Helt alene i verden................................

Snufs..... Ja, slik er det altså: Jeg er helt alene i verden!!
Selvfølgelig gjelder dette min oppfatning av været. Det har vært blåsete i dag og vi har fått en del snø. (For dem som ikke har orket å se ut av vinduene, eller bor en annen plass med "bedre" vær..) I dag morges, nesten før jeg hadde våknet i det hele tatt, proklamerte Jarle at "Nå er du helt alene om å synes at denne vinteren er helt topp!! Jeg er pisslei av å stå opp til 9 kuldegrader og enda mer snø og vite at det kommer til å klabbe seg på jobb!" Javel da.... Så streng, altså! Ute var det kjempekaldt og snøen føyket rundt i vinden. Jeg jobber inne, så jeg kunne jo forstå ham. Det er ikke lett å jobbe ute nå! Vannet fryser, man må ikke ta på metall for da sitter man fast, man må ikke svette for da fryser man til is om man får en hardt tiltrengt pause og man MÅ finne en do om man må tisse! Junior vil ikke frivillig ut i slikt vær! Hihihi! (Dette siste er ikke et problem Jarle har tatt opp, men jeg kan jo tenke meg at det er et tilleggsproblem for dere som vanligvis har det så lett i det henseende! Bare se hvor "enkelt" det er med innovertiss, dere!!)
På jobb fikk jeg høre det samme som hjemme: Kaldt, mye snø, mer snø i vente, klage-klage-sutre... Til og med finnmarkingen Bjørg klarer å klage!!! Hun som vanligvis kaller vinteren frisk og ikke kald! Nå er det kaldt og altfor mye snø! Alvorlig talt! Hva med vidda da?? Er visstnok ikke snø på vidda, ifølge Bjørg... Stakkars, livet her i sør må ha kokt hjernen hennes.....
Da jeg skulle hjem fra jobb, møtte jeg Thomas som håpet på skyss. Han hadde hvite øyebryn og røde kinn etter turen fra Universitetet til skolen min. Så søt han var! På vei hjem la det seg is på vindusviskerne, så jeg hadde ei bittelita stripe å se gjennom... Ikke særlig trygt, så ved første anledning måtte vi stoppe og fikse problemet. Vinden ulte rundt oss og bilene sneglet seg avsted, selv om det ikke var rushtrafikk enda! Vi kom oss hjem og brøytebilen hadde vært her. Thomas hoppet ut og skuffet i en fart så bilen kunne parkeres. Fru Åsen over gata smilte over sørlandsskuffa og ropte at dette været egentlig er litt gøy! Endelig et vettugt menneske!!! Jeg vinket tilbake og var hjertens enig! Thomas skuffet på fremsiden mens jeg gikk igang på baksiden. Med en jordspade. Men det gjorde jo ingenting, puddersøen måtte vike lell!
Og så: Da Jarle kom hjem, iskald og kledelig rød i kinnene, sa han: "Er jo egentlig litt tøft med sånt ekstremvær!" YES-YES-YES!!!! Min Jarlemann var kommet tilbake og borte var han surpompen fra i dag morges!!!
Fikk melding fra Anita også: "Tenk at du ønsker alt dette. ;-) Skal du på tur i drittværet i dag?" Jada, skal alltid på tur og GJERNE med Anita!! Jarle tok med Jenny og Lexie, mens jeg skulle ta Jonas med til sin hjertenskjær. Jeg tok på ull og varmedress og la ivei. Egentlig greit å gå til Kjosdalen, det er nemlig nedforbakke hele veien. I dag lurer jeg på om jorda hadde tiltet eller noe... Snøen rakk meg til knærne fordi sykkelstien ikke var brøytet og vinden gjorde det den kunne for å snu meg! Aldri har det vært så tungt å gå nedover!!! Herremiti! Til slutt måtte jeg rett og slett gå ute i veien, ellers hadde jeg strandet der på sykkelstien!! Jonas fikk gå løs og løp galmann frem og tilbake.. Hvor får han all energien fra??? Midt i bakken ned må man gjennom et lite pass, med fjell på begge sider av veien. Der er det ALLTID vind, selv på varme, vindstille sommerdager. I dag.... Å herrejemini! Jeg fikk ikke puste, sånn blåste det!! Den siste biten ned til veien til Kjosdalen gikk skittfort! Jeg ramla på toppen og seilte nedover på ryggen... Dødsgøy!! Så var det å mase seg videre ned til Anita og Troja. Jeg bestemte meg midtveis for at jeg IKKE UNDER NOEN OMSTENDIGHETER skulle opp igjen samme vei! Så tungt!! Anita var hjertens enig, så vi gikk på jordet og lot hundene bruke all energien på hverandre. Vi vagget avsted, noen meter av gangen og fniste og lo som to unger. At det går an å ramle så mye på flat mark! Vi prøvde også å krype og fant ut at man lagde en fin sti på den måten. Noen andre burde prøve det! Så kan vi teste stien etterpå...
Da Jarle ringte og sa han kom til å passere Kjos Gård om en liten stund, var vi ikke vanskelig å be. Vi brøytet oss vei ut av Kjosdalen så fort vi kunne! Fikk være måte på hvor mye frisk luft vi trengte, nå lokket ei varm stue!
Ekstremværet er visst over for denne gang..... Akk... Men det var jo gøy så lenge det varte!!! :-D