Da jeg våknet torsdag morgen med sår hals, ble jeg en smule oppgitt! Var det mulig?? Skulle jeg virkelig igang med en ny runde allerede?? Det er jo ikke så lenge siden høstferien, for søren.... Men joda, utover torsdagen skyllet det innover meg og jeg fikk beskjed av sjefen om å holde meg hjemme fredagen. Jarle var helt enig og ba meg sitte i ro og pleie mitt sønnlige legeme, mens han pakket alt vi skulle ha med oss.
Da vi var klar, hentet vi Anita Lo og satte kursen mot Arendal og Anita La. Bilene ble pakket litt om og så var vi på tur!! Veiene var fine, så dette skulle gå greit! helt til vi kom på at vi hadde glemt banneret..... For anledningen hadde vi bestilt nytt banner som skulle henge i standen og vise alle hvem vi er og det lå altså igjen hjemme........ AAAARRGGHH!!!! Jarle foreslo selvfølgelig at han skulle kjøre tilbake mens vi jentene skulle fortsette til Bogstad. Snille-snille Jarle, men det var nok ikke den mest effektive idèen. Han hadde alt utstyret på hengeren, pluss alle musklene som skal til for å få utstyret inn i hallen og stand'en, så om han skulle kjøre tilbake etter banneret ville vi bli forsinket med mange timer når det gjalt å få standen klar til lørdag morgen.. Dermed ble det til at jentene kjørte tilbake etter banneret, mens Jarle suste videre mot Lillestrøm.
Jeg syns vi endte opp med en riktig fin stand:
Hundene hadde sitt eget hjørne hvor de kunne slappe av mellom slagene:
Til tross for Aylas langt fremskredne løpetid, oppførte de seg veldig fint så lenge vi var på messa, heldigvis! Som nevnt tidligere, fikk vi besøk av Bente og Frode begge dagene og de hadde selvfølgelig med sin skjønne Zico! Han er nå en kjekkas på 7 måneder og oppførte seg superbra hele helgen!!
Det var fire ØP'ere påmeldt til utstillingen: Jonas, Janka, Jenny og Jazza. Hadde håpt på noen flere, men Norge er visst et avskrekkende land å reise til...... Dommeren var finsk og jeg husker ikke navnet hans... Han var veldig nøye på alle hundene han dømte og man måtte løpe og løpe... Dette var ikke noe jeg så frem til, med feber og det hele, så jeg krysset fingrene for at han endret taktikk med oss... Det gjorde han ikke... Jonas var førstemann i ringen og ble grundig undersøkt. Til og med jekslene ble sett på! Kroppen likeså, faktisk til det punkt at Jonas begynte å trekke seg og det har han ikke gjort på lenge! Men det gikk fint og løpingen begynte. Dommeren hadde flere turer bort for å sjekke pels, uttrykk og slikt, men det endte med full pott! Han sammenlignet våre hunder med dem han hadde dømt tidligere i Finland og det viser seg at våre er ganske forskjellige fra dem. "Men de er sikkert døde nå!" sa han.... Det stemmer nesten, Golden Legend er fortsatt i live, så vidt jeg vet, men han er 15 år gammel...
Jazza var nestemann og hun gikk for det norske Cert'et!! Også hun reagerte på dommeren og Anki valgte å vise tennene på henne. Dommeren kunne sjekke resten uten protester og jeg syns hun gjorde det bra i ringen. Stor var derfor forbauselsen da dommeren sendte henne ut med en slett rød! Dårlig gjort!!
Jenny og Janka var så inne i Championklassen og det gikk bra for oss begge! Janka var som vanlig litt betuttet, men Anita var proffere enn noengang og viste Janka på en veldig fin måte! Jenny var mer sjarmerende enn på lenge og "eide" ringen! dermed vant hun og ble BIM i konkurransen med Jonas!! Var vi stolte, eller???
Etter utstillingen var vi med i raseparaden og det er alltid gøy! Ikke det at vi gjør så mye, men vi får i allefall vist frem alle hundene våre! Lexie gikk løs i år. Hun er jo i lykkelige omstendigheter, så vi kunne jo ikke belemre henne med et bånd! Hun oppførte seg selvfølgelig som den dronningen hun er og flere sperret øynene opp da de så en løs hund midt i folkevrimmelen!
På søndagen var det Trojas tur i ringen og i timen vi sto og ventet på hennes tur, ble vi mer og mer nedstemte... Dommeren var finsk, Elena Tan Hiertalahti (eller noe sånt) og var kjempestreng!!! Hun sendte flotte hunder ut med blått og gult og det virket helt håpløst!! Anita Lo fryktet etterhvert at det ikke fantes en farge for den bedømmelsen hun kom til å få.... Men det er mer i Troja enn hva vi tror!! Hun fikk en fin blå sløyfe og beviste dermed at hun er bedre enn mange av de andre som røk ut med gult!
Alt i alt hadde vi nok en vellykket helg på Dogs4All, takket være alle andre enn meg! Jeg har ikke vært så elendig på lenge og slet med både motivasjon og humør... Feberen lurte rundt hjørnet hele tiden og den minste anstrengelse opplevde jeg som en bestigning av Everest... Jeg kan bare bøye meg i støvet for humøret og gåpåviljen til mine medreisende!! Tusen takk for at dere finnes!!!!
Vi pakket og reiste ganske tidlig på søndagen, både på grunn av dødvekten (meg..) og været: Snøfokk og VIND!! Det ble en anstrengende tur for Jarle, med null sikt og irriterende snorking fra meg.... Stakkars mann! Men vi kom trygt hjem, til hverdagen og en stue som holdt 9 grader!!! 9 GRADER!!! UGH!!!
Jonas kunne nå konsentrere seg om løpetiden til Ayla igjen og hun gjør det på ingen måte vanskelig for ham..... Det er ikke lett å være Duttebass i disse dager.....
Buret i stua brukes så godt som hele tiden og en av dem må alltid være i bånd på tur. Vi begynner å bli så vant dette nå, så den dagen det blir normalt igjen, så vil vel det føles rart..
Jeg kontaktet dyrlegen angående ultralyd på Lexie, men det anbefalte han ikke! Lexie er som en nerveklump der og stresset i forbindelse med ultralyden kunne, på et så tidlig tidspunkt, gjøre at hun aborterer!! Det blir derfor ikke snakk om ultralyd på lenge!!! Her skal vi bare pusle rundt henne og passe på at hun er lykkelig og håpe på at det bærer frukter! Selvfølgelig kunne jeg ønsket meg en sikker beskjed om der er valper eller ikke, men om det innebærer bare en LITEN risiko, så foretrekker jeg lykkelig uvitenhet!
Lexie viser alle tegn på tidlig svangerskap. Hun er ekstremt kosete, veldig var for bråk og veldig interessert i mat. Jeg mener også at puppene hennes har begynt å endre seg, så jeg krysser fingrene og ser ammetåken i det fjerne!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar