fredag 12. februar 2010

Monkey business.....

I dag er det fredag og, vanligvis, den beste dagen i hele uka.... Men, ikke i dag.............. Jeg har i flere dager kjent på en lemster følelse i korsryggen og lurt på hva i all verden jeg nå hadde gjort galt. Jeg har jo innsett at jeg er i "reparasjons-alderen" nå og dumme ting får følger... Jeg husker fremdeles ikke hva som ble galt denne gang, men i det øyeblikk jeg satte handleposene på kjøkkengolvet, låste ryggen seg!! SÅ VONDT!!! Jeg sank sammen i en krøllete posisjon og måtte pronto fortelle Bissene at dette ikke var en ny lek! Så måtte jeg ringe Anita og fortelle at vi ikke kunne gå tur likevel. Sukk... Jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg fra kjøkkenet og inn i stua, engang! Det gikk, om enn ikke så grasiøst... Fra stua vagget jeg inn på badet og fant Voltarol, det sterkeste legemiddelet vi hadde i hus. Ja-ja! Sterk og sterk, fru Blom...
Så satt jeg der da, helt stiv og kunne ikke røre annet enn blikket. Og så kom Thomas hjem etter en uke på Hovden. Kjøligere mottagelse har han vel aldri fått, stakkar... ALT måtte han gjøre selv: Flytte mormors Loppa så bilen vår også fikk plass, bære alt ned fra bilen og få det på plass her. Alt mens jeg satt i stua og sa "Åh!" og "Aahh!" Og så kommer han, Gullungen, med noen sterkere tabletter!!!! O-VELSIGNE HAM!!!! Redd som jeg er for sterke saker, ringte jeg først til Inger: "Kan jeg ta Diclofenac??" Før hun hadde uttalt ordet "ja", var første tabletten svelgt! Og så fikk jeg beskjed om ikke å sette meg til, men røre meg!!!!! Og i morra må jeg gjerne ta en tur ut!!!!! HVORDAN DA?????????? Jeg kan snaut røre armene........ Men ok, jeg skal vel ikke være en pyse, heller! Jeg kom meg opp.. Eller "opp" er en mer riktig benevnelse. Jeg kan ikke rette ut ryggen og jeg kan nesten ikke bevege beinene... Første mål var å mate hundene. Vanligvis vrimler de veldig når de vet det er mat på gang, så jeg fant ut at det var best å få dem ut i hagen først. Joda, jeg støttet meg på bordet, stolen og hundesenga. Så sto jeg der, uten nye støttepunkter... Jeg prøvde å rette meg opp nok til å klare å flytte ett bein av gangen. AO!!! Nei, ikke lurt.. Det endte med at jeg gikk på hender og føtter, som en bavian! Å åpne døra var en prøvelse i seg selv.. Så var det å vagge bavianisk ut på kjøkkenet. Maten ble ordnet på golvet. Da jeg skulle slippe inn hundene igjen, var det bare så vidt jeg kom meg "opp" igjen! Hvorfor virker ikke medisinen??!!! Argh! Jeg fant ut at jeg kunne holde meg på knærne og svinge hodet og skuldrene frem og tilbake som en pendel. Da fikk jeg flyttet beina litt om litt uten å irritere musklene i korsryggen. Joda, jeg kom frem, men faren for sjøsyke var overhengende.... Hundene fosset inn og ville ha mat! Pendle-pendle tilbake til kjøkkenet.. Mens de spiste, fant jeg ut at jeg skulle besøke Thomas på rommet! Jeg skulle også prøve å rette meg opp litt. HYL!!! Ikke lurt i det hele tatt!!!
I kveld har jeg vekslet mellom pendel-gåing og den bavianske og jeg syns egentlig ikke noe hjelper. SUKK! Et annet slag i trynet denne fredagen, var at vår nye spisestue-taklampe ikke virket.... Noe så trist!!! Den fine lampa, men uten lys! Det var rett før jeg måtte grine en skvett, skal jeg si dere! Da Thomas kom hjem, fant jeg feilen: Jeg hadde ikke satt i lyspærene........ Oh....... En skikkelig blond tabbe!!! Nå lyser den så fint atte, og jeg lurer på hvordan det skal gå når den må slukkes igjen..... Laaaang tur bort til bryteren........
En annen ting som bekymrer meg, er at jeg har feil bukse på meg!!! Det er ei joggebukse og jeg tror den har mannefasong..... Alle mine gangarter utføres med veldig bøyd rygg OG JEG TROR JEG VISER SPREKK!!!!!! Hyyyyyl!!!! Og ikke er det gjort i en fei å fikse det heller!!!!! Et uttall av muskler i korsryggen brukes til å svinge armen bak, ta tak i buksa og heise den smertefullt opp!!!
Nei, dette er IKKE en god fredag! Faktisk er jeg litt deppa fordi jeg går glipp av den beste dagen i uka.... SNUFS!
Jarle er på Evje med Heimevernsungdommen, men jeg tror han kommer hjem i natt bare for min skyld! Gode-gode mannen!!! Jeg er heldig, jeg!!

En fotnote helt til slutt: Nei! Lexie har ikke fått løpetid i dag heller.............................. Suuuuuukk!!!!

1 kommentar:

  1. Stakkars stakkars deg! Du har min fulle og hele sympati med ryggplagene dine. Ja, vi er ikke lenger så sterke som før i tiden. Heretter må vi tenke oss godt om før vi bruker kroppene våre til risikosport som å løfte tungt og tyngre enn tungt, eller bøye våre sprøe 40+rygger... Hvis du orker å bevege på armene kan det hende du får en telefon fra meg en av dagene. Masse reparerende og smertestillende tanker fra B-Bissene

    SvarSlett