Hjemme igjen!!!

Så er vi hjemme fra det store utland igjen. I rekordfart! Vi reiste med ettermiddagsbåten fra Kristiansand og kjørte til tyskegrensen hvor vi overnattet på ei kro. Etter litt handling på et par butikker, begynte ferden mot Glen. Vi trodde på forhånd at turen ville ta ca 13 timer fra Hirtshals, men det viste seg at GPS'en mente noe annet. Turen ville ta ca 9 timer alt i alt og det så vi lyst på!!! På grunn av skiboksen kunne vi ikke kjøre så fort vi ville, men vi holdt da en marsjfart på 110 km/t i snitt. Veiarbeide og flere soner med 80 km/t irriterte oss noe veldig, men vi slapp i det minste kø! På radioen meldte de om køer på opptil 6 kilometer enkelte steder, men vi klarte å unngå samtlige. Ikke det at turen ikke var lang! Bevares, den varte og rakk og vi var rimelig lei av bilen da vi endelig svingte inn utenfor hotellet.
Jeg ville hilse på Glen så fort som mulig. Lexie har ikke hatt det beste humøret i denne løpetiden og jeg var kjempespent på om hun kom til å like Glen. Hun gjorde det, men ikke godt nok.... Etter litt flørting prøvde Glen å avansere, men der sa Lexie stopp! Etter det var hun skikkelig bitchy og Glen ble fryktelig frustrert... Vi måtte bare avbryte og håpe at morgendagen ville bli bedre. Femke, som eier Glen, ville snakke med dyrlegen sin så vi kunne ha det i bakhånd hvis alt gikk galt...
Problemet vårt var nemlig det at vi hadde fått beskjed om at Jenny var syk igjen.... Thomas var litt redd for ansvaret og redd for at Jenny bare skulle bli verre og verre. Dermed ville vi hjem igjen så fort som mulig og kunne ikke drøye det for lenge ut på lørdagen.... Ville Lexie endre innstilling???
Etter en god natts søvn på hotellet var hun i bedre humør og møtet med Glen var helt annerledes nå!!! Lexie flørtet og diltet etter Glen hvor enn han gikk! Problemet nå var bare at Glen så altfor godt husket det monsteret han hadde hatt besøk av dagen før... Flørten avanserte men nådde ikke helt målet. Det var tydelig at Lexie ville, men Glen turde ikke å gå hele veien. Så nærme var de:

Flørting

O-lala!

Offisielt forlova!

Fine Glen!!!

Vi endte med å gå til dyrlegen. Hadde vi hatt tid til å la dem møtes til og fra utover dagen, hadde de fått det til til slutt, det er jeg overbevist om! Hos dyrlegen leverte Glen rikelig mengde av god kvalitet, så nå er det bare å vente på resultatet! Det vil nok gå bortimot 5 uker før jeg kan se sikre tegn, så det er bare å smøre seg med tålmodighet! Suuuukk! For det har man så mye av............................................................

Hjemturen startet og GPS'en kunne fortelle at vi hadde mulighet for å rekke kveldsferja!!!! JUHUU!!! Vi kjørte på så fort skiboksen kunne tåle!

På vei ned hadde jeg lagt merke til utrolig mange rådyr på jordene rundtom. Midt på dagen! Nå begynte jeg å telle.. Her i Norge ser man aldri rådyr midt på dagen, men i Tyskland er det annerledes: 143 stk!!!! WOW! I Danmark så vi 40, så alt i alt 183 stk! Og selvfølgelig kikket jeg på høyspentmastene.... Kjedelige i Tyskland, gitt!!! Men, det er vel sånn "ordnung muss sein"... De var alle like og grå... Unntatt denne:

Malt i rosa!!! I Tyskland!!! Hva skjer?????

Her er den tøffeste vi så i Danmark:

En liten Devils fork! De finnes større, men da utenfor København!

Utrolig sær interesse jeg har......

Vi rakk kveldsferja!!!! Vi var hjemme bortimot kl 01:00 i natt, så i dag føler vi det begge som om vi har hangover.... Jonas syns det var herlig å få Lexie hjem, Lexie er ikke helt enig.. Hun er like sur på stakkars Duttebassen, så han har begynt å grine... Lavt, men GJENNOMTRENGENDE!!! Og sårt... Daaaaakkar! Jenny er frisk igjen, kortisonen er magisk i så måte! Hun er også høyløpsk nå og leker Girlpower med Lexie i hagen, til Jonas' store fortvilelse... Han må være inne og får bare gå ut alene. Feigt!