En begivenhetsrik tur og trening!

I dag gikk vi en virkelig alternativ tur! Som dere vet er Bissene helt ville etter mus og jeg har et veldig blandet forhold til det... På den ene siden så ønsker jeg jo at Bissene skal lykkes, mens på den andre siden så håper jeg at musene klarer å rømme.. I fjor og i år har det vært mye snakk om lemen........... Hvordan ville Bissene reagere om det krydde av små "godbiter" rundt dem??? For meg var dette et scenario fylt av skrekkblandet fryd og hva skjer da?? Vi kjører avsted! I dag kjørte vi til Flatebygd i nærheten av Evje. Ikke vet vi hvor disse små dyrene kryr, så vi kjørte til vi fant en fin sted å gå tur. Ikke før var Bissene ute av bilden, så svirret de rundt ei steinrøys i dyyp konsentrasjon! Halene gikk som hjulvisper, så det var tydelig at de hadde ferten av noe! Plutselig hørte vi et iltert lite hyl og Jonas ble angrepet! Lemenet forsvant ned mellom steinene mens han sto igjen med et forferdet uttrykk i fjeset! Hva var dette for en hissigpropp???? Omsider fikk vi kameraene igang og her er krabaten like før han forsvant:

Vi så en lemen til, men også den forsvant inne i steinene. Bissene var intenst opptatte, lenge, men det var visst bare de to her. Vi gikk videre innover, men Bissene fant ikke noen flere.. Vi koste oss med naturen og tok bilder av årets nye kongle-emner:

En gammel og to nye kongler.

Helt utrolig så fine de nye, rosa emnene er! Ikke sant?

Da vi kom litt lenger inn i skogen, var Bissene veldig opptatte ute på ei myr. Tror ikke det var lemen, men man vet jo aldri..

Lexie har ferten av noe!

"Guuulp!!! Er det en elg???"

Etter en stund ble vi var en merkelig lyd.. Hva var det? Bjeller??? Kunne det være sau her? Vi rundet en sving og der sto de! Ayla var på vei bort, men snudde med en gang jeg ropte på henne. De voksne Bissene virket ikke det minste interesserte. Så bra!! Man vet jo aldri med disse byBissene, hvordan de reagerer på dyr i tykkeste skogen, men jeg ble veldig beroliget! Ayla er unnskyldt, ung som hun er. Hun er mer opptatt av småfugler enda og vi hørte at hun var etter en trost et par ganger. Den kjeftet på henne og hun kjeftet tilbake... Men da vi skremte opp ei svær røy, fant hun ut at her hadde hun møtt sin overmann. Gadd ikke jage den, nei! Rett etterpå lettet en svær tiur fra et tre! De er store og tunge altså!! Den fløy videre med tunge vingeslag.

Vi gikk tilbake langs et vann og her skjedde turens tristeste innslag... Ayla var igjen på jakt etter trost, men denne gangen fant hun en unge.. Hun var egentlig bare interessert, hun viste ingen morderiske tendenser, men ungen kunne jo ikke vite det og fikk panikk. Den fløy rett ut i vannet!! Vi ropte Ayla inn og jeg løp til og fikk løftet ungen ut av vannet, men det var allerede for sent.. Møtet med det kalde vannet gjorde at ungen gikk i sjokk og den dødde med det samme... Dette var såvisst ikke Aylas mening, ikke vår heller, men det hele gikk så fort at vi ikke rakk å reagere... Sukk... Stakkars lille fuglen...

Like etterpå var de voksne intenst opptatt i ei gresstuste og plutselig kom ei markmus til syne. Bissene hadde hodene i gresstusta og så ingenting.. Musa løp over fjellet, svømte over en liten dam og forsvant inn blant noen steiner. Der satt den nok og ristet på hodet over de trege hundene som ikke skjønte noenting...

Dette ble en utrolig innholdsrik tur og jeg kan ikke utelukke at vi tar en tur til snart!

I ettermiddag hadde jeg igjen en avtale med Anita og Troja. Ska' sei jeg er blitt flink til å trene!!! Vi møttes på idrettsbanen igjen. Denne gangen var bingen opptatt, så vi trente i andre enden av gressbanen. Ayla var igjen veldig uoppmerksom til å begynne med. Jeg skjønner nå at Ayla reagerer på nye plasser, så jeg lot henne få vimse litt før jeg prøvde å få henne til å konsentrere seg. Vi fikk også hjelp av Anita på lineføringen fordi Ayla har en tendens til å ligge litt langt bak. Jeg ser etter den hvite nesa hennes, men som regel får jeg ikke øye på den.. Anita sa ifra med en gang Ayla var på rett plass og jeg kunne gi henne skryt. Dermed la Ayla seg litt lenger frem og vi fikk en fin øvelse! Tusen takk Anita!!! Vi øvde også på sitt-og-bli og dekk-og-bli. Ayla legger seg litt uvillig når jeg ikke har godbit, men jeg har likevel funnet ut at jeg ikke gir henne hver gang nå. På ett eller annet tidspunkt må hun skjønne at hun må legge seg selv om hun ikke får noe. (Så streng, altså!) Selve bli-delen går kjempebra nå!! Hun ligger og jeg går rimelig langt fra, syns jeg! Ca 15 skritt i allefall. Og jeg blir stående lenge også! Hun vrimler fremdeles når jeg kommer inn igjen, så det må vi fortsette å trene på. Tror likevel det gikk et lys opp for henne i dag. Det vil vise seg neste gang. Sitt-og-bli går like bra. Hun sitter helt rolig når jeg kommer tilbake, så den øvelsen er jeg veldig fornøyd med!

Prøvde to stå-under-marsj og det gikk kjempebra!!! Vi må øve litt mer på selve stopp-momentet, men hun blir stående og flytter seg ikke når jeg kommer tilbake. Dødsimponert!!!!

Nytt i dag var apport... Ayla trodde dette var en avansert pinne og hentet med liv og lyst. Selve avleveringen var helt feil.... Hun kastet apporten mot meg for at jeg skulle kaste på nytt, akkurat som hun gjør med pinner. Vel, i første omgang trenger vi ikke trene på selve opptaket, vi må bruke energi på avleveringen. Jeg prøvde å legge apportbukken på bakken foran meg og ba Ayla legge den i fanget mitt. Etter litt om og men gjorde hun det! Hun gjorde dette flere ganger og med mindre dilldall for hver gang. Den siste gangen kunne jeg ta imot bukken før hun slapp den og da var det julaften!! Tror kanskje dette er veien å gå.

Jeg hadde med kameraet men tok jeg bilder av oss?? Nei.... Istedet tok jeg bilder av Vågsbygds mest spesielle fugl! Er det ei and?? Ei due??? Måke??? Nei, det viste seg å være en tjeld!! Feilfarget, men så absolutt en tjeld!

 Og for dem som ikke husker hvordan en normal farget tjeld ser ut:

For Anita og meg er jo dette kjempeinteressant!! :-)

Nå har vi tatt kvelden hele gjengen, etter en søndag som vi kommer til å huske lenge!!!