Snart på langtur.....

Uff.... Her blir ikke sagt mye for tiden... Men, det er fordi jeg er reisesyk så det holder!!! Nå er alt klar til langtur og vi reiser i morra! Som vanlig syns jeg ikke noe er på plass, men tiden stopper ikke fordi om jeg henger etter...
For det første er Lexie fremdeles kniggsur på Jonas.. Det er IKKE vanlig! Hun syns jo at han blir bare søtere og søtere jo lenger løpetiden varer, men ikke denne gang! Er hun frigid????? Jepp, helt sikkert noe sånt på gang.... Hun er jaffal hoven nok baki der! Huff og huff! Men flørting? Nei se det vil hun ikke være med på! ARGH!
Jenny har også fått løpetid og Thomas tok ikke den nyheten med glede... Han skal jo være hundepasser fra torsdag til søndag og hadde slett ikke lyst til å passe to hormoner! Jeg kunne berolige ham med at Jenny enda er så tidlig i løpetiden, så han trengte ikke passe så på. Nå er jeg ikke helt sikker lenger... Jenny syns nemlig at Jonas er en grepa kar av dimensjoner! Hun er mer enn gjerne med på en flørt, så jeg lurer på om hun har speedet opp sin løpetid mens Lexie har tonet ned sin... ARGH igjen!!! Nei, vi må bare komme oss avgårde slik at vi er fortere hjemme igjen! Jeg skal være så glad når jeg kan legge meg i min egen seng på søndag!
I dag fikk jeg tak i tablettene Lexie skal ha i Danmark før vi kan ta henne inn i Norge igjen. Papirene som skal undertegnes ligger klar i Beauty-bag'en hennes, sammen med passet. Jeg har da fikset litt! Bilen er klar til å fylles med diverse dyner og puter og alskens overlevelsesutstyr, i tilfelle en ny snøstorm. Vi kan nok overleve, innesnødd i bilen, i et par måneder. Mye lagret å ta av......... Knegg! Tita kommer til å ligge som prinsessa på erten baki der!
I dag var jeg ute på trugene igjen. Må jo holde stien vedlike! I dag fant jeg ut at jeg skulle gå hele runden, ikke bare den lille jeg gikk tidligere i uka. Hundene trengte en litt lengre tur, så avsted bar det. Det gikk faktisk an å se hvor stien hadde gått en gang i tiden. Det var et lite søkk i alt det hvite. Fint! Der kunne jeg gå! Liksom!! Søkket var ca 5 cm bredt og prøv å gå på truger i noe så smalt!!! Ikke har jeg steglengde nok til å sette den ene trugen foran den andre heller, så jeg måtte trø på kanten og løfte det andre beinet mens det første skled ned i søkket! Etter ca tre minutter hadde jeg krampe i leggene! Men, staheten min, ikke sant? Jeg kjempet meg videre og runden har aldri vært så lang! På sommerføre tar det 40 minutter å gå den, så det er ikke så langt, men greit nok som en nødløsning. I dag føltes den som et ukesoppdrag og jeg var helt gåen da jeg kom hjem! Stolt etter to timers kaving i elementene! Trodde jeg... Jeg hadde brukt bare en time på runden!!!! Er det mulig?? Så mye slit og svetting for en skarve time??? Så fort jeg hadde gått!!! All right!!! Jeg måtte bare briske meg over min egen fart altså! Slik blir det når man er alene hjemme og ikke kan skryte til noen andre enn hundene.... De var bare måtelig imponert.... Dumme Bissene, de må jo skjønne at jeg gjorde en bragd! I en fart! Juhu!
Nå sitter jeg og tenker på at jeg burde pakke ned litt tøy til turen. Og gjøre klar maten til hundene så Thomas slipper å skjønne vårt innviklede system.... Ikke så vanskelig egentlig. Jenny og Lexie får 100g om morraen og 100g om kvelden, Jonas får litt mer for han har forbrenning. Om kvelden får de litt leverpostei i maten på grunn av god smak og litt varmt vann i. Godt med et varmt måltid i løpet av dagen! Men, Thomas foretrekker oppveide, ferdige porsjoner... Ikke snakker han til dem heller... Jeg gjør det, hele tiden. Forteller at Tita får mat, og Svima og til slutt blander jeg til Duttebassen. De følger spent med og venter på gourmetmåltidet. Tita er så sulten at hun ikke kan holde hodet opp engang og ligger paddeflat på golvet, Svima har så vidt krefter igjen og kan klare å sitte, Duttebassen står og passer på å fange det som muligens kan finne på å dette på golvet. Så får de endelig maten, i riktig rekkefølge: Lexie først, Jenny og Jonas samtidig. Endelig kan de spise i ro og fred!
Nei, jeg må pakke!!!! Sukk.... Litt reisesyk nå ja.....