Ny trugetur igjen.

I dag bestemte jeg meg for å gjøre et nytt forsøk på stien "min" inne i skogen her. Jeg er alvorlig lei Rossevannsveien, så trugene kom på og jeg startet friskt! Etter noen meter var jeg ikke fullt så frisk, men staheten seiret over kondisen!! (Som nå for tiden er like sterk som viljestyrken................. Ugh...) Snøen skulle liksom være kram, men likevel sank jeg i nesten til knærne!! (Kan det være tyngden???) Takk igjen, Anita, for trugene!!!! Ellers hadde jeg nok sunket i til halsen og dødd! Jeg kom meg inn til Linddalstjønn og gjorde ei sløyfe tilbake og gledet meg villt til jeg kunne gå et stykke i mine egne spor!!! Men, man lager ikke sti med å gå i egne spor! Dermed måtte jeg passe på å tråkke mellom sporene, så hjemturen ble like tung som bortturen.. (Heter det det??) Jeg var SVETT da jeg kom hjem, men en sti er laget!!! Ikke ferdig, men halvt påbegynt... osv.! Stolt!! :-)
Nå har Jenny også fått løpetid så vi har noen masete uker foran oss. Regner med at det begynner på mandag og varer til midten av mars.... Griiiiin! Aner dere hvor heldige dere er, dere som bare har alenehund????? Men ville jeg byttet bort Duttebassen? IKKE PÅ VILKÅR!!!!! Jeg tar de nye rynkene, frynsete nervene og det grå håret på strak arm!!!!
I dag lette jeg litt på nettet etter et sitat som kunne passe på meg. Et av innfallene jeg kan få på en søndag... Lette selvfølgelig etter hundesitater og fant bare ett som jeg likte... Av Hitler, av alle.... Kan man bruke det når man er så imot opphavsmannen??? Slik lyder det: "Jo mer jeg lærer om menneskeheten, jo mer foretrekker jeg hunder!" Jeg tror ikke det blir "mitt" sitat..... Men, jeg fant denne historien og den stiller jeg meg bak 100%!!!

En mann og hans hund

En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen gikk og beundret omgivelsene da det plutselig gikk opp for ham at han hadde dødd natten før.
Han husket klart og tydelig at hunden som gikk ved hans side hadde dødd for flere år siden. Han begynte å fundere på hvor veien ville føre dem.
Etter en stund kom de til en høy hvit steinvegg som gikk langs den ene siden av veien. Veggen var laget av den fineste marmor. På toppen av en lang åsrygg var veggen brutt med en høy portal som glødet i sollyset. Mannen gikk av veien, og opp en brolagt sti som førte til buegangen. Der var det en port av perlemor, og innenfor kunne han skimte en sti som ledet til en ny port av ren gull.
Mannen og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere så han at ved den ene siden av porten satt det en mann ved et lite bord.

Da han kom nær nok sa han: "Unnskyld meg min herre, men hvor er vi?"
"Dette er Himmelen, " fikk han fikk til svar.
"Utrolig! Du skulle vel ikke ha litt vann å avse?" spurte mannen som kjente seg litt tørst.
"Selvfølgelig min gode mann, kom bare inn så skal jeg få servert deg litt isvann."
Mannen ved porten gjorde en håndbevegelse og porten begynte å åpne seg. Mannen som hadde gått den lange veien pekte på hunden sin og sa: "Kan min venn også komme inn?"
"Beklager, men vi slipper ikke inn kjæledyr", var svaret han fikk.

Mannen tenkte seg om et lite øyeblikk, snudde, og gikk tilbake til veien. Han fortsatte på den veien han hadde gått på sammen med sin hund. De gikk en lang stund og kom til slutt til en annen åsrygg. En skitten sølete vei førte opp til en åpen gårdsgrind som så ut som den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe gjerde der heller, og bakenfor var det grønne enger. Da han nærmet seg porten så han en mann innenfor som lente seg mot et tre mens han leste en bok.
"Unnskyld meg!" ropte han til bokleseren, "har du noe vann å avse?"
"Ja selvfølgelig, det er en vannpumpe rett der borte". Han pekte over til den andre siden av den grønne engen, "kom inn!"
"Hva med min venn?" sa mannen og klappet hunden på hodet.
"Det skal stå en bolle ved pumpen", svarte bokleseren.
De gikk gjennom porten, over den store engen, og ved en gammel håndpumpe sto det en bolle. Mannen fylte bollen og ga den til hunden sin, og drakk seg selv utørst.
Da de var ferdig, gikk han og hunden tilbake til mannen som fremdeles sto ved treet og leste. "Hva kaller du denne plassen?" spurte mannen.
"Dette er Himmelen, " fikk han til svar.
"Hmm, dette er forvirrende", kommenterte mannen – "for en annen lenger nede i veien sa at det var Himmelen!"
"Å, du mener den plassen med gull, brostein og den flotte porten? Å nei, det er Helvete det!" svarte han under treet.
"Men blir du ikke sint når de misbruker navnet på den måten?" kom det fra mannen.
"Nei, jeg kan forstå at du tror det, men vi er bare glad for at de siler ut mennesker som er villige til å forlate sin beste venn for et glass vann."

Er ikke det en flott historie? Jepp!! Slikt liker man!!!

Fikk forresten svar fra Femke i går, så nå er alt klart til turen neste helg! Jarle har bestilt båt og overnatting i Danmark og Femke har reservert plass på hotell i Nederland! Yr melder om fint vær og ingen bølger!!
Helmaks altså!!!