Hele utstillingen var en farse (har hørt at det ikke bare var meg som reagerte på det) og vi fikk liksom ingen bevis på at tittelen var hennes. Ingen sløyfer, ingen gratulasjoner og ingen diplom... Kun en invitasjon til fotografering og et papir som sa vi var kvalifiserte til FCI's utstilling Champion of Champions senere i år.
En annen ting som gnagde litt i bakhodet mitt, var tanken på de to ØP'ene som ble verdensvinnere i år.... Begge er langhåret og de konkurrerte med fem korthårede.... I hvilket univers vinner to langhårede??? (Bertolt er klippet, men man kan tydelig se at han ikke er korthåret likevel!) Alle vet at de langhårede ØP'ene som regel ikke når opp i konkurranse med korthårede, så hva skjedde i Paris??? Selv om vi kunne reise hjem med den ene vinneren, klarer jeg ikke å la være å tenke på det.
Jeg er veldig glad for Aylas tittel, men.... Det er et "men" der. Er det virkelig mulig at noen har så stor innflytelse på dommeren..?? Jeg lar spørsmålet stå åpent. Ayla har fått tittelen og det er offisielt godkjent! Og om jeg tar feil, så betyr dette kanskje en oppsving for de langhårede ØP'enes anerkjennelse! Når selveste presidenten i FCI foretrekker mye pels, så bør vel andre dommere kunne ta hintet?
Måtte lage et skrytebilde:
Vi er selvfølgelig kjempestolte!!!!!
I går var vi på Dal for å gjøre de siste forberedelsene til Dalslekene i helgen. De er forbeholdt familien og vi blir ganske så fulltallige!! Jeg gleder meg veldig!! Men til saken: Akkurat nå er Renate og Øyvind og deres to barn, Sandra og Julie, der ute. Julie er ellevill etter dyr (hun har det fra grandtanta altså!!) og Renate lurte selvfølgelig på hvordan Bissene er med barn.... Ja, hvordan er de med barn, egentlig?? De hadde ingenting imot Adrian til Richard og Marianne, det så jeg jo på ØP-treffet. men, de er jo ikke vant til barn, så jeg gjorde det eneste rette: Jeg slapp dem ut av bilen så de fikk hilse på en hvinende Julie som satt på armen til Renate.... (Jeg utstrålte calm submissive energi i beste Hundehvisker-stil!) De reagerte ikke i det hele tatt!! Flinke Bissene!!! De snuste på henne (og hun hvinte enda høyere) og Renate satte henne ned på bakken. Noen sniff i forbifarten og dett var dett. Jeg tror ikke med dette at barn kan kravle over dem og dra dem i ørene, men de kan være i samme bygd uten å gå av hengslene! Bissene våre er rett og slett praktfulle!! Jenny måtte til og med hoppe opp på Øyvind, men det er sikkert bare fordi hun snøss som bare det og at han er så allergisk..... Hun pleier ellers ikke å være overivrig overfor fremmede menn, men nå hadde hun et overtak, mente hun! "Bare pass deg, jeg har pels! Løs pels!!"
Endelig har Janka fått sin egen blogg: www.jankashjorne.blogspot.com Her regner jeg med stadige små oppdateringer om den store eventen i slutten av september! (Hører du det, Anita??!!) Foreløpig er det bare små og vage endringer som kan forventes, nesten på kanten til ønsketenkninger, men når magen begynner å vokse for alvor, vil disse små tegnene være verd å ta med seg og tro på! Janka er mer klengete, akkurat som Lexie var! Hurra!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar