God påske! Og for ei NYDELIG påske det har vært!!!

Vi reiste til Dal mer eller mindre rett etter jobb fredag før påske. Jeg ble selvfølgelig syk og måtte gå hjem fra jobb, men Jarle sørget for at vi kom oss avsted likevel! Flink er han!!
På lørdagen hadde Nompen, mi søster, kalt inn til dugnad. Etter at pappa ble for gammel, er det hun som holder et våkent øye med husets vedlikehold. Nå var det frontveggen som måtte tas og det betyr at den må skrapes................................ Mitt forslag er jo å skifte kledning, etterisolere og så male med beis (den må ikke skrapes, nemlig!) men det er visst noe med å bevare den opprinnelige 200 år gamle kledningen lengst mulig. Ja, jeg skjønner jo det..... Men å skrape en vegg!! PJUUUUK!!! Jeg har unngått det i hele mitt liv, faktisk! Hvor jeg har vært alle de gangene veggene har blitt skrapt, kan jeg ikke huske, men jeg har klart å unngå det.. Slappe-slappe menneske!!
Denne lørdagen kom det folk fra fjern og nær: Tommy (Nompens sønn), Øyvind (Nompens svigersønn), Arnt (Påsan, min bror) og Thomas (min skjønne sønn!!). Allerede der ute var jo Jarle, mamma og meg selv. Mamma skulle ikke gjøre noe for hun er så gammel nå og har mer enn nok med å hvile på laurbærene!
Stilling ble satt opp og de brave menn gikk friskt til verks sammen med Nompen. Jeg gikk i hagen sammen med Jarle for å grave opp stubber.... Jepp, I did it again..... Litt unnskyldt var jeg fordi jeg hadde hatt migrene dagen før og fremdeles var litt lyssky.. Å stå i en hvit vegg og lage grusomme skrapelyder var ikke det beste, så jeg ble sendt på stubbebryting istedet! Vi fikk selskap av Arnt og Thomas etter en stund og hagen er nå stubbefri!! Så godt som, i allefall, det er jo en kjempestor hage..
Slik så Arnt ut etter å ha skrapt veggen:

Mon tro om han fikk bort alle de hvite prikkene????

Ellers har påska blitt brukt på veden. Det er ikke mer enn vi har kunnet sluttet å fyre som gale, så må vi begynne å tenke på neste vinter igjen... Som vanlig er det nok av ved på Dal, men det krever litt å få den frem.... Kvist og kratt er det MER ENN NOK AV!!!!! Gamle synder viser seg nå som ugjennomtrengelige bjørnebærkratt og det gjør det ikke enkelt å komme inn til de store trærne!! Vi har lært nå at man ikke kan samle kvisten i passende hauger og så vil den forsvinne etterhvert... Den ligger der, i ÅREVIS, og blir overgrodd med bjørnebærkratt!! AAAAARRGHH!!!! Bare se på kaoset:

Ved og kvist i et salig rot........... Men vi har funnet en utvei:

Kvisten ryddes og:

brennes!!!!!
Vi er blitt riktig flinke til å brenne nå og dette er ikke siste bålet denne sesongen, kan jeg love deg!!!
Her er dalen vår FØR vi brenner:

og her er dalen ETTER at vi har brent dagens kvistbål:

Ikke verst, hva?

Som regel mauret jeg rundt bålet mens Jarle felte trær og kappet dem. Etterhvert kunne vi begynne å kløyve veden!

 Her skal veden få tørke frem til neste vinter!

 Masse prima eikeved som skal få tørke helt til neste år!

Og blandingsved som skal hjem allerede til høsten!

Og her er veden på plass! I allefall halvparten av den. Det er et fint syn!!!

Når vi holder på med ved og brenning og slikt, er Bissene opptatt med pinner og musejakt. Her er det tydelig at de har funnet noe og vi måtte selvsagt sjekke:

 Bissene er intenst opptatt av noe.... Lexie har fanget noe, men hva?

 Ei markmus....

 Jenny snapper trofeet og Ayla er veldig nysgjerrig! Kanskje skjønner hun omsider hvorfor de graver??

 Jenny smatter litt på fangsten, men må være årvåken! Noen er ute etter godbiten!!!

 Jonas følger intenst med!

 "Bare vent, hun tabber seg snart!"

Og det gjorde hun! Jenny så bort et øyeblikk og da var Jonas på pletten!! Ayla ser med forferdelse at musa forsvinner i Jonas' mage!!

Til tross for masse jobbing var det ikke fritt for at det også var plass til MASSE kos!! Hver morgen hadde vi påskeegg til frokost:

For det meste ble det gule egg, men vi hadde også blå egg en morgen. Jeg ville koke røde egg, men fant ikke ut hva som kan brukes for å få den fargen.... Det blir et mål innen neste påske!!

Mandag 18. april var det fullmåne og da måtte vi jo ta bilder!

Her har et fly passert månen og det ble et litt stilig bilde, syns jeg!

Streken er i ferd med å løse seg opp..
Ingen av oss husket hvordan vi skulle stille inn kameraet så vi kunne ta like fine bilder som ved forrige fullmåne....... Hvor irriterende var det, tror du??!! Grrrrrrr! Så, dette ble det beste bildet:

Det var fantastiske farger, men de kom ikke frem på bildet........ Men stemningsfullt er det jo likevel!

Jarle var på morgentur med Bissene og fanget litt av den stemningen også:

Morgenstemning i Dalskilen. Det virker ikke fullt så kaldt denne gangen og man kan (NESTEN) se for seg badesesongen i det fjerne!

Sola skinner på låven og snart er hele Dal badet i sol!!

Om kveldene når vi gikk tur med Bissene, kunne vi nyte en helt utrolig fuglesang! Jeg var sikker på at det var Måltrosten som sang, men det var feil. Ved hjelp av cd\er med fuglesang, kom vi frem til at det var et par duetroster som sang!!

Den satt høyt i et grantre og sang som bare det til en annen duetrost litt lenger borte. Virkelig stemningsfullt!

Og så til noe som ikke var fullt så koselig... I over 10 år har vi fulgt med på et bjørketre på eiendommen vår. På dette treet vokser en knute og den er med tiden blitt riktig stor. Den skulle være Jarles pensjonistprosjekt og vi håpte på noe ala en fruktbolle. En morgen Jarle kom tidlig opp for å begynne med veden, satte Bissene i med varselrop og Jarle så en mann stå ved bjørka. Mannen puttet noe i lommen og passerte Jarle. Idet han gikk forbi spurte han om han kunne få knuten på bjørka. Jarle sa nei og mannen gikk videre. Da Jarle gikk opp for å sjekke knuten, viste det seg at denne mannen allerede hadde begynt å sage den av!! Jarle ropte etter ham og fikk høre at "Jeg trodde ikke det gjorde noe, det er jo så langt fra huset..." Alvorlig talt, sier jeg bare!!!! Snakk om å ta seg til rette!!!! Hva er det egentlig disse hyttefolkene tror?? At alt er allemannseie?? Jeg vet ihvertfall at jeg IKKE gidder å rope Bissene tilbake neste gang han våger seg på vår eiendom!!
Vi ringte Anders Haslum, en kjempeflink tredreier, og spurte om råd. Siden knuten allerede var halvveis sagd av, måtte vi bare få den helt av siden den nå var ødelagt...

Her er knuten fremdeles på treet.

Vi måtte sage etter tur, for dette var steinhardt materiale!!

Knuten måtte gi seg for overmakten...

Tilbake står bjørka med et stort sår..... Håper den klarer seg!! Og klarer den seg ikke, så håper jeg at jeg er til stede neste gang den dumme mannen innfinner seg på vårt område.... Det blir en dag han ikke glemmer med det første!!

Vi har hatt en helt fantastisk fin påske, med et vær man bare kan drømme om! Bjørka ble grønn og påskeliljene blomstret sammen med hvitveisen. Det er absolutt den beste tiden på året!!!

Vi er hjemme igjen og hverdagen er bare noen timer unna..... Men, det er jo deilig å komme hjem igjen også! Og få tatt en ordentlig god dusj! Nå er lukten av bål for alvor borte!! Og så er man jo på nett igjen! :-) Jeg har vært veldig spent på nytt om en sjarmør ved navn Arthur! Hvem er Arthur? Jo:
Etter at Jacko dødde, har det bare vært 9 Østerrikske Pinschere i Norge, men nå ser det ut til at den 10. ØP'en er like om hjørnet!!! Møt Horslev's Arthur:

Han er broren til Zico og skal omplasseres i Danmark. Vi har hatt kontakt med Silje og Anders i over ett år nå og de har bestemt seg for å gi Arthur en sjanse!! Jeg er så spent!! Arthur er rabiesvaksinert men blodprøven på antistoffer mangler. Er blodprøven i orden så kommer Arthur til Norge, til Silje og Anders! Jeg kan nesten ikke vente!!! Så spennende! Jeg krysser fingrene og håper det beste!!