Å glede seg i de små ting!

Jeg bare må komme med en follow up etter siste innlegg!
Du husker vel måka med ring? Jeg bare måtte prøve å tyde nummeret og registrerte det jeg trodde kunne være riktig på ringmerking.no. Det viste seg at jeg ikke klarte helt å finne ut av riktig nummer, så jeg så litt svart på saken. Men så fikk jeg en mail!!! Fra en som heter Morten. Han var veldig interessert i måka mi og ville gjerne gjøre et forsøk på å tyde nummeret selv. Jeg sendte ham bildet og han fant ut av det!!!! Det viser seg at mi måke er født i 2003 på en liten holme som heter Stolen rett utenfor Dalskilen!!! Den er i årenes løp blitt observert 9 ganger og man regner med at den selv hekker på Stolen nå!! For meg var det en skikkelig god nyhet og jeg syns det var skikkelig gøy å få vite!! Og det beste av alt: Jeg skal få være med når de skal ringmerke nye måker neste år!!! Gjett om jeg gleder meg til det!!!!

Min måke! :-)

 

En annen ting jeg var uhyre spent på, var om tårnseilerne virkelig hadde hatt unger i trekantkassa i år. Nå er de reist og vi kunne få malt den siste veggen på låven. Vi hadde med lift, så dette skulle nok gå greit.

Det første vi gjorde, var å ta ned trekantkassa. Den har i to år nå, hengt litt feil....

Slik hang den.....

og nå henger den slik! MYE bedre! helt perfekt, faktisk! :-D

Men, som sagt, så tok vi kassen ned, slik at vi kunne sjekke at alt var i orden og samtidig sjekke om noen hadde gjort mer enn å overnatte i den. Det var dessuten et gammelt vepsebol (fraflyttet, heldigvis) i toppetasjen og det måtte jo bort.

 

 Det var et reir i det ene rommet!!!!

 

 Et fint, rundt reir som var "limt" sammen på tårnseiler-vis!

 

 og de har tydeligvis hatt minst en unge!!

Det sies at tårnseileren lever livet sitt på vingene. Den sover og spiser i luften og lander bare når den hekker. Min erfaring er at tårnseileren gjerne overnatter på egnede steder og alle rommene i trekantkassa bar preg av å ha vært brukt! Reirmateriale finner den høyt oppe i lufta: Fjær, spindelvev og små gresstrå som fyker i vinden. De får ikke store kull, bare mellom en og tre, så jeg er veldig glad for å ha hjulpet i allefall en unge på vingene i år. (Jeg er nemlig ganske så sikker på at det var unger i stærkassen også!)

Blir det uvær, drar de voksne fuglene av sted til nærmeste sted med høytrykk. Ungene går da inn i en slags dvaletilstand og kan vente på foreldrene i opptil ti dager uten å ta skade av det. I sommer var der ikke mange dagene med uvær, så ungene slapp å vente så lenge. :-)

 



Vepsene hadde vært flittige i toppetasjen. Nå håper jeg i grunnen at de ikke kommer tilbake...



 

Nå som trekantkassa var på plass, kunne jeg starte med den egentlige jobben. Jeg malte ferdig låven!!!!!! Jeg er faktisk veldig stolt av denne bragden!! Jeg har med årene blitt litt redd for høyder, så å ha skrapt og malt hele låven, var litt av en milepæl for meg!!! Dessuten har jeg vært sykt flink til å unngå slike ting tidligere.... Skraping og maling var altfor kjedelig for en bortskjemt attpåklatt som meg.... Så andre har måttet gjort den jobben, men nå er jeg på god vei til å gjøre bot for tidligere latskap! Se så fin den ble:

Jeg ble kjempeflink til å gå i stige og ble faktisk riktig så flink til å styre liften også!!! Og det beste av alt: Jeg koste meg der oppe i høyden!!!! :-)

 

Nå må de med fobier trekke pusten! Møt Solveig:

Solveig er en slettsnok som først bodde i trappa på huset. Da vi flyttet ut til Dal, syns hun nok at det ble vel mye trafikk der og flyttet til grunnmuren på siden av huset.

På dette bildet kan man se at hun er klar til å skifte ham:

Øynene er helt hvite og antyder at hamskifte er nært forestående.

Og ganske riktig, vi fant dette:

Solveigs gamle skinn!

Og jammen traff vi ikke Solveig igjen også:

 Nytt, fint skinn og ikke noe tåkete blikk lenger!

 

 Solveig er en kvelerslange. Hun hadde ingen problemer med å holde seg fast i kosteskaftet.

 

Veldig årvåken!

Slettsnoken kan gjenkjennes på fartsstripen fra nesen og bakover mot halsen. Den er grålig til brun og har en dobbel rad med prikker langs ryggen. Den forveksles ofte med en hoggorm og mange dreper den.... Det er helt unødvendig!!! Slettsnoken er ikke giftig og høyest på menyen dens, er nettopp hoggormer! Solveig er derfor velkommen hos oss og jeg krysser fingrene for at det går bra med henne og at jeg treffer på henne til neste år også.

På tide å si farvel for denne gang!

Jarle tok alle bildene av Solveig og all ære til ham!!! Han er nemlig ikke det granne glad i ormer, men protesterte ikke da jeg gledesstrålende kom drassende med Solveig og ville ha bilder av henne! Bildene ble kjempebra og jeg er SÅ fornøyd!!!

 

For noen er kanskje måker, tårnseilere og ormer helt uinteressante, men for meg betyr de mye! Derfor bare måtte jeg dele disse siste opplevelsene!

 

 

Til neste gang, ha ei strålende fin uke! :-)



 



Feriemodusen vil ikke helt gi seg.....

En sommer er over og hverdagen hamrer ivei på døra, men jeg kjenner ikke lysten til å slippe den inn enda..... Vi kom hjem sent søndag kveld og bortsett fra noen få smugtitt via mobilen, har jeg vært uten data og nett i over fem uker!!! Dekningen på mobilen var det så som så med også, så jeg har på en måte oppholdt meg i fortiden, liksom. En finfin følelse, i grunnen!
Først vil jeg si tusen takk til alle valpekjøperne fordi dere har vært så flinke til å sende meg oppdateringer!!! Det har vært veldig koselig lesing og veldig moro med bildene!!! Jeg har ikke fått sendt svar like greit, men nå blir det andre boller!! Med sivilisasjonen kommer tilgjengeligheten. :-)
Alle tilbakemeldinger har så langt vært udelt positive og det er så godt å høre!! Noen av valpene viser typiske Øp-tendenser, mens andre er valpete og omgjengelige fremdeles. Det er så spennende å følge dem!

Når jeg kommer til Dal endres fokuset til de nære ting og byens kjas og mas ligger langt bak. Det merker jeg nå... Psykologiske bunker med må-gjøre-ting ligger og maser på meg, men jeg tror de må vente litt til. Først et tilbakeblikk på den beste sommeren i manns minne!
Det første jeg sjekker når jeg kommer til Dal, er om fuglene "mine" er kommet. I fjor skiftet vi tak på låven og et par med Tårnseilere mistet reirplassen sin. Det måtte jo ikke skje!!! Lyden av seilerne hører med på Dal og det skulle jaffal ikke være min skyld at de måtte finne nye steder å bo!! Ornitologisk forening ble kontaktet og kasser bygd etter deres henvisning. Spenningen var stor da mai kom og seilerne kunne ventes. Seilerne kom og de tok mine nye kasser i øyesyn, men jeg kunne ikke se at de hekket. Det mest positive var likevel at det så ut til at flere par likte kassene og var innom og overnattet gjennom sommeren!
Spenningen var derfor like stor i år. Ville de komme tilbake? Og kunne jeg håpe på egg og unger??Det er IKKE lett å få tatt bilde av disse raske fuglene, skal jeg si deg!! De kommer gjerne i flokk på kvelden for å overnatte i kassene, men da er lyset kjempedårlig for fartsbilder. Midt på dagen kom gjerne en og forsvant inn i kassa før jeg fikk sukk for meg..... Men, tålmodighet lønner seg!

Og i år hørte jeg ungelyder fra både trekantkassa og stærkassa!!! Fine fuglene, det! Neste år planlegges flere kasser, for disse fuglene har ikke noe imot å bo i kollektiv!

En annen veldig hyggelig event, var at Låvesvalen hadde bygd rede over vinduet i låven! Det har faktisk ikke skjedd siden jeg var liten, så de var veldig velkomne!!

Fire unger så dagens lys og foreldrene var veldig flinke! Kom vi eller hundene for nærme, var det like før de gikk rett i hodet på oss!
En morgen hadde det verste skjedd!!! Svalene var veldig urolige og jeg så til min skrekk at redet hadde falt ned!! To av ungene lå på bakken ved det ødelagte redet..... Jeg ble helt hektisk og løp over til naboen for støtte. Noe måtte gjøres!!! Jeg løp inn og fant gaffatape! Vidunderlige tape!!! Kan brukes til alt, den! Redet ble omhyggelig tapet sammen og festet på vinduskarmen igjen. Ungene ble lagt oppi og vi ventet på reaksjonen til foreldrene. De var fremdeles veldig urolige og vi fant fort ut hvorfor: De to siste ungene satt i grusen bak oss!!! De ble også lagt tilbake i redet og foreldrene falt til ro.

Fire nesten flyveklare unger i gaffa-redet! Foreldrene stusset nok litt, men godtok byggverket vårt og fortsatte matingen. Redet ble hengende til ungene kunne fly og resten av sommeren kunne vi følge med på at de vokste og ble selvstendige. Håper virkelig de kommer tilbake neste år!

Trapp og hus ble pyntet med blomster:

Jonas fikk eget Bissebad i hagen:

 Veldig fornøyd Duttebass!

 

Godt å kjøle seg ned når bekken er tørr. :-)
Og så ble det Bissebad med stil:

Vannet ble mye bedre med en gang, syns de! ;-)

Jeg gikk i gang med vedlikehold av diverse ting i hagen:

 Kjerra

 

 Smijernsmøblene skulle få nye sitteplanker

Tønna fikk også et strøk med beis og ble nesten som ny! :-)

Men, vi hadde et gigantprosjekt på gang:

Torven fjernes......

 MYE jord og torv........

 Så skulle 20 hull graves.......

Og så var det bjelkene....
Tusen takk til Thomas og Sara som hjalp til med gravingen!!

Dette vil til slutt bli en platting på 4,5 x 10 meter!! Der skal vi ha ei havestue og plass til partytelt vi kan bruke når vi har store tilstelninger og masse folk! tenk så greit det skal bli!!! Så kan pissemaurene bare ha det så godt!!! (Gresset er nemlig fullt av disse hevngjerrige små krapylene!)

Jarle begynte å jobbe rett før vi flyttet til Dal og noe av jobben med denne plattingen var mannfolkarbeid og ikke noe for meg!! Derfor fant jeg på noe annet å holde på med mens han var på jobb:

Da svalene forlot redet begynte mitt store prosjekt. Låven er nesten ferdig, mangler en vegg og litt til, og bryggerhuset er helt ferdig! Ble veldig fint, syns jeg!!
Jeg måtte overvinne min aldershøydeskrekk og gikk i stige som aldri før! Brukte også muskler jeg ikke visste jeg hadde.......
Benyttet sjansen til å sjekke flaggermuskassa (den sorte kassa høyt oppe på veggen) og der hadde det vært flaggermus!!!! Så gøy!!!

Besøk har vi også hatt! Treffet tror jeg må få et eget innlegg, så det hopper jeg over nå. Vi hadde vennebesøk og innvielse av det nye partyteltet. Jeg fikk verdens fineste gave av Trine og Wilhelm:

Bålpanne!!!!!!!

Den er blitt flittig brukt gjennom hele sommeren og er så fiiiiin!!!!! Tusen takk!!!

 

Ellers har vi de beste naboene du kan tenke deg!!!!

 

 Aleksander (9 år) og Marius (5 år)

 

Og pappa Håkon. Mamma Trine holdt sikkert på med å male. (Hun var stadig å finne med malerkosten i hånda.)

 

Når anledningen bød seg tok vi en tur på brygga eller de kom til oss i hagen, vi kom til dem og ellers alle varianter av disse. God drikke, en sigar eller to (til mennane), fiske og kjasing i massevis! SÅ koselig!!!!

Jeg savner det allerede....... Og så var vi med på båttur:

 

 Marius, Aleksander og Trine

 

 Kneblingen, med minnesmerke etter et forlis for lenge siden

 

 Masse maneter......

 

 En flokk med skarv

 

 En Svartbak

 

 Jarle og Håkon på vei inn i solnedgangen.......

 

 Jeg kom hjem med skikkelig "wet-look"!!! Bølger, ikke sant, og fart!!! Jippi!

 

På Dal er vi så heldige å ha machomåker! Gråmåke og Svartbak. Flotte, store fugler som selvfølgelig må foreviges!



 

 Svartbak'en er min favoritt!

 

Denne Gråmåka var ringmerket, men jeg klarte ikke å se nummeret. Hadde jeg sett det, kunne jeg ha tatt kontakt med Ornitologisk forening og fått vite hvor og når den var født og om den hadde blitt observert andre steder. Sukk, det hadde vært spennende..... Kanskje kan jeg fotomanipulere så ringnummeret blir tydeligere??

 

 Gammafly

 Gammafly er den eneste møllen som ses flygende i hagen midt på dagen. Andre generasjon dukker opp i august og signaliserer at sommeren nærmer seg slutten..... Sukk....

 

Daglilje i stashagen....

Nå må hverdagen begynne og jeg trøster meg med at det nå nærmer seg jul!!!! :-) Men mye skjer før den tid! Akkurat nå vil Bissene ut en tur og da er det bare å få reist seg!

Ha en fin dag!