På tirsdag hadde vi komper til middag og jeg hadde avtalt tur med Anita... Vi bestemte oss for å gå på Møvig, så jeg så ikke helt svart på det. Komper har nemlig en tendens til å gjøre man kjempetung med bly i armer og bein, så aller helst burde man bare holde seg i ro etter en slik middag. Men nei, det går ikke an! Jeg tok med Jonas og lot de andre hormonene være igjen hjemme hos Jarle. Jonas trengte en pause og hvem er vel bedre enn Troja da?! På turen møtte vi en liten Dverg Schnauzer, en Engelsk Setter og en blanding. Setteren tilhørte forresten Lise. Hun var veldig aktiv i Hundeklubben før. Hun tok følge et stykke og vi fikk oppdatert oss og kjasa en haug! Koselig med sånne turer, altså!
På onsdag sendte Jarle melding: "Skal vi noe i ettermiddag?" NEI!!!!! PLEASE!!!! var min første reaksjon. Så kjedelig man blir i en hektisk hverdag.... Han ringte senere og gjentok spørsmålet på denne måten: "Har du lyst til å finne på noe i ettermiddag?" NEI!!!!! PLEASE!!!! tenkte jeg, men svarte: "Hva da?" Han spurte om vi skulle reise til Dal og ha med pølser og brenne bål og kose oss i sola!!! Så deilig!!!! Det ville jeg med en gang! Vi kjørte avsted sånn nesten rett etter jobb og ankom Dal like etter. Men hvor var sola???? Joda, den var laaangt oppe på toppene rundt oss... Det heter ikke "Dal" for ingenting.... Men, lot vi oss skremme? Neida! Vi kravlet oss et stykke opp i dalsiden og fant en kjempefin camp med utsikt og alt! På bar mark!!! Her hadde sola smeltet snøen, så vi kunne sitte i løvet og brenne bålet på en stein! Jarle tok bilder som jeg håper å få satt inn snart. :-) Kjempekoselig hadde vi det!
Etter maten tok vi en tur til stranda for å se at alt sto bra til der. Det gjorde det og det lå is i sjøbua!! Isen lå en halv meter over vannet, men jeg måtte jo teste den! Også dette finnes det bilder av, som kommer snart...
Ettersom denne uka har gått, har Jonas skiftet fokus... Han har nå glemt Lexie og konsentrerer seg fullt om Jenny... Hun er mer enn villig, så vi kan ikke ta øynene av dem! Den forsiktigheten han utviste overfor Lexie, er også helt borte nå. På Jenny er det tydeligvis fritt fram... Utrolig slitsomt for oss! Moralens voktere som vi er.... (Helt motsatt av forrige helgs hallikvirksomhet...)
på torsdag måtte jeg derfor ha Jonas i bånd da vi skulle på tur... Ikke skulle den lille flyfilla klare å lokke ham ut på grønne enger, nei! Jeg tok på trugene og skulle gå trugestien. Den lange runden, tenkte jeg. ALT gikk galt på denne turen!!! Jeg kan ikke huske sist jeg var så sur!!! Hva var det som gikk så galt, da? Jo: Det begynte da jeg tok Jonas i bånd... "Må jeg ha det der på??? Er du sint på meg?? Hva har jeg gjort??? Snufs..." Han skulle jaffal ikke gå foran meg! Han var jo så trist! Tjuppalong, prøvde jeg, med munter stemme... Han gjorde et tappert forsøk, men så strammet båndet og han ble like trist igjen.... Jeg fortsatte med munter-stemmen min og det gikk på et vis... Så var det denne snøen da... Etter dager med plussgrader og sol, var den heller råtten. Jeg prøvde å gå på stien men om jeg bommet med bare en millimeter, sank jeg helt ned til magma'en!!! Trugen måtte trekkes opp igjen, blytung av snø! Og dette skjedde hele tiden! Jonas gikk og gråt bak meg, lydløst, men psykisk prikkende på sjelen... Og han tråkket på trugene de gangene de ikke befant seg et sted i jordens indre.... "Tjppalng!!!" med sammenbitte tenner og ingen munter-stemme... Det var jo dømt til å mislykkes... Han ble sluppet fri og løp lykkelig opp til Jenny, men jeg ødela det med å ta henne i bånd istedet. Jeg fortsatte, halvveis krypende, mens Jenny eltet i enden av båndet og Jonas mer enn gjerne ville gå sammen med henne. "Jenny, vent!" sa jeg. Alle tre ventet... "Full fart!" sa jeg til Jonas og Lexie, men Jenny så ut til å være den eneste som skjønte norsk på dette tidspunkt... Hun løp avsted, med Jonas i hælene, til -BONK- båndet var stramt. "Hva har jeg gjort???" spurte hun mens hun så himmelfallen på meg... Argh!!! Jeg snublet meg videre, litt oppreist, mest krypende og hatet hver meter!!! Det ble IKKE den lange runden og da jeg kom hjem var jeg svett, sur og kommer ikke til å gå der mer før snøen er borte!!!
Jarle er ikke hjemme denne helgen. Han skulle til Sandnes med Heimevernsungdommene og HAN TOK MED JONAS!!!!! Danse-danse-synge-nynne! Her er fred i heimen!!!! Enn så lenge... De er hjemme igjen i morra, men det vil jeg ikke tenke på nå! De koser seg der oppe og jeg koser meg her nede, det er det viktigste!
I dag har vi vært på tur med Anita og Troja. Jeg skulle bare handle litt først. Jeg låner Loppa og skulle bare et par ærend. Det endte med at jeg kjørte til Sørlandssenteret, brukte masse penger og masse tid! Loppa var nesten dobbelt så tung da jeg endelig stoppet hos Anita... Vi skulle gå til Askedalsheia. Omsider! Alle de gangene Anita har spurt meg tidligere, har jeg ikke kunnet, men denne gang skulle vi! Igjen opplevde vi masse råtten snø... Stien var der, men slett ikke sikker så vi vinglet ivei. Mye gøyere å vingle når man er to! Lexie skulle egentlig gå i bånd, men det viste seg å være vanskelig så lenge jeg var like stødig som en med alvorlig MS...... Hun fikk derfor gå løs og det gikk greit. Jeg tenkte på henne og Troja og deres ville løping, derfor tenkte jeg det var bedre hun gikk i bånd. Men, da de prøvde å rase avsted, sa det bare FOMP og de lå i til halsen i snø... Nei det gadd de ikke, så turen foregikk rolig og fin!
Juhu! Vi skal på tur!!!
Litt vinglete her....
Ups...
Jeg prøvde å filme Anitas vingling, men endte opp på fua sjøl...
Blir så sliten!!!
JUHUU!!! BAR MARK!!!
MIN bar mark!!!
Vi krabbet oss helt til toppen og det var en nydelig utsikt!! Anita har tatt alle bildene og sendt dem til meg! TUSEN TAKK, Anita!!!
Toppen, at last!
Og en velfortjent rast!
Koser litt med Tite Sentene...
Når det gjelder Lexie, så har jeg ikke oppdaget noe utenom det vanlige enda.. Hun er jo bare ei uke på vei, tilsvarende en måned for oss, så det er nok for tidlig å se etter tegn enda. Men jeg prater med de små hver dag og forbereder dem på hvem de møter når de endelig ser dagens lys! Viktig! Tite Senta (Lexie) er nå Tite Sentene og magen blir kost med mange ganger om dagen! Gleder meg bare litt.... Kjempemasse!!!!!!!
Nå fikk jeg helt vårfølelse her! Både bar mark, smeltende snø og romantikk i lufta, og, ikke å forglemme: alle Tite Sentene...
SvarSlettDa smaker det av den årstiden vi ser på kalenderen! Artig å lese om deres tapre turer på råtten snø. Ha ei fin og VÅRLIG uke, Marit og Bissene!