Når den halte leder den blinde.......

Noen ganger lurer jeg på hvor dum jeg egentlig er.... Jepp, det gjør jeg!
Jeg har lengtet etter vår og bar mark i lange tider nå og endelig ser det ut til at jeg blir bønnhørt!!! Snøen må vike for herlige dagtemperaturer og ei sol med MASSE varme i! Jeg blir jo helt ekstatisk og ser for meg turene i skogen. Endelig! E-N-D-E-L-I-G!!!! Og i siste liten! Hvor lei jeg var av is og sølete snø uten fotfeste, er det ingen som aner! Jeg har gått rundt som en edru fyllik i mange måneder og har vært lemster og støl så lenge at jeg lurte på om tilstanden var blitt permanent....
Nå skulle jeg jaffal ut og gå tur på bar mark igjen! Jeg ville teste Skarturen, tenkte jeg. Store deler av den ligger på solsiden, så det var håp om bar mark. Først stoppet vi på Herjemyra og skulle leke med pinner. Bissene var fulle av yrhet i vårsola og måtte få lov til å være litt gale. Og gale var de! Alle fire hadde hver sin pinne, men det er bare to av dem som kommer tilbake for å få et nytt kast.. Jonas og Ayla løper med pinnen sin i munnen og passer på at Lexie og Jenny finner sine pinner.. Jeg kaster til Jenny den ene veien og til Lexie den andre veien. Dermed løper Jonas og Ayla galmann mellom disse og passer på at de ikke går glipp av et eneste kast. Så skjedde ulykken.... Ayla kom i full fart bakfra for å bli med på Lexies kappløp etter pinnen, jeg skal til å kaste og dermed løper Ayla rett i pinnen!!! Et lite pip og hun hopper unna! Hun holder det ene øyet lukket og de verste anelser raser gjennom hodet mitt!!! Hva har skjedd??? Er hun skadet?? Blør hun??? Å få det lille trollet til å stå stille så det går an å få undersøkt henne, er ikke lett!! Hun vrimlet og susset og ville absolutt IKKE bli sett på!! I brøkdelen av et sekund fikk jeg et glimt av øyet hennes og kunne konstatere at hun i allefall ikke blødde. Jeg bestemte meg for å gå videre og se det an.
Første del av Skarturen var, ganske riktig, snøfri og jeg koste meg til og med i oppoverbakken! Da vi skulle inn i selve skaret, var det ikke fullt så snøfritt og jeg endte med å smyge meg langs fjellveggen, i en smaaal snøfri sprekk..... Innen jeg kom inn til pauseplassen min, var jeg nesten litt gretten....... Snøfritt, lissom! Kanskje til 17. mai... Grrr! Men, etter en pause i sola, var jeg klar for hjemturen og i strålende humør igjen!
Nesten ute av skaret, måtte jeg rundt en liten fjellskrent. Jeg nektet å trø i snøen, men akkurat her måtte jeg.. Snøen ga etter og jeg raste inn i fjellet med kneet først!!!! Å MEN I HIMMELENS NAVN så vondt det var!!!!!!!!! Biiiite tennene sammen og mumle noe i skjegget!!!!! Jeg haltet meg videre og vondordene haglet over snøen til jeg vel var nede på den snøfrie stien igjen!!
I går kveld satt jeg med stivt, verkende kne, mens Ayla slet med øyet sitt..... Hun var hoven og tårene rant, men jeg kunne ikke se noe sår og hun blødde heller ikke. Jeg dryppet henne med saltvannsdråper og håpte det beste.

Da jeg kom på jobb i dag, haltende med et semistivt og vondt kne, viste det seg at jeg var i godt selskap: Kjersti hadde vondt i ryggen og gikk rundt som en skjønnhetsoperert Quasimodo, Inger hadde kink i nakken og lignet på 3CP0 fra Star Wars... Selv vet jeg ikke hva jeg lignet, humpende rundt på stivt bein, men vi var litt av et syn når vi prøvde å skynde oss til kassa! :-D
Og som om ikke det var nok: Hjemme har Jarle fått kink i ryggen!!!! Joda, her er elendighet i lange baner!!

I dag er øyet til Ayla mye bedre! Hun er rød og litt sår, men det ser ikke så plagsomt ut. Når hun føler for litt ekstra TLC, går hun til Jenny. Jenny vasker henne grundig og det er tydelig at Ayla nyter det! Innimellom får jeg dryppet en dråpe i øyet hennes, men det er ikke brøkdelen så godt som Jennys behandling. De Bissene! de er jo så skjønne!!
Kneet mitt er mirakuløst bedre og finværet holder seg hele uka!! Nå er det like før det spirer og gror og alt er bare helt topp!!