Du husker vel måka med ring? Jeg bare måtte prøve å tyde nummeret og registrerte det jeg trodde kunne være riktig på ringmerking.no. Det viste seg at jeg ikke klarte helt å finne ut av riktig nummer, så jeg så litt svart på saken. Men så fikk jeg en mail!!! Fra en som heter Morten. Han var veldig interessert i måka mi og ville gjerne gjøre et forsøk på å tyde nummeret selv. Jeg sendte ham bildet og han fant ut av det!!!! Det viser seg at mi måke er født i 2003 på en liten holme som heter Stolen rett utenfor Dalskilen!!! Den er i årenes løp blitt observert 9 ganger og man regner med at den selv hekker på Stolen nå!! For meg var det en skikkelig god nyhet og jeg syns det var skikkelig gøy å få vite!! Og det beste av alt: Jeg skal få være med når de skal ringmerke nye måker neste år!!! Gjett om jeg gleder meg til det!!!!
Min måke! :-)
En annen ting jeg var uhyre spent på, var om tårnseilerne virkelig hadde hatt unger i trekantkassa i år. Nå er de reist og vi kunne få malt den siste veggen på låven. Vi hadde med lift, så dette skulle nok gå greit.
Det første vi gjorde, var å ta ned trekantkassa. Den har i to år nå, hengt litt feil....
Slik hang den.....
og nå henger den slik! MYE bedre! helt perfekt, faktisk! :-D
Men, som sagt, så tok vi kassen ned, slik at vi kunne sjekke at alt var i orden og samtidig sjekke om noen hadde gjort mer enn å overnatte i den. Det var dessuten et gammelt vepsebol (fraflyttet, heldigvis) i toppetasjen og det måtte jo bort.
Det var et reir i det ene rommet!!!!
Et fint, rundt reir som var "limt" sammen på tårnseiler-vis!
og de har tydeligvis hatt minst en unge!!
Det sies at tårnseileren lever livet sitt på vingene. Den sover og spiser i luften og lander bare når den hekker. Min erfaring er at tårnseileren gjerne overnatter på egnede steder og alle rommene i trekantkassa bar preg av å ha vært brukt! Reirmateriale finner den høyt oppe i lufta: Fjær, spindelvev og små gresstrå som fyker i vinden. De får ikke store kull, bare mellom en og tre, så jeg er veldig glad for å ha hjulpet i allefall en unge på vingene i år. (Jeg er nemlig ganske så sikker på at det var unger i stærkassen også!)
Blir det uvær, drar de voksne fuglene av sted til nærmeste sted med høytrykk. Ungene går da inn i en slags dvaletilstand og kan vente på foreldrene i opptil ti dager uten å ta skade av det. I sommer var der ikke mange dagene med uvær, så ungene slapp å vente så lenge. :-)
Vepsene hadde vært flittige i toppetasjen. Nå håper jeg i grunnen at de ikke kommer tilbake...
Nå som trekantkassa var på plass, kunne jeg starte med den egentlige jobben. Jeg malte ferdig låven!!!!!! Jeg er faktisk veldig stolt av denne bragden!! Jeg har med årene blitt litt redd for høyder, så å ha skrapt og malt hele låven, var litt av en milepæl for meg!!! Dessuten har jeg vært sykt flink til å unngå slike ting tidligere.... Skraping og maling var altfor kjedelig for en bortskjemt attpåklatt som meg.... Så andre har måttet gjort den jobben, men nå er jeg på god vei til å gjøre bot for tidligere latskap! Se så fin den ble:
Jeg ble kjempeflink til å gå i stige og ble faktisk riktig så flink til å styre liften også!!! Og det beste av alt: Jeg koste meg der oppe i høyden!!!! :-)
Nå må de med fobier trekke pusten! Møt Solveig:
Solveig er en slettsnok som først bodde i trappa på huset. Da vi flyttet ut til Dal, syns hun nok at det ble vel mye trafikk der og flyttet til grunnmuren på siden av huset.
På dette bildet kan man se at hun er klar til å skifte ham:
Øynene er helt hvite og antyder at hamskifte er nært forestående.
Og ganske riktig, vi fant dette:
Solveigs gamle skinn!
Og jammen traff vi ikke Solveig igjen også:
Nytt, fint skinn og ikke noe tåkete blikk lenger!
Solveig er en kvelerslange. Hun hadde ingen problemer med å holde seg fast i kosteskaftet.
Veldig årvåken!
Slettsnoken kan gjenkjennes på fartsstripen fra nesen og bakover mot halsen. Den er grålig til brun og har en dobbel rad med prikker langs ryggen. Den forveksles ofte med en hoggorm og mange dreper den.... Det er helt unødvendig!!! Slettsnoken er ikke giftig og høyest på menyen dens, er nettopp hoggormer! Solveig er derfor velkommen hos oss og jeg krysser fingrene for at det går bra med henne og at jeg treffer på henne til neste år også.
På tide å si farvel for denne gang!
Jarle tok alle bildene av Solveig og all ære til ham!!! Han er nemlig ikke det granne glad i ormer, men protesterte ikke da jeg gledesstrålende kom drassende med Solveig og ville ha bilder av henne! Bildene ble kjempebra og jeg er SÅ fornøyd!!!
For noen er kanskje måker, tårnseilere og ormer helt uinteressante, men for meg betyr de mye! Derfor bare måtte jeg dele disse siste opplevelsene!
Til neste gang, ha ei strålende fin uke! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar