Uff... Nå har jeg vært treg igjen! Må være fordi vi på en måte går rundt i en vakum-boble for tiden. Jeg kjaser og prater til Lexies maise (mage) flere ganger om dagen, men vi vet jo i realiteten ikke om der er noen å kjase til inni der.... Lexie er akkurat som vanlig. Forrige gang hun var gravid, ble hun helt vill etter mat på denne tiden. Det ga seg aldri, bortsett fra de siste dagene før fødsel. Etter at valpene var født, fikk hun apetitten tilbake og har den enda.... Ergo kan vi ikke se at hun er glupskere nå enn vanligvis.... Forrige gang fikk hun rosa pupper ganske tidlig, i løpet av den tredje uka skjedde det. Så fikk hun ni ulvunger som hang fast i disse puppene til alle døgnets tider i 7 uker.... Ergo så er puppene hennes ganske store enda og ikke noen indikasjon i det hele tatt...... Alle de tidlige tegnene vi kunne se etter sist, er "brukt opp" på en måte denne gang... Vi må bare smøre oss med tålmodighet og vente på at hun mister livvidden i femte uke.... Selv om jeg bestemt mener hun mistet livvidden forrige gang og aldri har fått den tilbake.... Å SUKK!!!! Dette er ikke lett for en med tålmodighet like lang som en sibirsk sommer!!!!
I denne uka har jeg bare vært på et par turer med hundene. På  mandag kom Jorunn på besøk og etter at vi hadde kjast og kost oss glugg ihjel, var jeg så oppstemt at jeg bestemte meg for å gå den lange runden i skogen! Stien var fast og fin å gå på, halvparten av runden..... Den siste halvdelen var bare råtten og jeg sank i til kneet for hvert skritt jeg tok. Hvert eneste skritt. HVERT ENESTE SKRITT!!!!! Jeg holder på å SPY av den snøen nå, bare så det er sagt!!!! Staheten seiret og jeg kavet meg rundt den lange runden. Noen ganger måtte jeg ÅHR'e ut frustrasjonen og Bissene lurte på om jeg koste meg i det hele tatt... Jeg kan med hånden på hjertet si at det var en dritt-tur jeg ikke vil gjenta!!! Den lange runden blir ikke gått igjen før hvitveisene blomstrer! Dermed basta!
På tirsdag, onsdag, torsdag og fredag gikk Jarle med hundene fordi jeg var så opptatt med andre ting. Blant annet husmoroppgaver som var tragisk utsatte... Nå er ikke leiligheten helsefarlig lengre, bare litt rotete :-) Flinke meg! På onsdag skjedde noe annet gledelig: Jonas mistet interessen for Jenny!!! Plutselig var løpetiden over, tre dager før vi hadde antatt! Roen senket seg sammen med skuldrene og vi hørte nesten englesang i stillhetens sus! Deilig! Ikke trengte vi å slippe dem ut i puljer og ikke trengte vi å skille dem når vi skulle på jobb. Så enkelt og greit!
I går gikk vi alternativ-tur med hundene. Nå i disse råtne-snø-tider har det vært vanskelig å slite ut våre to ungdommer. Turene blir aldri lange nok eller det er ikke nok utfordring for dem å bare gå løse gatelangs. Resultatet er to urolige, kranglete Bisser som driver oss fra forstanden med "søskenkjærligheten" sin! I går bestemte vi oss derfor for å gå i byen med dem! Vi gikk faktisk rundt i nesten to timer og var innom gågata, Tresse og Silokaia. På vei tilbake leste vi kinoplakater. Her var masse folk og en utagerende Schäfer. Den fikk ettertrykkelig beskjed om at man ikke kødder med en ØP.... Hadde den nok ikke trodd da den prøvde å skremme våre tre englebarn! For det var de, under hele byturen! Og dødstrøtte da vi var vel hjemme igjen! Hehe! Genialt!
I dag har jeg sittet som skriver på Sørlandsapellen i Hundeklubben og Jarle og hundene har funnet på noe imens. Endelig fikk jeg sett Lenes nye vindunder, Zarik!!! En liten Saluki-gutt i sjarmalder!! Ble, om muligens, enda mer valpesyk........ Jarle og Bissene kom for å hente meg og Bissene fikk lese stevneavisen før vi kjørte hjem. Troja har fått løpetid og Jonas var igjen en døv nervebunt..Etter nesten 10 timer på Strømme, i nydelig sol og vårtemperatur, føler jeg meg nå helt lodden i topplokket. Jeg skal derfor sløve big time, de siste timene en søndags kveld! Deilig altså!!!