Dette innlegget er i sin helhet en hyllest til alle de brave mennesker som gir seg ut i jomfruelig snø for å lage spor til alle oss andre!
I dag gikk jeg samme runden med Bissene som jeg gikk på lørdag. Da slet jeg som et dyr, i snø som rakk meg til knærne og som skjulte den ene snublefella etter den andre. Da jeg var kommet halvveis var det bare det faktum at jeg hadde glemt mobilen som holdt meg fra å ringe redningshelikopteret på Sola! Det var en pyton tur som tok meg over halvannen timer og jeg var søkkvåt og dødstrøtt da jeg endelig kom hjem!
I dag skulle jeg gå samme runden og vet du hva?? Noen hadde gått der før!!! Jeg kunne følge i sporene til denne personen og det gjorde turen MYE lettere enn sist! Og ikke bare det, steglengden var perfekt også!!! Selv om det var enkelt å følge sporene, så var det tydelig at denne personen sliter med balansen, aldri har jeg vel sett så mange støttesteg noen gang! Enkelte steder var det tydelig at personen hadde måttet gi opp og nesten gått over ende.. Det var tydelige "tallerkener" i snøen der personen hadde satt seg ende ned... (Og for en størrelse på den fua! Stakkars.....) Men jeg er uansett uendelig takknemlig overfor for denne brave person!! Takket være denne, ble turen i dag MYE bedre enn sist og jeg var ikke halvparten så trøtt og våt!
Ja, vinterlig pionerarbeid er ikke noe å kimse av ( "ingen kims ingen kos", heter det jo så flott...)Tenk så heldig du var som fikk gå i denne brave heltens fu-og fotefar! You are not alone....
SvarSlettPS Jeg kan se i min krystallkule at neste gang du går ruten vil du finne spor etter enda en velgjører;-)
Klemmer fra Bygdehexa