Våren kommer og Indremisjonen feirer......................................

Nå har det vært noen trege dager her, i allefall for min del! Da jeg våknet mandag morgen, var det noe med magen min.... Indremisjonen hadde allmannamøte, eller noe... Jeg hadde mageknip og følte meg mer enn uggen. Kvalmen kom i bølger, men ble aldri så ille at jeg måtte spy. Å gå på do var en ekkel affære! Jeg gikk på jobb og håpte det skulle gi seg. Det gjorde det ikke, så dagen var lang og tung! Da jeg kom hjem oppdaget jeg Thomas som en kluss i senga. Han hadde det samme!
Jeg snudde mer eller mindre i døra og kjørte til Rossevanssveien med hundene. Der kunne vi gå til Jarle var ferdig på jobb, tenkte jeg. Nå som varmen og våren er rett rundt hjørnet, er Rossevannsveien bar og våt... I tillegg driver de med veiarbeid der.... Vi labbet innover og hundene svinset hit og dit. Etterhvert begynte det å regne og jeg snudde.. Ikke følte jeg meg bra og ikke var jeg kledd for elementene heller! Da vi, etter en god halvtime, kom tilbake til bilen, vet jeg ikke hva hundene lignet! De var fulle av skitt, noe vi har hatt velsignet lite av denne vinteren. Herremiti! Jarle kom rett etterpå og hjem bar det. Hundene var så knallsvarte at de rett og slett måtte i dusjen en tur. Lexie går frivillig, hun vet hun ikke har noe valg.. Så flink! Jeg hadde godt vann, akkurat passe varmt så ikke valpisene skulle få sjokk, og kjaset ivei. Da hun var ferdig, var det Jonas sin tur. Jarle satt på golvet og tørket Lexie og Jonas gjemte hodet bak ham. "Jonas, kom." sa jeg. Han sto dønn stille. Han måtte jo være usynlig?? "Jonas!" sa jeg igjen. "Ser hun meg??? Hvordan er det mulig??? Å NEI!!! Hun prikket meg på låret!!!! Hva skal jeg gjøre????" Han prøvde å gjemme seg enda bedre bak Jarle, men nå fikk det være nok! Resolutt ble han halt fram og inn i dusjen. Han led seg gjennom samme behandling som Lexie og det var tydelig at han mye heller ville vært et annet sted! Da det ble Jennys tur, tuslet hun slukøret inn i dusjen for egen maskin! Hun valgte å se døden i hvitøyet helt av seg selv! Modige Svima!
Som dere ser av bildet er det ikke mye snø igjen i hagen:

I bakgrunnen vil det snart bli grønne busker (mispel), gule blomster på gyvelen og en haug med krokus. Den gulbrune gørra i forgrunnen, er plenen........ Utrolig at den noengang kan bli grønn!

Så råtten er snøen i skogen....... ARGH!!!!

Men, med vår ute så skjer det noe inne også!!! Maurene på badet har våkna og er i full sving:

For anledningen er det gul saft som er donert til hjelp for fotografen (meg), det vil etterhvert byttes ut med Nipon... Noen gang prøvd å ta bilde av sukkermaur???? De står jaffal ikke stille!!!! Derfor bruker man åte!

"Ååå.. Så mett...."

Noe annet som også våkner nå, er edderkoppene. Til Thomas' store frustrasjon! Han hater edderkopper, men vår eminente Jarle har ordna noe greit:

En edderkopp/flue-pistol!!!!

Jeg har enda ikke truffet ei eneste flue, men Thomas har visstnok tatt alle edderkoppene med den! (Han skjønner ikke at edderkopper er lykkedyr.....)

I dag er det onsdag og jeg er like elendig i magen..... Indremisjonen har kommet til årsmøtet, tror jeg...... Jarle har vært en engel og latt meg sitte hjemme og jamre, mens han har tatt hundene hver dag! Biola er innkjøpt i litersvis, så nå satser vi på at vi blir friske i en fei!

Helt til slutt, møt Pjusken:

Ei kråke, meget pjuskete og tufs, som holder til på jobb. Til å begynne med kunne han ikke fly engang, så elendig var han, men nå er det andre boller kan du tro! Han har fått gulost, brød og hundemat hver dag og er nesten ikke til å kjenne igjen! Han flyr og er i full gang med fjærfellingen! Nå kan vi ikke kjenne ham fra de andre kråkene engang! Så koselig!!!

Ellers er det med det vante: Jeg kan ikke se noe på Lexie... Det er for tidlig, men himmel så seint disse ukene går!!! Kanskje kan jeg se noe neste uke.... Suuukk!