I år har jeg hatt verdens lengste sommerferie ever!! For første gang siden jeg fikk jobb på en skole, har ferien vært som skolens; 7,5 herlige uker!! Nå nærmer det seg slutten på alle disse herlige ukene og vet du hva? Jeg syns de har gått fort!! Jepp, noen blir aldri fornøyde.......
Jarle, den stakkars mann, har jobbet i to uker allerede, så vi er hjemme nå og prøver å finne tilbake til hverdagen... Jeg burde ha brukt tiden på å venne hundene til en hverdagslig rutine igjen, men det er vanskelig! Etter å ha vært med oss døgnet rundt i nesten to måneder, er det vårt (mitt) ansvar å forberede dem på lange timer alene hjemme igjen..... Jeg har ikke vært flink! Mange grunner til det: Vi har vært på farten on and off hele ferien, Frankrike, Holland, Danmark, Dal.... Hjemmet ble veldig forsømt, så da Jarle begynte på jobb igjen, begynte jeg på nedvask hjemme..... Jeg valgte en av de varmeste dagene å begynne på... Etter en liten stund svettet jeg ut all arbeidslyst og gikk til Bråvann med Bissene istedet. Dagen etter fortsatte jeg prosjektet, men det var en like varm dag og jeg endte i Bråvann igjen. Nedvasken tok mange dager, faktisk, men til slutt var jeg fornøyd! Oppussingsprosjektene står i kø, noe som kommer veldig godt til overflaten når jeg gjør reint... Kjøkkeninnredningen får meg nesten til å spy! Den er gammel, billig og krekselig.... Jeg ønsker meg nytt kjøkken!! Hva ville jeg ikke gjort for litt mer benkeplass...??!! Spisestua er kjempefin, mens stua er et sorgens kapittel....... For mange år siden satte jeg opp brystpanel for å skjule noen feil i tapeten. Hvor lei er jeg av brystpanelet nå, tror du..?? PJUUUK! Så er det badet....... Sukk... For ikke å snakke om yttergangen.... Her er nok av ting å ta tak i, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne... Med en tur i banken, kanskje?
Da nedvasken var ferdig hadde jeg tenkt å begynne på hjemme-alene-treningen. Jeg tenker fremdeles på det... Kontoen er tom, så jeg er nesten litt livredd for å gå ut i den kommersielle verdenen! Hva kan man finne på uten penger???? Grrr!! Kunne tenkt meg en tur på Plantasjen, Jysk, Sparkjøp... Nei, veldig dum idè.
Og så var plutselig sommeren over!! Jeg har hatt hagedøra åpen hele dagen og Bissene har kunnet vandre ut og inn som de ville. (Det gjør de selvfølgelig ikke, med mindre jeg også går ut, men de har hatt anledning til det!) Plutselig viste gradestokken UNDER 10 GRADER og den friske luften var i overkant frisk!! Døra er nå lukket og jeg lurer på om det virkelig er høsten som er kommet, eller om det bare er en midlertidig hilsen fra nord.... Vi har bare vært i Bråvann et par ganger denne uken. Ayla har funnet en plass hvor hun nesten svømmer, men nå ser det ut til at den store eventen må utsettes til neste år... Det er nemlig ikke like gøy å ta sine første svømmetak når den tobeinte delen av flokken står på land og pyser... Istedet har vi gått noen av de vanlige turene igjen. Siden temperaturen begynner å bli så nippy, kan vi likegodt gå for å holde varmen! Det vil si, Bissene digger temperaturen, det er meg som sliter med frostriene... I går tok jeg med rosesaksa og ryddet meg vei gjennom Lår-høy-dalen. Nesten fornøyd nå! Fremdeles noen stikkerdritter jeg må få meid ned, men det går an å gå der nå! Lexie, Jenny og Jonas benytter min klippetid til å grave etter mus eller scanne området for ekorn. Ayla står og ser på meg.... "Kan vi gå nå?" "Kjeeedeliiig!!!" "SUKK!" Ferdig snart?!" "Skal vi bare stå her???" Jadda, tålmodigheten lenge leve..... Hun har det med å kjede seg på tur. Midt i tykkeste skogen, med lukter og liv på alle kanter og Bisser i fri utfoldelse, står hun bak meg med en pinne..... "Kaste??" spør hun forventningsfull. "Nei, løp og snus!" svarer jeg. Vi går videre til jeg hører et dump bak meg. Der står hun med pinnen igjen... "Kaste??" "Nei! Tjupp along!" Et stykke til, dump, "Kaste??" "Nei! Full fart!" Jeg går videre og like før jeg forventer neste dump, snur jeg meg og sier "Nei Ayla! Tjupp along!" Ayla slipper pinnen og løper avsted. Hun har ikke skjønt hva et ekorn er og har bare såvidt hatt ferten av mus, så Bissenes scanning av omgivelsene finner hun ulidelig kjedelig... Da er det MYE gøyere å leke!! Men ikke med Bissene, de er jo dødskjedelige!! Pinner og ball derimot, er heaven!! Vi kaster ikke pinner til henne når vi er på tur fordi vi ikke ønsker å bygge opp under pinnegalskapen, men Ayla ser ikke ut til å skjønne det... Hun er like forventningsfull hele tiden og trenger flere beskjeder før hun tar hintet og gir skogen sin fulle oppmerksomhet. Jeg er nå engang utav den oppfatning at Bissene, alle sammen, har godt av en god tur i skogen på egne premisser, uavhengig av meg, hvis du skjønner hva jeg mener. Hvis jeg var den gøye, med pinner og baller og slikt, kunne vi likegodt vært på et jorde istedetfor å gå i skogen. Men, jeg skjønner også at noen aktiviteter er på sin plass nå! Det er ikke bare Ayla som bobler over av energi og hjerneaktivitet, så nå er tiden inne for å gi Bissene noen utfordringer!
Nei, nå er det på tide å få gjort noe! I dag kommer Jorunn på besøk og Bissene skal luftes før den tid. Jeg har ikke sett Jorunn på aldri den tid og mye skal kjases om, masete Bisser kan vi ikke ha da!
Ha en finfin høstdag!
