Mammasin, en potensiell terrorist....

Dette har vært en av de mer innholdsrike helgene på lenge!!
Nina, Lexies oppdretter og vår kjempegode venn i Danmark, fylte 50 år 1. april og vi hadde lenge avtalt med Jimmy, mannen til Nina, at vi skulle komme på overraskelsesbesøk. Nina ville ikke feire den store dagen sin, men Jimmy klarte å overtale henne til en lunsj med de nærmeste venner og familie på lørdagen. Heldigvis!! (Hvorfor gidder man ikke feire dagen sin, forresten?? Man får jo så mange fine gaver!!! Ubegripelig!)

Vi hadde ordnet med Thomas at han skulle passe Bissene. Han fant ut at han ville reise til Dal med ei venninne (Bare LITT nysgjerrig på henne!!!) og hente Bissene allerede på fredagen. Han kom, vi fikk hilst på Heidi (kjempetrivelig jente!) og så reiste de. Stillheten senket seg i huset..... Det var så stille at vi kunne høre vår egen puls...... En merkelig og høyst uvanlig følelse!!! Nå kunne vi faktisk sitte resten av kvelden!! Herremiti, det skjer ikke ofte!! Og ei heller denne gang.................................. Ikke før hadde Thomas kommet seg ut på Dal, så skjedde noe forferdelig!! De holdt på å bære inn av bilen og Bissene gikk foreløpig løse. Dette er ikke uvanlig og går som regel helt greit, det er lite folk og biler der ute på denne tiden. Thomas hørte bjeffing og løp ut for å sjekke. Der lå Jonas i bakken med en illsint hund over seg!! Han ble rett og slett filleristet og Thomas kunne ingenting gjøre for ham. Da de endelig fikk vekk den sinte hunden, viste det seg at Jonas hadde fått et ganske formidabelt sår i hodet... Dama med drittbikkja ble sendt avgårde og Thomas kunne få sett på skaden. Han syns det så ille ut og ringte meg. Jeg ringte videre til en dyrlege, i tilfelle han måtte sys. Det slapp vi, ihvertfall foreløpig, for på grunn av infeksjonsfaren ville ikke dyrlegen lukke såret. Vi kjørte raka vegen til Dal så vi med egne øyne kunne gjøre oss opp en mening. Såret var ikke så stort utvendig, men hoggtanna til drittbikkja hadde laget et ganske stort sår innvendig... Klorhexidin ble brukt for å skylle og så ble hele såret tutet fullt av Basimycin-salve. Nå kunne vi bare håpe på det beste og ta tiden til hjelp. Duttebassen tok dette med stor ro og var kjempeflink!

Vi kjørte hjem igjen og hadde plutselig fått litt dårlig tid til alt som måtte gjøres før reisen neste dag! (Er det typisk, eller...?!!)
Klokka ringte 04:00 neste morgen!!!! 04:00!!!!! AAAAARRGH!!!!! Det føltes som om jeg just hadde lukket øynene kvelden før.... Og nå måtte de opp igjen.... Og de var knusktørre og veldig uvillige!! Men, opp kom jeg og avsted bar det!! Vanligvis går det greit gjennom sikkerhetskontrollen........ Denne gangen var det rett før jeg ble lagt i jern og puttet i samme kategori som Osama bin Laden!!!! Veska mi gikk absolutt ikke gjennom sikkerhetskontrollen og måtte sjekkes!! Å nei! Jeg hadde glemt å ta ut lighterene mine!! Jeg har i en årrekke hatt en spesiell forkjærlighet for lightere og kjøper nye hver gang jeg ser en fin en.. Og alle må få være med i veska. Selvfølgelig må de det! Og det hadde jeg glemt!

Jeg har vanligvis flere enn dette, men det var likevel altfor mange! To stykker fikk jeg beholde... To! Jeg ble nesten litt engstelig...... Jeg valgte de to nyeste, de ville i allefall kunne vare det døgnet vi skulle være borte..
Det viste seg at lighterene var mitt minste problem... Veska ble gjennomgått enda grundigere, det var tydelig at de lette etter noe annet... Hun tok opp et etui fra "helseavdelingen" i veska. Hvorfor det?? Kan man kvele piloter med et bind??? (Det var nemlig et bind-etui som Libresse deler ut nå og da.) Nei, det var ikke det hun lette etter, men formen stemte for like etter fant hun denne:

Dette er en gnagenes grei sak Jarle kjøpte til meg i Amerika: En multitool!! Den har kompass, forstørrelsesglass og, ja du har kanskje gjettet det:

En superkul kniv som garantert kan kutte pulsåren på en hel flokk piloter!!!!! Dette er en typisk ting man IKKE tar med seg i veska, nå i disse terror-tider, men husket jeg det?? Neida! Ikke bare kunne jeg drepe alle autoriteter på flyet, jeg hadde nok lightere til å lage en formidabel bombe også! (Hadde jeg bare visst hvordan....) Disse forskrekkelige tingene ble lagt i en rosa hundepose og trygt plassert i bilen. Så kunne jeg passere sikkerhetskontrollen igjen, uten problemer! Jeg var renvasket! Og ble ikke lagt i jern! Yes!

Vi kom oss greit til København, fant hotellet og møtte endelig Nina! Overraskelsen ble akkurat så stor som vi håpte den ville bli og vi koste oss storveies!! Etter lunsj bar det hjem til Nina og Jimmy. Sammen med oss var Ninas sønner, Nick og Tim, og deres samboere, Anne og Katrine. Vi fikk møte Mila, Lucies datter, og hun var bare så sjarmerende!! Hun er halvsøster til vår egen Ayla. Hun var veldig lik Lucie og bare kjempeskjønn!
Jimmy lurte på om vi var interessert i noen tennisballer. Det var vi selvfølgelig! Med fire ballgale Bisser hjemme, er tennisballer alltid mangelvare! Jimmy gikk for å hente noen og kom tilbake med:

To bæreposer!!! To bæreposer fulle av tennisballer!!!! Jøss-bevare-meg-vel!! Hadde vi plass i bagasjen??? Jada! Hva gjør man ikke for at Bissene skal bli glade? Hvis vi gikk med lag-på-lag med tøy, så ville jo bag'en være nærmest tom og da hadde vi plass til ballene! :-)
På kvelden møttes vi igjen og tok toget til Bakken. Dette er faktisk verdens eldste forlystelsespark og vel verd et besøk!! Vi hadde vært der før, med Bissene. Det er en stor skog full av hjort og et stort tivoli. Sist gang fikk vi ikke sett mye av tivoliet for Jenny var OVERBEVIST om at dette var Kina og at hennes siste time var kommet!!!!! Denne gangen kunne vi gå rundt og virkelig oppleve tivoliet og jammenmeg ble vi ikke litt lekne også!! Vi hadde en god middag først og så gikk vi rundt i tivoliet. Vi prøvde skytingen og vant en bamsehund som var kjempesøt!

Vi var en tur i Hurlumhei-huset og kom så til diverse berg og dal-baner... Disse bare MÅTTE vi prøve og vi hadde det kjempegøy!!!!

Bildet er tatt midt i det skumleste, noe man vel kan se utav uttrykkene våre....... Kniiis! Det var gøy å være barn igjen!

Men, alt godt tar slutt...... Vi måtte tilbake til hotellet og begynne å tenke på hjemreisen..... Det var først da vi fikk lagt oss at vi for alvor merket at vi ikke er barn lengre! Vi var dødstrøtte!! Jeg kan ikke huske at jeg la hodet på puten engang, før jeg sovnet.
Tiiiidlig i dag morges begynte Jarle å organisere pakkingen... Hvordan i all verden skulle vi få med oss hjem to bæreposer med baller?? Men, alt går og med litt hjelp til glidelåsen, så var bag'en pakket og vi kunne reise! Vi ba en bønn til høyere makter om at de ikke gjennomlyste den på flyplassen! Hva hadde de ikke tenkt når de så en bag full av runde dingser?? Grøss... Jeg så for meg lenker og fengsel igjen.... Men, vi kom oss hjem og gjennom tollen uten å bli overfalt og lagt i bakken!!

Her er fangsten og Bissenes våte drøm: 104 tennisballer!!!

Nå er Bissene vel hjemme igjen og vi prøver å fordøye det siste døgnet. Kjempegøy har vi hatt det!!

Tusen millioner takk til Nina og Jimmy for at dere er som dere er og for å ha gitt oss en uforglemmelig lørdag! Jeg lo så mye at jeg er tørr i halsen fremdeles!!