torsdag 28. april 2011

Utstillingstrening.

Nå har det seg slik at vi har meldt Ayla på ikke mindre enn TRE utstillinger i løpet av de neste ti dagene... Etter mange måneders utstillingstørke, er sesongen i gang igjen og det er Aylas tur til å bedåre diverse dommere!
Vel, bedåre og bedåre, fru Blom........ Jeg ble veldig glad da jeg så at klubben skulle starte utstillingstreningen igjen!! Ayla har hele tiden vært proppfull av selvtillit og med en veldig positiv innstilling til fremmede. Det har i grunnen aldri falt meg inn at hun kunne reagere på for eksempel en dommer! Men, Ayla har en annen egenskap som er totalt forskjellig fra de andre Bissene våre: Det hun ikke forstår, vil hun ikke være med på! Hun setter seg helt på bakbeina og gjør det hun kan for å komme seg vekk fra situasjonen. Vi merket det med en gang vi fikk, når vi skulle klippe neglene, fjerne flått eller sjekke tennene. Hun oppførte seg som en villhest og hos dyrlegen måtte hun bedøves før vi fikk tatt blodprøve av henne. Jeg var litt oppgitt, men ikke så mye. Jeg visste at dette ville bli bedre etterhvert og jeg har fått rett. Hun er som en engel i de beskrevne situasjonene nå, bortsett fra hos dyrlegen, men også her er hun MYE bedre!
Det som skjedde på første utstillingstreningen, var at hun fikk et snev av "dyrlegefobi" da Cathrine skulle agere dommer. Hun rygget bakover, hoppet og danset som en gal, for å komme vekk fra den skumle dama!! Opplevelsen var så skremmende at da Cathrine ville gi henne en godbit senere, så ville hun ikke ha den!! Tenk, en ØP som sier neitakk til en godbit!! Herrejemini, hvordan skulle dette gå???
Men, ØP'en har en unik evne til å fordøye, bearbeide og tenke over situasjonen, som jeg ikke har opplevd hos andre raser! I løpet av de fire siste ukene, har vi vært på tre utstillingstreninger og hva opplevde jeg i dag? Ayla husket at hun ikke skulle sitte og hun løp som en dronning in spe! I ta-på-situasjonen var hun rolig og i et analyserende modus! Hun virkelig prøvde å forstå hva som var ventet av henne!! Hun godtok mye mer av Steinar, som var "dommer" i dag og slappet mer og mer av! Etter pausen ville jeg at Cathrine skulle prøve igjen, siden Ayla var så redd henne første gangen vi var der. Cathrine gikk sakte frem og hilste på Ayla første gang. På neste runde strøk hun Ayla på ryggen og Ayla sto helt i ro. Tredje gang kikket hun på tennene og fremdeles forholdt Ayla seg rolig! UTROLIG forbedring i løpet av veldig kort tid!! Forrige gang vi var på treningen, var Ayla rolig, men hun viste også at hun ikke fattet pointet med dette her, så Cathrine lot være å ta hele undersøkelsen.
Jeg er mektig imponert over Aylas forbedring!! Dette beviser at ØP'en har en egen evne til å lære på egenhånd! Vi har ikke trent utstilling mellom disse treningene, så fremgangen er ene og alene Aylas fortjeneste!

Men vil hun skjønne likhetene når vi reiser til Stavanger på lørdag?? Ikke godt å si, men hun er full av overraskelser! Med en forståelsesfull dommer så tror jeg at dette kan gå riktig bra!

tirsdag 26. april 2011

1. kurskveld for Ayla!

I dag begynte Nybegynnerkurset som meg og Ayla skal gå på! Ayla imponerte meg på valpekurset i høst og jeg fikk lyst til å prøve på lydighet igjen! En bragd i seg selv, for jeg var inderlig lei av terping og repetisjoner da jeg holdt på med lydighet sist. Nå er det gått mange år og treningen har endret seg, men viktigst: Jeg har endret meg! Selv om lydighetstrening kan være terping og repetisjoner, så behøver det jo ikke være kjedelig for det?? Det blir jo hva man gjør det til og jeg er innstilt på å prøve så godt jeg kan denne gang!
Ayla er utrolig våken og innstilt på å jobbe for meg, så jeg bare MÅ prøve å få noe godt utav dette!

Vi møtte opp med en halv kilo svenske kjøttboller i sekken... En ball og en liten bamse var også med, men Ayla er ikke så interessert i det... Hun vil heller henge i ermet mitt enn å bite på "lovlige" ting.. Det er i grunnen helt greit, syns jeg. Jeg har jo en sær form for hundehumor og liker at en av Bissene liker å bite meg i armen. :-)
Ayla var så rolig i møtet med Strømme, mange folk og drøssevis med andre hunder at jeg lurer på om hun er dopet eller noe....?? Ikke bjeffet hun, ikke trakk hun i båndet!!! Hun la seg pent ved siden av da vi satt og ventet på at kurset skulle begynne og da vi gikk opp på banen så gikk hun så fint, atte!! Hva har skjedd??? Sist, i høst, var det som å komme på kurs med et villdyr!! Det kan umulig vare!!

Som vanlig var det en del innledende informasjon og stillesitting, men Ayla var flink her også! Hun kjedet seg bare litt og brummet med furtemunn. Vi prøvde på utgangsstilling, sitt, bli og lineføring og Ayla var kjempeflink på alt sammen!! Etter pausen kjedet hun seg litt mer og boffet litt. Da hun ikke fikk gehør for det, ble hun obs noen maur! Maur er kjempegøye, syns Ayla! Hun måtte grave litt på den og prøve å rulle seg... Veldig gøy, syns hun. Innimellom skulle vi vise at vi kunne gå lineføring og det kunne hun! Vi skulle gå rundt noen kjegler og Ayla klarte dette veldig fint, verre med meg, jeg ble helt svimmel, gitt... så måtte hun passe veldig på maurene så ikke Nikki (nabohunden) skulle bli interessert. Jeg tror ikke Nikki hadde giddet å bry seg, hadde hun skjønt hva det var Ayla voktet så iltert...

Til neste gang skal vi øve på momentene vi gikk gjennom i dag og prøve å bli enda bedre! Jeg kjaser og skryter altfor mye nå og må få Ayla til å forstå hva det er hun gjør som er så fabellaktig bra... Men at hun er flink, det er det ingen tvil om!!

søndag 24. april 2011

God påske! Og for ei NYDELIG påske det har vært!!!

Vi reiste til Dal mer eller mindre rett etter jobb fredag før påske. Jeg ble selvfølgelig syk og måtte gå hjem fra jobb, men Jarle sørget for at vi kom oss avsted likevel! Flink er han!!
På lørdagen hadde Nompen, mi søster, kalt inn til dugnad. Etter at pappa ble for gammel, er det hun som holder et våkent øye med husets vedlikehold. Nå var det frontveggen som måtte tas og det betyr at den må skrapes................................ Mitt forslag er jo å skifte kledning, etterisolere og så male med beis (den må ikke skrapes, nemlig!) men det er visst noe med å bevare den opprinnelige 200 år gamle kledningen lengst mulig. Ja, jeg skjønner jo det..... Men å skrape en vegg!! PJUUUUK!!! Jeg har unngått det i hele mitt liv, faktisk! Hvor jeg har vært alle de gangene veggene har blitt skrapt, kan jeg ikke huske, men jeg har klart å unngå det.. Slappe-slappe menneske!!
Denne lørdagen kom det folk fra fjern og nær: Tommy (Nompens sønn), Øyvind (Nompens svigersønn), Arnt (Påsan, min bror) og Thomas (min skjønne sønn!!). Allerede der ute var jo Jarle, mamma og meg selv. Mamma skulle ikke gjøre noe for hun er så gammel nå og har mer enn nok med å hvile på laurbærene!
Stilling ble satt opp og de brave menn gikk friskt til verks sammen med Nompen. Jeg gikk i hagen sammen med Jarle for å grave opp stubber.... Jepp, I did it again..... Litt unnskyldt var jeg fordi jeg hadde hatt migrene dagen før og fremdeles var litt lyssky.. Å stå i en hvit vegg og lage grusomme skrapelyder var ikke det beste, så jeg ble sendt på stubbebryting istedet! Vi fikk selskap av Arnt og Thomas etter en stund og hagen er nå stubbefri!! Så godt som, i allefall, det er jo en kjempestor hage..
Slik så Arnt ut etter å ha skrapt veggen:
Mon tro om han fikk bort alle de hvite prikkene????

Ellers har påska blitt brukt på veden. Det er ikke mer enn vi har kunnet sluttet å fyre som gale, så må vi begynne å tenke på neste vinter igjen... Som vanlig er det nok av ved på Dal, men det krever litt å få den frem.... Kvist og kratt er det MER ENN NOK AV!!!!! Gamle synder viser seg nå som ugjennomtrengelige bjørnebærkratt og det gjør det ikke enkelt å komme inn til de store trærne!! Vi har lært nå at man ikke kan samle kvisten i passende hauger og så vil den forsvinne etterhvert... Den ligger der, i ÅREVIS, og blir overgrodd med bjørnebærkratt!! AAAAARRGHH!!!! Bare se på kaoset:

Ved og kvist i et salig rot........... Men vi har funnet en utvei:

Kvisten ryddes og:
brennes!!!!!
Vi er blitt riktig flinke til å brenne nå og dette er ikke siste bålet denne sesongen, kan jeg love deg!!!
Her er dalen vår FØR vi brenner:


og her er dalen ETTER at vi har brent dagens kvistbål:

Ikke verst, hva?

Som regel mauret jeg rundt bålet mens Jarle felte trær og kappet dem. Etterhvert kunne vi begynne å kløyve veden!

 Her skal veden få tørke frem til neste vinter!

 Masse prima eikeved som skal få tørke helt til neste år!

Og blandingsved som skal hjem allerede til høsten!
Og her er veden på plass! I allefall halvparten av den. Det er et fint syn!!!

Når vi holder på med ved og brenning og slikt, er Bissene opptatt med pinner og musejakt. Her er det tydelig at de har funnet noe og vi måtte selvsagt sjekke:

 Bissene er intenst opptatt av noe.... Lexie har fanget noe, men hva?

 Ei markmus....

 Jenny snapper trofeet og Ayla er veldig nysgjerrig! Kanskje skjønner hun omsider hvorfor de graver??

 Jenny smatter litt på fangsten, men må være årvåken! Noen er ute etter godbiten!!!

 Jonas følger intenst med!

 "Bare vent, hun tabber seg snart!"

Og det gjorde hun! Jenny så bort et øyeblikk og da var Jonas på pletten!! Ayla ser med forferdelse at musa forsvinner i Jonas' mage!!

Til tross for masse jobbing var det ikke fritt for at det også var plass til MASSE kos!! Hver morgen hadde vi påskeegg til frokost:
For det meste ble det gule egg, men vi hadde også blå egg en morgen. Jeg ville koke røde egg, men fant ikke ut hva som kan brukes for å få den fargen.... Det blir et mål innen neste påske!!

Mandag 18. april var det fullmåne og da måtte vi jo ta bilder!

Her har et fly passert månen og det ble et litt stilig bilde, syns jeg!

Streken er i ferd med å løse seg opp..
Ingen av oss husket hvordan vi skulle stille inn kameraet så vi kunne ta like fine bilder som ved forrige fullmåne....... Hvor irriterende var det, tror du??!! Grrrrrrr! Så, dette ble det beste bildet:

Det var fantastiske farger, men de kom ikke frem på bildet........ Men stemningsfullt er det jo likevel!

Jarle var på morgentur med Bissene og fanget litt av den stemningen også:

Morgenstemning i Dalskilen. Det virker ikke fullt så kaldt denne gangen og man kan (NESTEN) se for seg badesesongen i det fjerne!

Sola skinner på låven og snart er hele Dal badet i sol!!

Om kveldene når vi gikk tur med Bissene, kunne vi nyte en helt utrolig fuglesang! Jeg var sikker på at det var Måltrosten som sang, men det var feil. Ved hjelp av cd\er med fuglesang, kom vi frem til at det var et par duetroster som sang!!

Den satt høyt i et grantre og sang som bare det til en annen duetrost litt lenger borte. Virkelig stemningsfullt!

Og så til noe som ikke var fullt så koselig... I over 10 år har vi fulgt med på et bjørketre på eiendommen vår. På dette treet vokser en knute og den er med tiden blitt riktig stor. Den skulle være Jarles pensjonistprosjekt og vi håpte på noe ala en fruktbolle. En morgen Jarle kom tidlig opp for å begynne med veden, satte Bissene i med varselrop og Jarle så en mann stå ved bjørka. Mannen puttet noe i lommen og passerte Jarle. Idet han gikk forbi spurte han om han kunne få knuten på bjørka. Jarle sa nei og mannen gikk videre. Da Jarle gikk opp for å sjekke knuten, viste det seg at denne mannen allerede hadde begynt å sage den av!! Jarle ropte etter ham og fikk høre at "Jeg trodde ikke det gjorde noe, det er jo så langt fra huset..." Alvorlig talt, sier jeg bare!!!! Snakk om å ta seg til rette!!!! Hva er det egentlig disse hyttefolkene tror?? At alt er allemannseie?? Jeg vet ihvertfall at jeg IKKE gidder å rope Bissene tilbake neste gang han våger seg på vår eiendom!!
Vi ringte Anders Haslum, en kjempeflink tredreier, og spurte om råd. Siden knuten allerede var halvveis sagd av, måtte vi bare få den helt av siden den nå var ødelagt...

Her er knuten fremdeles på treet.

Vi måtte sage etter tur, for dette var steinhardt materiale!!

Knuten måtte gi seg for overmakten...
Tilbake står bjørka med et stort sår..... Håper den klarer seg!! Og klarer den seg ikke, så håper jeg at jeg er til stede neste gang den dumme mannen innfinner seg på vårt område.... Det blir en dag han ikke glemmer med det første!!

Vi har hatt en helt fantastisk fin påske, med et vær man bare kan drømme om! Bjørka ble grønn og påskeliljene blomstret sammen med hvitveisen. Det er absolutt den beste tiden på året!!!

Vi er hjemme igjen og hverdagen er bare noen timer unna..... Men, det er jo deilig å komme hjem igjen også! Og få tatt en ordentlig god dusj! Nå er lukten av bål for alvor borte!! Og så er man jo på nett igjen! :-) Jeg har vært veldig spent på nytt om en sjarmør ved navn Arthur! Hvem er Arthur? Jo:
Etter at Jacko dødde, har det bare vært 9 Østerrikske Pinschere i Norge, men nå ser det ut til at den 10. ØP'en er like om hjørnet!!! Møt Horslev's Arthur:

Han er broren til Zico og skal omplasseres i Danmark. Vi har hatt kontakt med Silje og Anders i over ett år nå og de har bestemt seg for å gi Arthur en sjanse!! Jeg er så spent!! Arthur er rabiesvaksinert men blodprøven på antistoffer mangler. Er blodprøven i orden så kommer Arthur til Norge, til Silje og Anders! Jeg kan nesten ikke vente!!! Så spennende! Jeg krysser fingrene og håper det beste!!

lørdag 9. april 2011

Besøk av Zico!

I dag fikk vi besøk av Bente, Frode og bedårende Zico!! Vi har ikke sett dem siden Dogs4All på Lillestrøm i november, så nå var det sannelig på tide! Dessuten har de flyttet fra Oslo til Tønsberg og det er jo så nærme at de kan ta en dagstur, mente de...
Dagen har vel vært en av de varmeste i hele år, så da Jarle hadde ryddet og spylt terrassen fant jeg ut at vi kunne ha kaffi og kake ute i solen!! Hvor lenge har man ikke lengtet etter det?? Zico ble godt mottatt av alle Bissene. Ayla elsket ham med en gang, mens Jonas var litt tvilende... Hmm.. En gutt i hans flokk.... Hmmm! Men Zico var veldig bevisst at Jonas er en stor og sterk gutt, så det gikk helt fint. Ayla og Zico begynte å leke med en gang og ga seg ikke før Zico reiste hjem igjen! De løp og løp da vi var på tur og herjet i hagen mens vi tobeinte grillet senere. Bare se som de koste seg:


De var like raske begge to og nærmest umulig å få tatt bilde av.... De vimset ivei og ville i allefall ikke stå stille for fotografen!
 "Hmm! En gutt som leker med Ayla.... Må jeg gripe inn..?"

"Jeg kunne aldri funnet på å løpe slik i dette terrenget!"

Vi gikk tur til Utsiktspunktet og jeg håpte på noen fine bilder der oppe... Det fikk jeg ikke! Våre gale ungdommer hadde ikke ro i fua...

 Bestevennene!

Zico gikk veldig fint sammen med alle Bissene, men Jonas var litt på vakt overfor denne unge jyplingen... Dessverre ble det litt bråk oppe på Utsiktspunktet idet Jonas mente han hadde rett til å drikke opp alt vannet til Zico, mens Zico fant det best å passe på mor.. Denne misforståelsen endte med at Jonas satte Zico grundig på plass og Zico fikk faktisk en rift i øret!!! Etter å ha blødd nærmest over hele Bente, var hendelsen glemt og alle Bissene ruslet rundt og fant godbiter. Tilbake sto Bente med blod på klærne, armen og den ene hånda og vi hadde verken papir eller vann.... (Vannet drakk jo Jonas opp..) Hun prøvde, med vekslende hell, å vaske seg med et appelsinskall.... Vel hjemme fikk hun vasket seg og så ikke lenger ut som om hun hadde vært i krigen...

Været var jo så nydelig at vi faktisk kunne sitte ute og nyte årets første grillgilde!! Vi hadde pølsefest og alskens godt på tallerkenen og koste oss storveies. Jeg tror til og med at jeg har fått ei fregne eller to!!!! O-LYKKE!
Vi koser oss så sammen med Bente og Frode og tiden går så altfor fort!!! Tiden kom da de måtte komme seg på hjemvei igjen... Ayla og Zico lekte sammen til siste minutt og nå ligger hun her og sover som en stein! Hun har tydeligvis hatt en like super dag som vi har, så tusen takk for et fantastisk besøk, Bente og Frode!! Vi gleder oss til vi sees igjen om ikke så lenge!

fredag 8. april 2011

Monstere i skogen......

Dette har vært litt av en uke! Etter den fantastiske lørdagen hos Nina og Jimmy, ramlet hverdagen i hodet på igjen... På mandag hadde både Jenny og Lexie time hos dyrlegen... Etter mye tenking frem og tilbake og opp og i mente, var beslutningen nå tatt: Jenny og Lexie skulle steriliseres! Dette har ikke vært en lett beslutning (glemt er jo seks uker med sammenhengende løpetid i vinter... SEKS UKER!!!) og vi var jo egentlig midt i planleggingen av Lexies neste kull og alt. Men, så fant vi jo disse klumpene på henne og de ble fjernet og analysert. Det viste seg at Lexie langt fra var dødssyk, men nye klumper ville komme, på grunn av hormonene hennes... Dyrlegen vår, Sigurd, er veldig imot sterilisering. VELDIG! Skulle nesten tro han måtte ofre noe personlig i prossessen, så imot er han... Men når det gjaldt Lexie, så mente han at det var det eneste rette! Jepp, timen ble bestilt pronto!!
Så er det Jenny da, vår kjæreste lille Svime! Av alle ting i denne verden, så måtte akkurat hun bli rammet av en pytons lei sykdom!! Jenny får, med ujevne mellomrom, betennelse i musklene. Sykdommen kalles autoimmun og er arvelig fra mor til valpene... Eneste medisin er kortison og hun har allerede vært syk fire ganger. Skulle hun blitt gravid, så ville hun blitt syk, igjen på grunn av hormonene, og valget vi hadde hatt da er mildt sagt dødelig: Hadde vi gitt Jenny kortison, ville valpene dødd og hadde vi ikke gitt henne kortison, ville hun dødd... Vi måtte gå mange runder med oss selv før vi innså at det ikke var noen vei utenom. Jeg har vært i kontakt med dyrleger her i Norge, i Østerrike og i Tyskland og alle sier det samme: En autoimmun lidelse er livslang og arvelig...... Grr!
For å få grupperabatt, ble derfor Jenny og Lexie sterilisert på samme dag. Lexie først, mens jeg var på tur med Anita og Troja. Da hun var våken og utenfor fare, var det Jennys tur. Jenny sov tungt da jeg kjørte hjem med Lexie og etter fire timer, alt i alt, kunne jeg hente henne igjen. Hun var mye mer groggy enn Lexie og litt ute av humør.. Best å få henne hjem! Sigurd fikk instrukser om alt han måtte poengtere på skrivet han skulle sende til Agria (forsikringsselskapet) for regningen ville ikke JEG betale, i allefall!!! 11 500,-!!!!!!!! IIK!!!

Jarle tok Ayla og Jonas med på en lang tur mens jeg var hjemme med de nyopererte. Lexie var litt slapp og sov mye, Jenny vandret.... Og vandret.... Hun var kald og følte seg SÅ uggen! Da hun i tillegg begynte å pipe sårt, løp jeg for å finne smertestillende!!! Jenny er rar, egentlig. Uansett hvor redd hun er eller hvor vondt hun har, så klarer hun alltid å spise litt! Rimadyl tyggetablett gikk ned på høykant. Hun anså det nok for en hardt tiltrengt trøstespising..
Jeg la inn ei dyne og et lammeskinn i senga hun hadde valgt, men det skulle hun i allefall ikke ha noe av!!!! Dyna var grei nok, men det ville dyret måtte jeg bare se å få fjernet!!!!! Hun kunne jo bli SPIST av det store, hvite dyret, måtte jeg jo skjønne!!! I hennes tilstand!!! Bebreidelsen sto skrevet i ansiktet hennes!Lammeskinnet ble kastet ut av stua øyeblikkelig!! Jenny fortsatte sin vandring mer eller mindre hele kvelden og litt utover natta, men på tirsdag morgen var hun mye bedre! Lexie var frisk som en fisk og måtte passes på ute, ellers løp hun galmann med pinner og etter Jonas. Hun var, etter egen mening, IKKE nyoperert i allefall!

På onsdag delte vi oss da vi skulle på tur. Jarle tok seg av de "nyopererte" og skulle ta en rolig tur i nærområdet. Jeg tok bilen med VillBissene Ayla og Jonas og endte opp ved Terjevann. Jeg planla en litt lang tur for virkelig å avfutte dem! Vi la ivei med friskt mot, helt til veien var oversvømt... Dette er ikke uvanlig akkurat her og jeg har kronglet meg forbi mang en gang. Denne gangen ville jeg derimot ta en snarvei.... Jotakk, snarvei, lissom! Det ble en forferdelig lang og våt omvei, skal jeg si deg! Og midtveis ramlet Ayla gjennom isen!!! Bissen med vannskrekk hadde bestemt seg for å gå på isen, men det var ikke så lurt, gitt. Hun gikk gjennom helt inne ved land, men valgte å kravle opp på isen istedetfor å svømme til land... Dermed sto hun på isen og måtte hoppe over en god meter med vann før hun var på landjorda igjen... Dette var så umulig, mente hun, at hun ikke hadde tenkt å prøve engang! Jeg måtte begynne å gå inn i skogen før hun likevel valgte å prøve, men da kom hun, fortere enn lynet! Ikke skulle vel hun etterlates ved vannet, vel!!
da vi omsider kom inn på den opprinnelige stien igjen, gikk resten av turen strålende! Vi skulle rundt et stort vann og hele veien var fri for snø. Deilig!!! Jonas og Ayla løp og koste seg som bare det!
Da vi var kommet rundt vannet hørte jeg et sinnsykt PLASK noen meter ved siden av meg!! "Men i heiane heller!!! Ramla Ayla på vann igjen???!!!" tenkte jeg. Jeg så ringene i vannet, men ingen Ayla..... ?? Plutselig kom hun frem fra skogen. Var det Jonas som hadde ramlet uti og sank som en stein???? Nei, han kom frem like etter Ayla..... Jeg så meg skeptisk rundt... Var det noen her som kasta kjempesteiner i vannet???? Men, nei! Jeg fant "synderen":


Mindy, vår Kromi-venninne fra Bygda, kaller dette vesenet for et Pinnemonster, mens våre byvante Bisser (kremt!) kaller det en bever..... Overalt rundt oss så vi bevis på beverens harde arbeid. Trær i alle størrelser lå strødd og vi hadde altså fått en av dem til å utløse alarmen. Veldig gøy!
En bekk renner mellom det store vannet vi hadde gått rundt og ned til et annet vann. Hele veien mellom disse vannene, hadde beveren jobbet flittig. På et tidspunkt var det så vidt jeg kom videre! Beveren hadde laget en flott demning med det resultat at jeg måtte krabbe i fjellsiden for ikke å drukne! Igjen hørte jeg et stort PLASK, men denne gang var det ikke beveren.... Vår Bisse med vannskrekk trodde hun kunne gå på vannet og hadde ramlet uti... Igjen.... Ikke bare-bare med skyhøy selvtillit....
Vi nådde omsider tilbake til der jeg hadde tatt den sykt lange omveien og nå var vi snart hjemme! Det var blitt seint på dagen og skumringen begynte. Vi gikk langs en stor bekk og nøt skogen ro. PLASK!!!! rett ved!! Var det Jonas??? Nei, han sto på bredden og så ut i vannet. Beveren igjen, altså! Ska'sei! Vi gikk videre og skulle krysse bekken. Ett bein på broa og PLASK!!!!! Rett ved siden av!!!!! Det var da ikke måte på!!! Ble jo nesten litt mo i knærne av så mange sjokk når jeg skulle nyte skogens ro!!! Nå fant Jonas ut at nok fikk være nok! Han vadet ut i Pinnemonsterets land og vekselvis hoppet og svømte rundt, men han fant ingen bevere, dessverre.

Jenny og Lexie må vente litt før vi tar turen til beverne igjen, men de er friske og fine begge to! Jonas sitt sår i hodet gror fint og vi har sluppet unna infeksjoner og slik dritt, heldigvis! han er like fin og snill som alltid! Hvilket syn Ayla har på vann, etter de to traumatiske opplevelsene, vil tiden vise når sommeren kommer og både to- og firbeinte trenger å kjøle seg ned....

I morgen får vi besøk av Zico, Bente og Frode!!! Det gleder vi oss til!! Ayla spesielt, for Zico er jo så søøøøøøøt!  :-)

søndag 3. april 2011

Mammasin, en potensiell terrorist....

Dette har vært en av de mer innholdsrike helgene på lenge!!
Nina, Lexies oppdretter og vår kjempegode venn i Danmark, fylte 50 år 1. april og vi hadde lenge avtalt med Jimmy, mannen til Nina, at vi skulle komme på overraskelsesbesøk. Nina ville ikke feire den store dagen sin, men Jimmy klarte å overtale henne til en lunsj med de nærmeste venner og familie på lørdagen. Heldigvis!! (Hvorfor gidder man ikke feire dagen sin, forresten?? Man får jo så mange fine gaver!!! Ubegripelig!)

Vi hadde ordnet med Thomas at han skulle passe Bissene. Han fant ut at han ville reise til Dal med ei venninne (Bare LITT nysgjerrig på henne!!!) og hente Bissene allerede på fredagen. Han kom, vi fikk hilst på Heidi (kjempetrivelig jente!) og så reiste de. Stillheten senket seg i huset..... Det var så stille at vi kunne høre vår egen puls...... En merkelig og høyst uvanlig følelse!!! Nå kunne vi faktisk sitte resten av kvelden!! Herremiti, det skjer ikke ofte!! Og ei heller denne gang.................................. Ikke før hadde Thomas kommet seg ut på Dal, så skjedde noe forferdelig!! De holdt på å bære inn av bilen og Bissene gikk foreløpig løse. Dette er ikke uvanlig og går som regel helt greit, det er lite folk og biler der ute på denne tiden. Thomas hørte bjeffing og løp ut for å sjekke. Der lå Jonas i bakken med en illsint hund over seg!! Han ble rett og slett filleristet og Thomas kunne ingenting gjøre for ham. Da de endelig fikk vekk den sinte hunden, viste det seg at Jonas hadde fått et ganske formidabelt sår i hodet... Dama med drittbikkja ble sendt avgårde og Thomas kunne få sett på skaden. Han syns det så ille ut og ringte meg. Jeg ringte videre til en dyrlege, i tilfelle han måtte sys. Det slapp vi, ihvertfall foreløpig, for på grunn av infeksjonsfaren ville ikke dyrlegen lukke såret. Vi kjørte raka vegen til Dal så vi med egne øyne kunne gjøre oss opp en mening. Såret var ikke så stort utvendig, men hoggtanna til drittbikkja hadde laget et ganske stort sår innvendig... Klorhexidin ble brukt for å skylle og så ble hele såret tutet fullt av Basimycin-salve. Nå kunne vi bare håpe på det beste og ta tiden til hjelp. Duttebassen tok dette med stor ro og var kjempeflink!

Vi kjørte hjem igjen og hadde plutselig fått litt dårlig tid til alt som måtte gjøres før reisen neste dag! (Er det typisk, eller...?!!)
Klokka ringte 04:00 neste morgen!!!! 04:00!!!!! AAAAARRGH!!!!! Det føltes som om jeg just hadde lukket øynene kvelden før.... Og nå måtte de opp igjen.... Og de var knusktørre og veldig uvillige!! Men, opp kom jeg og avsted bar det!! Vanligvis går det greit gjennom sikkerhetskontrollen........ Denne gangen var det rett før jeg ble lagt i jern og puttet i samme kategori som Osama bin Laden!!!! Veska mi gikk absolutt ikke gjennom sikkerhetskontrollen og måtte sjekkes!! Å nei! Jeg hadde glemt å ta ut lighterene mine!! Jeg har i en årrekke hatt en spesiell forkjærlighet for lightere og kjøper nye hver gang jeg ser en fin en.. Og alle må få være med i veska. Selvfølgelig må de det! Og det hadde jeg glemt!
Jeg har vanligvis flere enn dette, men det var likevel altfor mange! To stykker fikk jeg beholde... To! Jeg ble nesten litt engstelig...... Jeg valgte de to nyeste, de ville i allefall kunne vare det døgnet vi skulle være borte..
Det viste seg at lighterene var mitt minste problem... Veska ble gjennomgått enda grundigere, det var tydelig at de lette etter noe annet... Hun tok opp et etui fra "helseavdelingen" i veska. Hvorfor det?? Kan man kvele piloter med et bind??? (Det var nemlig et bind-etui som Libresse deler ut nå og da.) Nei, det var ikke det hun lette etter, men formen stemte for like etter fant hun denne:

Dette er en gnagenes grei sak Jarle kjøpte til meg i Amerika: En multitool!! Den har kompass, forstørrelsesglass og, ja du har kanskje gjettet det:

En superkul kniv som garantert kan kutte pulsåren på en hel flokk piloter!!!!! Dette er en typisk ting man IKKE tar med seg i veska, nå i disse terror-tider, men husket jeg det?? Neida! Ikke bare kunne jeg drepe alle autoriteter på flyet, jeg hadde nok lightere til å lage en formidabel bombe også! (Hadde jeg bare visst hvordan....) Disse forskrekkelige tingene ble lagt i en rosa hundepose og trygt plassert i bilen. Så kunne jeg passere sikkerhetskontrollen igjen, uten problemer! Jeg var renvasket! Og ble ikke lagt i jern! Yes!

Vi kom oss greit til København, fant hotellet og møtte endelig Nina! Overraskelsen ble akkurat så stor som vi håpte den ville bli og vi koste oss storveies!! Etter lunsj bar det hjem til Nina og Jimmy. Sammen med oss var Ninas sønner, Nick og Tim, og deres samboere, Anne og Katrine. Vi fikk møte Mila, Lucies datter, og hun var bare så sjarmerende!! Hun er halvsøster til vår egen Ayla. Hun var veldig lik Lucie og bare kjempeskjønn!
Jimmy lurte på om vi var interessert i noen tennisballer. Det var vi selvfølgelig! Med fire ballgale Bisser hjemme, er tennisballer alltid mangelvare! Jimmy gikk for å hente noen og kom tilbake med:

To bæreposer!!! To bæreposer fulle av tennisballer!!!! Jøss-bevare-meg-vel!! Hadde vi plass i bagasjen??? Jada! Hva gjør man ikke for at Bissene skal bli glade? Hvis vi gikk med lag-på-lag med tøy, så ville jo bag'en være nærmest tom og da hadde vi plass til ballene! :-)
På kvelden møttes vi igjen og tok toget til Bakken. Dette er faktisk verdens eldste forlystelsespark og vel verd et besøk!! Vi hadde vært der før, med Bissene. Det er en stor skog full av hjort og et stort tivoli. Sist gang fikk vi ikke sett mye av tivoliet for Jenny var OVERBEVIST om at dette var Kina og at hennes siste time var kommet!!!!! Denne gangen kunne vi gå rundt og virkelig oppleve tivoliet og jammenmeg ble vi ikke litt lekne også!! Vi hadde en god middag først og så gikk vi rundt i tivoliet. Vi prøvde skytingen og vant en bamsehund som var kjempesøt!

Vi var en tur i Hurlumhei-huset og kom så til diverse berg og dal-baner... Disse bare MÅTTE vi prøve og vi hadde det kjempegøy!!!!

Bildet er tatt midt i det skumleste, noe man vel kan se utav uttrykkene våre....... Kniiis! Det var gøy å være barn igjen!

Men, alt godt tar slutt...... Vi måtte tilbake til hotellet og begynne å tenke på hjemreisen..... Det var først da vi fikk lagt oss at vi for alvor merket at vi ikke er barn lengre! Vi var dødstrøtte!! Jeg kan ikke huske at jeg la hodet på puten engang, før jeg sovnet.
Tiiiidlig i dag morges begynte Jarle å organisere pakkingen... Hvordan i all verden skulle vi få med oss hjem to bæreposer med baller?? Men, alt går og med litt hjelp til glidelåsen, så var bag'en pakket og vi kunne reise! Vi ba en bønn til høyere makter om at de ikke gjennomlyste den på flyplassen! Hva hadde de ikke tenkt når de så en bag full av runde dingser?? Grøss... Jeg så for meg lenker og fengsel igjen.... Men, vi kom oss hjem og gjennom tollen uten å bli overfalt og lagt i bakken!!

Her er fangsten og Bissenes våte drøm: 104 tennisballer!!!

Nå er Bissene vel hjemme igjen og vi prøver å fordøye det siste døgnet. Kjempegøy har vi hatt det!!

Tusen millioner takk til Nina og Jimmy for at dere er som dere er og for å ha gitt oss en uforglemmelig lørdag! Jeg lo så mye at jeg er tørr i halsen fremdeles!!