Endelig er ryggen bra igjen!!

I dag er det lørdag og det er over en uke siden ryggen begynte å trøble, men nå ser det endelig ut til at den gir seg!!! Håper jeg aldri behøver å ha dette svineriet igjen! Legen ga meg nye tabletter, men jeg tror faktisk ikke jeg trenger å ta dem lenger! Ihvertfall har jeg ikke tatt noen enda og ryggen er slett ikke verst! Jippi!!
I dag fikk jeg mail fra Femke, hun som eier Glenn. Jeg skrev til henne for en måned siden og forberedte henne på den store event'en. Etter det har det bare vært venting og mer venting... Lexie viser ingen tegn på løpetid og det er jo så frustrerende at man kan bli gal!! Nå har jeg bestemt meg for å glemme hele løpetiden og håpe at hormonene til Lexie reagerer på reversert psykologi... Jeg er GLAD hun ikke har fått løpetid! Ja, så deilig det er! (Håper det virker!)
Ellers er mine to gutter ute og skuffer snø minst to ganger om dagen. Det er ikke så mye snø som kommer ned, men det blåser noe helt forferdelig, så alt blåser igjen i løpet av noen timer.. Thomas nyter gleden av egen bil for tiden, med mormors Loppa, men det er ikke bare lett med to biler og all denne snøen. I går skuffet Thomas plass til Loppa på gjesteparkeringen vår. Da han en time senere skulle avsted, hadde noen parkert på tvers bak han!!!! Er det mulig å være så hjernedøde??? Heldigvis er Loppa liten, så de fikk lirket den ut likevel, rundt den andre bilen. Håper den andre bileieren snubler og blir skikkelig døypa når han bestemmer seg for å hente bilen sin!!
Jarle er på vei ut for å handle litt godt til frokost. Det viste seg å være vanskeligere enn først tenkt.. Ytterdøren vår er frosset fast!! Det har en tendens til å pakke seg snø i nederste kant av døra. Når vi prøver å lukke den, går ikke det og vi må fjerne denne snøen. I går fikk vi nok ikke bort alt og døra ble lukket med litt makt.... Nå har dette frosset skikkelig fast.... Sukk!
Javel da, jeg skal innrømme det: Jeg lengter litt til våren...... Nå er det helt slutt på å gå tur i skogen her, stien har snødd igjen og jeg kommer ikke til å finne den igjen før snøen gir tapt... Turene må derfor legges til veien inn til Rossevann eller andre brøyta veier og det er kjedelig!!! Bare det å lufte hundene er vanskelig nå, alle jorder er igjensnødd og det eneste som tilbys er sykkelstier. I lengden blir det helt uutholdelig kjedelig!
Fugletreet i hagen er en kilde til daglig glede! Det vrimler av fugler og er en fryd å se på! Det som er litt rart nå, er at jeg nærmest må krype når jeg skal fylle på frø. Det er over en meter med snø under treet, så jeg henger ned automatene istedet for å henge dem opp i treet.... Hihi. Ganske festlig, egentlig!
På soverommet vårt er det også merkunderlig lunt... Det er fordi all snøen vi skuffer nå dekker hele vinduet. Vi ligger nesten i ei snøhule og det har ikke skjedd siden i -94!!! Håper vi ikke trenger det vinduet som rømningsvei med det første....