Støfot og Blinde-Muldvarp på tur.....

Uff... Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her, gitt... Skjerpings!

I dag har det vært en fantastisk fin dag ute! Solen har vært fremme hele dagen og nå begynner det å bli litt varme i den igjen!! Til tross for denne varmen, har det holdt seg litt under null på gradestokken, så alt som tinte for noen dager siden, er nå fryst til igjen. Verden er igjen ren og gnistrende! Supert syns jeg!
I forgårs var jeg på tur med Vibecke og Lilo og da var snøen alt annet enn pålitelig! Vi stavret oss rundt halve runden min, men i godt selskap blir til og med det koselig! Nå er stien steinhard igjen, men til tider like upålitelig. Isen lurer der du minst venter det og da jeg var ute med hundene etter jobb i dag, var jeg en stund ikke helt sikker på hvilken vei jeg gikk... Var jeg på vei opp eller ned??? Til slutt måtte jeg gå utenfor stien og da gikk det fremover, gitt!
I kveld hadde vi bestemt oss for å ta en båltur i måneskinnet. Været er jo nydelig og månen er full, da må man få med seg så mye man kan! De nevnte minusgradene hadde gjort isen på vannene trygg igjen, så vi planla en tur til Linddalstjønn. Der er vi borte fra byens ståk og larm, men likevel bare et lite stykke hjemmefra. Vi trenger ikke samle ved og bygge camp, alt er med i sekken og vi dauer ikke når vi bærer det med oss! (Litt villmarksfølelse får vi likevel, Jarle spikker jo pølsepinner!) Den første bålplassen vi sjekket, viste seg å være lite egnet.... Vi lurte på om det var myr under snøen, men skaren så ut til å holde, så kanskje det ikke gjorde noe? Jarle trampet litt og poff, så trødde han gjennom til knærne... Hmm... Kanskje litt dypt å ha bål i?? Han hadde ikke før tenkt tanken, så gikk han gjennom enda en gang! Til livet! Jeg sto fremdeles på skaren og så ned på Jarle som lå der og kavet... Han kom seg omsider opp og mens jeg lo og lo, bestemte han at dette ikke var bålplassen! Det var garantert myr under snøen og vannet var ikke is...
Vi fant en annen plass, garantert fri for både myr og vann. (Fniiis!) Bålet ble bygget og tent og vi spiste Kvikk Lunsj mens vi ventet på at det ble pølseklart.
Vi hadde tepper å sitte på alle sammen, fleece til oss tobeinte og ullteppe til Bissene. Lexie, Jenny og Jonas er vant til slike turer og syns teppet er deilig for en kald stump, Ayla bryr seg ikke om denslags luksus! "Man har da pels!" Hun elget rundt oss og rundt bålet i håp om å få snappet ei pølse, men vi kjenner vår lille, glupske Snupseplupse og passet godt på. :-) Etter at vi hadde spist, fikk Bissene lete etter knotter i området rundt oss. Ellers sitter de på fanget og prøver å fiske frem en pølsebit som kanskje gjemmer seg i en jeksel lengst bak i munnen og det kan bli litt plagsomt i lengden.... Så mens de var på knottesøk, fikk vi tid til å nyte nuet. Månen var stor og lyste så vi nesten ble blendet! Verden rundt oss lå badet i sølv, det var vindstille og stemningen var bare fantastisk! Bålet brant lystig og litt hypnotiserende, en virkelig fin kveld! Altfor fort var Bissene ferdige med søket og vendte oppmerksomheten mot oss igjen. Litt kos og klapp og så delte de resten av pølsene. De må jo også få noe godt på tur! Så gikk vi hjem igjen. Turen over de snødekte områdene var så som så... Snøen bar oss og bar oss ikke.... Når vi minst ventet det, brast skaren og vi trødde gjennom.. Vi fant tilbake til stien og der lurte isen igjen... Siden vi var sånne villmarksfolk og sånt, fant jeg ut at om vi hadde vært indianere, så hadde vi nok hett noe ala Støfot og Blinde-Muldvarp... Jeg måtte til slutt tenne lykta.. I dalsøkkene var det ikke mye hjelp i månen og jeg så ingenting!! Bak meg gikk Jarle med nattsynet sitt og ingen lys... Derav navnet Støfot...... Og det er selvfølgelig ironisk! Men vi kom hjem i ett stykke og det er vi glade for!

Den siste tiden har vært sedvanlig hektisk.... Ser ikke ut til at jeg klarer å snu den trenden med det første, men jeg har ikke gitt opp håpet!
Mamma har hatt sitt å stri med de siste to ukene... Hun gikk ut på glatta og datt... Hun slo halebeinet og armen, men ville hun til legen? Nei! Alt går over med tid og globoid, er hennes motto... I to uker har hun altså gått rundt med en arm hun ikke kan bruke og til slutt tok Nompen affære! Mamma kom seg til doktor og armen viste seg å være brukket!! Nå har hun omsider fått gips på og har lovet å høre på alle oss andre neste gang! Takk til Nompen (mi søster, altså.) for fremragende arbeid med vår stae mor!

Jeg har fått kjøpt meg noe tøy!!! En stor bragd!! Jeg hater å kjøpe tøy, nemlig! Spesielt bukser.... Og spesielt nå på vinteren... Jeg kan ikke tenke meg noe så forferdelig som å måtte kle av seg lag på lag med tøy i det grelle lyset i et prøverom, med speil på alle vegger!!! Vinterblek og lodden står man der og skal tre på seg ei bukse som uansett ikke ser ut til å passe.... Så skal man bøye seg litt hit og dit, gjerne sette seg ned, for å sjekke at buksa virkelig passer, alt mens man ser seg selv i alle tenkelige vinkler... Pjuuuuuk! Men, buksa passet og kjapt (vel, kjapp og kjapp fru Blom, med lag på lag med tøy som måtte på igjen...)var jeg ute og fant to til i samme størrelse! Tre bukser på ett prøv, en god deal! Så gikk jeg på Zizzi, en stormote-butikk på Senteret. Jeg fant ei skjorte jeg likte, i størrelse Large. Ekspeditrisen kom og sa: "Du kan ikke ha den i Large, den er ALTFOR stor for deg! Du må ha Medium eller Small!" (SMIIIIIL!!) Er det rart jeg liker den butikken?? Det er spesielt lurt å gå innom der etter at man har overlevd bukseprøving!
Jeg fikk også kjøpt bursdagspresang til Jorunn og jeg er sikker på at hun vil like den! Jeg gleder meg til vi treffes igjen. :-)

Ellers ser det ut til at jeg kommer til å slite med nyttårsforsettet mitt..... Skrekkelig så flink man er blitt til å kose seg! Huff! Men, noe av maten jeg lager har blitt litt rar i det siste... Blant annet så tok jeg feil av Kanel og Piffikrydder en kveld vi skulle kose vårs med fløyelsgrøt.... Det var ikke spesielt godt med grøt, sukker, smørøye og Piffi....... Men Jarle kunne ha det! Ikke så å forstå at det blir hans nye yndlingsrett, men det var et ok eksperiment... Jadda.... Noe annet vittig i matveien hadde vi her en annen kveld: Vi skulle ha schnitzel og da pleier jeg å steke noen "mannegrønnsaker" til: Vårløk, løk og frisk chilli. Chilli'en er jo gørrsterk, så jeg begynner alltid å hoste når jeg steker den. Det varer ikke så lenge, men det er tydelig at den irriterer halsen.. Vittig blir det når Jarle skal hjelpe å dekke bordet... Intetanende kommer han inn på kjøkkenet og begynner å hoste! Og hoste! Han får nesten ikke puste, så mye hoster han! Sånn helt ned i hælene-hosting. Utrolig vittig!! Så vakler han inn i stua og venter til han er på tilnærmet hvilepuls igjen. Lange magadrag med luft før han løper inn på kjøkkenet igjen og finner bestikk og tallerkener mens han holder pusten. Jeg må jo selvfølgelig spørre ham om noe og han, den snille mannen, prøver å svare og begynner å hoste igjen.. Uff så ond jeg er, men så gøy det er!!!