Nå skal her ikke brekkes noe! Tror jeg...

I dag har jeg sikret trappa ned til grusbanen!!! Det har vært under planlegging i mange år og nå skjedde det endelig!!! (Det er viktig å tenke på ting lenge så man ikke forhaster seg!)
Da trappa var ny ble den oljet med terassebeis og ble så fin! Da høsten kom, med regn og atter regn, ble den veldig glatt.................. Jeg hadde mang en sleng på vei ned og kjente nervene ble ganske så tynnslitte... Ei gang datt jeg med skikkelig knall og fall og trodde minst jeg brakk lårhalsen!! Men nei, lårhalsen klarte seg på grunn av all polstringen. Jeg fikk ikke blåmerke engang, enda så vondt det var... Jeg begynte så å ha et godt tak i rekkverket når jeg gikk ned. Her skulle ikke falles, nei! Og det gikk bra, lenge, helt til en dag.. Jeg var kommet ned i bunnen av trappa. Der mangler enda et lass med pukk (Jarle tenker på den delen), så fra siste trinnet måtte jeg balansere på en to/fire. (Tykk planke) Her er det ingen rekkverk.... KABANG!!!!! Hofta ble nesten knust mot planken (men klarte seg på grunn av polstringa, verre med planken. Den knakk...) og så tok jeg meg for med hendene. >knekk< sa det i håndleddet og dermed var armen brukket! Fire uker med gips fulgte. (Fine fire uker egentlig, for armen var ikke vond og jeg hadde liksom nesten litt ferie.)
Etter den nesten fatale ulykken kom våren og sommeren og jeg har bare tenkt litt på trappa... Nå er det definitivt ikke sommer lengre og det regner og regner.... Trappa skulle vært oljet igjen i vår, jeg tenkte på det, men det ble altså ikke gjort.... Trappa er nå litt naturell, litt olja og litt grønn..... Hver gang jeg skal ned, tenker jeg på knall og fall og knekk og jeg vet ikke hva! Jeg tør ikke gå normalt, men henger rundt rekkverket som en olding og går ned baklengs...... Noe måtte gjøres og i dag ble det gjort!!
En liten rull med netting gjorde susen! Etter å ha planlagt i hodet og sett for meg allverdens forferdelige ulykker med Bissebein og klør viklet inn i netting, med påfølgende blodige scenario'er og skyhøye dyrlegeregninger, bestemte jeg meg for å legge ei smal stripe inne ved rekkverket. Dette ble så spikret grundig fast med ca en million små stifter. Jeg holdt på i det uendelige, syns jeg, for det er mange trappetrinn, må du tro! Endelig ble jeg ferdig og skulle teste! Stripa med netting er ikke bred, for å si det slik.... Bissene har absolutt muligheten til å unngå den hvis de vil... Jeg måtte nesten sikte litt for å treffe nettingen.... Og så i grunnen litt tissetrengt ut på vei ned...... Hmmm.... Men det kjentes i allefall ikke glatt ut!! JUHUUU!!! Gikk opp og ned noen ganger, bare for å feire. :-) Og jeg gikk riktig vei!!

På toppen av trappa lå Bissene og så på meg... De lurte nok fært på hva jeg holdt på med og det var ikke så lite kjedelig. Plutselig spøy Ayla! Opp kom et bamsebein! Jippi!!! Hun svelgte det i går, etter at Lexie hadde tygd det av bamsekroppen. Det er så lenge siden Ayla sist spiste slikt, at jeg helt hadde glemt at vi må gjemme slike små lodne ting øyeblikkelig!
Jeg var glad for å se at det kom opp igjen i ett stykke. Ikke noen propp mellom magen og tarmen denne gangen heller! PUH!
Så spøy hun enda en gang og denne gang kom det opp noe mye større!! VÅTTA!!! (Det er ei lita tøyrotte vi kjøpte på IKEA for lenge siden...) Tenk at hun hadde spist Våtta!! Jeg bekymret meg litt for bamsebeinet, men tenk hvor bekymret jeg hadde vært hadde jeg visst at Våtta lå der også!! Flinke Bissen det, som spøy den opp igjen!
Nå må nok Våtta gjemmes/kastes/erstattes dessverre..... (Jonas er så glad i den..) Kan ikke ta sjansen på at den blir spist igjen.

Nå har kvelden senket seg og Jarle er vel hjemme med masse spennende kjøtt til Bissene! Denne gangen kom han hjem med hvalkjøtt (!!!) fra nordover en plass og kyllinger og fårehoder (!!!!!!) fra Sverige!! Gjett om det skal bli spennende å teste på Bissene!