks og ble vellykket! Nå sitter vi her, mette og godt plassert i hver vår stol, med Bissene liggende strødd rundt oss, og gjør som gamle mennesker gjør:

Vi gleder oss til vi kan legge oss og sove!!! :-D