Men, jeg var på en snarvisitt hos Jorunn og det var kjempekoselig!!!! Her hos oss smelter snøen og er nå ei ubrukelig sørpe med is i stien... Hos Jorunn derimot, var det fremdeles Winterwonderland og jeg koste meg sånn!!!
Jeg blir helt satt ut når det er så fint og gleder meg virkelig over vinteren!! En morgen på jobb fikk jeg fanget dette fine motivet:
Det er så fint at man får klump i halsen!! Og skjønnheten blekner ikke når solen går ned. Jeg har hatt mange turer med lommelykt denne vinteren og stemningen er nesten enda finere! Da glimrer det i vinterens diamanter og roen i skogen om natten er som prikken over i'en. Stemningen er ikke så lett å fange på bilde, men mobilen gjorde sitt beste:
Jeg filmet Bissene da vi var hos Jorunn, men aner ikke hvordan jeg skal få filmen over på pc'en... Fant bildene, men ikke filmen... Sukk! Men de gjorde som de pleier: Gravde seg til Kina mens Ayla løp bak og fanga snøklumper....
Etter å ha gått på jordet, drukket kaffi og spist iskake, kjørte jeg til Sørlansdssenteret og brukte mange penger!! Jeg må slutte med å gå på det senteret på en lørdag! Men så er det jo så gøy også! Å bruke penger...
Etter å ha vært hos Jorunn, på senteret og på butikken skulle man tro at all tiltakslyst hadde forlatt meg og at jeg tilbragte resten av kvelden suglende i en stol foran tv'en. Neida! Ikke denne dama! Da jeg hadde spist, fant jeg ut at kanskje Thomas ville ha litt mat! Han skulle jobbe på sammfunnshuset til sene natta og det bekymrede-mor-genet slo til! Ut og kjøre etter klokka ni på kvelden..... VELDIG ulikt meg! Spesielt på denne årstiden, men med bekymre-genet kunne ikke engang Kong Vinter stoppe meg! Thomas hadde fullt opp å gjøre med å avvikle en 18 års-fest og lokalet og området utenfor krydde av halvfulle ungdommer... Jeg ble jo enda mer bekymret, de var jo så hissige!! På min lille gutt!!! Men han forsikret meg om at når han tok i bruk skulderbredden og buldrestemmen så skalv til og med de tøffeste tenåringene i buksene! Tøffe gutten min!!!!! Godt at han har arvet min stemme!!!! (Sier ingenting om skulderbredden eller høyden!!) Det viste seg at ungdommene ikke skjønte noenting og ville ikke gå, så Thomas måtte ut og ordne opp igjen.. Tid for en nervøs, middelaldrende dame (meg!) å gå hjem igjen! Jeg hadde ikke mer enn kommet hjem før han meldte og sa at de kastet flasker etter ham, men at det ikke var han som blødde, så jeg trengte ikke bekymre meg!! Herremiti!!!! Ingen dans på roser å være vaktmester!!! Etter alt dette var jeg så trøtt som en dupp og maktet ikke se King Kong engang... Like greit, jeg griner så på slutten at jeg hadde vel ikke fått lagt meg før på morrakvisten....... (Blir jo så tett i nesa når jeg griner og da får jeg ikke sove...)
I dag skinte sola fra skyfri himmel og det var jo bare deilig!!!! Helt til jeg begynte å se meg rundt............... At jeg er ei dårlig-dårlig husmor var bare altfor tydelig!!!! Himmalaya, som her så ut!!!!!! Lag-på-lag med støv og hybelkaniner i alle størrelser!! Det var så ille at til og med jeg følte for å gjøre noe! Jeg begynte med badet, ytter- og innergang. Det er alle rommene uten vindu. Måtte jo passe på å ikke miste motivasjonen.. Jeg jobbet meg videre gjennom leiligheten og passet på å få krabbet rundt i alle krokene. Dro til og med ut sofaen og igjen fikk jeg sjokk over hvor mye som egentlig får plass under der!! Bissene dytter under utrolig mye rart... Jeg fant blant annet en liten dings som en gang har vært i den plastblæra inne i et pipedyr. Lurer på om den lager lyd enda? Puuuust----FFFLIIIIIRP----- sa den og ALLE bissene kom løpende!! "NÅ SKAL VI LEKE!!!" og så var de helt gale... oppå meg.... bak sofaen... i alt støvet og rotet..... Det hele ble så vittig at jeg nesten mistet motivasjonen og glemte hvorfor jeg lå der i første omgang... Men, Den Hvite Tornado (meg!) hevet meg over dette tullet og ryddet videre! En bitte liten stund... Bissene fikk mat, jeg støvsugde bak sofaen og fikk den på plass og så gikk vi ut istedet.
Jeg skal innrømme det: Snøen, som den er nå, kan ikke brukes til noenting!!! Ikke kan man gå på skaren og ikke kan man gå på stien, den er nemlig full av is!!!! I min enfoldighet tenkte jeg at fjelltoppene sikkert var snøfrie, etter alle dagene med plussgrader, så opp dit var det smart å gå! Veien opp var ikke snøfri..... Faktisk var snøen kjempedyp!!! Jeg slet som et dyr, bare for å finne like mye snø på toppen!!! HVA MED ALLE PLUSSGRADENE DA???? Hadde de ikke gjort noenting, liksom??!! Joda, flekkevis var det bart og der skulle vi jammenmeg kose vårs når vi nå endelig var her oppe!!! Bissene gravde, Ayla fanget jordklumper og så kavde vi oss videre til neste bare flekk og gjentok det hele. En fin tur ble det jo til slutt. Jeg vinglet og kavde mens Bissene hadde det topp, bedre kan det ikke bli!
Nå er Jarle vel hjemme igjen etter intensive møter med NKK i Oslo og karslig kos på kvelden. (Sånne gyldne, dyre dråper som bare menn med hårvekst drikker..) Det forplikter å være på guttetur! ;-)
I morra er det jobb igjen og på ettermiddagen må vi en tur til dyrlegen med Lexie..... Det gleder jeg meg ikke til, men prøver å tenke positivt. Kryss fingrene for oss!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar