Dag 59

Ja her er jeg igjen, gitt.... Og for å si det igjen: Ingenting er på gang! Men jeg syns bare dagene går så seint og da hjelper det å skrive litt. :-)
De siste kveldene har Ayla tydelig vist at hun er varm og hver gang har jeg lurt på om noe skjer.. Og hver gang har hun avsluttet med å sovne. Derfor fant jeg ut at jeg skulle manne meg opp og begynne å ta tempen hennes. Ca et døgn før valpenes ankomst, faller tempen til Ayla og det vil jo gi oss en fin pekepinn på hvor landet ligger. Som tenkt, så gjort! Jeg lagde et flott skjema på dataen og skulle måle henne hver morgen og ettermiddag. Første målingen gikk kjempefint og viste 37,7 grader. Helt normalt! Kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke hadde gjort dette før, det var jo så enkelt!! Da jeg kom hjem fra jobb, skulle jeg måle ettermiddagstemperaturen og fylle inn i det flotte skjemaet.
"AAAUUUU!!! HVA ER DET DU GJØR???? DET ER KJEMPEVONDT!!!!" hvinte Ayla og hoppet og danset som en villhest! Neiman i all verden, da! Jeg prøvde igjen, med like dårlig resultat..... Herremiti! Har hun plutselig fått smerteterskel???
Jeg har ikke prøvd å måle tempen noe mer, så mitt flotte skjema bare ligger der... Til pynt på skrivebordet.... Jaja.

I natt hadde vi døra oppe til soverommet. Ayla er jo litt sær i forhold til resten av gjengen og vil ikke sove sammen med oss. Hun vil ligge i ro og vi finner jo av og til på å røre på oss!! Fy skam! Man skal ligge stille, må skjønne! Men det gjør ikke vi, så derfor sover hun heller alene i stua... Siden hun er varm og peser litt hver kveld, føler vi at vi må være tilgjengelige dersom hun trenger oss på natta. I natt lå jeg på alert'en hele natta..... Plutselig hørte jeg tikk-tikk-tikk-tikk på stuegolvet og tassing bort til soveromsdøra. "Piip" sa Ayla. HERREJEMINI!!!!! tenkte jeg og skvatt opp og nærmest løp til hagedøra! Ayla var SÅ glad for å se meg og gikk ut i hagen. Der satte hun seg ned og snuste på natteluften..... Ikke var noe på gang og ikke måtte hun på do...... Hun kom inn igjen og jeg subbet til sengs igjen. Ayla var helt rolig og ikke stresset i det hele tatt! Muligens bare litt selskapssyk....
Flere ganger i løpet av natta hørte jeg tikk-tikk-tikk-tikk og noen ganger følte jeg at hun så på oss. Men, det var bare et "Skal dere ikke stå opp snart??? Jeg hørte en fugl!"

Da klokka ringte følte jeg at det var midt på natta og var selvfølgelig gørrtrøtt! O sukk!
Ayla fikk frokost, som hun spiste på sin sedvanlige glupske måte. Jarle ble beroliget og jeg dro på jobb. Jeg har mobilen i lomma og sjekker den med jevne mellomrom. Er jo ikke fritt for at jeg tenker MYE på dem der hjemme. Så fikk jeg denne meldingen: "Ayla spiste opp all middagen sin, pluss lapskaus. :-) Som du skjønner så er jeg veldig glad for det. :-)" Jeg kunne bare ta det med ro altså, Ayla kom ikke til å få valpene mens jeg var på jobb! Så skjønne de er!

På dag 58

 

Og vi venter videre..... :-)