Endelig skogstur!!!

Jeg har nå våget meg mer enn 100 meter fra nærmeste do og regner det for en stor bragd! Tror endelig, med hjelp av Biolaen, at denne dritten slipper taket! Etter flere dager med magekramper og innesitting, var jeg nå fryktelig sugen på en tur ut! Britt Elin nevner på Facebook at skogen er så deilig nå og at snøen har smeltet i rekordfart. Jasså? Det måtte jo testes!! Rett utenfor hagen, på grusbanen, ligger nemlig snøen enda, om enn ikke så dyp. Kunne det tenkes at skogen bakenfor var bar?? Britt Elin sa så... Ihvertfall er det slik der hun bor...
Jeg tråkket ivei og vi fant bar skog!! Et stykke... Det er nemlig stor forskjell på sol- og skyggesiden! Nemlig! Første delen av turen gikk på solsiden og hundene storkoste seg! Endelig bar mark, masse lukter og muligheten til å løpe skikkelig fort! De langet ut og løp og løp. Noe ganske annet enn de dempede frasparkene i snøen! Den fineste opplevelsen jeg vet om, er nettopp å se hundene i fri utfoldelse i skogen! Noen ganger la de ivei så fort at jeg lurte på om de var etter noe... Hjelp! Hadde de fått jaktinstinkt??? Men neida, sekundet etter dukket de opp igjen og fortsatte på andre siden av stien. Deilig!
Så kom vi til skyggesiden.............................................. Der var snøen ankeldyp til å begynne med. Ikke så ille og heller ikke så tungt, men vått... Dalen ble dypere og likeså snøen... Hundene valset rundt oppe i lia, på bar mark, men de har fire funksjonelle bein, jeg har bare to og dårlig balanse.. Dermed måtte jeg følge dalen. Jeg ble ganske fort våt på beina og har nå planlagt impregnering med en gang skoene tørker! En gang ute i neste uke... På det dypeste rakk snøen meg til midt på låret! Tenk deg å gå i våt snø til midt på låret!!! Herre Jemini så tungt!! Og blaut!! Dalen er ca 200 m lang, men jeg lover, det føltes som to kilometer!! Med min rumlende mage og alt! Endelig ute av dalen og vi fikk et stykke med bar mark igjen. Nå var jeg cirka halvveis på runden min. Vi gikk verken den korte eller den lange runden i dag. Nei, i dag gikk vi en ordentlig tur som vanligvis tar 1 1/2 time. Skal man i skogen, så skal man i skogen! Jeg hadde nå to valg: Gå gjennom skogen hjem eller pingle ut og ta Rossevannsveien... Om jeg hadde gått lenge på skyggesiden til nå, så vet jeg at hele resten av runden gikk i Skyggens dal.... Sukk... Orket jeg det, med magen og viljen og kondisen og sånt..? Nei, jeg pinglet ut og vasset ned til Rossevannsveien! Må jo tenke på Lexie også og alle hennes små! Jeg prøvde å ringe Jarle et par ganger, men han var så opptatt og hadde latt mobilen ligge i bilen.... Hrmf! For å komme fra Rossevannsveien og hjem, må jeg enten gjennom skogen et stykke (i skyggen..) eller gå langs veien. Jeg hadde ikke med bånd til hundene, så jeg kunne ikke gå langs veien. Men jeg var så blaut på beina at jeg ikke hadde lyst på en ny omgang med dyp snø... Men han svarte jo ikke, så valget var på en måte gjort... Vi trasket ivei og det viste seg at det ikke var på langt nær så ille som jeg hadde sett for meg! Snøen var ikke så dyp som jeg hadde trodd og sola hadde tint en hel del! Hundene koste seg og jeg hadde det ikke så verst jeg heller! Da vi var nesten hjemme, ringte Jarle. Glemt var mine våte bein og den dype snøen, for nå var vi jo snart hjemme!
Hundene ligger rett ut og jeg er dødsfornøyd med følelsen av bar skogbunn og viltre hunder! Skogen er deilig nå!
På solsiden! :-)