Og sånn går nu dagan...

Det er bare helt utrolig hvor deilig det har vært de siste dagene!! Vi reiste fra Dal akkurat da sommeren bestemte seg for å stikke innom, hvor typisk er ikke det..??

Men, Jarle (den stakkars stakkars mann) måtte begynne på jobb igjen og da er ferien på en måte slutt. Det er jo godt å komme hjem også! På Dal har vi det egentlig som plomma i egget, bortsett fra at vi mangler et baderom..... Doen er i låven og vasken på kjøkkenet må duge til alt annet. Jarle (vikingen) bader i Ronevannet hver kveld, men det er for kaldt for meg!! Var med en kveld, for å få skyllet av meg alt saltvannet fra tidligere på dagen, men det var ikke så veldig koselig... Det var iskaldt og jeg bablet ivei mens jeg hakket tenner.... Aldri har salt blitt skyllet så fort av! Her hjemme har vi plenty av varmt vann og det er jeg veldig takknemlig for!!!
Utfordringen i år har vært å få Ayla til å skjønne at vannet er vår venn! (Om dagen når det er varmt!!) Hun er blitt flink til å vasse, men hva kunne vi få til på stranda vår på Dal?? Kunne vi få henne til å svømme?? Jeg løp ut i vannet sammen med henne og jeg tror vi lykkes!! I allefall et par svømmetak!!

Jenny på vei ut mens Jonas er på vei inn..

Jenny er blitt som en oter i vannet! Hun elsker å svømme nå!

Jonas og Lexie

"Åååå!! Tør jeg dette??"

"YES!! Jeg turde!!"

Litt bekymret, men også litt stolt!

Fremdeles litt i tvil... Jenny kaster et oppgitt blikk på henne...

Full action

Og til slutt ble det jammenmeg fart i Ayla også!!!

Etter at vi kom hjem, har vi badet i Bråvann hver dag! Vannet er så godt at til og med jeg nyter det!! Jenny svømmer nå også på badeplassen vår!! Gjett om vi er stolte av henne! Ayla nekter plent å svømme, men hun vasser. Det får holde foreløpig. Er det dårlig vær en dag, så kan vi gå til stranda. Der kan hun vasse og da finner hun kanskje ut at hun faktisk flyter også!

Janka er nå 1 uke ut i svangerskapet. Bortsett fra at hun er mer kontaktsøkende enn vanlig, har hun ikke vist noe fysisk. Men, da Lexie var gravid for tre år siden, skrev jeg at hun var mer kosete enn vanlig den første uka, så: Jippi-jippi-jippi!!!!! Janka følger i sin mors fotspor!!!