Denne gangen var det ikke Jarle og meg som skulle reise!! Jarle måtte være hjemme med de andre Bissene, så dette ble en ren jentetur med Janka, Anita og meg! Så rart!!
Vi bodde på Fjand Camping i nærheten av Ulfborg. En kjempefin plass med mange turmuligheter for Janka!! Vi trodde vi skulle finne sjøen, og vi hadde et par forsøk, men vi gikk tydeligvis ikke riktig vei...
Her bodde vi:
Litt kaldt på kvelden, men HØY kosefaktor!
Deilig dag med litt sol, til og med!!!! Høyere kosefaktor!!
Og slik så vi ut da vi ikke visste vi ble tatt bilde av.........
Det var kaniner på campingen... (Heldigvis ikke løse!!) Jeg måtte hilse på dem hver dag og vi var ganske forbauset over antallet! Det var et hull i veggen ut til løpegården og de bare veltet ut!! Flere og flere og i alle størrelser, fra de som fikk plass i hånden og opp til (unnskyld ordvalget!) kokeklare... Janka syns de var veldig interessante, men hun var mye roligere enn jeg tror Bissene hadde vært. Veldig avbalansert!
Og enda var det flere inne....
Etter å ha kommet i orden på campingen, dro vi til Caro. Vi var veldig spente!! Både fordi vi lurte på om Janka ville like Caro, men også fordi vi skulle møte Caros eiere for første gang. Vi visste jo ikke hva som ventet oss, annet enn at vi "invaderte" noens hjem...
Bedre mottagelse kunne vi IKKE ha fått!!! Torben og Bente fikk oss til å føle oss velkomne med en gang vi gikk ut av bilen!! For noen herlige mennesker!! Hva så med Caro? Han kom oss i møte og likte oss med en gang! (Janka måtte vente i bilen til vi var ferdige med hilsingen) Han logret og smilte og var bare så søt!
Janka ble tatt ut og vi gikk inn i hagen. Den var stor og innegjerdet, så her var det fritt frem for hva som enn skulle komme til å skje!
Janka spilte litt kostbar, men at hun likte Caro, var det ingen tvil om!
Caro fant ut at han måtte spille kortene riktig:
"Må jeg kanskje be om lov først??"
"Hvor er Anita?"
"Kjære Anita! Jeg må spørre deg om noe..."
"Får jeg lov??" (Ble Anita betatt, eller?!!)
"Piece of cake!"
"Janka, vet du hva??!!"
Til tross for sjarmoffensiven og det hele, tok det sin tid før de fant helt ut av det. Ikke så lett når det er første gang for dem begge! Janka ville, men så ville hun ikke likevel.. Vi håpte at de med tiden ville finne ut av det, men da vi reiste tilbake til campingen på mandag kveld, fremdeles uten det helt store resultatet, så jeg litt svart på det og begynte på en Plan B. Den gikk ut på å endre avreise fra tirsdag til onsdag. Kanskje en dag ekstra ville gjøre susen... Anita hadde derimot klokketro på sin Janka! Hun prøvde å berolige meg med allverdens rim og regler: Alle gode ting er tre, På det tredje gjelder det..osv, men jeg var ikke like sikker... Plan B ble iverksatt ved at Jarle satt parat til å utsette hjemreisen vår med Color Line, hvis jeg ringte ham med dårlig nytt tirsdag ettermiddag.
Vi kom til Caro tidlig på ettermiddagen og benket oss i hagen med kaffi og kake. Jeg hadde ikke begynt å tygge på første kakebit før det var action på gang!!!! Herrejemini så fort og greit dette gikk da!!! Janka var fremdeles litt i tvil, men nå var det for sent og Anita ilte til for å berolige henne. Torben ilte like raskt til Caro, for dette måtte da være noe av det verste Caro hadde vært med på i hele sitt liv!!!
Anita var ikke fullt så bekymret for Janka...
Gleden sto jo helt i taket!
Janka fikk MASSE skryt etterpå!
"Så du far? Piece of cake!!"
Våre kjempekoselige verter: Bente og Torben!
Fikk jeg høre noe om min negative sinnstemning før dette vellykkede møtet?? JADA!!! ALLE rim og regler kom omatt og omattat..... Den hvite fjæren vi fant på gårdsplassen på mandagen ble også nevnt: "Til og med ENGLENE var med oss!!!" (Finner du en hvit fjær når du er ute og går, er det skytsengelen din som forteller at du ikke er alene.) Jeg tok dette med knusende ro! Jeg elsker å ta feil når utfallet ble så fint!!
Det eneste som var trist, midt i denne gleden, var at vi nå skulle reise hjem... Bente og Torben hadde gjort disse dagen til en udelt glede for oss, men nå var tiden inne til å si farvel... Jeg håper vi sees igjen mange ganger og kommer dere til Norge noengang, vil vi gjøre vårt aller beste for at deres besøk blir like fint som vårt!
Nå begynner den laaange ventetiden..... Ni uker er fryktelig lenge!!! Men i første omgang må vi vente i ca fem uker før Janka viser synlige tegn på kjærlighetsbarn... Det er lenge nok! Når vi vet at det er småttiser på vei, kan vi begynne å handle inn til den store begivenheten!!!
IIIII-jeg gleder meg sånn!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar