Endelig bar mark!!! Og et lik i lasten...

Nå er våren for alvor på fremmarsj og jeg kan ikke annet enn fryde meg!!! Sola varmer og det er ikke bare et slit å gå yur lengre! Herlig!
I helgen reiste vi til Dal. Selv om varmen begynner å merkes i en frossen marg, så må vi begynne å tenke alvorlig på neste vinter... Forrige gang vi var der ute for å gjøre MASSE vedrelatert, opplevde vi bly i både armer, bein og vilje, så det var ikke mye vi fikk gjort... Men ferie hadde vi! Denne gangen skulle det bli andre boller! Vi formelig sprutet av energi!! Vel.... Det var nok en smule overdrevet, men vi følte oss bedre enn sist uansett.
Etter å ha kommet i orden på fredagen, gikk vi til skogs rett etter brunsj på lørdag. Jarle skulle felle trær og jeg skulle brenne kvist. Jeg hadde med litt tyrived for å få en fin start på bålet. Etter å ha funnet masse tørt gress, mose og småkvist, bygget jeg opp et nydelig, lite bål og det brant lystig. NEI TENK FOR AT DET GJORDE IKKE DET!!!!!! Jeg måtte tenne på mange ganger og hver gang skjedde dette: Gresset brant FOFF opp og så dødde det.... Gang på gang på gang........... Grrrrr! Jeg fant brenneren! Drit i gress og småkvist! Brenneren ble satt på full guffe og endelig brant det! Jeg lesset på med kvister og det brant ikke så aller verst. Lesse på mer og mer. .....hvor var flammene??? Innerst i haugen var det noen bittesmå flammer som helt hadde mistet lysten på å leve........ AAAARRGH!!!! Jeg tenkte på den gangen jeg IKKE skulle brenne og endte opp med å brenne ned omtrent hele skogen!!! Hvor hadde de evnene tatt veien??!! GRR!
"JAAAARLEEEE!" Han kom, så og gikk for å fikse! Han hentet diesel og jeg ble helt djevelsk ivrig! Til å begynne med var jeg litt forsiktig.. Skvette-skvette... Hmm.. Ikke så altfor effektivt... Etterhvert pøste jeg på og flammene ble kjempehøye! Etter ca fire liter diesel brant det endelig!!! Jarle kunne fortsette med sitt og jeg kunne mate bålet.
Vi fikk gjort masse og kvisthaugen ble litt mindre! Etter fire timer i bålrøyk, vaklet vi hjem igjen. Håret var som stålull og hendene så svarte at jeg tror det tar årevis å bli ren igjen, men du kan tro vi var fornøyde!!
På søndagen regnet det, så jeg gadd ikke engang prøve å tenne bålet igjen.. Vi ryddet litt mer kvist og Jarle la ned noen flere trær, men så var det tid for å vende hjem til byen igjen.

På mandag skulle jeg egentlig på tur med Kjersti som jeg jobber med, men hun måtte melde avbud. Jeg fant ut at jeg måtte teste en av turene mine for å se om det var blitt bart. Jeg valgte runden rundt Linddalstjønn. Det er en fin tur på ca halvannen time. Jeg vet fra i fjor, at deler av turen ligger i skyggesiden, så jeg var ganske spent. Jeg har ikke døpt den ene dalen for "Lårhøy-dalen" for ingenting... Turen var bar helt frem til denne dalen! Klok av skade fant jeg ut at jeg skulle prøve å gå langs fjellet istedet for å tro at jeg kunne gå på skaren. (HA! Gå på skaren, lissom!) Jeg endte med å kravle langs fjellet..... Kunne jo ikke ta Kjersti med her!! Sukk! Men omsider kom jeg forbi Lårhøydalen og ut på bar mark igjen. Så skjønt!!! Bissene løp galmann og ble skikkelig sølete, men hva gjør vel det? Det er jo bar mark!! Siste del av turen går på skyggesiden av Linddalsheia og her var det MASSE snø! Dyp snø! Men undere over alle undere: Jeg kunne gå på skaren!!!! Midtveis i en bakke måtte jeg ha en pustestopp.... Elendig kondis!!! Herremiti, kunne jo ihvertfall ikke ta Kjersti med hit!! Pust-pes!
Men opp kom jeg og nedover bar det! Jonas fant en pinne og løp stolt rundt med den. Det var i grunnen litt rart.. Han pleier ikke å løpe rundt med pinner sånn helt uten videre... Han er vanligvis mer opptatt av manneting, ikke leking... Jeg tenkte ikke mer på det, for nå bar det oppover igjen.. Labbe-labbe... Endelig oppe og Jonas passerte meg, fremdeles med pinnen. Men, hva var det??? Jeg så nøyere på den prektige pinnen hans... Var det en klov???? "Jonas, kom." sa jeg, med min aller minst interesserte stemme... Han kom og joda! Det var ikke en pinne, men et elgbein!!! Ikke rart han var stolt og passet så godt på! Det var kjempe-ekkelt og bar preg av å ha ligget ute hele vinteren... Det var bare bein med litt gugg på... Jaja, han var jo så stolt, så han fikk lov til å ta det med helt hjem. Nå ligger det på hagebordet og planen er at jeg skal kaste det en dag han ikke følger med.... Jepp.

Nå er det igjen sommertid og jeg sliter hver morra!!! At en liten time kan gjøre så mye! Når jeg står opp om morraen, går det mange minutter før jeg i det hele tatt klarer å åpne øynene! I går var jeg så trøtt at jeg måtte sove middag!! Før middag, til og med! Jarle var en engel og tok Bissene med på tur. Det var så stille da jeg endelig våknet at jeg trodde det var midt på natta! Det var det jo ikke, men jeg gjorde ikke en eneste fornuftig ting resten av kvelden... Jeg bare satt der og hang i stolen min.. Men det var deilig!

I dag har vi gått på isen! Ja, gått på isen!! Etter jobb gikk jeg inn til Bråvann for å se om solen hadde hatt noen innvirkning på vannet. Nei, det er fremdeles is på Bråvann.. Vi skulle gå langs vannet, men med masse råtten snø og på joggesko, var det ikke så lett... Midtveis kom vi til et parti der jeg hadde bare to valg: Vasse i snøen eller gå på isen. Og hva gjør jeg? Jeg som kvier meg for å gå på isen i sprengkulda! Jeg gikk ut på isen!!! Lette tanker!!! Isen duvet inne ved land og jeg begriper ikke hva jeg tenkte på!!! Men, isen holdt den og jeg kom meg på land igjen! Ukas adrenalin-kick!!
Siden det ikke ble tur på mandag med Kjersti, skulle vi heller gå i dag. Jeg hadde skarturen i tankene, men forkastet den da jeg kjente den kalde vinden. Ikke mye koselig å sitte på en topp for å nyte utsikten når vinden blåser gjennom marg og bein!! Nei, jeg tok sjansen på samme turen som på mandag. Glemt var snøen og alle de bratte bakkene... Kanskje vi kunne gå så seint at kondisen min ikke ble merket...??
Bissene møtte Nikki mye bedre denne gang, det var tydelig at de kjente henne igjen. Ayla likte det spesielt godt! Hun og Nikki lekte nesten hele tiden. Jenny prøvde seg litt innimellom, men Nikki er jo stor og sort og spiser garantert små brune Bisser til middag! Grøss! Mye bedre å holde seg på avstand!
Turen gikk fint helt til vi kom til Lårhøydalen. Skaren holdt litt og holdt ikke.... Utrolig mye fnising og dalen var kjempelang! Resten av runden gikk som en lek! Jeg kom meg opp alle bakkene, men tror du vi gikk seint? Neida, Kjersti tok det som en trening og langet ut, kan du tro! Men jeg hang på!! Jeg hang på!!! YESS!! Her er dama med kondis!!! (Shake-boogie-woogie!)

Tusen takk for turen Kjersti! Håper det ikke er lenge til neste gang! :-) Bissene ligger rett ut og er strålende fornøyde!